crohnsglede Ei jente på 32 år som har hatt crohns sykdom siden jeg var 17. Bloggen vil inneholde et usminket bilde av en hverdag med opp og ned turer.

Jeg tok med meg Isak på by tur i går, etter første dagen i den nye barnehagen. Som seg hør og bør ble transporten en buss. Vi går inn i bussen å Isak setter seg forventningsfull ned. Jeg setter på han sikretsbelte først, også på meg etterpå. Isak ser på meg med store blå lysende øyne. Å ta buss når du er fire år er virkelig stort. 

Han tar hånden min å ser spent ut av vinduet. Jeg smiler å blir sittende å se rundt meg. Bussen er langt i fra full, men mennesker har altid fascinert meg, så jeg tar et overblikk.

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var da jeg så han.

En mann satt med hunden sin på gulvet ved bakdøren. Det var ikke vanskelig å se at mannen var ruset. Ikke bare litt heller, han var veldig ruset. Møkkete, ustelt og med få muligheter i livet. Det var da det slo meg. Kunne det vært meg? Om ikke jeg hadde tatt noen kraftige grep i livet mitt for snart 9 år siden, hvem og hva hadde jeg vært da? 

Tanken får meg til å miste pusten, tanken på hva min fremtid kunne blitt. Mannen reiser seg å snubler over hunden sin. Han får reist seg igjen å jeg smiler til han. Han smiler tilbake å sier: jeg har en fin hund før han går ut av bussen. Jeg klemmer hånden til Isak, blunker bort tårer og tar et dypt pust.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg forsto alvoret før det var for sent. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg vant den største og tyngste kampen, jeg har tatt i mitt liv. Jeg lå strengt tatt i rennesteinen. Jeg hadde blitt smertestilt til avhengighet, av en lege som mistet sin legelisens. Jeg var ei helt vanelig jente, med foreldre som elsket meg, å med en god oppvekst. Jeg var ei helt vanelig jente som paradoksalt nok var narkotika motstander. Jeg forsto ikke at noen kunne være så dumme. Å velge selv å utsette seg for noe slikt var for meg uforståelig. Jeg hadde på en måte ingen sympati for dem heller. Husker også mange sa at narkomane hadde hatt en vanskelig oppvekst osv, for ingen fra normale hjem tar så dumme valg. Mine holdninger tok en helomvending etter mine opplevelser. 

Licensed from: Creatista / yayimages.com

Jeg ble alvorlig syk som 16 åring. I løpet av 3 år levde jeg med morfin intravinøst dagelig. Så ble det utskriving å over til tabletter. Jeg var ung å klarte ikke å takle smertene. Ingen hjalp meg til å godta det nye livet som syk, heller. Det eneste jeg fikk hjelp, til var å pøse på med mer smertestillende i forskjellige former. 

Plutselig befant jeg meg et sted jeg aldri trodde jeg skulle komme. Legen hadde gjort meg avhengig av morfinplaster i enorme mengder. 

Kampen jeg tok som 23 åring vil nok ingen forstå, om de ikke har vært der selv. Selve avhengigheten var nok ikke annet en fysisk, for nedtrappingen var uproblematisk. Men når det jeg hadde brukt til å skyve bort alt av vonde tanker, og den virkligheten jeg faktisk befant meg i, ikke var i kroppen mer, kom knekken. Det værste var nok å leve med alt jeg hadde gjort, mot andre under denne tiden. Det værste var å skulle bygge opp meg selv igjen fra ingenting, til å bli stolt av meg selv igjen. Jeg hatet meg selv, jeg straffet meg selv hele tiden også. Jeg fortjente jo ikke å være lykkelig. Skritt for skritt,  har jeg kjempet for å komme hit jeg er i dag. 

Licensed from: Novic / yayimages.com

Jeg er stolt av meg selv, og utrolig takknemlig for det livet jeg har klart å få meg. Det har vært beinhard jobbing. Jeg lever i dag som en helt vanelig 3 barnsmamma og samboer. Ingen som møter meg, kan forestille seg at jeg satt på alle morfinplastrene jeg fikk utskrevet, å la meg i badekaret med varmt vann,  for å få smertelindring  å døyve alt det vonde. 

Slike møter som på bussen i går, gir meg en enorm takknemlighet for det livet jeg har, samtidig som jeg blir sint over at hjelpen til narkomane og rusavhengige i Norge er elendig. 

Isak begynte å prate til meg igjen å jeg ble snappet tilbake til VIRKLIGHETEN. Etter å ha vært på kafé, gåtur, lekeshopping og mye gøy gikk vi i møte med Robert. Isak hiver seg i armene hans å Robert stryker meg på ryggen og smiler. 

Jeg blunker igjen vekk noen tårer bak solbrillene å kjenner en enorm glede og stolthet. 

Det kunne vært meg som satt der i den bussen, som et avskum ingen egentlig vil vite noe av.

Les mitt innlegg om selve smertelindringen og avhengigheten HER. 

Crohnsglede <3 

jeg skriver ærlig, nakent og uten filter om livet mitt som kroniker. Jeg ønsker å gi informasjon om fallgruver og ting pårørende også bør være obs på. Smertelindring er viktig og nødvendig med disse sykdommene men det må foregå under kontrollerte former. Følg meg på min Facebook side HER. Der ligger alle mine innlegg om mitt liv, mitt mål om mer livsglede som kroniker, intervjuer og andre relevante ting. 

Delinger settes stor pris på.

#buss #fortid #smertelindring #avhengighet #narkoman #kamp #ærlig #rennestein #stolt #tårer #fremtid #mamma #samboer #livsglede #kroniker #smerter #crohns #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #møter 

I dag har jeg vært med mellomstemann på sin første dag i ny barnehage. Guri så spente vi var. Isak måtte stoppe på veien bort til barnehagen slik at jeg kunne kjenne på hjertet hans. Han trodde det skulle dunke ut av kroppen nemmelig. Med en bamse under armen og mammas trygge hånd å holde i, åpnet vi døren til en ny barnehage. Hjertet mitt dunket å redselen min var så stor. Jeg var redd for at Isak ikke ville trives. 

Når de var inne var mamma veldig god å ha. Men så fort de gikk ut, oppdaget Isak sykler slik de hadde på den andre barnehagen, han fant trillebår og spader. Kontaktpersonen til Isak forslo at jeg gikk inn en tur, når Isak syklet rundt, litt motvillig gikk jeg inn.

Licensed from: tritooth / yayimages.com

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lite viste jeg at jeg skulle bli vitne til noe fantastisk.

Jeg sto i gangen å så på Isak som syklet rundt i barnehagen. Plutselig oppdaget han at jeg var gått inn, med tårer og gråt mistet Isak motet å jeg ville bare løpe ut, Men jeg ble stående å vente, nå måtte jeg bite tennene sammen å la andre ordne opp. Kontaktpersonen fortet seg bort til Isak, å siden vinduet sto oppe hørte jeg hva han sa. 

Jeg vil nå beskrive en av de fineste øyeblikkene jeg som mor har opplevd.

Han satt seg ned på huk å stryker bort den lyse luggen fra pannen hans å sier: Isak, mamma har ikke gått fra deg. Hun gikk bare inn for å varme seg litt. Også passer jeg på deg.

4 øyne møtes, tillit skapes og gråten stilnet. Isak tørker bort tårene å gir han et stort smil før han setter seg på sykkelen igjen.

Med tårer som triller fikk jeg den følelsen jeg trengte sårt. Det kommet til å gå så bra med deg i den nye barnehagen Isak. Jeg kan si det til deg nå, fordi jeg har selv sett deg gi tillit og smil, til en du aldri før har møtt. Jeg har sett du har motatt trygghet, nærhet og aksept, for den du er fra en som aldri har møtt deg. 

Jeg ble stående slik å se på fireåringen min. Med en haug ukjente barn og voksene hadde dette ene mennesket gitt han den tryggheten han trengte til å fortsette å utforske sin nye “arbeidsplass”. I full fart springer han avsted. Bamsen ble plaser på hylla, han trengte den ikke mer.

Licensed from: mpessaris / yayimages.com

Når vi skal gå ut døren ser Isak på kontaktpersonen sin å sier: kan jeg leke med det trillebåret der i morgen? Kanskje jeg kan late som det er epler i det? Kontaktpersonen smiler og sier: klart du kan det. Isak holder hardt i bamsen sin, å går mot porten. En gutt på fem år roper å sier: Isak, hvor skal du? Isak svarer: jeg må hjem nå. Men jeg kommer i morgen å alle dager etter det. Skal vi leke sammen i morgen? Gutten i regntøy reiser seg fra sykkelen å sier: jaaaaa og vinker ivrig når vi lukner porten. 

Isak tar på seg hjelmen å gjør seg klar til å sparke hjem også sier han: i morgen skal jeg leke med min nye bestevenn. 

Kjære fireåringen min, jeg vet du vil få fantastiske dager i din nye barnehage. Jeg kjenner det dypt inn i hjertet mitt når jeg ser hvordan du stråler. 

Dette vil gå helt fint. <3

“Vi sees i morgen barnehagen.” 

Crohnsglede <3

Følg meg på min facebook side HER, Stortsett skriver jeg om livet som kroniker. Men jeg er også mamma å derfor vil slike innlegg komme innimellom. Jeg er også på instagram, twitter og snap. Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er dyslektiker, skrivefeil vil forekomme. Delinger blir satt pris på. 

#barnehage #kontaktperson #førstedag #nybarnehage #spent #mamma #sønn #kjærlighet #tillitt #barn #pedagog #vennskap #bestevenn #smil #detvilgåbra #hjertetmitt #tårer #trygghet #ukjent #voksene #barn

Hørt den setningen før?

Greit å lære seg først som sist at høres noe for godt til å være sant ut, så er det stortsett det. 

Når jeg fikk morbus crohns tok det ikke lange tiden før jeg fikk historier om alle disse mirakelkurene. Noen påsto å kunne kurere sykdommen. Ja i allefall gjøre meg tilnærmet frisk. Ukritisk som jeg var, prøvde jeg det meste jeg fikk tips om. Jeg var jo desperat etter å få livet mitt tilbake. Det kom lovord fra naboen til kusina til tanta til onkel. Det kom diett forslag fra ei dame noen hadde hørt om igjennom et ukeblad, det kom tips om ditt og tips om datt. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Jeg var 17 år å full av håp gang på gang. Jeg drakk aloverajuce til jeg kastet opp, jeg spiste dietter, tok kosttilskudd, prøvde kinesologi, akupunktur, noen slags magneter, jeg prøvde healing, og var tilogmed hos ei dame som kunne få meg tilbake i mine tidligere liv for å reparere litt der det visstnok hadde gått galt. 

For meg: å jeg presiserer her MEG, hjalp dette ikke noen ting. Det gjorde faktisk meg værre. For den psykiske knekken var så vond. For gang på gang håpet jeg på et mirakel. Jeg ble besatt på det håpet alle prøvde å gi meg. Besatt på noe som ingen kunne love meg. Jeg ble sint når jeg forsto jeg var like dårlig å i tillegg mange kroner fattigere. Kroner jeg strengt tatt ikke hadde 

Joda, for noen funker det med aloverajuce, kosttilskudd eller healing. For noen funker det også med å legge om kosten. Men for meg har jeg valgt å slutte å håpe på et mirakel. Jeg har akseptert at sykdommen er her for å bli. Å jeg forholder meg til leger som har tatt en ekstremt lang utdannelse kun for å hjelpe meg å mine medsøstre og medbrødre. Når ikke legene har funnet en kur, tror jeg ikke noen andre sitter med nøkkelen til å kurere 100 000 vis av syke uten at det blir gjort noe med. 

Det som har funket derimot er å være nøye med kost. Det kan redusere ubehag og symptomer. Men igjen, det finnes INGEN fasit her. Vi med disse sykdommene har kun veiledning på mulige matvarer vi kan reagere på å forholde oss til. Også må vi prøve å feile. Selv nå etter 16 år går jeg skikkelig på trynet. 

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Vi kronikere kan IKKE sammenlignes med noen. La oss bruke energien på det som er viktig. 

jeg ble mer lykkelig når jeg sluttet å lete etter denne mirakelkuren, å begynte å akseptere mitt nye liv slik det var nå. For livet vil aldri bli slik det var før. Vi må skape en ny måte å leve på. Vi må finne livsgleden der vi før aldri hadde sett noe mulighet for den. 

Jeg har tatt et valg om å ikke prøve noe mer stasj uten at legene anbefaler meg å prøve. Jeg vil ikke bruke bort mer penger på skuffelser. Da kjøper jeg meg heller en flaske vin, setter meg på trappa og nyter solnedgangen en kveld med smil om munnen. Jeg pressiserer at dette er det som er best for meg. 

Livet kommer ikke, livet ER. Du er selv ansvarlig for din egen lykke. <3 

crohnsglede <3 

Del om du har lyst. 

Lik siden min på Facebook HER. Der deler jeg alle mine innlegg om min kamp i mot å la sykdommen ta livsgleden fra meg. Jeg kjemper om å opplyse, ta bort tabuer og gi kunnskap. Jeg viser et usminket bilde av hvordan det var for meg å bli allvorlig syk som 17 åring og frem til nå. Jeg har drømmer og mål om fremtiden jeg ønsker å realisere. Jeg er dyslektiker. Finn meg på Instagram, snap, Twitter også. 🙂 

#mirakelkur #frisk #syk #kurert #rykter #akupunktur #kinesologi #healing #aloverajuce #alternativmedisin #vitaminer #dietter #leger #eksperter #håp #nederlag #fattig #akseptere #kroniker #crohnsfigther #figther #fuckcrohns #crohnsglede #crohns #ibd 

Tenk deg at det det kjæreste du har er livstruende skadd eller alvorlig syk. Ja, eller deg selv for den sakens skyld. Tenk deg at hvert minutt teller. Sykebilen dere blir fraktet i, MÅ frem til sykehus hvor leger, sykepleiere og kanskje en oprasjonstue venter.

Hvert minutt dere bruker på veien, er et minutt nærmere døden…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har en utrolig respekt for ambulansepersonell. Jeg fikk allerede som 8 åring, mange møter med dem, når de trillet inn i stua vår midt på natten for å hente min kjæreste pappa. Pappa’n min som nå var så syk at hvert minutt teller. Oppdraget til ambulansepersonellet er rød tur! Altså så fort de kan inn til Rikshospitalet der Norges beste hjernekirurger sto og ventet. De ventet på min pappa. 

Med smil om munnen kom de inn i stuen. Med  rolige bevegelser satt de fra seg utstyr å gikk bort til pappa. Den ene fra sykebilen ser bort på meg å min søster. I like barbie nattkjoler står vi å er livredde! Mannen reiser seg å går bort til oss. Setter seg på huk å ser rett inn i våre brune tårevåte øyne å sier: jenter, jeg vet dette er skummelt, Men nå skal vi hjelpe pappa’n deres fort inntil sykehuset slik at doktoren kan hjelpe han. Før vi går herifra gir vi han sterke medisiner så han slipper å ha vondt. Mannen smiler å sier: vi skal få pappa’n deres til sykehuset. Hos oss er han i trygge hender. Jeg glemmer deg aldri, for meg var du en helt større en supermann, du skulle hjelpe min pappa. Takk for at du så oss, takk for at du tok deg tid til to små barn. 

Jeg trodde på han også. Alle de gangene ambulansen kom, kunne mamma og oss barna puste ut. Vi kunne gi ansvaret over til noen som kan jobben sin, noen som lever av å redde liv. Med raske og trygge hender satt de veneflon, gå morfin å la pappa på båren. Mamma sa i fra at jentene må få tid til å si forvel, å de stoppet opp. Noen ganger så jeg en tåre i øynene dems også. De måtte stå å se på ei jente på 6 og ei på 8 ta forvel med sin far. med vissheten om at det var mulig de aldri fikk se sin pappa i livet igjen. 

Hvert minutt teller.

Hvor jævelig er det da å sitte i sykebilen å se hvordan bilister ignorerer speilene sine, skaper farlige situasjoner og værst av alt: hindrer sykebilen i å komme frem. 

Du som så alle bilene la seg inn til siden å blinket, mens du istede for å stoppe, valgte å kjøre forbi bilene, noe som gjorde at sykebilen måtte bråbremse, legge seg på tuta å alikevel forsto du ikke hva som skjedde. Vet du at du stjal minutter fra noens liv? 

Du som hørte på så høy musikk å rocket med vennene dine slik at du ikke hørte sirener, vet du at du stjal minutter av noen sitt liv? Dine valg kan være årsak til at noen ikke rekker frem! 

Å for å ikke snakke om alle som ikke slipper ambulansen forbi. Som rett og slett bare ikke ser/gidder eller forstår alvoret! Jeg ber dere om å forstå at dere stjeler minutter av noens liv! 

Å til dere som blir irriterte på en ambulanse som står parkert så du ikke kommer forbi,  å velger å parkere forran den slik at ambulansen blir innesperret! Forstår du ikke at noen mister minutter av sine liv? 

Jeg ber dere på mine knær om å bruke speil, vis aktsomhet og slipp frem ambulansen. 

Jeg sto å så ambulansen kjøre avsted med blålys og sirener. Jeg måtte bare be om at de klarte å hente igjen nok minutter til å nå frem til de som kunne redde pappa sitt liv. 

Jeg er dere evig takknemelig for deres hjelp. Selv i alvorlige situasjoner tok dere dere tid til å se små bare barneføtter på kaldegulv som hadde bare et ønske: 

at de skulle ha nok minutter igjen til at vi fikk se vår pappa igjen. 

Takk for at dere hentet inn nok minutter gang på gang, slik at pappa’n min i dag kan være verdens beste bestefar for mine og søsterens mine barn. Takk for at dere fikk pappa’n min trygt frem til sykehuset.  

Dette innlegget er en hyllest til englene på veien som har en utrolig vanskelig jobb. En jobb som blir sabotert av mennesker som en dag selv trenger hjelp til å hente inn minutter.

Bruk speil, skru ned musikk å slipp ambulansen frem. Del gjerne slik at min takk kommer frem til disse menneskene som jakter på minutter å hente. 

Crohnsglede <3 

Følg min Facebook side HER, jeg skriver en blogg om helse. Jeg skriver om å være kronisk syk, om tabuer, fordommer, og om håp for femtiden. Følg meg da vel? Bli med meg på min vei mot å gi syke bedre forståelse. Jeg er også å finne på Instagram, snap og Twitter. Søk meg opp å legg meg til. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#ambulanse #sykehus #rødtur #alvorlig #pappa #barn #fortid #nåtid #fremtid #hindring #trafikk #speil #musikk #brukspeil #slippfrem #sykebil #takk #takknemlig #ambulansepersonell #kroniker #facebook #twitter #instagram #snap 

Når barn havner i en situasjon der en av deres foreldre blir alvorlig syk, er det noen ting jeg mener er utrolig viktig, for at barnet skal ha det OK. Dette gjelder ikke bare foreldre og øvrig familie, men alle som er i en relasjon til et barn som befinner seg i en  krisesituasjon. For uansett om sykdommen er dødelig, alvorlig eller kun handler om at forelderen vil være syk i perioder, vil det være noen ting som kan gi barnet en større trygghet i en tøff situasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skriver dette fordi jeg har erfaring i både å være barnet til en alvorlig syk, å jeg er kronisk syk selv og mamma til 3 barn. 

Les HER for å lese litt om min barndom.

• Når krisen først oppstår er det viktigste av alt å prate med barna. Vær  ærlig om situasjonen og aldri avfei et barns spørsmål om vanskelige ting med: det trenger ikke du tenke på/alt er fint. Det er allerede for sent, Et barn skjønner mer en vi tror. De tenker, er oppmerksomme på de rundt seg og grubler. Sett dere ned å prat med barnet å forklar. Bruk ord tilrettelagt til barnets alder. Åpenhet, kunskap og ærlighet gir trygghet.   
• Informer barnehage, lærere, trenere osv om situasjonen. Jeg mener at åpenhet gir trygghet til barnet. Om de som forholder seg til et barn i krise er oppmerksom kan ting fanges opp. Jeg vet av egen erfaring at barn skåner foreldre for mye. De vil ikke være til byrde i en allerede tøff situasjon. Noen ganger kan det være lettere for en lærer/barnehageansatt å prate med barnet om hvordan det har det.    
• Om foreldrene må være mye borte på sykehus å barnet må bo hos andre, prøv å unngå flytting rundt. La barnet få ro et sted det er trygg.  
• Gi klar beskjed til barnet om at det er lov å gråte, være redd og å spørre om spørsmål. Sett av tid til å snakke om ting.
•  Når noe skjer, la barna få informasjon før dere sprer det til alle andre. Å la barna være en viktig del av kjernefamilien gir dem trygghet om at de ikke går glipp av noe. 
• Tør å snakke om ordet døden. Selv om sykdommen ikke er så alvorlig, kan barn tro og tenkte. 
• La barnet være hos den syke. La barnet få ta del i livet til den syke. Barn takler det utroligste bare de selv får være hos dem de er glad i. 
• La barnet få være barn. Men trygg det på at det vil få informasjon først om noe skjer. 
• Ta kontakt med kyndig hjelp!!!! Om barn lever i traumatiske og tøffe psykiske kriser er det å få kyndig hjelp til barnet og familien utrolig viktig. 
• Ha pauser fra alt det alvorlige. <3 

Dette er egene erfaringer å kun min mening. Det finnes ingen fasit på dette da barn er forskjellige. Men en liten veiledning om hva jeg følte fungerte å hva jeg ser på som viktig nå som voksen. 

Ærlighet gir trygghet. Om du gir ærlighet vil du få tillit tilbake. 

Crohnsglede <3 

Jeg skriver om å leve med kronisk sykdom å om livet rundt. Alt jeg skriver er tatt ut fra egene erfaringer og opplevelser. Det er fortid, nåtid og fremtid. Vi har alle vår historie som former oss som mennesker. Jeg deler mine erfaringer både som pårørende og som syk selv. Jeg ønsker å ta bort noen tabuer, få ut litt informasjon slik at andre rundt kronikere skal forstå mer. Åpenhet er veien mot likeverd. 

Lik siden min på Facebook HER. Jeg setter stor pris på mine lesere. På denne Facebook siden vil alle mine innlegg ligge samtidig som jeg deler intervjuer, gir ut gaver og gir informasjon om bloggen. Jeg er også å finne på Instagram, Twitter og snap. Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Les også: 

http://m.crohnsglede.blogg.no/1461267227_kjre_sykepleierhjelpe.html

http://m.crohnsglede.blogg.no/1460834378_smerter.html

#blogger #blogg #sykdom #kroniker #barn #alvorligsyk #annsvar #skole #barnehage #foreldre #familie #åpenhet #ærlighet #sanhet #sykehus #fokus #død #hjelp #mamma #pappa #råd #kunnskap #facebook #twitter #snapchat #instagram #prat #innvolvere #dyslektiker #crohnsglede #figther #crohnsfigther #fuckcrohns 

Barn og alvorlig sykdom.

Jeg er veldig bevist hvordan mine barn har det når jeg er syk. Som foreldre flest vil vi jo at barna våre skal ha en trygg og god oppvekst. Når en, eller begge foreldre blir syke, å kanskje også alvorlig syke, blir det en slags unntakstilstand i hjemmet. Eller faktisk ikke bare rundt kjernefamilien, men alle som har en relasjon til barnet, lever plutselig med vissheten om at barnet har det tøft og vanskelig.

Det dere lesere kanskje ikke vet om meg, er at jeg har erfaring med barn og alvorlig sykdom. Jeg har en kompetanse jeg tror mange voksene som selv er syke. besteforeldre, lærere osv kan dra nytte av. Jeg har nemmelig selv vært barnet til en forelder som kjempet om livet,gang på gang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com

Bare det å skrive dette, gjør at tårene mine renner. For selv om jeg er voksen, å alt har gått bra til nå, sitter redselen som en klo rundt lungene mine.Det blir vanskelig å puste. Jeg ønsker å dele mine erfaringer i noen innlegg for at dere som har barn og selv er syke, eller barn til syke skal få et lite innblikk i hvordan jeg nå som voksen ser på den tiden. 

Jeg har ei lillesøster, mor og far. Frem til jeg var 8 år levde vi som alle andre. Jeg hadde verdens flinkeste pappa som fikset alt,var omsorgsfull og kjærlig. Jeg hadde en driftig mor som var tilstede, kjærlig, hjelpsom og ærlig. Det jeg husker best fra tiden før sykdom var selvfølgelig tryggheten, latteren og bekymringsfrihet. 

Licensed from: get4net / yayimages.com

SÅ SMELLER DET.

Jeg husker vagt at pappa hadde mye vondt i hodet, at han kastet opp å at legevakts legen kom hjem til oss. Han ga han sterke smertestillende så pappa sov og sov… Legen sa det var migrene. Vel, det er jo ikke farlig, bare vondt fikk vi vite. Alikevel så jeg min mors bekymrede blikk. Jeg så hun ikke spiste så mye som hun burde, jeg så hun gransket pappa uten at hun sa noe… Hun var bekymret. Jeg som barn kunne se det, selv om ingen ord ble sagt. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Plutselig skjedde alt på en gang. Det var som om bomben gikk av. Bomben som skulle forandre alt. Min søster fikk diabetes I desember. I januar, når søsteren min var på sykehus, ble pappa så syk at legene kjempet en kamp mot klokken. I hu og hast ble han kjørt til Rikshospitalet og operert i hodet. Dette ble starten på mange års mareritt. Spesielt de to første årene var preget av angst for døden, sykehus, opptrening, oprasjoner, tårer, redsel og et intenst ønske om å bli sett og forstått. 

Min mamma gikk fra sykehus til sykehus å var der hun trengtes mest. Jeg var 8 år å livredd. Nå vil jeg berømme mine foreldre for mange ting i denne situasjonen, men det aller viktigste de gjorde med oss var ærlighet. De var ærlige med oss om sykdommen til pappa. Vi var de første som fikk informasjon når noe skjedde, å vi fikk lov til å snakke om det vi var mest redd for.

At pappa skulle dø. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Kampen mellom liv og død.

Pappa ble operert 8 ganger på 2 år. Dette var store og lange opprasjoner hvor det sto om livet gang på gang. Jeg er nå 31 år, å får fortsatt kvalme, blir svimmel og får angst i kroppen når jeg ser en sykebil med blålys, for hvor mange ganger jeg har sagt forvel til pappa med vissheten om at det kunne være siste gangen jeg så ham i livet, har jeg IKKE tall på. Men han ble hentet OFTE. Å være barn til en alvorlig syk forelder er utrolig tøft. Jeg ble ekstremt opptatt av å være snill, å hjelpe til å ble ekstremt veslevoksen. Også ble jeg taus… Jeg ønsket ikke å kreve noe fordi alle var jo så redde. Jeg ville ikke legge mer byrde til noen. 

Jeg ble vitne til  ting mange barn blir skånet for, jeg ble vitne til en kamp jeg selv så gjerne skulle tatt for pappa. Husker jeg sa det til han en gang han ble hentet med ambulanse. Vi fikk alltid tid til å si forvel. Det var viktig for oss, for om det var siste gang så hadde vi sagt hadet. Jeg lente meg ned til pappa å sa: jeg kunne ønske jeg kunne ta halvparten så du kunne slippe dette vonde… 

Så kysset jeg han på pannen, visket hadet og blunket bort tårene. Jeg ville være sterk, jeg kunne gråte når han ikke så meg. Med armene rundt lillesøster sto vi å så ambulansen kjøre ned grusbakken, så kom blålysene på.. Da kom tårene, hikstene sto vi å holdt rundt hverandre. 

Jeg og lillesøster hjemme med noen av vår familie som passet på.  Mamma og pappa i sykebilen på vei mot timer i uvisshet, redsel og smerte. kjernen var nå delt i to. 

Licensed from: StephanieFrey / yayimages.com

Den store sterke pappa’n min som hugget ved, bærte oss vekk fra huggorm, løpte med oss på skuldrene og for oss barna var den sterkeste vi viste om, var nå forandret til en ekstremt tynn og skjør mann. Han var så tynn husker jeg, at vi kunne telle alle beina i kroppen hans. Han hadde ikke hår fordi det ble barbert bort for å operere. Han var forandret til en urølig ukjent mann som lå i sykesengen å kjempet. Andre tenkte kanskje på han som svak, for meg var han verdens tøffeste tøffing. Han kjempet der andre hadde gitt opp. Jeg beundret han samtidig som jeg var livredd for at kreftene skulle ta slutt. 

Nå lurer kanskje du på hvorfor jeg skriver dette? Jeg har en bønn til dere som foreldre, besteforeldre, lærere, søsken osv til barn som må leve med syke og alvorlig syke foreldre. Det innlegget kommer til å fortsette. Jeg ønsket å gi dere et innblikk i noe som for meg som barn var drit tøft! Jeg ønsker å få alle rundt barn som opplever sykdom til å tenke på hvordan et barn faktisk tenker. Jeg har selv hatt stor nytte av mine erfaringer som syk og mamma. Derfor vil jeg dele det med dere. 

Licensed from: travnikovstudio / yayimages.com

Fortsettelse følger…. 

Om du vil lese litt mer om min far har jeg skrevet et innlegg om han før. Det kan du lese HER. I tillegg har jeg en side på Facebook hvor jeg legger ut alle mine blogginnlegg, konkurranser, informasjon, intervjuer osv.. Lik gjerne siden min. Jeg setter stor pris på leserne mine så er med meg i min kamp om å opplyse, gi kunnskap også bort tabuer rundt det å leve med kroniske sykdommer. Sammen kan vi gjøre store ting. HER finner du min Facebook side. Jeg er også på Instagram, snap og Twitter. Søk meg opp. Jeg er dyslektiker, skrivefeil vil forekomme.

Delinger blir satt utrolig pris på. Det er beste måte å spre kunnskap på, sosialemedier er de nye avisene. 

Innlegget er skrevet med tillatelse av min far.

crohnsglede <3 

#kroniker #pappa #dødsyk #barn #pårørende #kamp #maktløshet #ambulanse #oprasjoner #barndom #angst #voksen #livogdød #forvel #tilrettelegging #crohnsglede #crohns #familie #forandret #tårer #håp #hjelpsom #blogg #ærlighet #informasjon #nakent #tøft #mamma #søster #sykdom #sykehus #fortid #facebook #media #sosialemedier #aviser #twiter #snapchat #instagram #figther #Crohnsfigther #sykebil #ambulanse #dyslektiker

#SPONSET# 

Når man er kronisk syk kan små ting glede utrolig mye. Jeg har altid elsket å pynte meg, ta vare på huden osv. Også har jeg en formening om at hvis jeg steller meg, sminker meg osv føler jeg meg litt bedre. Men så er det et problem som kan dukke opp innimellom. Muligheten til å komme seg til et kjøpesenter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For formen min er som en kronikers flest sin. Ekstremt varierende. Jeg har mange tøffe dager. Dager hvor en trenger en liten påskjønnelse, dager hvor en ønsker å bli skjemt bort litt, men jeg kommer meg ikke ut av huset.  Derfor var gleden stor når jeg fikk Happybox i posten. 

For hva er vel mer gøy en å få en boks full av deilige overraskelser i posten? Min postkasse er nemmelig først og fremt full av legetimer, regninger og reklame. Nå vil jeg først og fremst si at jeg er ærlig når jeg skriver disse sponsede innleggene. Jeg tar IKKE imot ting jeg selv ikke kan stå innenfor. Det kan jeg absolutt med happybox. Ungene var nok like spente  som meg, når vi sammen åpnet en lekker boks i nydelig innpakning å med et rikt og godt innhold. 

Jeg ble så imponert over hvor mye de hadde klart å få oppi den boksen. Å her snakker vi ikke små prøver, nei, det er full size størrelser på alle produkter. Her var det virkelig mange godbiter. Denne pakken inneholdt en del stasj til negler noe som naturlig nok førte med seg spa kveld for meg og ungene. Negfiling, neglelakk og neglbåndsolje var en innertier! 

Happybox kommer hjem til deg en gang i kvartalet. Det inneholder 5-8 full size produkter til en minimum veiledende pris på 1500 kroner. Frakten er gratis og du betaler kun 498 for den. Med andre ord, en liten pris å betale for mye glede og gode produkter. Det er ingen bindingstid eller krav om vidre kjøp, så om dette høres spennende ut annbefaler jeg dere å prøve! 

Å blogge fører med seg sponsede innlegg. Men jeg er stolt av å ha et sammarbeid med happybox å annbefaler det 100%. Jeg skriver ærlig og kommer ALDRI til å reklamere om noe jeg ikke står innenfor. 

Prøv ut happybox da vel. Følg link HER å bestill du også. 

Crohnsglede <3 

Jeg blogger om livet som kroniker. Oppturer, nedturer og en ærlig skildring av livet. Jeg kjemper for mindre tabuer, mer åpenhet og bedre hverdag for oss syke. Lik gjerne min facebookside crohnsglede som du finner HER. Jeg setter stor pris på dere som følger meg i kampen min. Jeg er også å finne på instagram, twitter og snapchat. Søk opp crohnsglede og følg meg da vel. Del om du har lyst. 🙂 

#sponset #reklame #samarbeid #happybox #skjønnhet #hudpleie #spennende #posten #kroniker #produkter #ærlig #gøy #glede #crohnsglede #crohn #blogger 

Jeg har mye å henge fingrene i om dagen. Har alle 3 ungene hjemme denne uka. Isak begynner i bhg til mandag. En ny barnehage, noe som blir spennende for fler en Isak. Jeg har en klump i magen. Jeg var så trygg i den andre barnehagen, der følte jeg meg respektert og forstått. De så på meg som en helt vanelig mamma som hadde sine utfordringer. Men de fikk meg aldri til å ha dårlig samvittighet for å levere barn i bhg å gå hjem selv. Aldri ga de meg følesen av å være mindre verdt en de mødrene som jobbet. Jeg følte meg så trygg. Jeg kunne ha en dårlig dag uten å være redd for blikk eller følesen av å bli pratet om. Joda, tjangsen for at noen kanskje har snakket om meg, er jo der men jeg har i allefall aldri følt det slik.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå skal vi på nytt stille opp med en spent og litt redd gutt. Jeg må igjen utlevere meg selv til mennesker jeg ikke kjenner. Noen trekker kanskje på smilebåndet nå, for jeg utleverer meg selv hver eneste dag her på bloggen. Men her kan folk virkelig bli kjent med meg føler jeg. Om man tar seg tid til å lese litt på bloggen vil man bli godt kjent med Ida. Når vi kommer i bhg har jeg kort tid på å gi dem et bilde av meg. For jeg er ufør. Jeg vet at selv om vi har kommet lenger en for noen år siden, så er alikevel det å være ufør for noen veldig negativt. I tillegg har mange aldri hørt om morbus crohns noe som gjør det enda vanskeligere å forstå. 

Nå handler jo ikke barnehagen om meg. Det handler om sønnen min. Men jeg skulle så ønske jeg slapp å svare: jeg er ufør når spørsmålet om min arbeidsplass kommer. For selv om jeg har godtatt at jeg er ufør så er det utrolig sårt for meg. Jeg skulle jo jobbe! Jeg skulle sende barn i barnehage, kysse dem å dra ditt noen trengte meg. Dra ditt min ekspertise var trengt. Istede tusler jeg hjem. Nå har jeg jo Ludvig hjemme et år til, så har han å henge fingrene i. Men det kreves ikke noe av meg. Ingen forventer noe annet en at jeg skal være en god mor og ei grei jente som gjør så godt hun kan. 

Hva personen tenker om meg i det jeg sier jeg er ufør, spiller egentlig liten rolle. For det går heller på den følelsen jeg får i det ordene forlater min munn. Jeg kjenner det stikket i magen. Det store ønske om å klare å få en mening. Få noe jeg er god på, at noen forventer noe av meg å at jeg trengs av noen. Figtheren i meg våkner. 

Det å skulle møte nye mennesker kunne gjort at jeg psyket meg helt ned. At jeg så på meg selv som ubrukelig. At det å måtte si jeg var ufør gjorde meg til et mindre verdt menneske. Mest sannsynlig ikke i de menneskene jeg møter sine øyne, men i mine egene. For slik var jeg før. Jeg lot meg selv kaste dritt på meg selv. Jeg dro meg selv ned i søla.

istede blir slike møter for meg litt godtevondt. For i det den følesen kommer i kroppen om at jeg må si at jeg ikke trengs av noen, at det ikke forventes noe av meg, å at ingen venter på meg,  så tennes det noe i meg. Jeg får et stort ønske om å fortsette å prøve å nå mitt mål. Et mål om å kunne jobbe med dette jeg elsker. Både i forhold til skriving, herregud jeg kunne skrevet bok på bok tror jeg. Men også det å gi ekte og god informasjon til syke og deres pårørende.

Jeg drømmer om å støtte syke i dems kamp om å få forståelse og tilrettelegging. Se på elever som blir syke. Lærere forstår ikke,  å tror de sluntrer unna. Hva med sjefer på jobb? Om de hadde fått god forklaring, få stilt spørsmål og hjelp til hvordan det kan tilrettelegges vil kanskje noen kunne jobbe? Hva med foreldre, søsken, besteforeldre, venner og kjærester? Mange har skrevet til meg å sagt de skulle ønske de kunne lånt meg å få familien til å forstå. 

For om noen kunne gitt den informasjonen, tålt spørsmål å gitt veiledning,  kanskje kunne noen fått litt lettere hverdag? Det ukjente er skummelt. Jeg har tro på at informasjon og ærlighet åpner muligheter. 

Så selv om det for meg er skummelt å si jeg er ufør til fremmede så er jeg enda mer bestemt på at jeg SKAL gjøre mitt for å klare å nå mitt mål. Ja, mine drømmer er hårete, virkelig. Men jeg er et bevis på at alt er mulig. Jeg drømmer om å gi andre en bedre hverdag som syk. Jeg har bestemt meg for at jeg ALDRI skal dra meg selv ned i søla, eller tråkke på meg selv igjen. Jeg skal se på de utfordringene jeg møter som noe jeg kan lære av. 

Så jeg bretter opp armene mine å tropper opp i bhg til mandag med smil om munnen. Ja, jeg er ufør. Jeg er syk, men jeg har en drøm om å kunne jobbe etter min form og min helse. Og det umulige har blitt mulig før. 

Jeg er klar. 

crohnsglede <3 

jeg skriver blogg om mitt liv som kroniker og min drøm om å bedre livskvaliteten vår. Jeg skriver om tabubelagte tema, om sårhet, ærlighet, nedturer, oppturer, håp, livsglede og om å kjempe for det man tror på. Jeg har en egen side på Facebook som heter crohnsglede. Lik gjerne siden min HER. Der legges alle blogginnlegg ut og annet sprell. I tillegg er jeg på Snapchat, Instagram og Twitter. Søk om crohnsglede å legg meg til. Jeg har dysleksi noe som fører med seg skrivefeil. Jeg setter stor pris på at dere deler mine innlegg. Det gir andre mulighet til å få informasjon, forståelse og noen som forstår. Bli med på veien mot mindre tabuer å mer åpenhet. 

#barnehagestart #møter #dømmende #redsel #ufør #uverdig #respektert #forstått #baksnakking #crohnsglede #kroniker #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #jobb #drøm #selvstendig #håp #mål #hjelpe #tilrettelegge #skummelt #arbeidsplass #ubrukelig #barnehage #helse #informere #tabuer #ærlig  

Jeg har en ting jeg bare må ta opp. Noe jeg irriterer meg grønn på. Jeg har prøvd å sette meg inn i disse “reglene” som gjelder når en handler, men selv etter 32 år (snart) fatter jeg ikke at dette er noe så mange godtar. 

Mye mulig det er selve handlingen som driver oss til å miste vett, respekt og høflighet,  men jeg ønsker alikevel å si noe om det. For jeg har faktisk noen forventninger til voksene mennesker. Jeg forventer at en har respekt, høflighet og vett.

Licensed from: Tawng / yayimages.com

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg forventer at DU holder køen din. Du er ikke den eneste som er sliten og vil hjem til middagslaging. Ser du at jeg har 3 unger og en full handlekurv? Ungene er slitene å det er vi voksene også. Hun som står foran meg har kun et barn, å ikke så mye varer som oss, men betyr det at jeg kan snike meg forbi henne? Så sant du ikke har en ekstremt god grunn til å måtte fort igjennom køen,  så stå på plassen din og vent. Har du diabetes å trenger å få betalt sjokoladen din før følingen kommer, så skal jeg selvfølgelig slippe deg forbi. Jeg ville nok hjulpet deg å passet på det gikk bra med deg også, men spør meg om å gå forran meg. Ikke bare snik deg inn som verdens viktigste person. Å si: jeg har det så travelt holder ikke! Om du har det så travelt så dropper du handlingen! 

Licensed from: izakowski / yayimages.com

Når vi står i kø og det er en kasse som er åpnen kan køen bli lang. La oss si at vi står som nr 4 i køen. Bak oss er det et hav av kunder. Plutselig kommer det en annsatt og roper: LEDIG KASSE!  I det ordene er ute av munnen til den stakkars ansatte kræsjes kurver, folk løper for å komme først i den nye køen. HALLO? Hva med å la de som står først i køen, komme først? 

Også er det høflighet. De flotte menneskene som sitter i kassa ser på kundene sine å sier hei og smiler. Ta øynene opp fra mobilen og svar! Gi et smil tilbake. Er det så vanskelig da? Samme gjelder om du er uheldig å skumper borti noen med kurven din, se på personen å si unnskyld og smil. 

Så kommer vi til de kundene som uheldigvis må legge tilbake noe, fordi pengene ikke strekker til. Hvordan kan dere stå der å himle med øynene og riste på hodet, når personen flau ber kassadamen om hun kan fjerne melka? Personen prøver å dra kortet en gang til, fortsatt avist. Personen stammer å ber om hun kan ta vekk brødet også. Den ansatte smiler og gjør som personen sier. Bak blir køen lenger og lenger. Oppgitthet, sinne og umenneskelighet rår. For alle vil hjem til middagen sin. Heldigvis er det noen fine sjeler som tilbyr seg å hjelpe innimellom, eller som i allefall sender et smil og et nikk mot personen. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hvem har det værst tror du? Personen som har måttet stå å bli ydmyket av en haug ukjente mennesker fordi h*n ikke hadde penger til brød, eller du som bli 5 min seinere hjemme? 

Nei, jeg har forstått at det finnes egene regler i en butikk for noen. Jeg kommer aldri til å følge disse reglene. Jeg håper flere også kan tenke seg om og gjøre sitt, for at handlingen skal bli hyggelig. Vi må alle handle, ingen er viktigere en noen andre. Og med høflighet og smil kommer vi langt. Jeg har ingen problem med å slippe noen forbi meg om personen spør på en hyggelig måte. Men jeg syntes ikke det er OK å få en kurv i ryggen i det du går forbi meg, snakkende i telefon å bare presser deg frem. 

Licensed from: Labunskiy K. / yayimages.com

Avsluttningsvis vil jeg rette en takk til butikkansatte. Takk for smil, behjelpsomhet, et hei og et: ha en fin dag. Jeg syntes dere gjør en god jobb! For, i et virrvarr av egoister klarer dere å holde smilet til dem som trenger det mest. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

p.s: Dette innlegget er rettet mot dem som er IDIOTER! Altså, jeg tar ikke alle over en kam. Men å gå litt i oss selv å se andre og ikke bare oss er noe vi alle bør gjøre mer av. Del om du har lyst. 

Crohnsglede <3

jeg skriver ikke bare om sykdom. Men også om ting som engasjerer meg. Jeg syntes det er trist å se hvordan mennesker behandler hverandre. Jeg har en egen Facebook side. Om du ønsker å følge meg så trykk HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, om livet som mamma og om ting jeg bryr meg om. Jeg har laget bloggen for å dele mine tanker og min hverdag som alvorlig kronisk syk. Jeg setter stor pris på nye likere. Jeg er også å finne på Instagram, Twitter og snap. Søk opp crohnsglede. 

Jeg er dyslektiker. Derfor vil du finne skrivefeil i mine bloggposter. Jeg trosser utfordringene og kjemper meg i mot min drøm. Om du ønsker å vite mer om det jeg egentlig skriver om så les: HER. 

 Bloggen er en ærlig, informativ og ekte skildring av livet mitt. Både fortid, nåtid og drømmer. 

#handling #respekt #butikk #annsatt #drittsekk #kunder #høflighet #vett #unnskyld #viktig #smil #hyggelig #takk #respekt #regler #kroniker #engasjert #crohns #crohnsglede #barn #familie #kø #helg #middag #butikk 

Morbus crohns og Ulserøs kolitt er nesten det samme. Mange forveksler disse sykdommene også fordi likhetstrekkene er store. Vet du forskjellen? Vet du at ofte får mange som egentlig har crohns diagnosen, Ulserøs kolitt først. Vet du hvorfor? 

I dette innlegget skal jeg prøve å forklare forskjellen på disse to diagnosene, samtidig som dere vil se hvor store likheter det er. Felles har de utrolig mye. 

Jeg vil først si at jeg er ingen lege eller ekspert. Jeg er kun syk selv med crohns å har lært meg dette i løpet av 16 år.. Derfor er innlegget ment som en liten veiledning bare. Om dere ser noe dere mener er feil, setter jeg pris på om dere gir meg beskjed. Jeg vet mange googler, og om det finnes informasjon å hente uten lege språk er det kanskje enklere å forstå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Licensed from: Jane / yayimages.com

Jeg vil begynne med likhetene.  

For både morbus crohns og Ulcerøs kolitt er alvorlige kroniske sykdommer som rammer i ulik alvorlighetsgrad. Eneste sikre er at har du først fått diagnosen, vil du ha den resten av livet. Fremtiden vil ingen kunne si. Noen ganger går sykdommen litt i dvale noen år, for så å blusse opp igjen. 

Sykdommene er autoimunesykdommer. Hva det er, kan du lese om HER. Kort fortalt betyr det at kroppens immunsystem angreper friske celler. 

Sykdommene er INGEN livstilssykdom eller psykisk sykdom. Men, de kan forverres av livsstil og av psykiske påkjenninger. Foreløpig vet man ikke helt hvorfor noen får sykdommene men arvelighet og miljø har en innvirkning. Dette forskes fortsatt på. Jeg selv har ingen i familien som har crohns så vidt meg bekjent. Kun et familiemedlem med Ulcerøs kolitt. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Begge sykdommene gir tøffe symptomer. Diare, feber, store magesmerter, slim og blod i avføring, oppblåsthet, forstoppelse, ledd og muskel smerter, problemer med spesielle matvarer,  generell sykdomsfølelse, kvalme og utmattelse er de mest vanlige symptomene men her finnes det også andre symptomer som ikke er så vanlige.. Om du har slike symptomer, spesielt blod i avføring og feber som ikke forsvinner bør lege kontaktes for utredning. 

Ulcerøs kolitt rammer endetarm og tykktarm. 

Morbus crohns rammer hele fordøyelsessystemet. Altså fra anus til lepper. 

Du kan lese om Ulcerøs kolitt  HER. 

Du kan lese om morbus crohns  HER. 

Licensed from: Vac / yayimages.com

Noen velger å kalle morbus crohns, storebroren til Ulcerøs kolitt. Men her må det presiseres at det er ingen fasit på hvem som har det værst. En med crohns kan strengt tatt være symptomfri og “frisk” når en med Ulcerøs kolitt kan være alvorlig syk. Derfor kan man ikke si at den ene er værre en den andre. De har forskjellige alvorlighetsgrader begge sykdommene. 

Medisiner er viktig for å holde sykdommene rolige og hindre oppbluss. Det finnes mange forskjellige medisiner å prøve. Jeg kommer til å lage et innlegg senere om min erfaring med medisineringen jeg har prøvd ut for min crohns. Noen ganger er opperasjon løsningen. Der finnes det også flere alternativ. Noen ganger tar de vekk deler av den syke tarmen å syr sammen igjen, noen ganger legges tarmen ut midlertidig for å legge den tilbake igjen når tarmen har frisknet til, man kan også legge ut tarmen som en endelig løsning. Her er det mange forskjellige løsninger og også forskjellige løsninger i forhold til tykk og tynntarmsproblematikk. 

Licensed from: Kidza / yayimages.com

Mat er også en viktig del av et menneskes liv. Men for meg å mange med disse sykdommene er mat vanskelig. Det finnes ingen oppskrift på hva som funker og hva som ikke. Vil bli et eget innlegg om det også, eneste jeg vil si er at her må man prøve og feile. Finne det som passer seg og sin sykdom best. Pårørende må også vite at selv om en bekjent kan spise alt utenom melk og nøtter betyr det IKKE at det er likt for en annen. Noen tåler melk, andre ikke. Noen er symptomfri ved å følge spesielle dietter, når andre blir dårligere. Som legen sa til meg: Her finnes kun en veiledning på ting dere kan reagere på. Det finnes kun en fasit for deg, å det er din. 

En annen stor forskjell på Ulcerøs kolitt og morbus crohns er nemmelig den beryktede røyken. For tro det eller ei, har man Ulcerøs kolitt kan (les: KAN) røyken være med på å roe tarmen. En lege jeg hørte et foredrag med for noen år siden sa: jeg vil ikke dra det så langt at jeg vil annbefale en med Ulcerøs kolitt og røyke, men om du allerede gjør det, vil jeg ikke annbefale deg å slutte heller. Har du crohns derimot, er røyk et stort NEI! 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Som dere kanskje forstår er disse sykdommene veldig like. Smertefulle, tøffe og vanskelige sykdommer som gjør en avhengig av toalett, ro og gode rutiner. Morbus crohns kan man rammes hardere av da den går over hele fordøyelsessystemet og kan gå dypere i tarmveggen. Ulcerøs kolitt går på innsiden av tarmen. (slimhinner)

i tillegg får mange av pasienter med disse diagnosene tilleggsdiagnoser. Det er vanelig å slite med muskler/ledd, syn, hud, fatigue og andre ting. Derfor kan diagnosering til tider ta lang tid. 

Licensed from: BDS / yayimages.com

Jeg velger å skrive “kan” igjen da man virkelig kan være syk med Ulcerøs kolitt. Jeg er opptatt av å ikke skulle sette sykdommene opp i mot hverandre for felles har de at sykdommen er tøff. Har i mange forum sett diskusjoner på om det er vondest å ha crohns eller Ulcerøs kolitt også. For meg er det en uforståelig diskusjon da det er umulig å måle opp i mot hverandre. Å ikke minst uvesentlig! Det er ikke viktigst å ha det værst. 

Jeg startet bloggen for å gi den informasjonen jeg selv aldri fikk når jeg ble syk som 17 åring. Jeg ønsker å skrive ærlig og direkte. Noen innlegg blir som dette, mer informativt. Når andre innlegg er mer sårbart å direkte på min livshistorie. Jeg ønsker å gi dere informasjon og åpenhet om sykdom som andre ikke prater så mye om. For sykdommene som innholder diare, oppkast og kroppsvæsker er fortsatt tabubelagt. 

Licensed from: KenFoTos / yayimages.com

Jeg ønsker å gi informasjon til pårørende, nydiagnoserte, lærere, kollegaer, ektefeller, barn og naboer. Med åpenhet og forståelse vil mange stygge blikk og baksnakking kanskje bli borte. Jeg vil i allefall gjøre mitt. 

Sjekk ut min Facebook side, jeg ønsker meg flere følgere. Om du har lyst så trykk HER, liker du siden da vil du få tilgang til alle mine blogginnlegg først samtidig som andre ting blir lagt ut. (Giveaways, intervjuer, samarbeid og annet gøy)  jeg er også å finne på Instagram, Twitter og Snapchat. Crohnsglede er meg. Delinger settes stor pris på. Jeg vet mange trenger den informasjonen og ærligheten min. Ved å dele innlegg kan det nåes ut til den personen som trenger noen som forstår eller som selv trenger å forstå. Jeg er dyslektiker så finner du skrivefeil så har jeg gjort mitt beste. 

Jeg har valgt navnet crohnsglede fordi livet kan være godt på tross av sykdom. Jeg har hatt et tøft liv, jeg har opplevd masse som har blitt min historie. Jeg ønsker å formidle håp, glede og ærlighet om de tema’ne som ellers et tøft å snakke om. 

Licensed from: Krasimira Nevenova / yayimages.com

Livet som kroniker er beintøft! Men det trenger ikke bare være dritt! Et anderledes liv en en frisk er det uten tvil, men anderledes kan være utrolig bra. 

Livet kommer ikke, livet ER! Ta annsvar for din egen lykke. 

Crohnsglede <3 

avsluttningsvis vil jeg igjen si, om du sliter med disse symptomene ta kontakt med lege. Det betyr ikke at det er noen av disse sykdommene du har, men det bør sjekkes og utredes. Livet er ikke over selv om man blir syk. Man kan fint ha et bra liv om man tilrettelegger og senker noen krav. 

#ulcerøskolitt #crohns #forskjellen #morbuscrohns #tykktarm #tynntarm #betennelse #smerte #disre #blod #slim #kvalme #oppkast #mat #feber #muskelsmerter #crohnsglede #fuckcrohns #ibd #crohnsfigther #figther #tilleggsdiagnoser #ærlig #opplysning #informasjon #kroniker #pårørende #foreldre #barn #nydiagnoserte #dyslektiker