Jeg har jo vært heldig og få oppleve mange forskjellige ting etter at jeg begynte og blogge. At min livskvalitet skulle øke så betraktelig hadde jeg ingen anelse om. For er det noe en syk ofte mangler så er det jo følelsen av og bety noe, være til nytte og ikke minst ha hverdager som gir mening. Jeg har jo vært en forkjemper for det og selv være ansvarlig for sin lykke. Skru ned forventninger, gjøre sin hverdag så god som mulig.

Og det har jeg virkelig klart. Jeg har vært utrolig lykkelig med det jeg har de siste årene. For tross alt er jeg jo heldig som har så mye på tross av sykdom. Likevel har jeg fått kjenne på noe i det siste som jeg ikke var helt forberedt på. For hvor viktig det er og gjøre noe meningsfylt for MEG i hverdagen har jeg nok ikke forstått betydningen av, før jeg fikk oppleve å gjøre så mye forskjellig innenfor kronisk helse. Jeg føler jeg står midt i min drøm. Drømmen om og kunne hjelpe, bidra og føle meg meningsfull. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så hva er det og klage på? Vel, jeg har en klump i magen fordi jeg skulle ønske jeg kunne gjort det som gir meg denne gleden og den følelsen av og bidra hver dag. Og jeg skammer meg for og si det, for tross alt er jeg så utrolig heldig!  Jeg ELSKER og kjenne på følelsen av og kunne gå ut døren og glede seg til og bidra. Jeg kjenner på en så stor glede og har et ønske om å kunne bidra enda mer en det jeg gjør i dag. Men så er det nå en gang slik, at jeg er syk. Derfor er verken samfunnet tilrettelagt for det, eller min helse tilrettelagt for det. Så den gode følelsen av og bidra blir noen ganger skyldt bort av skuffelsen av at jeg ikke orker mer, at jeg ikke får til mer osv.

For at det koster meg og komme meg ut disse timene er det ingen tvil om. Men de gir meg også så utrolig mye. De gir meg noe og håpe og strekke mot. De gir meg noe og glede meg til, de dagene som alt er vondt og svart. Å ikke minst gir det meg en evne til og glede meg over disse dagene jeg kan bidra med foredrag, prosjekter og lignende som jeg overhode ikke var i stand til og forstå rekkevidden av før jeg begynte og blogge. 

Mange tror jeg bruker timesvis på blogg/oppdrag hver dag. Sannheten er at jeg bruker få timer i løpet av en måned! Men de timene er for meg det som gir meg følelsen av og være et vanlig menneske. Jeg kommer ikke til og slutte med og strekke meg mot det normal livet, fordi JEG fortjener disse timene. Jeg fortjener og kjenne på verdighet og jeg fortjener og kunne bidra. Jeg mener at vi som syke må få lov til og bidra og være “normale” uten at vi skal bli mistrodd som snyltere eller at vi må stå til rette for timene vi har vært syke og timene vi har latet som vi er friske. 

For sannheten er nemlig så enkel. Når jeg går ut døren for og holde et foredrag har jeg i noen tilfeller vært kjempesyk. Jeg vet at disse timene må jeg betale DYRT for i lang tid selv etter den timen jeg står og forteller om mitt liv som kronisk syk. Men den prisen er jeg villig til og betale, fordi jeg ønsker verdighet i mitt liv. Jeg trenger og føle jeg kan bidra. Som jeg har skrevet om tidligere, vi kronikere later ikke som vi er syke slik mange kanskje tror. Vi kler på oss masken og later som vi er friske, fordi det gir oss muligheten til og overleve. 

I går latet jeg som jeg var frisk, og jeg ELSKER disse timene. De gjemmer jeg dypt inn i hjertet mitt og drar frem de dagene hvor jeg føler meg som en ubrukelig kroniker ingen trenger. Selv om jeg er kjempe sliten i dag, så gleder jeg meg til neste gang jeg skal late som jeg er frisk. Nå skal jeg bruke tiden på og lade meg opp igjen og ikke minst forberede meg til nye kamper. Kamper der KRONIKEREN skal stå i fokus.

Så ja, jeg ELSKER og late som.

Crohnsglede <3 

delinger settes stor pris på. 

Følg min Facebook side HER. 

jeg skriver om mitt liv som kronisk syk og ønsket om og bidra med det jeg kan på tross av sykdom. Jeg ønsker og spre kunnskap, ta opp vanskelige tema og sette fokus på ting vi med kroniske sykdommer må tenke på. Jeg vil gi håp om godt liv og gi ønsket om og ikke gi opp. Jeg er mamma til 3 og gravid med nr 4. Jeg skriver om alt som opptar meg og har et stort ønske om en bedre fremtid. Jeg ønsker og kunne bidra til at de som kommer etter meg skal få en lettere vei og gå en jeg har hatt. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.

#kroniker #ibd #helse #smerter #latersom #syk #frisk #elsker #ufør #bidra #foredragsholder #livsglede #hverdagslykke #mittliv #minhistorie #samfunn #crohn #crohnsglede #blogger #prosjekt #kamp #fokus #mittvalg #livskvalitet #håp #drøm #livet #mestring #livskvalitet #bety #mening #nytteverdi #meningsfull #glede #skam #skuffelse #samvittighet #fortjener #maske #overleve #menneske #verdi #villig #høypris #mamma #familie #gravid #anerledes #juli2017 #dyslektiker #epilepsi #revmatiker

Jeg har litt problemer med og forklare dette slik at dere skal forstå, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Når du har en kroppsdel som gir deg så utrolig mye smerte og ubehag kan det fort bli et hat forhold. Jeg har det definitivt med min mage. Jeg ser på magen min med litt forakt fordi den gir meg så mye smerte. 

Men så blir man gravid og midt i det stedet jeg hater mest vokser det et lite mirakel. Min mage er for 4 gang til nytte for meg. Den gjør en fantastisk jobb for meg og lille i magen slik at han kan holde seg frisk og rask til fødsel. Jeg tar meg plutselig i og elske magen min. Endelig gir den meg noe og ikke bare tar fra meg på en måte. Jeg har et elsk og hat forhold til magen uten tvil. Jeg hater magen fordi den gir meg smerter, kramper, ubehag og problemer. Samtidig som jeg ELSKER den fordi den med største selvfølgelighet omkalfatrer på alt av innhold for at livmoren skal kunne vokse seg stor. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Pluttselig tar jeg meg i og bli fascinert over menneskekroppen og evnen den har til og tilpasse seg og forandre seg. Jeg nyter at magen min er til nytte, samtidig som jeg virkelig begynner og kjenne på medaljens bakside av graviditet og crohn nå. For med mindre plass i magen blir det mer press på tarmer, som igjen gir meg store utfordringer som jeg må løse på best mulig måte. 

Nå ligger alle og sover bortsett fra meg og Sofus i magen. Han holder turne turnering i kveld, til såre tarmens fortvilelse. Likevel klarer jeg ikke stoppe og smile, for smerten er der fordi kroppen gjør en sabla god jobb. Den lager et menneske. På tross av alt som kroppen min kjemper med så lager den plass og rom for et lite barn. Så selv om jeg kjenner på hvor vondt og tøft disse siste månedene blir, så kan jeg ikke annet en og være takknemlig. Jeg er takknemlig for å få kjenne på at jeg kan elske selv det jeg hater. 

God natt fra oss. 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. 

Jeg skriver om livet som kronisk syk. Jeg er mamma til 3 og gravid med mitt 4 barn. Jeg ønsker og sette fokus på det mange sliter med men som ikke er synlig. Jeg ønsker og gi håp om et godt liv på tross av utfordringer og sykdom. Jeg blogger om alt som opptar meg og har du lyst til og bli bedre kjent så setter jeg pris på at du liker siden på Facebook. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

#crohn #gravid #juli2017 #tanker #smerte #elsk #hat #livet #baby #familie #natt #mamma #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #mestre #positiv #svangerskap #helse #ibd #kroniker #annerledes #mage #foster #fokus #takknemlig #natta #spark #tarm #behov 

Nå har jeg gått gravid mange ganger og vi vet alle som er foreldre hvor vanskelig det og finne navn til den lille skatten i magen. Man diskuterer frem og tilbake, lager lister, Googler og leter langt tilbake i slekta. 

Så skjer det, endelig finner man det navnet som er perfekt! Begge foreldrene er så lykkelige og kjenner stoltheten og gleden over å endelig kunne si et navn når de omtaler baby’n i magen. 

Licensed from: BDS / yayimages.com

Vi var ingen unntak her. Med alle barna har navn vært en oppgave vi har tatt oss god tid på og som har vært en morsom og tøff prosess. Derfor blir gleden og stoltheten stor når navnet er bestemt. Så da lurer jeg på hvorfor må noen alltid si sin mening om andre sine valg? 

For at navnet på babyen i magen er spennende forstår jeg, men og gå fra og spørre til så å velte ut av seg negative fraser uten at man en gang har blitt spurt om sin mening, det forstår jeg bare ikke. 
Denne gangen var ingen unntak. Nå er det jo slik at navn er som alt annet, en smaks sak. Det jeg liker, kan du syntes er stygt. Men i min mage ligger vårt barn. Hva du syntes er for meg likegyldig. Jeg og pappa’n er fornøyde og vi vil ikke høre om dine assosiasjoner som du har til navnet.  

Vi har valgt et utradisjonelt navn til lillebror i magen på mange måter. Han skal hete Sofus noe som opprinnelig er et gammelt norskt navn, som vi begge falt for. Spørsmålene lot ikke vente på seg, jeg ønsker og dele noen av de som ikke er fult så hyggelige med dere. (Heldigvis er de fleste koselige) 

Licensed from: Creatista / yayimages.com

skeptiker:Har dere funnet navn til gutten i magen? meg: ja! Han skal hete Sofus. Skeptiker: Hæ? Det er jo et hundenavn? Du kan ikke kalle ungen deres det! 

Skeptiker: Sofus? Er du seriøs nå liksom? Skal han hete det, sånn på ordentlig? 

Skeptiker: Sofus? Dere har ikke vurdert et annet navn da? Hva med Tarjei? 

Jeg bare klarer ikke og forstå hvorfor man på død og liv skal legge seg opp i andre sitt navnevalg, om de ikke selv har blitt spurt om og avgi deres mening selvfølgelig. Ja, jeg vet at noen kaller hunden sin Sofus, men det er faktisk et menneske navn. Noen kaller hunden sin Kåre, Tobias eller Turi også, betyr det at navnene da er ødelagt og ikke kan brukes av mennesker? Å ja, vi er helt seriøse! Ungen skal hete Sofus! Helt på ordentlig. Å ja vi har vurdert en haug med navn, lista har vært enorm faktisk! Og bare for å ha sagt det, Tarjei var ALDRI på den lista i det hele tatt. Hvorfor? fordi det ikke er vår stil. 

Når man går gravid er man følsom og det å høre andre snakke stygt om navnet en selv elsker er jo ikke gøy. Jeg er nå voksen nok til å forsvare meg å si i fra at dette er vårt valg og et valg vi er stolte av og som er ENDELIG. Men kjære vene, stopp opp og tenk før dere prater! Noen ting kan dere faktisk la være og mene noe om, hold det nå i hvertfall for deg selv da. ikke drep gleden til de kommende foreldrene.  

Vi bestemmer navnene på våre barn, så kan du velge på dine. Jeg kan love at jeg ikke skal le, håne eller spørre om  du kanskje bør velge et annet navn. For jeg vet hvor deilig den følelsen er når du har funnet navnet som er perfekt for babyen deres. Hev hodet og ALDRI la andres meninger ødelegge.

Jepp, barnet skal hete Sofus, og vi digger det. 🙂 

Nå er heldigvis flesteparten koselige men måtte bli et innlegg om dette da jeg ser hvor mye navn skal menes om av mennesker som ikke har noe med det i det hele tatt. 

Crohnsglede<3

Delinger settes stor pris på. <3

​Lik min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet mitt som kronisk syk og om alt som opptar meg. Jeg er gravid med 4 barnet noe som gir meg utfordringer og tanker. Jeg ønsker og sette fokus på hvordan vi med kronisk sykdom kan være til nytte for samfunnet på tross av våre utfordringer. Livet er fantastisk om du våger og leve det. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#gravid #navn #mammatil4 #foreldre #tanker #kroniker #crohn #syk #oppgitt #navndebatt #skeptiker #utradisjonell #baby #lei #tenk #valg #vårtvalg #minhistorie #mittliv #juli2017 #sofus #crohnsglede #fuckcrohn #livet #livsglede #mage #lykke #minfamilie #perfekt #riktig #dyslektiker #revmatiker #utfordringer 

Overskriften i seg selv sier veldig mye om hva dette blogginnlegget skal handle om. Nemlig at vi kronikere kan bli farlige. Nå snakker jeg spesielt de kronikerene som lever med mye smerter og annet ubehag dagelig. Jeg tenker ikke på de kronikerene som farlige for andre, men de er en stor fare for seg selv. Det virker kanskje rart det jeg skriver, og jeg skal prøve og forklare så godt jeg kan. For lite viste jeg når jeg lå i sengen på sykehuset som 17 åring at sykdommen og livet jeg skulle få, kom til og utsette meg for store farer. Farer som verken jeg eller de mest faglærte klarte og se, fordi jeg holdt masken på. 

Licensed from: Laura Apostoli / yayimages.com

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror mange kronikere kan kjenne seg igjen i, at det og klage er utrolig vanskelig. Selv hvor grusomt ting er, så biter vi tennene sammen, setter på et smil og bruker ekstremt med krefter for og late som vi har det mye bedre en vi egentlig har det. Jeg har faktisk alltid sett det som en positiv egenskap, fordi den som klager og gir seg har tapt. Men så havner man i en situasjon hvor min forsvarsmekanisme ble livsfarlig for meg. De legene som var rundt meg klarte ikke forstå omfanget av faren fordi jeg var for oppegående, for blid og for utholdene. 

For en kroniker er i mange tilfeller ikke som en frisk. De spør ikke om hjelp der en frisk hadde tryglet, de kaster ikke inn håndkleet der en frisk hadde sagt at nok er nok. Nei de biter tenene sammen og går på med krom hals fordi det er det vi kan, det er det vi er blitt så utrolig gode på. Vi er så gode på og kjempe at vi setter oss selv i livsfare. Jeg forsto ikke hvor farlig jeg var mot meg selv, før jeg hadde født Ludvig og ble alvorlig syk. Jeg følte meg jo så elendig, men jeg tørket tårer og gikk på med krom hals slik jeg pleide og gjøre. At kroppen hylte stopp, hjertet hamret i brystet og at det prikket forren øynene mine skulle ikke stoppe meg. Jeg kunne jo dette så godt, ikke gi deg Ida, det blir bedre snart bare du ikke gir deg. 

Men så var det likevel en lege som på tross av mitt “for” friske utseende, fulgte magefølelsen sin og ba meg ta turen til fastlegen for en sjekk. Hans kollega hadde noen timer før han tok over, sagt at jeg ikke fikk blodoverføring eller var syk nok til mer hjelp fordi jeg ikke hadde besvimt eller kollapset. Hun valgte og se bort fra mine blodbrøvesvar og min historie til fordel for at jeg sto oppreist på mine egene bein, noe jeg strengt tatt ikke skulle klart etter normen hun fulgte. Heldigvis for meg kom denne legen  etterpå som valgte og be meg ta en ny sjekk av blodtrykk og blodprøver hos fastlegen på mandagen etter. Å mest sannsynlig kan jeg takke han for at jeg fortsatt er her i dag og at mine barn har mamman sin i livet sitt. 

For jeg kjempet meg igjennom helgen, nå i dag vet jeg ikke hvordan jeg klarte det. Jeg hadde nyfødt baby, en 5 åring og en 3 åring i hus. Jeg hadde født for bare få dager siden og jeg presset meg i bursdag til min niese, fordi det måtte jeg jo bare. Når mandagen kom dro jeg til min fastlege og der ble det virkelig fart i sakene og lettere panikk. Jeg hadde en blodprosent på 6.0 og et blodtrykk så høyt som overhode mulig, uten at kroppen min bare sluttet og virke. Men i steden for og rope etter hjelp slik jeg burde ha gjort, bet jeg tennene sammen og vandret inn på kontoret i høye heler. Legen som tok meg i mot, er den mest erfarene legen på kontoret, da min fastlege var på ferie. Det tok ikke lang tid før han forsto hvor syk den lille damen som satt nysminket med nyfødt baby var, for tallene på prøvene talte for seg. 

I det jeg skal forlate kontoret for å dra rett på sykehuset for akuttinnleggelse ser legen på meg og sier: Jeg har ALDRI sett en pasient med så lav blodprosent, så høyt blodtrykk og med andre andre prøver helt på villspor, se så utrolig frisk ut. Dere kronikere er livsfarlige, for dere undervurderer faren kroppen deres gir dere! Dere overser farene fordi dere er vant til så mye. Å vi som jobber som leger er ikke flinke nok til og huske på at dere kronikere er laget av jern. Dere er de skumleste pasienene en lege kan ha. Jeg smilte og sa noe som at den som gir seg er en dritt og dro på sykehuset hvor jeg ble i mange dager før de fikk kontroll på blodtrykket og helsen. 

Bildet: Her har endelig blodtrykket stabilisert seg og ikke er faretruende høyt. Endelig tid til og nyte babyen. Fortsatt veldig dårlig men det går rette veien. 
 

Dette var ingen unik hendelse, men definitivt den episoden hvor jeg var nærmere døden en livet, selv om jeg sto der med masken på og smilte tappert. Dette er noe vi kronikere kjenner på i større og mindre grad hele tiden. Fordi vi ser ofte mye friskere ut en vi er, noe som kan føre til utrolig farlige situasjoner. 

jeg har lært mye av denne hendelsen og de legene rundt meg vet at utseende ikke kan gå foran tall og mine ord. I ettertid fikk jeg beklagelse av sykehuset for at jeg ble skrevet ut med en helse som var direkte livsfarlig. Legen lærte forhåpentligvis at en kroniker er en som skjuler sin smerte bedre en de fleste og heldigvis hadde hun en kollega som våget og følge magefølelsen sin. 

Jeg lærte at noen ganger må man falle sammen for og få fortåelse for hvor alvorlig galt ting er. Selv hvor vanskelig det er, så er ikke min stahet verdt mer en mitt liv. 

Så kjære kronikere, dere er livsfarlige for dere selv. Man er ikke svak ved og vise sin svakhet, selv om det føler det slik. For kun den sterkeste klarer og være svake. La oss håpe at fasleger, sykepleiere og leger på sykehus blir bedre på og takle oss kronikere og at vi som syke kan bli bedre til og kommunisere. For vi har ikke flere liv og miste. <3 

En kroniker er livsfarlig om den ikke blir trodd og sett. <3

Crohnsglede<3

Delinger blir satt stor pris på. <3

​Følg min Facebook side HER. 

Jeg skriver om mitt liv som kronisk syk med flere diagnoser. Jeg venter mitt 4 barn og er utrolig heldig som har funnet en fin måte og takle livet og sykdom på. Jeg er ufør og bruker mine gode dager på og spre informasjon om livet som syk slik at det kan bli et fokus på både det som fungerer og ikke i samfunnet rundt oss syke. Følg meg gjerne på Facebook og ta del i mine tanker om tema jeg bryr meg om, samtidig som dere får et ærlig innblikk i mitt liv. Jeg er dyslektiker, så skrivefeil vil forekomme. 

#crohn #helse #Ibd #epilepsi #revmatiker #crohnfighter #mittliv #minhistorie #påtross #livet #vårkamp #tanker #livsfarlig #farlig #kroniker #syk #døden #lege #sykepleier #misstrodd #håp #livsglede #fokus samfunn #syk #trodd #sett #maske #vanskelig #smerte #mamma #juli2017 #firebarn #gravid #familie #barn #gravid #innleggelse 

I dag har jeg vært til nok en time til oppfølging i svangerskapet. For mange gravide kan det bli for lenge mellom hver kontroll, spesielt den første tiden som gravid. Man har så mange spørsmål, mange tanker og tiden bare snegler seg avgårde. Den verste tiden er kanskje før man kjenner liv, for om man ikke har vært til kontroll så kommer ofte tankene snikende. Kanskje jeg ikke er gravid likevel? Jeg har jo ikke fått mage, fosteret lever sikkert ikke lenger for jeg merker jo ingenting er en av mange tanker og bekymringer mange gravide kjenner på. 

Derfor kommer disse kontrollene og ultralydene som den største om mest fantastiske gaven i en gravid sin lille boble. Men hva når kontroller, ultralyder, avtaler osv kommer på løpende bånd? Kan det bli for mye? Jeg velger og svare tja. For oppfølgingen jeg får både grunnet sykdommer og risiko svangerskap og ikke minst fordi jeg hadde komplikasjoner under sist svangerskap, fødsel og barseltid som faktisk kunne kostet meg livet er GOD men TIDSKREVENDE.

Licensed from: Labunskiy K. / yayimages.com

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå må det jeg skriver IKKE bli misforstått, for jeg er UTROLIG glad for at jeg blir tatt så på alvor og at det skal lages et eget team rundt meg for og sikre meg og barnet frem mot og etter fødsel. MEN jeg er jo ikke frisk. og alle disse avtalene tar så ekstremt mye krefter. Krefter jeg så gjerne ville brukt på andre ting. For jeg har liksom ikke noe ekstra sted og hente disse kreftene fra, og det og møte til faste tider både på rikshospitalet, skien sykehus, jordmor og lege med kort tid i mellom hver time koster så utrolig mye. Så ja, jeg er utrolig glad for måten vi blir tatt vare på, men den koster meg også utrolig mye. 

Mange har lurt på hvilken oppfølging jeg får som er anderledes enn friske gravide. Jeg skal gi en kort innføring i min oppfølgingsplan til nå, men husk at dette er noe som blir laget spesielt til hver gravid. Selv om du er kronisk syk, betyr det ikke at legen ser det nødvendig med mer en rutine ultralyden og vanlig oppfølging hos jordmor. Men om du har bekymringer rundt oppfølgingen så ta en prat med jordmor/lege. Jeg er midt i planleggingsfasen på hvordan ting skal bli fremover så jeg skriver kun det jeg har gjort til nå og det jeg vet skal skje. 

• Jeg er hos jordmor minimum hver 4 uke. Dette legges opp utifra hvor ofte jeg er hos de andre spesialistene så det ikke skal bli for mye. 
• jeg er hos fastlege ca en gang i måneden. 
• organrettet ultralyd på rikshospitalet for og se at barnet ikke har fosterskader pga medisiner jeg må ta. (mellom uke 15-17)
• ultralyd og samtale med jordmor på sykehuset jeg skal føde. her diskuteres litt ønsker og mål. (uke 19) 
• gynokolog om 4 uker og så fast hver 3 uke frem til fødsel (hver 2 uke fra uke 28)  han skal sjekke barnets vekst og legge plan for ukene frem til neste avtale. 

Dette er det jeg har gjort til nå. Fra og med uke 24 vil også en indremedisiner og mage/tarm lege bli rådført og tatt med i eventuelle avgjørelser. Jo nærmere fødsel jeg kommer jo hyppigere blir kontrollene. det taes også hyppig blodprøver, ultralyder, symfysemål, blodtrykk og vekt av meg for og hele tiden være forran problemet slik at vi skal unngå den opplevelsen jeg hadde når jeg skulle ha Ludvig. 

Så ja, jeg er utrolig glad for oppfølgingen jeg får, men hvert eneste møte koster meg masse energi og tid. Men så er det verdt det, for til syvende og sist er det viktigste at jeg og Sofus skal komme oss igjennom denne graviditeten og fødselen på en god måte. 

Nå har jeg fått besvart det mange har lurt på. 🙂

Vi blogges i morgen.

( Da skal det ikke være om graviditet, men måtte besvare spørsmål jeg får mange ganger om dagen) 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER

Delinger settes pris på. <3

Jeg skriver blogg om livet som kronisk syk med Morbus Crohn, Epilepsi og Revmatisme. Jeg er ufør, snart mamma til 4 og opptatt av og spre håp om godt liv på tross av utfordringer. Livet som syk er annerledes en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg skriver om tema som opptar meg, engasjerer meg og frustrerer meg. Jeg har som mål og spre kunnskap og sette fokus på livsglede og verdi hos oss som ofte havner utenfor i samfunnet. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#dyslektiker #helse #ibd #crohn #fighter #mittliv #minhistorie #gravid #kroniker #epilepsi #påtross #fokus #mamma #4barn #familie #oppfølging #sykehus #jordmor #ultralyd #fødsel #barsel #tanker #sliten #crohnsglede #spørsmål #energi #svangerskap #syk #ufør #livsglede #lukke #håp #jegkan #jegvil #jegskal 

Noe jeg merker godt om dagen er hvor mye alt koster meg. En ting er jo og være syk, mamma og kjæreste. En annet ting er det når du legger en graviditet med ALT av ekstra utfordringer på toppen av det. Derfor trengte jeg litt ro. Nå har jeg blogget i straks et år og har ikke hatt store pausene. De dagene jeg ikke har blogget har jeg planlagt eller gjort noe som er relatert til bloggen. 

Derfor bestemte jeg meg for en liten pause. Det siste jeg fortalte på bloggen var at vi skulle på ultralyd og at jeg gruet meg. Dette er jo bare en liten ekstra del av bekymringen man har som gravid og syk. Påvirker min sykdom, mine medisiner og mine valg mitt ufødte barn? Er det friskt? Gjør jeg en god nok jobb med de hjemme? 

Vel jeg kan si at jeg strekker IKKE til om dagen. Jeg svømmer ikke med hode over vann, om du legger godviljen til, har jeg et sugerør i overflaten som jeg super litt luft i fra. Den følelsen er så kjip og eneste grunnen til at jeg har den, er fordi jeg har for store krav til meg selv. Derfor tok jeg valget med en pause hvor jeg kun var mamma og kjæreste. Å helt ærlig, jeg har trengt den. Jeg har kjent på følelsen av å ta meg tid til å bestemme hva som er viktig for meg. 

Jeg har bestemt meg for å prøve og legge bort den dårlige sanvittigheten, jeg skal prøve og tenke på en dag av gangen og ikke på alt jeg ikke orker. For det er jo ikke rart jeg er sliten? Jeg er gravid, jeg legger til rette for gode vekstmuligheter, næring, kjærlighet og ro. At graviditet er tøft er det ingen tvil om, og som syk er det en ekstra belastning fordi det er så mye og følge opp, mye bekymringer og mye tanker. I tillegg har jeg 3 barn, mann og hus. 

Uken i stillhet ble brukt til familietid. I magen ligger det en frisk og fin lillebror som skal få navnet Sofus. I morgen skal jeg skrive litt om hvilken oppfølging jeg får og tankene mine rundt det. Takk for at dere har ventet tålmodig, takk for fine meldinger og gode ord. Jeg er nå tilbake på bloggen og skal gjøre mitt for å få frem det jeg brenner for. 

Crohnsglede<3 

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, mamma, gravid og om tema jeg brenner for. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3 

#gravid #mamma #4barn #tanker #sliten #baby #familie #fremtid #valg #mittliv #minhistorie #påtross #tøft #crohnsfighter #fighter #ibd #helse #kroniker #epilepsi #revmatiker #utslitt #juli2017