Jeg har jo vært heldig og få oppleve mange forskjellige ting etter at jeg begynte og blogge. At min livskvalitet skulle øke så betraktelig hadde jeg ingen anelse om. For er det noe en syk ofte mangler så er det jo følelsen av og bety noe, være til nytte og ikke minst ha hverdager som gir mening. Jeg har jo vært en forkjemper for det og selv være ansvarlig for sin lykke. Skru ned forventninger, gjøre sin hverdag så god som mulig.
Og det har jeg virkelig klart. Jeg har vært utrolig lykkelig med det jeg har de siste årene. For tross alt er jeg jo heldig som har så mye på tross av sykdom. Likevel har jeg fått kjenne på noe i det siste som jeg ikke var helt forberedt på. For hvor viktig det er og gjøre noe meningsfylt for MEG i hverdagen har jeg nok ikke forstått betydningen av, før jeg fikk oppleve å gjøre så mye forskjellig innenfor kronisk helse. Jeg føler jeg står midt i min drøm. Drømmen om og kunne hjelpe, bidra og føle meg meningsfull.
Så hva er det og klage på? Vel, jeg har en klump i magen fordi jeg skulle ønske jeg kunne gjort det som gir meg denne gleden og den følelsen av og bidra hver dag. Og jeg skammer meg for og si det, for tross alt er jeg så utrolig heldig! Jeg ELSKER og kjenne på følelsen av og kunne gå ut døren og glede seg til og bidra. Jeg kjenner på en så stor glede og har et ønske om å kunne bidra enda mer en det jeg gjør i dag. Men så er det nå en gang slik, at jeg er syk. Derfor er verken samfunnet tilrettelagt for det, eller min helse tilrettelagt for det. Så den gode følelsen av og bidra blir noen ganger skyldt bort av skuffelsen av at jeg ikke orker mer, at jeg ikke får til mer osv.
For at det koster meg og komme meg ut disse timene er det ingen tvil om. Men de gir meg også så utrolig mye. De gir meg noe og håpe og strekke mot. De gir meg noe og glede meg til, de dagene som alt er vondt og svart. Å ikke minst gir det meg en evne til og glede meg over disse dagene jeg kan bidra med foredrag, prosjekter og lignende som jeg overhode ikke var i stand til og forstå rekkevidden av før jeg begynte og blogge.
Mange tror jeg bruker timesvis på blogg/oppdrag hver dag. Sannheten er at jeg bruker få timer i løpet av en måned! Men de timene er for meg det som gir meg følelsen av og være et vanlig menneske. Jeg kommer ikke til og slutte med og strekke meg mot det normal livet, fordi JEG fortjener disse timene. Jeg fortjener og kjenne på verdighet og jeg fortjener og kunne bidra. Jeg mener at vi som syke må få lov til og bidra og være “normale” uten at vi skal bli mistrodd som snyltere eller at vi må stå til rette for timene vi har vært syke og timene vi har latet som vi er friske.
For sannheten er nemlig så enkel. Når jeg går ut døren for og holde et foredrag har jeg i noen tilfeller vært kjempesyk. Jeg vet at disse timene må jeg betale DYRT for i lang tid selv etter den timen jeg står og forteller om mitt liv som kronisk syk. Men den prisen er jeg villig til og betale, fordi jeg ønsker verdighet i mitt liv. Jeg trenger og føle jeg kan bidra. Som jeg har skrevet om tidligere, vi kronikere later ikke som vi er syke slik mange kanskje tror. Vi kler på oss masken og later som vi er friske, fordi det gir oss muligheten til og overleve.
I går latet jeg som jeg var frisk, og jeg ELSKER disse timene. De gjemmer jeg dypt inn i hjertet mitt og drar frem de dagene hvor jeg føler meg som en ubrukelig kroniker ingen trenger. Selv om jeg er kjempe sliten i dag, så gleder jeg meg til neste gang jeg skal late som jeg er frisk. Nå skal jeg bruke tiden på og lade meg opp igjen og ikke minst forberede meg til nye kamper. Kamper der KRONIKEREN skal stå i fokus.
Så ja, jeg ELSKER og late som.
Crohnsglede <3
delinger settes stor pris på.
jeg skriver om mitt liv som kronisk syk og ønsket om og bidra med det jeg kan på tross av sykdom. Jeg ønsker og spre kunnskap, ta opp vanskelige tema og sette fokus på ting vi med kroniske sykdommer må tenke på. Jeg vil gi håp om godt liv og gi ønsket om og ikke gi opp. Jeg er mamma til 3 og gravid med nr 4. Jeg skriver om alt som opptar meg og har et stort ønske om en bedre fremtid. Jeg ønsker og kunne bidra til at de som kommer etter meg skal få en lettere vei og gå en jeg har hatt. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
#kroniker #ibd #helse #smerter #latersom #syk #frisk #elsker #ufør #bidra #foredragsholder #livsglede #hverdagslykke #mittliv #minhistorie #samfunn #crohn #crohnsglede #blogger #prosjekt #kamp #fokus #mittvalg #livskvalitet #håp #drøm #livet #mestring #livskvalitet #bety #mening #nytteverdi #meningsfull #glede #skam #skuffelse #samvittighet #fortjener #maske #overleve #menneske #verdi #villig #høypris #mamma #familie #gravid #anerledes #juli2017 #dyslektiker #epilepsi #revmatiker