FOR ET ÅR DET HAR VÆRT, TAKK FOR STØTTEN I 2016!

For et år jeg har hatt. Tenk at året 2016 nå snart er over og et nytt år venter for nye eventyr. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at bloggingen jeg begynte med i april skulle føre til så utrolig mye spennende og bra. For når jeg begynte og blogge var det jo mest for og få utløp for hva jeg har skjult for omverden i 15 år og ikke minst et lite håp om å kunne være til nytte. 

Til nytte fikk en betydning jeg er så utrolig glad og stolt for. En liten oppsummering av 2016 er på sin plass. Jeg har vært intervjuet i Allers, VG, lokalavisa øp og fordøyelsen, . Jeg har hatt kronikk i Dagbladet ved to anledninger og jeg har vært delt på nettavisen utrolig mange ganger, jeg har fått være med Takeda på et eventyr innenfor IBD som heter “in their shoes”, og jeg har fått holdt flere foredrag om min livshistorie, om håp og om å leve på tross av utfordringer. 

 

Ikke minst har jeg fått dele mine blogginnlegg, med tusenvis av lesere. Jeg har fått meldinger, mailer og kommentarer som har varmet meg og gitt meg mot til og fortsette og skrive åpent og ærlig om det som er vanskelig og sårt. Nemlig det å være annderledes i et sammfunn hvor det ikke er plass til de som ikke passer inn i boksen “normal”. Jeg har så utrolig mye jeg har lyst til og utrette og jeg har så vidt begynt i kampen om å sette kronikere og uføre mer på agendan. 

Å stå frem har gitt meg utrolig mye gode tilbakemeldinger og ikke minst mye glede. Dessverre har det også gitt meg hodebry ved mye negative kommentarer og trusler. Men jeg vil ALDRI stoppe og kjempe den kampen jeg selv ønsket at noen våget og ta for meg når jeg var ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og være den som kjemper, den som aldri gir opp og den som roper ut om forandringer. 

 

2017 er allerede full av spennende oppdrag og jeg ser frem til og kunne fortelle dere mer om det over nyttår. Nå vil jeg bruke noen linjer på og takke dere som står ved min side gjennom tykt og tynt, dere som leser, kommenterer, tror på meg og kjemper med meg. For dette er en utrolig tøff kamp, og en ensom kamp til tider også. Og jeg er en person som ønsker at ting skal skje nå, derfor er det godt for meg å se tilbake på alt jeg faktisk har fått til på dette året. Mye av dette er jo takket være delinger, at dere leser og engasjerer dere. For uten lesere stopper det hele opp. 

Jeg vil ønske dere et fantastisk nytt år, og gleder meg til det nye sammen med dere. Takk for at vi sammen kan være der for hverandre. Takk for at dere tror på lille Ida og hennes hårete drøm om en bedre fremtid. I morgen deler jeg en liten kavalkade over de mest leste og mest engasjerende innleggene for året som var. Feire med måte i kveld, jeg seiler inn i det nye året med mine 3 barn, mann og gode venner. 

GODT NYTT ÅR!!!

 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg setter selvfølgelig stor pris på delinger også. <3 

Jeg har et motto, det umulige er mulig om du tror på det umulige. Det har jeg fåt bevise i 20016, og jeg vil bevise det enda mer i 2017. Jeg fgleder meg til og dele oppturer og nedturer og ikke minst ta opp tema som er vanskelige men viktige. Bort med tabu og skam. Inn med hverdagsglede, troen på et godt liv og vise at vi kan ha det godt på tross av våre utfordringer. det er kun tankene som stopper oss. <3

#nyttår #kroniker #vg #dagbladet #nettavisen #allers #kronikk #fordøyelsen #helse #blogger #blogg #takeda #intheirshoes #foredrag #foredragsholder #mittliv #minhistorie #påtrossav #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #lmf #stolt #takknemlig #rørt #umulig #mulig #jegkan #ydmyk #fighter #crohnsafighter #kjempe #fokus #ufør #aldrigiopp #livsglede #østlandsposten

EN STILLE KAMP I NATTEN, CROHN UTEN FILTER.<3

Huset er musestille. Eneste lyden jeg hører er varmepumpa som lager en beroligende during. Ungene sover og det gjør Robert også. Jeg ligger i fosterstilling og konsentrerer meg om å puste. Hjertet hamrer i brystet, svetten pipler i panna og kvalmen kommer i bølger samtidig som smertene. Egentlig er jeg så sliten at det og bevege seg ut av sengen blir som en umulig oppgave. En oppgave jeg vet jeg bare må klare. 

I det jeg setter føttene ned på det kalde gulvet kommer skjelvingen. Ukontrollert rister jeg og hakker tenner, samtidig som jeg fomler meg mot døren ut til gangen. I gangen er det en lys stripe som viser vei. Veien til det eneste stedet som kan hjelpe meg nå, badet. For det første er det noe beroligende og fint og komme fra mørket og inn i dempet belysning fra spottene i taket. Men det beste er uten tvil varmen der inne. For kroppen min jobber seg igjennom smerte anfall og da fryser jeg samtidig som jeg svetter. 

offended
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Varmen fra gulvet gjør de voldsomme smertene litt mindre utholdelige på en måte. Smertene jeg har, kommer fordi jeg må på do. Ja, tarmen er betent og det og få noe igjennom betent og irritert tarm er utholdelig vondt. Det eneste jeg kan er og sitte og vente på at jobben er gjort. Hvor lang tid det tar, er det aldri lett og vite. Det jeg vet er at dette blir en treningsøkt uten like og et annfall hvor jeg må bruke alle knepene jeg har lært i løpet av 15 år som Crohn pasient for og komme meg igjennom.

Så hvordan kan jeg forklare så dere forstår? Vel, det er umulig om du ikke har sittet der selv. Jeg kan bare si at det er så grusomt vondt, at en går inn i en slags transe. Tid og sted glir litt inn i hverandre og alt handler om og komme seg igjennom det. Er jo litt som en fødsel på en måte, bare at ved fødsel har du premie som venter på andre siden. Premien ved et smerte anfall er vel heller beskjeden. Her snakker vi en utslitthet du som frisk ikke kan sette deg inn i. En følelse av å ha kjørt kropp og sinn helt til sitt yttertse av hva den klarer. 

Woman in the toilet
Licensed from: Nobilior / yayimages.com

 

Ved jevne mellomrom ser jeg på klokken, Tårene triller og jeg klyper meg selv i lårene for og ikke hyle i smerte og risikere og vekke resten av huset. For dette er noe jeg bare må takle, nå som mange tusen ganger før. Jeg vet det går over, jeg vet at jeg blir mer stresset om jeg har bekymrede folk utenfor døren. Så jeg kjemper min stille kamp innenfor den dodøren, ALENE. Utenfor ligger gangen i mørket. På soverommene ligger de jeg bryr meg aller mest om og sover. I sine varme og gode dyner ligger de og drømmer mens jeg sitter klissvåt av svette og skjelver ukontrollert. 

Når en tror en ikke orker mer, øker det i intensitet. Smerten gjør at det svartner for meg og redselen for og besvime er stor. Det hadde ikke vært første gangen heller, for smerten blir så stor at kroppen bare slutter og virke. Så kommer kvalmen, du vet følelsen av og kjenne magen vrenge seg? prøv det samtidig som magen kjemper sin hardeste kamp. Så kommer endelig den siste av de mange tømningene. Alt blir stille…

Det suser i ørene og denne gangen er det ikke varmepumpa sin feil, men rett og slett kroppen som er totalt utslitt. Så kommer den gråten som alltid kommer. Den som både er av lettelse og av fortvilelse. Lettelse over at jeg er ferdig for denne gang, og fortvilelse over at dette er mitt liv. For Ingen ser det, ingen hører det og ingen kan forstå hva kroppen min har vært utsatt for disse timene alene på et bad med larvikitt gulv og hvite fliser. Etter og ha vasket meg, smørt med bedøvende kremer og tatt smertestillende blir jeg ofte liggende på badegulvet og hente nok krefter til og komme meg i seng. Det er som om gulvet gir meg den varmen kroppen min så sårt trenger. 

Depressed woman lying on a floor.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Sakte klarer jeg og reise meg opp i stående stilling. Jeg klarer ikke rette meg opp, da magen kjennes ut som noen har skambanket den. Jeg står krokrygget og holder meg fast i vasken samtidig som jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ei utslitt jente som samtidig er en fighter. For jeg gir meg aldri, jeg skal ikke la redselen for anfallene ta fra meg gleden med og leve. Jeg trekker et dypt innpust før jeg setter mine føtter ut i det kalde og mørke igjen. Som en gammel dame beveger jeg meg så stille jeg kan inn på rommet igjen og under den nå iskalde dyna mi. 

Robert snur seg og sier: Går det bra? Hvor har du vært? Jeg legger hodet på puten og svarer: Jeg har bare vært på do, har vondt i magen, det går bra nå… 

Vel sannheten er at i løpet av de siste to timene når alle sov, har jeg kjempet en stille kamp få slipper inn i. Dette er ingen unik kamp, dette er hverdagen til utrolig mange med Crohns og Ulserøs Colitt. Vi er noen fightere som nesten uten at dere merker det, kjemper for det som for andre er en selvfølglighet.  Vi kjemper oss i mellom do turer for og få søvn og med et håp om at dagen i morgen blir god. Ofte gjør den det også, men slike smerteanfall setter sine spor, spor som ikke dere som bor med oss kan se en gang. Jeg har lovet og slippe dere inn i mine kamper som kroniker. Her ser du en av mine. 

Fuck deg Crohn, jeg er klar for hver bidige kamp du gir meg. Og den største seieren er når jeg kan si jeg har hatt en helt fantastisk dag på tross av dine herjinger. Seieren er at Crohn ALDRI får meg, Den låner kroppen min men, Ida får du aldri. 

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver blogg og holder foredrag om livet mitt som kronisk syk med Crohn, epilepsi og revmatiske plager. Jeg er med på flere prosjekter med mål om og fremme kronikere sin sak og sette fokus på livsmestring og ikke minst få ut innformasjon. Jeg er utrolig glad for den muligheten som har blitt gitt meg. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. En som aldri snur ryggen til noen men som kjemper sammen med deg. Følg meg på Facebook for og holde deg oppdatert. Mye spennende skjer i 2017. Fortiden får vi ikke gjort noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#crohn #crohnfighter #fighter #kjempe #minhistorie #mittliv #vårkamp #påtross #crohnsglede #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #fremme #kroniker #kronikershelse #helse #fokus #livsglede #ibd #ulcerøscolitt #ibd #natta #mørket #sannhet #utenfilter #smerter #smerteannfall #fosterstilling #krampe #kvalme #svette #skjelving #puste #sliten #skjelving #ukontrollerbart #badet #beroligende #kamp #voldsomt #utholdlige #tarm #betent #irritert #vondt #forklare #forstå #anfall #utslitt #tårer #hyle #stillekamp #alene #besvime #oppkast #stille #gråt #lettelse #fortvilelse #ferdig #ingenserdet #ingenhørerdet #ingenkanforstådet #kroppeen #utsatt #bedøvelse #kremer #smertestillende #liggende #gulvet #varme #hentekrefter #reiseseg #skambanket #krokrygget #utslitt #jente #fighter #girmegaldri #redsel #gleden #livet #do #bra # #sannhet #stillekamp #unik #hverdagen #mange #selvfølglighet #søvn #håp #spor #fuckdegcrohn #ALDRI 

 

 

EN KRONIKER TRENGER EN LEGE SOM VÅGER.

Når man er syk drar man til legen. Man drar for og få medisiner slik at man kan bli frisk, eller henvist videre til sykehus om det er nødvendig. Vanligvis er man til legen sjeldent og man har et profesjonelt forhold til denne legen i hvit frakk. Får når man kommer inn til legen håndhilses det og en presenterer seg pent. Legen spør hva som er problemet, og i løpet av 5-10 minutter er stort sett problemet løst. Ut døren går en fornøyd pasient og på kontoret sitter en fornøyd lege, som føler jobben er gjort. En vinn, vinn situasjon for begge to, rett og slett. 

Men så er den nå en gang slik, at noen pasienter går ikke fornøyde ut døra. Noen leger klarer faktisk ikke og hjelpe pasienten i det heletatt. Og hva skjer da? Jo desverre kan det i noen tilfeller ende med et utrolig vondt forhold mellom lege og pasient. Jeg husker godt jeg selv ble syk og hadde vært syk noen år. Etter et  fastlege bytte pga flytting, var første møte med den nye legen så positivt. Han smilte fra øre til øre og ga meg troen på at han skulle hjelpe meg til en bedre hverdag. Og hva er vel bedre for en 19-20 åring og høre en det? Og de første månedene var det slik også, Han møtte meg med smil i døren og med koselige fraser på veie ut. 

Doctors Office Sign
Licensed from: mrdoomits / yayimages.com

Men så skjedde det noe. De damene som tok telefon som altid hadde vært blide og imøtekommende begynte og være mer likegyldige. Det ble vanskeligere og få legetimer, og selv enkle spørsmål ble besvart på en kald måte. Jeg begynte og grue meg til og gå til legen. Jeg hadde ingen valg der jeg nok en gang hadde høy feber og oppbluss av Crohn annet en og kontakte lege, men jeg følte jeg sløste med legens tid. Husker jeg en gang også fikk høre, at nå var det bare 2 uker siden jeg var der sist, og legen hadde mange pasienter så jeg måtte fint bare vente. 

Vente, vente på hva? Jeg hadde det helt grusomt og det eneste jeg ønsket var litt veiledning! En veiledning jeg var lovet men som nå var forbeholdt de med halsbetennelse og influensa. Disse feelgood pasientene som ga legen en stolthetsfølelse og et bevis på at han var en god lege. For jeg var plutselig blitt beviset på det motsatte. Jeg var blitt kronikeren han ikke kunne helbrede. Og istede for og innse og tolerere det, ble jeg ei han helst ikke ville ha inn på kontoret. 

Der og da forsto jeg det ikke, jeg var så utrolig lei meg. Jeg følte meg sviktet av alle som liksom skulle være der for meg, jeg ble snudd ryggen til, når jeg trengte en skulder og gråte på. For jeg forventet ALDRI helbredelse av min fastlege. Jeg forventet medmenneskelighet og hjelp til og holde hode over vann. Jeg trengte noen som orket og høre om mine dårlige dager, som kunne tåle mine tårer og gi meg lysten til og kjempe. Isteden ga legen meg det siste jeg trengte, han ga meg en kald skulder og følelsen av og være ubetydelig og uten verdi. 

Desperate Doctor Holding Hands On His Head
Licensed from: Jasminko Ibrakovic / yayimages.com

Nå etter mange år har jeg forstått at sannheten var nok en helt annen. For sannheten var at legen ikke viste hvordan han skulle takle en kroniker. Han hadde ikke god nok kunnskap, fordi legestudiet gir han ikke god nok kompetanse til og ha annsvar for en så utsatt gruppe, om det ikke ligger naturlig hos deg som person. Derfor ble legen fortvilt. Han trodde målet var helbredelse, det var jo det han var innstilt på, hvordan skulle han takle ei jente på 19 som lever et liv i ekstreme smerter? Hvordan skulle han lukke døren med følelsen av å ha vært til hjelp, når han ikke kunne hjelpe? 

Så det oppsto en isfront i mellom oss. Jeg følte meg missforstått, misstrodd, vendt ryggen til og til side satt. Han følte seg hjelpeløs og usikker. Derfor ble hans løsning og skyve meg bort. Et valg jeg ikke forsto fordi jeg ikke så hvorfor. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg mener med hånden på hjertet at det ikke er alle fastleger som er kompetente til og ha kronisk syke pasienter. Jeg vet hvor viktig en god fastlege er. For etter noen prøv og feil, har jeg funnet den legen som våger og se at han ikke kan helbrede meg. Han tåler mine tårer og han dytter meg oppover når jeg selv ikke klarer og gå selv. 

Upset patient crying while doctor comforting her
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Og være lege til en kroniker krever så utrolig mye mer av deg, enn når du er lege til en vanlig frisk person. Det krever at du gir det lille ekstra, at du tar oss i mot på kort varsel om så bare fordi vi trenger og prate. Det krever at du ser på oss når vi prater og at du kan ta deg tid til og gi oss noen gode råd på veien. Det krever at du som lege våger å innrømme at du ikke kan alt og sender oss videre om du står fast. Det krever at du kjenner oss igjen og snakker til oss ved fornavn. Det krever at du smiler og gir litt av deg selv tilbake til oss som gir deg som lege, innsyn i vårt liv på godt og vondt. 

Vi forventer IKKE at du har en vidunderkur, vi bare ønsker oss respekt og medmenneskelighet. Vi blir glade for en klem om ting er grusomt og vi blir veldig glad om du ringer oss for og høre hvordan det går. Ja, vi krever mer en vanlig mann på gata. Men om du våger, så kan du lære så utrolig mye av oss. Ja, du kan bli en bedre lege om du våger og slippe oss inn vil jeg våge meg til og si. 

En kroniker fortjener en god lege. Vi er avhengig av et forhold til deg som består av gjensidig tillit og omsorg. Om ting blir vanskelig, prat med oss. Vi ønsker og bli behandlet som vanlige mennesker. <3

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kroniker på godt og vondt. Om livsglede og mot på tross av utfordringer. Også tar jeg opp tema vi men kroniske sykdommer berøres av. Jeg ønsker og sette fokus på det som ikke fungerer og det som er bra. Jeg ønsker en framtid som er mye mer verdig og god for kronikere. Et hårete mål, men jeg er i full gang med min drøm om og få ut mine tanker og ideer. Jeg holder foredrag om livet som kroniker og mine tanker rundt livet. Jeg er så heldig og få ta del i prosjekter som skal fremme kronisk helse og fremtid. Jeg er utrolig takknemlig for at mine tanker kan ha betydning for så mange. Jeg har et ønske om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som aldri snur deg ryggen og som våger og si sannheten. 

Delinger av innlegg settes stor pris på. <3

#lege #fastlege #pasient #forhold #vondt #kroniker #syk #helse #ibd #crohnsglede #påtross #minhistorie #mittliv #fokus #vårkamp #ærlig #ekte #tanker #legekontor #sykehus #syk #frisk #henvisning #medisiner #problem #løst #fornøyd #jobb #gjort #misfornøyd #hjelpe #vondt #positivt #smil #koselig #imøtekommende #blide #likegyldig #legetime #spørsmål #kald #grue #valg #feber #oppbluss #vente #veiledning #grusomt #forbeholdt #feelgood #stolthet #godlege #bevis #motsatte #sviktet #snuddryggentil #skulder #gråt #forventet #aldri #helbredelse #medmennesklighet #hodetovervann #kompetent #kronisk #syke #pasienter #orke #tåle #kjempe #kaldskulder #ubetydelig #verdiløs #isfront #misforstått #misstrodd #hjelpeløs #usikker #våge #tåle #dytte #kreve #innrømme #smile #vidunderkur #respekt #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #fokus #epilepsi #revmatiker

ALT ORDNER SEG TIL JUL, SIES DET. <3

I dag har jeg hatt en god dag. Jeg har egentlig hatt helt vondt i magen med tanke på alt jeg skulle rekke før jul, uten og helt forstå hvordan jeg skulle ha krefter og tid nok. For jeg som alltid tenker at neste jul skal jeg være mye flinkere til og planlegge slik at jeg kan nyte desember, går på en smell år etter år. Kanskje har det blitt en slags tradisjon det også på en måte. For selv hvor håpløst det ser ut en stund virker det som alt bare faller på plass i grevens tid. 

I går fikk vi gjort ferdig medisterkaker og saltet ribba. I dag har jeg utrolig nok fått gjort rent og pyntet til jul. Nå sitter jeg i stuen med tente lys, det lukter jul og jeg føler meg sikker på at vi kommer oss i mål i år også. Selv om vi har mange julegaver og kjøpe igjen og selve julemat handlingen gjenstår, men vi har 3 dager til på oss. Også er det rart med det, jeg stor koser meg  med disse tradisjonene. 

 

Også har jeg lært meg til noen ting i årenes løp. Ingen bryr seg om jeg har byttet gardiner, vaska tak eler tømt kjøkken skaper. Jeg prioriterer det som er viktigst og lukker øynene for resten. For er det en ting som er sikkert, så er det at jul blir det uansett. I går var jeg hos legen for og få nye resepter på medisiner og hadde en koselig prat. Jeg er utrolig heldig med mitt legekontor. Jeg har kjent på hva det vil si og ikke ha lege som kjemper din sak, derfor blir det og ha en god lege nesten uvirkelig. Skal skrive litt om forholdet til lege og hvordan det forandrer seg i det du blir kroniker i morgen. 

Tenkte jeg også skulle ha en spørsmåls runde om litt. Så har du spørsmål til meg så send meg en melding på crohnsglede på Facebook, eller legg igjen en kommentar her på bloggen.(jeg kommer ikke til og godkjenne kommentaren da jeg vil holde spørsmålene hemmelige)  Er det noe du lurer på ang sykdom, meg, bloggen eller lignende så fyr løs. Jeg svarer på noen av de i første omgang. (spørs hvor mange det blir) Å om det er noen som lurer på noe, eller vil skrive til meg så gjør gjerne det. Jeg svarer alle og gjør det så fort jeg kan. 

Jo, må fortelle en ting til. Jeg er så heldig at jeg skal til Larvik´s beste fotograf (i mine øyne) over jul og ta bilder til bloggen. Gleder meg til og få noen skikkelige bilder for og si det slik. Også er jeg klar for spennende oppdrag i januar som jeg gleder meg til og fortelle dere om etterhvert. Men nå skal jeg nyte ro i stua. Blogges i morgen. <3

 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg skriver blogg om livet som kroniker på godt og vondt. Jeg skriver om forskjellige tema som jeg ser på som viktige for oss som lever med sykdom og utfordringer. Alt fra smerter, livsmestring, nav, ensomhet osv.. Jeg holder foredrag om livet mitt og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg ønsker og sette fokus på en gruppe mennesker som fortjener og bli sett og satset på. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#jul #blogger #blogg #familie #kroniker #livet #syk #sykdom #crohn #epilepsi #revmatiker #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #IBD #helse #opptur #nedtur #fornøyd #sliten #goddag #krefter #fighter #crohnsfighter #påtross #mittliv #minhistorie #tradisjon #smell #pyntet #lege #resepter #legekontor #takknemlig #tanker #uvirkelig #fotograf #spørsmål #svar #oppdrag #januar #spennende #vårkamp #fremtid #fokus 

SAFTIGE OG GODE MEDISTERKAKER. (Melkefritt og eggefritt)

God formiddag. 

Her er vi i full gang med vasking og pynting til jul. Jeg og minsten ladet en god time og eldste så på julefilm. Som syk mamma blir du god på og hente deg inn der du kan. Elida har gledet seg så til i dag for hun elsker og hjelpe meg med og vaske, og i dag skulle det jo pyntes til jul også. 

Som lovet i går legger jeg ut oppskrift verdens beste medisterkaker her. Også kommer det ny blogg i kveld. 

Verdens saftigste og godeste medisterkaker. 

Ca 30 medisterkaker. 

1 kg medisterdeig

500 gr kjøttdeig 

4,5 ts salt 

7,5 ss potetsmel

1 ts pepper 

3/4 ts muskattnøtt

1/2 ts ingefær 

7,5 dl VANN (kan byttes ut med melk om du vil ha melk) 

Fremgangsmåte

Medisterdeig  og kjøttdeig eltes seigt med salt. Tilsett ca halvparten av væsken forsiktig samtidig som deigen eltes (jeg bruker kjøkken maskin) tilsett så potetsmel og krydderet. Avslutt med resten av vannet. Eltes godt. 

Nå må du steke en prøvekake for og se om det er nok salt/krydder. Om du følger oppskriften pleier det og være perfekt,  men skader ikke med en prøvekake lell. Mye av kosen er jo nettopp smakingen. 

HUSK: om du skal ha melkefritt så bruk melkefritt smør til steking. (Jeg bruker blått stekesmør) 

Disse medisterkakene er farlig gode, hele familien min bruker denne oppskriften og flere til etterhvert som de får den servert. Selv om du syntes kjøttdeig høres rart ut i medisterkaker så gjør det! Det blir så mye bedre. 

 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook-side HER. 

#oppskrift #blogger #saftig #gode #melkefritt #eggefritt #medisterkaker #jul #mat #julemat #anbefaller #verdensbeste #blogg #blogger #godt #medisterdeig #kjøttdeig #allergi 

NÅR KROPPEN KJEMPER KAMPEN ALENE – VEIEN FREM TIL DIAGNOSE. <3

Noe av det værste ved og bli syk er tiden fra vi begynner og hangle, til vi får svar på hva som feiler oss. Vi kjenner at kroppen hyler og roper varsko, uten og forstå helt hvorfor. En stund overser vi symptomer så langt det lar seg gjøre, for det kan jo ikke være så ille? Det går sikkert over av seg selv. Det er vi jo lært opp til og tro helt fra vi er små. Et plaster og litt blåsing på et sår så er alt bra igjen. At såret på kneet svei og var sårt lang tid etterpå var ikke så viktig, for når plasteret var på så var alt bra ble vi fortalt. Og faktisk så trodde vi jo på det også selv om vi kjente ubehaget fortsatt. 

nude woman sitting on stone
Licensed from: palinchak / yayimages.com

 

Jeg var en av de som overså alle tegn på at kroppen min var på vei inn i alvorlig sykdom. Jeg satt på do hele natten og hadde store smerter, men jeg presset meg på skolen dagen etter. At kroppen min prøvde alt den kunne for og få meg til og lytte ble totalt oversett. Nei, unnskyldningene jeg laget ble utrolig mange. For jeg var sikkert bare sliten, feberen kom sikkert av lett forkjølelse og alt blodet var det sikkert en forklaring på. Å slik gikk det jo en stund, jeg fortsatte og kjempe i mot min egen kropp, en kropp som prøvde og filleriste meg i håp om og bli hørt. Så etter en stund kommer den tvilen. Den tvilen du ikke våger og si til noen fordi det du er mest redd for er og bli bagatellisert eller ikke trodd. Eller kanskje enda værre, sett på som hypokonder. Så du fortsetter og kjempe i mot kroppen din, samtidig som du begynner og bli redd. Redd for at det kan være noe alvorlig galt med deg. 

Så fortsetter helsen og skrante. Kiloene raste av meg og jeg klatre ikke få i meg mat. Det var da jeg tok det første skrittet mot og lytte til min egen kropp. Jeg tok mot til meg og søke råd. Jeg søkte kanskje ikke råd hos den jeg burde søkt råd hos i en slik helsesituasjon, men som en 17 åring ble guruen min mamma. Mamma ble jo bekymret, men som hun også er opplært så finner vi noen plaster og blåser litt så blir det bedre. Plastrene mamma ville jeg skulle prøve ble tatt i mot med åpne armer.  Jeg drakk kull, fikk tabeletter for diare, jeg drakk avkok fra ris og listen bare fortsatte. Alt gjorde jeg i håp om at det kunne bli plasteret som leget det nå nok så store og blødende såret i kroppen min. 

Bandage
Licensed from: ia_64 / yayimages.com

Et sår som kroppen min gjorde ALT den kunne for og gi meg klar beskjed om at var alvorlig, men som jeg valgte og bagatellisere. Så kommer smellen, smellen hvor kroppen kolapser og jeg ikke maktet mer. Ja til og med her forsto jeg ikke alvoret en gang. Jeg trodde virkelig jeg skulle inn til en legetime og få en kur også bli bra. Selv om jeg var så syk som jeg aldri før hadde vært, var jeg i “ta på et plaster” modus. 

Vel, noe plaster fikk jeg definitivt ikke. For nå startet kampen om og finne årsaken til plager og symptomer. Jeg startet jo med godt mot på denne ferden, Jeg husker jeg tenkte at det er det samme hva dere gjør med meg, så lenge jeg blir frisk. Så startet undersøkelsene, undersøkelser hvor kroppen min ble gjennomsøkt millimeter for millimeter. Hvor jeg gikk fra og grue for det ukjente for så og grue til det kjente. For det jeg skulle igjennom var beintøft for en allerede utmattet kropp og et hode i fornektelse. Etterhvert som dagene går og du må igjennom så mye at du blir sykere og sykere for hver time som går, forandret fokuset mitt seg. For tenk om de ikke finner noe? Tenk om alt er i hodet mitt? For er det noe leger er gode på, så er det og fremstille ting slik. Jeg husker jeg fikk høre at det var mest sannsynlig psykisk allerede første dagen. Selv med blodprøver helt på viddene og en kropp som var på vei til og bryte sammen var plasteret legen ville bruke: PSYKISK. Psykisk? Det var som et plaster som var alt for lite for et stort sår. Et som teipes fast i sårkanten og som skaper større problemer en det leger. For når man er så syk så vil man fikses, og man vil fikses nå! At det var psykisk kunne det vel ikke være? Kunne jeg bli så syk i kroppen av psyke? 

Lost in the dead land
Licensed from: Novic / yayimages.com

 

Eller? Kanskje det er det? Kroppen hyler ut at her er det noe alvorlig galt, men det blir forsøkt og sette et plaster på såret med merkelapp psykisk. Kanskje hadde det vært lettest husker jeg at jeg tenkte. For om det er psykisk slipper jeg og høre maset om at det sikkert er psykisk. Det føles egentlig ut som om legen bruker ordet psykisk, fordi de ikke vet hva som er grunnen til at jeg er syk. Dagene går og selv kroppen som nå i mange måneder har jobbet i herdig med og forklare alvoret til meg, begynner og gi opp. For noen ganger funker det ikke med et plaster, noen ganger klarer ikke kroppen fikse seg selv med en magisk lapp. Den trenger hjelp, og det NÅ. 

Så kommer dagen som var magisk. Legen kommer inn og gir meg en diagnose. Jeg husker det så godt for jeg ble ikke lei meg, jeg ble glad. Jeg ble glad for og bli trodd, Jeg var glad fordi kroppen min hadde hatt rett hele tiden, jeg var ikke psykisk syk eller trengte et plaster. Jeg trengte hjelp på et mye dypere plan. Selv om jeg trodde jeg forsto hvor alvorlig crohn var så var jeg så lettet, jeg var lettet over og ha blitt trodd. Jeg var lettet over at vi nå viste hva som feilte meg og at kampen kunne begynne. 

At kampen aldri vil slutte er jeg glad for at jeg ikke forsto der og da, for jeg trengte all styrke i min kropp for de neste månedene jeg skulle igjennom.  En kamp hvor livet ble en kamp og livsmotet satt på prøve. 

Helt fra starten av prøvde kroppen og gi meg tydelig beskjed om at noe var alvorlig galt. Så hvorfor lystret jeg ikke? Hvorfor kontaktet jeg ikke lege før? Hvorfor lystrer vi ikke når kroppen vår roper? Om du hører kroppen din rope, HØR! Kjemp med den for og få hjelpen dere trenger. Dessverre vil mange tro det er en lett løsning eller at du må ta deg sammen. Men om kroppen roper, så lytt. 

 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER. 

Jeg skriver om livet som kroniker, og om tema som omhandler våre liv. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om håp på tross av sykdom og utfordringer. Jeg holder foredrag om livet som crohn syk (eller kronisk syk om du vil) og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg er utrolig heldig som kan bruke bloggen og skrivingen til og nå ut til flere, slik at jeg kan fortsette og nå drømmen min. Drømmen om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg ønsker og fronte kronikeres kamp og kjempe for fremtiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått tatt del i og alt jeg skal ta del i fremover. Dette er min drøm. Ønsket om og hjelpe andre og fjerne stigma og tabuer. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#crohn #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #IBD #kroniker #kamp #syk #sykdom #kroppen #signaler #rop #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #ærlig #epilepsi #revmatiker #diagnose #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #opptur #nedtur #ansikt #livsmestring #utfordringer #heldig #nåut #drøm #savn #nydiagnosert #livredd #fronte #kamp #fremtiden #takknemlig #ønske #hjelpe #stigma #tabuer #spørsmål #tabu #dyslektiker #svar #varsko #rope #forstå #symptomer #overse #plaster #tegn #alvorlig #sykdom #do #smerter #feber #blod #tvil #bagatell #misstrodd #hypokonder #redd #råd #smell #kolaps #årsak #plager #frisk #undersøkelser #grue #kjente #ukjente #utmattet #fornektelse #fokus #lege #sykehus #psykisk #giopp #magisk #leimeg #glad #trodd #lettet #lang #evig #livet #livsmot #starten #tydelig #beskjed #galt #lystret #HØR #hjelp #løsning #tadegsammmen  

TRADISJONER PÅ GODT OG VONDT, NOEN VILLE JEG VÆRT FORUTEN.

Tenk at man kan bli så tappet av energi, samtidig så full av iver etter lang tids sykdom. Føler egentlig ting har gått veldig trått siden midten av november. For da startet det med en skikkelig nedtur, hvor jeg måtte virkelig ned i kjelleren for og finne litt motivasjon og vilje til og kjempe vidre. For slik er det jo noen ganger, ting blir så tøft og vanskelig at selv det enkle blir vansklig. Jeg er heldig likevel, fordi jeg har 3 unger som gjør at jeg ikke bare kan sette meg ned og slutte og kjempe. For de barna fortjener en mamma som gjør sitt beste for og komme seg opp til overflaten igjen. 

 

Jeg føler egentlig jeg er ganske god på og se det positive i selv de minste ting, noe jeg har lært meg etter mange år med motgang og sykdom. Jeg skrev jo i starten av november at denne tiden på året var ekstremt tøff for meg. Tøff, fordi det har skjedd så utrolig mye vondt i november/desember helt fra jeg var ganske liten. Samtidig som jeg har skrevet om mye vondt jeg har opplevd, så har jeg også så utrolig mye gode minner fra barndommen. Minner jeg tar med meg videre i min måte og både oppdra barn på og holde hus og hjem. For at julen er spesiell for meg, det vet alle som kjenner meg. Jeg gleder meg over den roen som oppstår i det alt er ferdig og lillejulaften er her, samtidig som spenningen hos barna stiger. 

Tradisjoner er noe som er utrolig viktig for meg og da spesielt i juletiden. Vi har huset fult på spekemat og masse annet godt på lillejulaften, en tradisjon vi har blitt utrolig glad i. Julaften har vi også gjester og her serveres ribbe, medisterkaker, julepølser og masse godt tilbehør. Også kommer 1.dag hvor vi ikke gjør noen ting. Hvor vi alle vasser rundt i pysjen, ungene ser på alle gavene de har fått og vi ser på julefilmer på tv. Når mørket faller på tar vi på oss hodelykter og drar ut i skogen på jakt etter spor som julenissen har lagt i fra seg, på sin vei hjem etter julegaveutdelingen. Dette er så utrolig koselig, Noe vi alle gleder oss til og ser frem til hvert år. 

Santa Claus pulls a huge bag of gifts
Licensed from: adam121 / yayimages.com

 

Også har vi de litt mindre hyggelige tradisjonene. Disse tradisjonene som litt ufrivillig dukker opp på den minst passende tiden av året, nemlig sykdom. Å her snakker vi ikke om hva som helst heller, nei vi snakker selvfølgelig om omgangsyken. År etter år kommer den rett før jul og slår store deler av familien rett ut. Og som Crohn syk er omgangsyken og jeg virkelig ikke gode venner. Så nå etter en drøy uke med sengetøy vask, kloring, vasking, sofa sliting  og omsorg er vi endelig oppe på bena alle mann. Utslitte etter ukens strabiøse ferd samtidig som vi bare MÅ gjøre noe fornuftig. Det fornuftige ble i dag en hel familie, store som små i vaskebøtta med mål om og få hele første etasjen skrubbet til jul. 

Sick girl
Licensed from: nahhan / yayimages.com

 

Ungene har sortert leker, vasket, kastet og ryddet. Vi har vasket lister, byttet sengetøy, skrubbet bad og fått orden på de stedene som sårt har trengt oppmerksomhet en lang stund. Med musikk og tre overengasjerte barn gikk det som en lek. Å det som først skulle være en kjapp rydding, endte med et helt tilhengerlass med unødvendighet og rot bort. Selv om jeg er utrolig sliten nå, er jeg så utrolig fornøyd over hva vi alle har fått til i dag.  Nå sover 3 unger og jeg sitter i stua med tente lys sammen med mannen. I ovnen er det baktepoteter som skal nytes sammmen i kveld. 

Innlegget i dag blir litt oppsummering om hva jeg har fordrevet tiden med i det siste og ikke minst hva jeg har gjort i dag. Nå er jeg tilbake til normal blogging igjen og i morgen skal jeg ta for meg et tema jeg vet har berørt mange kronikere. 

Følg med i morgen og ta gjerne og legg igjen en kommentar om ønsker om tema eller andre ting dere vil jeg skal skrive om.  Ha en nydelig lørdag, og takk for tolmodigheten deres. 

 

Crohnsglede<3

Delinger settes pris på<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk og om tema rundt kronisk sykdom. Jeg ønsker og sette fokus på mange av de tabubelagte og vonde tingene en kroniker må tåle. Samtidig som livsglede, håp om mestring og mening i hverdagen skal få et større fokus en det har per i dag for utrolig mange. For mange skammer seg så mye over sin sykdom at de ikke våger og leve. Følg meg i min kamp fremover. 2017 blir et spennende år hvor jeg skal være med på mye gøy. For jeg har en drøm om og ha en mening i livet. Og det har jeg fått fordi jeg kan nå bruke min erfaring og mine tanker til og hjelpe andre. Både igjennom bloggen, foredrag og prosjekt med mål om og fremme kronikere sin fremtid er jeg med på og gå skritt i riktig retning. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #kroniker #fremtid #fremme #fokus #settlys #stolt #sliten #tøft #sykdom #omgangsyken #nedtur #opptur #kjempe #positiv #livsglede #hverdagslykke #motivasjon #sykdom #motgang #barndom #minner #jul #spesiell #ro #spenning #julaften #tradisjoner #gjester #julenissen #koselig #ufrivillig #vask #klor #sengetøy #omsorg #vaskebøtta #familie #store #små #unger #sortere #leker #kaste #rydde #musikk #sliten #fornøyd #sove #stua #lys #mannen #baktpotet #lørdag #tema #kronikere #helse #ibd #epilepsi #revmatiker 

OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE KONFEKT, OREOKULER. <3

Etter forespørsel, kommer det reprise av verdens beste konfekt. Nemmelig, Oreokuler! Det er en blanding av det syrlige, søte og selvfølgelig sjokolade. Som en selvutnevnt sjokoman kan jeg love at dette blir en suksess. 

 

Du trenger: 

2 pk oreokjeks (den vanlige typen) 

philadelphia ost (vanlig) jeg syntes familiebegeret er best da jeg ikke liker at det blir for søtt. 

6-8 plater hvit sjokolade (dronning eller noe som tåler smelting) 

1-2 spiseskjeer delfia fett.

1. Plate mørk sjokolade til dekor. (Valgfritt) 

(bakepapir, tannstikker av tre og en boks som tåler fryseren må du også ha) 

Bare ved og lese innholdet i disse får jeg vann i munn. Disse er fantastiske fordi de er en munnfull,  sykt gode også er det kult og skryte av sin hjemmelaget konfekt. 

Fremgangsmåte: 

knus kjeksen til sand. Jeg lar stavmixeren gjøre jobben for meg. Men her kan kreativiteten bestemme. Har du en kjevle kan du dælje løs på en pose med oreokjeks også. Da kan det være en terapi om du har noen du er litt sint på. For min del måtte det vært politikere som skulle fått gjennomgått i tankene. (Snakk om og ødelegge for de som allerede har det tøft og vanskelig) 

Når kjeksen er knust, så rører du inn Philadelphia osten. Av erfaring er hansker og hender det beste arbeidsredskapet. Hold på til det blir en fin mørk masse. 

Nye hansker på og legg ut bakepapir. Rull nå små kuler av massen. Jeg pleier og lage kulene på str med en 5 kr i diameter. Dette er en klissete jobb så hansker er tingen. Sett de ferdige rullende kulene på bakepapiret. 

Nar du er ferdig dekker du en plastikkboks som tåler fryseren med bakepapir og fyller boksen lagevis med kuler og bakepapir. Så setter du boksene fryseren. Minimum 4 timer, helst over natta skal de stå der og godgjøre seg. 

Neste morgen smelter du den hvite sjokoladen vannbad (lav temp) rør inn delphia fettet. La så kjøle seg litt av. Ta kulene ut av fryseren og ta tannstikke inn i kulen. Dypp så kulen i sjokoladebiter la renne av seg samtidig som du roterer kulen. Sett på bakepapir og vri forsiktig tannstikken ut. Dette tar tid men er så verdt det. 

Om du har lyst på pent resultat smelter du mørk sjokolade og slynger over kulene. (Da dekkes hullene etter tannstikken også) 

 

Da er det tid for prøvesmaking! 

Jeg pleier og oppbevare kulene i fryseren. Tar de ut noen minutter før servering og de blir da perfekte! Nydelig sjokolade utenfor som er hard og god, og mykt og nydelig fyll inni. Dette er farlig godt, jeg pleier og doble oppskriften fordi disse forsvinner på merkelig vis. 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om oppturer, nedturer og om kampen for verdighet og gode dager på tross av sykdom. Jeg deler også litt forskjellig som ikke har med sykdom og gjøre, men som opptar meg. Som mat, barn, familieliv, natur, samfunn osv. Om du ønsker følge en blogg med litt dypere innhold, og få bedre forståelse for oss kronikere så lik siden min da vel. 🙂 Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger settes stor pris på<3

#mat #oppskrift #sjokolade #oreokuler #fantastisk #oreo #philadelphia #godt #hvitsjokolade #fyll #konfekt #jul #munnfull #reprise #desert #søtt #godt #lett #gladimat #kroniker #crohnglede #blogg #blogger #foredragsholder #julekake #deilig ##crohnsglede #smak #prøv #fremgangsmåte #trenger #vannimunn #syrlig 

 

KRONISK DÅRLIG SAMVITTIGHET….

Overskriften er det nok mange som kan kjenne seg igjen i til tider. Spesielt nå i juletiden hvor det er fulle kalendre med juleavslutninger, gave handling, julebord, vasking, pynting og julebakst. For vi vil jo alle strekke til, jeg vil strekke til. I dag vil jeg skrive litt om hvordan det er når sykdommen herjer og alt hoper seg opp. Når vi må si nei og avlyse selv de simpleste ting.  Faktisk kan jeg godt huske sist jeg kjente på denne overveldede følelsen av dårlig samvittighet. 

For jeg har ikke mer og hente en til det aller mest nødvendige i disse værste periodene.  Og noen ganger er selv det også uoppnåelig. Dette var noe jeg overhodet ikke var forberedt på når jeg ble syk. For det er jo ikke noe folk snakker om. Vi får høre om diare, magesmerter og ensomhet men IKKE om hvordan vi må lære oss og takle det å ikke strekke til. Så hvordan takler man det egentlig? Selv etter 15 år har jeg ikke funnet oppskriften. Jeg kjenner på det og ikke strekke til så ofte, at følelsen av dårlig sanvittighet har blitt kronisk. Ja for den forsvinner egentlig aldri. Når jeg tror jeg har vunnet over den, dukker noe opp som slår den rett tilbake som en klo i magen. 

Composite image of hand of a businessman writing with a chalk
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

For jeg er ingen god venn til tider. Jeg strekker overhode ikke godt nok til, noe som er utrolig vanskelig. Jeg går og tenker på alt jeg har lyst til og gjøre. Jeg kjenner på alt jeg mener jeg bør få til. Men så tar den ene dagen etter den andre meg, hvor alt jeg får til er og kjempe for og holde hodet over vannet. Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har felt for venner i årenes løp. Både over de jeg har mistet, de jeg har og de jeg ikke klarer og være god nok for. Det og kjenne en ikke strekker til er utrolig vanskelig, fordi det går ikke på ønske eller vilje, men på energien til og gjennomføre. For det er ikke til og legge under en stol, alt jeg gjør stjeler energien fra noe annet. Og om jeg gjør for mye når jeg allerede er sliten, vil jeg straffes med lang tid i kjelleren før jeg klarer og klatre meg opp igjen. 

Jeg har dårlig samvittighet fordi huset ikke er rent nok bestandig, at vaskerommet burde vært ryddet og vasket, at badet burde vært skrubbet og juleduker lagt på. Jeg skulle gjerne begynt med julegavehandling og fått baket 7 slag julekaker. Dette er jo kanskje ubetydlige ting dette med vask og jul, men for meg blir det summen av alt man kjenner på. Også er det alle selskapene vi blir bedt i hvor jeg må si nei. Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke kan. Det er utrolig lett for folk og si at du klarer vel en halv time, alt er bedre en ingenting? For meg blir det og legge enda mer til en allerede tung bør. For den halvtimen velter lasset for meg på en dårlig dag. 

It should be you doing this!!!
Licensed from: Iko / yayimages.com

Jeg har familie jeg gjerne skulle hatt besøkt mer, tantebarn jeg så gjerne skulle vært mer tilstede for og jeg skulle så ønske jeg kunne bidratt mer for alle rundt meg. Men jeg kan ikke, jeg MÅ prioritere det jeg har aller nærmest fordi jeg er syk. Jeg har en kropp som tapper meg raskere en jeg ønsker. Jeg blir ikke bare sliten om jeg gjør litt for mye, jeg blir totalt tom. Jeg mister kontroll om jeg presser meg for langt og det kan jeg ikke tillate meg selv. 

Noen tror kanskje vi er egoistiske og at vi ikke strekker oss langt nok for og delta i det som andre mener burde være en glede og fornøyelse. Men for en syk kropp er ALLE sprell en påkjenning i en dårlig periode, en påkjenning som ikke bare er der og da, men i lang tid etterpå. Jeg er først og fremst mamma, jeg har bestemt meg for at vårt liv innenfor kjærnefamilien er aller viktigst for meg. Det betyr at jeg gjør alt som står i min makt for at vi skal ha et normalt familieliv selv når jeg kjemper mot sykdom. 

 

Hvor mange ganger jeg har kjent på håpløsheten og sinnet ovenfor og ikke føle meg bra nok, har jeg ikke tall på. Og det er utrolig vanskelig for de rundt oss syke og forstå at når vi sier NEI, så er det faktisk nei. At samvittigheten vår gnager oss nesten i stykker, hver gang vi blir påmint på at vi ikke er gode nok. At vi ikke gjør en god nok jobb fordi vi må prioritere og hodet over vann, fremfor ting friske ser på som gøy og energigivende. 

Denne kroniske samvittigheten klarer jeg aldri og bli venn med. Jeg vil at dere som kjenner noen som må si nei til ting, ting dere kanskje ikke forstår, skal vite at det og si nei er siste alternativ. Det er ikke lett og ringe og si vi ikke kommer, det er ikke lett og si vi ikke kan, det er grusomt og ikke ha ork til og invitere.  Og når ordet har forlatt vår munn, fylles kroppene våre med denne dårlige samvittigheten som setter seg som en klo. Den som får oss til og gråte tårene dere aldri ser, og som gir oss følelsen av utilstrekkelighet og ikke være god nok. 

Livene til en kroniker er fylt av valg. Dessverre er det noen av valgene vi tar som er upopulære og vansklige for andre og forstå. For vi gjør det ikke med lett hjerte, vi gjør det fordi vi ikke har noe annet valg. Valg som gjør at vi mister folk rundt oss, fordi de ikke føler vi gir like mye som vi får. Vi gjør så godt vi kan, glem aldri at vårt nei gies med stor sorg og store følger. Så døm oss ikke som late, sett ikke tvil til at valgene er tatt av riktig grunn. 

Heldigvis er det mye ja også, og alt vi får til skal jo ikke glemmes. men det er de gangene vi må si nei vi husker både vi som gir det og de som får det. Dette er ikke ment som et klage innlegg men mer som et innlegg som tar for seg hvordan det er når alt stomer rundt oss og vi ikke strekker til. 

 


 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Følg mine blogg innlegg enklest på denne siden for der legges alle ut fortløpende. Jeg skriver om oppturer og nedturer som livet som kronisk syk. Jeg skriver om tankene rundt tema andre kanskje ikke snakker så mye om og om håpet om fremtiden på tross av utfordringer. For selv på dårlige dager finnes det lysglimt om vi ser etter dem. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#samvittighet #kroniker #tanker #tårer #Crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #helse #epilepsi #revmatiker #smerter #valg #nei #upopulært #jul #venner #familie #barn #miste #strekketil #branok #nødvendig #prioritere #påtross #mittliv #minhistorie #våge #snakkeom #setteordpå #klo #egoistisk #ensomhet #håpløshet #syk #kropp #besøk #ønske #vilje #håp #langtnok #delta #prioritere #mamma #sykmamma #gnager #kroniske #vondt #gråte #utilstrekkelighet #forstå #hjerte #mister #følger #dømme #late #tvil #grunn #blogger #foredragsholder #opptur #nedtur #livet #tema #fremtiden #utfordringer #førjulstid #lysglimt #dyslektiker

 

INNLEGGET OM MISUNNELSE AV SYKE, FIKK SINNET TIL OG KOKE I KOMMENTARFELTENE.

Etter mitt forrige innlegg, hvor jeg skrev litt om hva jeg misunner friske som kan arbeide, har det virkelig blåst storm rundt tema. Jeg viste det var sterke meninger rundt oss som mottar penger fra nav, i kommentar feltet både på nettavisen og på selve blogginnlegget kom virkelig folks meninger frem. Jeg tar meg ikke personlig nær av dette jeg får høre, men likevel blir jeg skremt over sinnet som bruser i mennesker over at noen mottar penger fra staten når andre må jobbe. Innlegget kan du lese HER

I disse kommentarfeltene virker det som all sunn fornuft og ikke minst folkeskikk forsvinner. For det høres ut som at 98% av oss som er syke og mottar forskjellige stønader fra nav, mottar de urettmessig. Det jeg blir oppgitt over, er disse som sier: Joda noen fortjener selvfølgelig uføretrygden, men jeg kjenner MANGE som virkelig har lurt seg til penger. Og hvordan vet de egentlig det? Jo, de ser på mennesket at det ikke er sykt nok og at de fint kunne ha jobbet.  For personen er jo aktiv, blid, steller i hagen og har mye energi. Det at en nabo eller bekjent dømmer mennesker slik, fordi de ser noen mennesker noen timer i et døgn gjør meg frustrert.

Angry brunette businesswoman with hammer
Licensed from: stryjek / yayimages.com

For mener virkelig folk at du som en vanlig mann i gata, har mer kompetanse en fastleger, overleger, eksperter, nav, nav leger, psykologer osv? For det er faktisk slik at for og få uføretrygd må det igjennom mange flere personer en at du har et godt forhold til fastlegen din. For det har jeg også hørt, hun fikk uføretrygd fordi fastlegen var snill.  Fastlegen kjenner pasienten godt, men alt i alt har fastlegens utalelser utrolig lite og si. For vi må igjennom årevis av utredninger og undersøkelser. Noe som er en stor påkjenning på en allerede syk kropp, men som vi selvfølgelig forstår at vi må igjennom. Og vet dere hva, jeg var igjennom 12 år med legetimer, arbeidsutprøvelser, møter, tårer, navleger, navpsykolog, innhentning av papirer, forsøk av behandling, sykehusinnleggelser, nedturer, osv. 

For man får ikke søke ufør før man har prøvd tilstrekkelig med behandling, man må ha vært igjennom flere forsøk av arbeidsavklaring, restarbeidsavklaring, psykolog avklaringer osv. Dette for og forsikre seg om at alt er gjort for og hindre ufør. Dette regimet jeg var igjennom, gjorde jeg faktisk med glede. Alt dette som gang på gang sendte meg inn på sykehuset kjempe dårlig, gjorde jeg med pågangsmot og håp. Et håp om at jeg skulle klare og finne mirakelkuren, slik at jeg kunne komme meg ut i arbeid. For fokuset mitt var ALDRI ufør. Fokuset mitt var hele tiden arbeid. Å jeg er ikke et unikt tilfelle. Jeg tror de fleste som blir brått syke kjemper en hard og tøff kamp for arbeidslivet, ikke for og bli navere slik dere i kommentarfeltet fremstiller det som. Vet dere hvor stort nederlag det da er og innse at 12 års kamp MOT og bli ufør, må gies tapt? Det føles ut som man får spikeren i kista og at all verdighet forsvinner. 

Norwegian Labour and Welfare Administration
Licensed from: Brage / yayimages.com

Og de som er med på og gjøre det uverdig og grusomt, er de menneskene som tror dere vet hvor fantastisk lett det er og bli ufør. Hvor lett det er og late som vi er syke. Å for ikke og snakke om at dere vet mer om våre sykdommer og hva vi bør gjøre for og bli friske, en Norges beste leger og profesorer innenfor sykdommene våre. Er dere virkelig så høye på dere selv, at dere mener det er alle andre som tar feil og dere som har rett? Jeg kan forstå at noen tviler på oss fordi dere leser om navsvindlere i media osv. Dette draes frem like hyppig som navskandaler i seg selv. Men disse navsvindlerene er virkelig i mindretall. Hvor har det blitt av medmenskligheten ovenfor mennesker som har opplevd krise og det og å få livene sine snudd opp ned? For vi skal ikke bare takle sykdom, miste arbeidsevne og kjenne på ensomheten. Nei, vi skal bli tilsidesatt totalt i samfunnet, vi skal bli sett på som løgnere, tyver, sytepaver, hypokondere, late og som noen udyr som bare burde vært satt alene for og klare oss selv. 

Så er det et slikt samfunn vi ønsker oss? Et samfunn jeg ikke vil støtte opp under.  Mange tror alle sykdommer er psykiske. For dere vet, man må slutte og være så snillpike og begynne og tenke postitivt. Da blir jeg frisk fra Epilepsi, Crohn og Revmatisme. Dette er ikke bare uvitenhet og tenke slik, det er dumskap. Og dette ER noen folks meninger. Vi har ingen noen garanti for hva som kommer vår vei, vi må bare ta i mot og gjøre det beste ut av det. Jeg leste at mennesker så på oss som måtte motta hjelp fra nav for og overleve (ulike stønader) som tyver. Tyver som stjelte fra alle de som jobbet og betalte skatt til staten. Og de var ikke inntresert i og betale for min mat på bordet, det var i allefall helt sikkert. Faktisk mente personen at jeg burde avstå fra min uførepensjon, jeg burde ha hatt forsikringer som tok seg av utbetalingene mine mente han. Nå ble jeg syk som 17 åring. Jeg gikk fra og være frisk og rask til alvorlig syk på relativt kort tid. Og klart jeg gjerne skulle hatt forsikringer, men slik var ikke min situasjon som student på hybel. 

a thief
Licensed from: iimages / yayimages.com

Nei, jeg må si at jeg viste dette var noe som mange friske mennesker ikke har noe til overs for. Å jeg valgte og begynne og blogge, for at friske mennesker skal få et innblikk i et liv de tydligvis ikke forstår. For de misunner IKKE sykdommene våre og plagene de vil de overhode ikke ha. Men godene vi får er hvertfall urettmessige. Jeg grøsser av det voksene mennesker får seg til og skrive. Jeg får enda mer foratåelse for hvor viktig kampen om å fjerne skam og tabu rundt kronisk sykdom er. For vi er mennesker på lik linje som friske. Vi fortjener gode liv og respekt på lik linje som bankmannen, lastebilsjåføren eller pedagogen. Vi har en lang vei og gå dessverre. Jeg forstår så utrolig godt at mange syke føler stor skam og føler de blir misstrodd av samfunnet. For vi har blitt en gruppe mennesker som få egentlig forstår eller har tillit til. 

Jeg råder dere som dømmer mennesker til og sette dere mer inn i livene til oss som lever med sykdommer eller skader. Ta deg tid til og gå på et foreningsmøte? Sett deg inn i litt av hverdagen til mennesker som bare prøver og leve livet sitt så godt som mulig, på tross av utfordringer man har. Dere kan starte med og lese litt om Morbus Crohn foreksempel. Jeg kan love at dette er en sykdom vi hadde gitt bort gladelig, men desverre er det ikke et alternativ. Vi må leve så godt som mulig med de utfordringene vi har. 

Selv om mange tror at vi som blir uføre ikke har lov til et verdig liv, eller gud forby å blogge om det uten og få slengt i trynet at klarer du det så klarer du og jobbe,  så tar dere feil. For vi har gode dager vi fortjener og kose oss på. Vi kan faktisk arbeide uten og miste uførestatusen vår i perjoder hvor helsen er ok. Jeg kan blogge som en hobby de dagene jeg har ork til det, fordi det er faktisk mulig og ha et verdig liv på tross av uførhet eller sykdom. Å det skulle jo bare mangle, for vet dere hva? Mitt største ønske og mål er og bli frisk nok til og jobbe. Min største drøm er ikke og “nave” resten av mitt liv.

Så la tvilen komme oss til gode. Så skal jeg la tvilen komme til gode for dere som dømmer også, for uvitenhet kan føre til mye dumhet, kan det ikke? 

Crohnsglede<3 

Jeg skriver åpent om mitt liv som kronisk syk for og sette et fokus på mennesker som ikke har en plass i samfunnet, men som fortjener den. Jeg skriver om oppturer,nedturer, tanker, følelser og tema som opptar oss kronikere. Årsaken til at jeg jobber intenst med dette, er fordi jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg ønsker og gi håp, jeg ønsker og kjempe når resten av samfunnet snur ryggen og jeg ønsker og tenne en gnist hvor det og kjempe for et godt liv på tross blir et mål. For noen må våge og ta denne kampen for at vi skal bli sett. Jeg holder foredrag, deltar i prosjekt med fokus på fremming av kronikers helse fordi jeg vet behovet er ekstremt stort. Så bli med i kampen om en bedre fremtid. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Følg min Facebook side HER.

Delinger blir satt stor pris på<3

#nettavisen #kommentarfelt #kommentar #blogg #blogger #kroniker #foredrag #foredragsholder #kroniskhelse #helse #ibd #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #vårkamp #mittliv #ufør #nav #navstønader #aap #stønader #meninger #uvitenhet #skremt #sinne #penger #staten #sunnfornuft #medmennesklighet #folkeskikk #urettmessig #uføretrygd #syk #jobb #frustrert #kompetanse #fastlege #overleve #nav #navleger #eksperter #psykologer #utredninger #undersøkelser #påkjenning #sykehus #innleggelser #tårer #møter #samfunnet #løgnere #tyver #sytepaver #hypokonder #late #udyr #sykdom #psykiske #postitivt #frisk #epilepsi #revmatisme #fokus #uvitenhet #dumskap #forsikringer #innblikk #forstå #urettmessig #skam #tabu #respekt #utfordringer #nave #tvil #gode #dømme #åpent #fortjener #oppturer #nedturer #følelser #tema #håp #kjempe #godtliv #mål #våge #stort #behov #fremtid #fortid #ærlig #politikk #dyslektiker