Jeg er 32 år, mamma til 3 barn og har aldri hatt en jobb. jeg skjemmes ved og skrive dette med det er sannheten. Jeg får penger på min bankkonto hver måned, som bidrar til at vår husholdning skal fungere. Det gir mat på bordet, klær, hus, fritidsaktiviteter osv. Jeg er nok en av de som utrolig mange misunner. Eller jeg tror kanskje ikke det er misunnelse for mitt liv det handler om, for det er jo en grunn til at jeg er ufør jeg har vært alvorlig syk i 15 år. Men jeg tror årsaken til misunnelsen er de godene jeg som går hjemme har, goder du som jobber bare kan drømme om. Jeg kan egentlig forstå at det er lett og føle det som urettferdig også. Du sliter hver dag i et helt liv for og motta pengene som du ærlig og redelig har fortjent, jeg mottar mine uten og vike meg fra sofaen.
Jeg velger derfor og skrive litt om det jeg misunner dere friske i dag. Jeg velger og skrive om det jeg som en kvinne i min beste alder og mamma til 3, misunner deg for. Du som sliter deg på jobb hver eneste dag, med barn på slep til barnehagen i en heseblesende hverdag, du som misunner meg når jeg tusler rundt i min stue uten tidspress og uten stress. Det er deg jeg misunner. Jeg skriver dette med klump i magen, jeg skriver dette med følelsen av å bevege meg inn på noe som kan være sårt og vondt for både friske og syke og høre.
Jeg vet du som frisk mamma misunner meg som slipper og dra på jobb. Du misunner meg fordi jeg kan spise lange frokoster med barna mine,at jeg har tid til og holde huset rent, at ungene kommer hjem til god middag og en mamma som har tid til lekser. Jeg vet du syntes det er urettferdig at jeg har så mye tid med mine barn, når du så vidt ser dine i løpet av en travel uke. Og jeg forstår deg, likevel skulle jeg gjort hva som helst for og være akkurat som deg. Jeg skulle så ønske jeg hadde en jobb og gå til på morgen. At jeg kunne våkne til følelsen av en frisk kropp som tillot meg å dra avsted på jobb, for og bidra til min families økonomi. Jeg misunner deg fordi jeg ALDRI kan høre noen si: “ha en fin dag på jobb”, eller spørre meg om hva jeg har gjort i løpet av dagen. Jeg misunner deg fordi ungene dine stolt forteller vennene sine om hvilket yrke du har, å at barnet skal bli som deg når det blir stort. Det og si at mamma skal på jobb, er en av mine største drømmer. Jeg drømmer om å kjenne på tidsklemma, kjenne meg nyttig og at jeg bidrar. Jeg drømmer om at mine barn skal se opp til meg fordi jeg gjør en utrolig god jobb, en jobb hvor jeg er viktig. Men slik er det ikke for meg. Ungene mine er stolt av meg fordi jeg er mamma`n deres, men jeg skulle gjort hva som helst for å være som deg.
Licensed from: phovoir / yayimages.com
Du som frisk misunner meg fordi jeg har tid til ALT. At jeg aldri må ut av huset kl 07.30 i bitende kulde. At jeg kan gå på kafe, vaske huset på en onsdag, lage middager fra bunnen og få med meg kultur. Noe som for det første ikke er sannheten fordi jeg er for syk til og gjøre det du tror jeg gjør, og for det andre har jeg ikke hatt noen og gjøre det med. Jeg misunner deg fordi du ikke er ensom, at du slipper og kjenne på stillheten og tomheten. For min hverdag er utrolig ensom. Jeg savner mennesker rundt meg, jeg ser for meg deg med kollegar som koser dere i lunsj pausen, som løser krevende oppgaver og som kjenner på en stolthet over et felleskap jeg aldri har fått delta i. jeg vet at mitt liv kan virke enkelt, men jeg lover deg at det er så langt i fra det. Det er ensomt, smertefult og utmattende. Det inneholder en lengsel etter og være akseptert, være vanlig og ikke minst en del av samfunnet.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Også er det disse pengene da. Du misunner meg pengene som daler inn på min konto, uten at jeg trenger og løfte en finger. Du ser for deg at jeg shopper vilt for statens penger, ja dine også slik en trofast skattebetaler du har vært i alle år. Noen ser på pengene vi motar som litt urettferdig på tross av at vi faktisk har kommet i et uføre INGEN ville valgt, om de hadde fått valget. Vet du hva jeg mesunner deg? Jeg mesunner deg muligheten til å bidra med penger du har jobbet for. At du får inn en sum penger som ikke bare bidrar til det nødvendige, men også til at du kan kjøpe deg noe fint for dine penger når du har lyst. Jeg misunner deg muligheten til og føle deg likestilt med din partner i forsørger rollen. Jeg har ALDRI kjøpt meg en bukse for noe jeg har jobbet for, og jeg vet at uten min mann hadde jeg levd under fattigdomsgrensen. Jeg misunner deg mulighetene du har ved og tjene dine egene penger, både i form av respekt men også fordi du har fortjent dem.
Så alt i alt sitter vi og misunner på hver vår kant. Du meg fordi jeg har det lettvint, jeg deg fordi du har muligheten til å føle deg verdsatt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, bortsett fra og sette fokuset på at dette er ikke noe og misunne. Dette er et liv jeg drømmer om og bytte ut. Og et liv jeg jobber HARDT for og komme meg ut av. Men min kropp ga meg en alvorlig kronisk sykdom som 17 åring. Etter det har flere sykdommer kommet på og samfunnet er ikke villig til og kjempe for de som er anderledes. De kjemper kun for de som klarer seg igjennom systemet selv. Jeg har kjempet en kamp for mitt liv alene. Jeg har blitt snudd ryggen til av skolen, til tider av helsevesenet og ikke minst av samfunnet. Men jeg har aldri gitt opp håpet om og kaste uførstatusen til dit solen aldri skinner. Jeg kjemper for normalitet, jeg kjemper for og kunne bli slik som deg. Jeg kjemper for at jeg kan få en hverdag hvor helse og jobb kan matche hverandre. Hvor det blir fokusert på løsninger og ikke problemer. Jeg vet det ikke blir lett men den som ikke våger og prøve, vinner heller ikke.
Licensed from: Iko / yayimages.com
Jeg håper du som sitter med klump i magen fordi du har tenkt at du er misunnelig på slike som meg, ser at du bør være utrolig glad for det livet du har. For vi har ingen garanti for hva som venter rundt neste sving. Jeg kan garantere at om du mister det livet du har nå, vil du forstå hvor heldig du var som fikk kjenne på det og delta, være nyttig og viktig. Sett pris på livet du har, sett av tid til og være takknemlig. For det finnes utrolig mange som skulle gjort hva som helst for og kunne leve ditt liv uten helseutfordringer. Som kunne gjort hva som helst for og få tilbake verdigheten og respekten du som arbeidstaker har, men som man minster i det man får lønnen sin av nav.
Noen tanker fra ei som skulle ønske hun var deg, men som gjør det beste ut av det livet jeg har fått.
Crohnsglede<3
Følg min Facebook side HER. Der kan du følge min blogg hvor jeg skriver om oppturer og nedturer jeg opplever i et samfunn jeg så gjerne vil være en deltager i, men som ikke har en plass til meg. Jeg skriver om og kjempe for og nå sin drøm om å skape en forandring i hvordan syke blir sviktet på når de trenger noen som kjemper. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og gi informasjon, holde foredrag, sette fokus på livsmestring og håp på tross av utfordringer. Om du har lyst til og høre mitt foredrag så ta kontakt på mail. ([email protected]) Jeg har allerede flere bookinger i 20017, men håper på mange fler. Jeg har morbus crohns, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
Lik siden min på facebook da vel og bli med i kampen. 🙂
Delinger settes STOR pris på<3
#ufør #syk #misunnelse #samfunn #nav #penger #jobb #hjemme #mamma #tid #hjemmeværende #kronisksyk #sykmamma #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredragsaholder #fokus #mittliv #minhistorie #påtross #vårkamp #ibd #helse #epilepsi #ærlig #revmatisme #tabu #skam #livsmestring #utfordringer #opptur #nedtur #alvorligsyk #kjempe #crohnsfighter #fighter #kjempe #drøm #forandring #livredd #sviktet #informasjon #facebook #tanker #deg #meg #goder #urettferdig #fortjent #sliter #barn #barnehage #stress #klumpimagen #vondt #frisk #syk #økonomi #yrke #samhold #kollega #seopptil #tidsklemma #nyttig #bidra #lengsel #akseptert #samfunn #stillhet #tomhet #sannhet #fellesskap #lettvint #verdsatt #anderledes #skole #helsevesen #normalitet #system #løsning #problem #våge #prøve #vinner #glad #garanti #nestesving #settpris #takknemlig #helseutfordringer #arbeidstaker #lønn #naver #dyslektiker
Jeg misunner deg ikke. Ikke ta det ille opp, for det er det absolutt ikke ment som. Jeg forguder dog den du er, det du står for og det du gjennomgår. Du er sterk og jeg håper du fortsetter slik du gjør og at du har noen dager som er bedre enn andre.
Du er flink og sterk, til tross for å være annerledes og kronisk syk.
Conny Helén Lamøy: Takk. Tar lite ille opp heldigvis. Har blitt ganske hardhudet etter og ha blogget om noe så sært som helse en god stund. 🙂 Men takk for tilbakemeldingen. <3
Sterkt innlegg. Digger måten du belyser det på. Jeg jobber dog, og skulle vel ønske en dag eller to ikke hadde vært så travel. Men tror alle sliter med sitt i hver situasjon. Du virker som en sterk person – og heier på deg:) Håper mange leser innlegget……
sølvi waage: Tusen takk. <3
Du berører et viktig tema her. Og det er lett å ta alle over en kam og putte dem i samme bås. Det leser vi jo til gangs i media hvergang dem prater om nav og hva d koster samfunnet.
Når d er sagt og over til deg kjære, fine Ida 😊så er du alt annet enn ei som snylter på dagpenger. Du er i mine øyne en stor og sterk blogger, med masse livserfaring som må oppleves for å kunne vite hvordan d føles å være kronisk syk.
Du er en talsperson som kjemper en tøff, men viktig kamp for at kronisk syke skal få en bedre hverdag. Du er en viktig og sterk stemme som blir hørt og tatt på alvor.
Og du våger å si de tingene andre toner ned om. Hadde du tatt betalt for dine konsulent oppdrag, i form av dag penger som er på en måte din lønning i mnd. Så hadde jeg krevd lønnsforhandlinger asap.
Du er også en kommende forfatter og i fremtiden ei vi kommer til å få se på tv. Så når dine barn får spørsmål om hva mamma jobber som, så kan dem stolt svare: mamma er konsulent, samfunnsengasjert og forkjemper for dem som trenger en viktig stemme for å bli hørt i helse Norge.
En jobb du gjør utmerket og på strak arm 🙋 jeg syns du skal våge å være litt stolt av deg selv, klappe deg på skulderen og glemme den biten som heter dagpenger.
Snart mister du disse dagpengene fordi du kommer til å tjene for mye på bloggen din og bøkene som du kommer til å selge.
Og tro meg, det Kommer til å renne av missunnelse da også 😉
Klem 💖
Kim: uff… hva skal jeg svare. Dette ble kraftig kost på sengekanten. Takk. Takk for at DU tror på meg. Jeg skal prøve og gi meg selv en klapp på skuldra. Men jeg er elendig til og skryte av meg selv eller ta i mot skryt.
Men du skal vite at du rører meg dypt. Håper du har rett ang ungene mine. <3 har så sterkt ønske om at de skal se på meg som en fighter og ei som de er stolte av. Ei som turte og følge sin egen drøm.
Jeg er i din situasjon, og kjenner meg så godt igjen. Jeg har vært i arbeidslivet, utdanning, barn til barnehage. Stresset frem og tilbake, trening og henting osv. Som alle “friske” gjør!!! Jeg fikk min dom når jeg var 35 år, og ble ufør i -97! Er det noe jeg virkelig ønsker meg tilbake til, er det jobben, lunsjen, kolleger, ja alt du savner….. Om jeg kunne velge vet jeg som deg at syk, nei det vil jeg ikke være, men nå er det slik livet har blitt. Føler ensomheten, det å kunne prate med f.eks. en partner, mann, kjæreste, god venn, omhvordan sykdommen til tider knekker meg totalt, og hvordan jeg har hatt det som aktiv kvinne i mange år, og kan møte forståelse! Er i dag blitt en kvinne i 50-årene, med en elskelig datter, som bryr seg om hvordan mamma har det! Takk og pris for det. De som misunner oss som sliter med div sykdommer vet ikke bedre, tror jeg, desverre! Du beskriver sykdomsbilde som jeg skulle sagt det selv, og det er godt å lese. Kjenner jeg blir lettere inni meg fordi du forstår, fordi du lider av samme grunner som alle oss andre i samme situasjon. Hva kan man si! Hva kan man gjøre? Spørsmålene står i kø…. Følger bloggen din fordi du beskriver livets realiteter for oss uføre, og det setter jeg veldig stor pris på! Takk til deg!
Har bare en kommentar her. Det har lite med missunnelse å gjøre, og mer med hvor pengene du får kommer fra. De kommer ikke magisk fra staten. Staten tar penger fra de som jobber, og gir de så til deg. Vi som jobber får ikke noe igjen for pengene staten tar fra oss og gir til deg. Med andre ord, vi som jobber må ikke bare jobbe for våre penger, men for alle dere som ikke jobber sine penger også. Og med tanke på hvor gigantisk dette nav budsjettet har blitt nå etterhvert er det snakk om 1/3 til 50% mindre skatt på oss som jobber, om slike som deg ikke fikk penger.
Med andre ord, vi er ikke missunnelige på at du får penger gratis, men at vi blir fratatt penger uten å få noe for det, at vi må jobbe mer for at du og andre ikke skal kunne jobbe i det hele tatt.
Hvis noen i arbeid er misunnelig på de uføretrygdede så må de virkelig ha en drittjobb med elendig lønn. Stakkars mennesker.
Thor: husk at jeg betaler skatt selv også da… også håper jeg aldri du opplever sykdom. For du hadde sikkert ikke tatt i mot penger så du overlevde?
sinnatagg: misunnelsen går ikke på sykdommen men pågodene man har ved og være syk. (Som du hadde forstått om du leste) 🙂 er helt enig med deg, og misunne sykdom er helt sykt,
crohnsglede: Jeg hadde ikke trengt det nei. Da jeg har private forsikringer for slikt. Å ta penger fra andre uten å gi noe tilbake er å utnytte noen.
Jeg personlig tror denne sykdommen, i likhet til en del andre ‘uføre’sykdommer forsvinner i løpet av noen år, ettersom årsaken er alltid ukjent – jeg har ikke lett dybt nok enda, og vet ikke om det finnes forskning på det ennå, men jeg tror virkelig de alle skyldes psykiske forstyrrelser eller hindringer/låsing som skaper fysiske problemer(psykiske saker trenger ikke være mørke, kan være snillpike syndrom etc, stressa på å gjøre ting perfekt osv), alt fra at visse muskler forblir konstant spendt, som enten skader området rundt eller forårsaker skader litt lengre vekk fra sitt originale punkt, som nakken og knær/hofte pga dårlig holdning i rygg pga spente muskler i mage(Forsøk på å beskytte senteret sitt, skuldre innover og hodet forover lent)
Jeg er 99% sikker, og tror jeg vil ha mange bak meg i enighet om at disse direkte fysiske skadene kan forårsakes av psykiske plager/forstyrrelser, så med dette i betraktning antar jeg at det kan også gjelde indre skader – I ditt tilfelle med Crohns vil jeg anta at spenninger i muskler rundt mage-tarmkanalen forårsaker slitasje som fører til arrvev/sår osv, alt du plages av. Jeg kan såklart ta fullstendig feil, men jeg føler det er et perspektiv verdt å vurdere, i det minste interessant.
Thor: så fantastisk! Jeg var bare 17 år når jeg ble syk jeg skjønner du. Nei vi er kriminelle vi som uheldigvis blir syke. Som mister livet og mulighetene våre totalt. Klart vi skal avstå de pengene som staten gir oss. Medmenneskelighet er noe du ikke har mye av. Må være godt for deg og ha alt på ditt tørre. At vi som er uføre, sykmeldt og på aap er tyver i dine øyne sier så mye mer om deg en det gjør om oss. Håper du får et smertefritt og sykdomsfritt liv. For selv om du ser på meg som har kjempet meg igjennom 15 år med sykdom som en tyv så ser jeg på deg som kun en av de som ikke vet bedre og som ikke har mulighet til og sette deg inn i andre sin situasjon. Hilsen tyven…
Jonathan: jeg har også epilepsi og revmatisme for og nevne litt til. 😉 fantastisk at du vet mye mer en leger og professorer. Crohn er en autoimmun sykdom. Den har ingenting med psyke og gjøre. 🙂
utrolig at folk innbiller seg at folk er uføre, og hjemme fordi de ikke gidder å jobbe. Å gå hjemme er ensomt, og man har så vidt penger til å få ting til å gå rundt. Man har sannsynligvis ikke penger til ferier og andre ting de fleste tar som en selvfølge. Det gnager på selvtilliten og man mister det meste av sosial omgang med andre. De er jo på jobb. Det er sikkert noen få som gjør dette frivillig. Men da har de jammen jobbet for det i mange år. Det er ikke sånn at man går til legen og sier jeg har vondt der og der også blir man ufør. Det er en prosess som tar mange år. Og man må faktisk dokumentere (legen må det) at man er syk. Selv da tar det lang tid, og man må gjennom utredninger og andre ting via NAV.
Og du som skriver at du betaler skatt og ikke får noe igjen for det. For noe sprøyt! Du får veier, sykehus, sykelønn og en masse andre ting det burde være unødvendig å nevne! I tillegg lever du i et land hvor du har et sikkerhetsnett OM du skulle bli syk, trafikkskadet, skade deg i jobben eller andre ting som gjør at du ikke kan jobbe. Men de aller aller fleste uføre skulle nok gjerne vært i jobb!
Synes dette var et bra innlegg som beskriver hvordan du har det. Høres ikke akkurat “kult ut”. Jeg tviler sterkt på at folk vil gjøre dette frivillig for å slutte å jobbe og gå hjemme med lav inntekt som gjør at de må snu på kronene!
crohnsglede: Tyver er dere ikke. Det er det i så fall staten som er. Men mine tanker rundt dette har ingenting med det å gjøre uansett. Og grunnen til at jeg har forsikringer har lite å gjøre med at jeg ikke kunne tatt imot penger fra det samme systemet jeg bidrar med. Nei, det har med å gjøre at det systemet nærmer seg slutten av hva som er bærekraftig. Jeg vet ikke om du har fått med deg dette, men min og din forsåvidt pensjon er allerede kuttet ned veldig kraftig, fordi vi ikke har penger nok til alle som ikke arbeider. Og mer må kuttes i framtiden. Og samtidig som vi allerede vet vi ikke har nok penger til dette, så fortsetter 2 trender. Antall personer i arbeidsfør alder som ikke kan eller vil jobbe, Og at antall personer i arbeidsfør alder synker.
Noe så stakkarslig. Bare å komme seg ii jobb det
Er det mulig…: takk. Og klart jeg vil i jobb! Jeg jobber hardt for og klare det også. Men for at jeg skal klare og bidra til samfunnet må jeg tenke utenfor boksen. En boks samfunnet ikke tilrettelegger for. Men jeg gir meg ikke. Drømmen min er og fortsette med det jeg gjør nå, nemlig fronte kronikere sin sak. Jobbe for en bedre fremtid hvor tilrettelegging og muligheter blir mer fokusert på. Jeg elsker og holde foredrag om livsglede og livsmestring på tross av en ganKe tøff historie. Jeg ønsker og spre håpet for et godt liv til de som tror livet er over. For livet som syk er veldig anderledes et friskt liv. Men anderledes kan være utrolig bra om det er det eneste alternativet man har. Så jeg skal bidra på min måte på tross av hinder jeg har. Også håper jeg åpenhet og ærlighet kan gjøre det litt lettere for de som kommer etter meg. For vi skal ikke skamme oss for noe vi ikke kan noe for. <3
Thor: og der er vi då enige! For 99 prosent av de uføre vil jobbe! Men samfunnet tilrettelegger ikke for uforutsigbarhet. Derfor blir mange uføre fordi det ikke finnes jobb hvor de kan fungere. Det er på tide og tenke nytt! Se utenfor boksen, satse på de som vil bli satset på før det er for sent.
Stig: du er smart du. 😉
Oida, du gikk veldig i forsvar der. Jeg ser du misforstår hva jeg prøver si.
Du vet tydligvis ikke så mye selv, ettersom årsaken til Crohn er ukjent og de antar det er en autoimmun sykdom – noe som også viser din mangel på kunnskap her ettersom det jeg prater om kan forårsake autoimmun oppførsel som kan kalles “sykdom”.
Jeg har en teori, det er det jeg legger fram, jeg skriver selv at jeg “tror” og “antar” disse tingene jeg sier. Jeg skriver ikke at “dette er hva det er”.
Revmatisk lidelse hvor? Det er MANGE. Noe som også har ukjent årsak – noe som også kunne blitt forklart med min teori. <--- Revmatiske lidelser kan muligens også være forårsaket av noe psykisk. Epilepsi er nok ikke knyttet til noe av det andre antar jeg - men medisinene for epilepsi kan forårsake litt plager osv som kan knyttes til mage/tarm... Ikke misforstå det at jeg skriver direkte som angrep. Jeg tenker bare at en med plager som det ikke finnes svar for hvordan å hindre/lindre/kurere ville vært nysgjerrig på selv de mest absurde tankene for årsak=løsning. Personlig synes jeg ikke min teori er så absurd engang, men det er meg.
Må bare nevne også siden du ser ut til å tro at min helse er bra. Jeg har 1 genetisk defekt som gjøre at jeg har nerveskader i mine ekstremiteter. Jeg har en kronisk sykdom (diabetes 1), og har gjennomgått flere operasjoner for å reparere muskler som ødelegges av nerveskadene, og har måttet operere vekk galleblæren pga en annen kronisk sykdom (kronisk infeksjon av galleblære og galleganger, som til slutt også førte til infeksjon i buksypptkjærtelen min, som igjen ødela insulinproduksjonen min så jeg fikk diabetes 1). Jeg jobber fremdeles 100%.
crohnsglede: Her tror jeg nok framtidsutsiktene til de som har diverse problemer er særdeles mørk, med mindre de tenker utenfor boksen helt selv. Med økende automatisering, og fri flyt av mennesker, og tilsvarende mangel på jobber, så vil det siste som skjer være at de med en eller annen form for handikapp som krever mer av arbeidsgiver ingen mulighet overhdoet til å komme til etterhvert.
Jeg vil aldri misunne noen som er syk. Selv om jeg kunne tenkt meg mer fri, er jeg glad for å kunne gå på jobb hvis alternativet var å være hjemme og være syk. Og jeg kunne aldri ønsket meg din sykdom.
Men det må sies at det finnes forskjell på sykdommer. Og det er nettopp der jeg tror det ligger, at du og andre opplever negative kommentarer og at noen misunner dere.
Noen sykdommer mener jeg fint bør kunne kombineres med jobb. Og det er ikke sånn at jeg ikke har peiling, fordi jeg er “frisk”. Men jeg har selv en alvorlig sykdom, og har hatt og har min andel med bl.a. angst. Sistnevnte tror jeg ville vært mye verre om det ikke var for at jeg har valgt å jobbe, selv om det i perioder ville vært enkelt å bli hjemme. Jeg tror mange skiller mellom de som er virkelig syke, og de som har en “plage” som egentlig fint kunne vært kombinert med jobb. Som kanskje egentlig ville gjort ting litt bedre også.
Det sies at det er veldig vanskelig å bli uføretrygdet, og det er det kanskje også for noen. Men jeg kjenner flere, som jeg ikke kan fatte og begripe hvordan det har gått til. Og før noen tenker at dette er noe jeg TROR, så må jeg tilføye at flere av desse er folk jeg omgås mye og kjenner godt. Jeg vet også at desse fungerer helt fint på alle punkt i hverdagen ellers, og noen av de er faktisk de største energibuntene jeg vet om. Hadde jeg hatt halvparten av energien deres, så skulle jeg vært veldig fornøyd. Flere av desse har også jobber ved siden av å være uføretrygdet, noen opp til den grensen de har lov til å tjene, andre jobber svart og er laaangt over den grensen. Og virker til å ha en bedre økonomi enn jeg noengang vil få i vanlig arbeid. Det er desse som gjør at mange har fordommer mot folk som er uføre.
Så reagerer jeg også på en del delinger på facebook ala typen “du ser ikke mine skjulte plager og vil ikke kunne forstå” og “når du ser meg har jeg en god dag, på dårlige dager ser du meg ikke”. Det virker som at desse som deler dette tror at vi “friske” bare har gode dager. Selv må jeg si at mange uker har jeg flere dårlige dager enn gode, og det tror jeg gjelder mange av oss. Så ikke tro at vi ikke vet hvordan det er å ha vondt i rygg, armer og bein, ha angst og depresjoner eller i hele tatt å føle seg elendig. Så er det noen som sier at de vil ikke bruke opp den “friske tiden” av dagen på jobb, for da blir de liggende når de kommer hjem, og får ikke være til stede for familien og alt som skal gjøres. Vel, da sier jeg: Sånn har vi det faktisk de aller fleste av oss som er i arbeid. Det er faktisk ikke mye energi igjen når man kommer hjem 🙂
Dette var litt tanker fra meg. Det er på ingen måte ment til deg, eller din sykdom. Det er ment generelt, og mest til de som innerst inne vet at det er de jeg snakker om. Og som en mulig forklaring på hvorfor du føler noen misunner dere. For jeg tror ikke at noen ønsker å være “virkelig syk”.
Vil også tilføye at de som virkelig er syke eller har syke barn, så unner jeg dem av hele mitt hjerte at de skal få lov å være hjemme og hente krefter eller ta seg av de som trenger det!
Jonathan: overhode ikke i forsvar. 🙂 jeg forholder meg til legene mine jeg. Og det de sier. Mye mulig du har rett også. 😉
Thor: da vil jeg di godt jobbet. 🙂
Thor: om mannskap være helt pessimistisk så hjelper det nok ikke for noen om dine tanker stemmer.
Thor: så du går altså aldri til et offentlig legekontor? Du bruker aldri medisiner du får på resept? Dine barn går på prvatskoler? Og utdannelsen din, den har du heller aldri tatt på en offentlig utdannelsesinstitusjon?
Du vet, det koster faktisk mer å finansiere offentlige utdannelsesinstistisjoner enn den lave semsteravgiften på under 600 kroner. Å opprettholde gratis legehjelp koster mer enn de 140 kronene du betaler hos fastlegen. Du påstår du aldri får noe igjen for pengene. Vel, da har du vel selv valgt å ku benytte deg av private tjenester går jeg ut i fra?
Petra: setter pris på dine tanker jeg. De er sakelige. Jeg skulle gjort HVA som helst for og fungere i jobb. Jeg kjempet faktisk i mot uføre i mange år fordi heg nektet og innfinne meg i at det var siste alternativ. Men problemet var at jeg har en mage som kan slå meg totalt ut. Tenk deg omgangssyke, influensa og fødsels rier på en gang. Overhode ikke i stand til og jobbe når det slår til. Hos meg er mat en fiende. Og mat må vi jo ha. Jeg har aldri sluttet og kjempe for og kunne bidra i samfunnet. Og håpet er også at jeg skal kunne klare det ved og gi syke et ønske om og kjempe. Og ikke minst kjempe for de som ingen kjemper for. Jeg vet markedet er stort og jeg sprer gladelig info og gir mitt ansikt til saken. For jeg er enig i at mange kan jobbe men samfunnet klarer ikke eller vil ikke tilrettelegge eller kjempe for noen før det er for sent. Desverre… jeg kalkun snakke for meg selv og jeg har et tøft liv hvor jeg må planlegge ALT rundt toalett og do. Selvfølgelig finnes det mennesker som ikke fortjener ufør status og de ødelegger utrolig for de som har fått det fordi det ikke er forenlig med liv.
Petra: forenlig med arbeidsliv skulle det stå. 😉
sinnatagg: godt skrevet. 🙂
Jeg har vært yrkesaktiv i 20 år og syk det siste året. Selv om jeg hadde et ganske krevende yrke både ifht arbeidsoppgaver og turnusjobbing så var det mye, MYE lettere å kunne gå på jobb. Just saying..
sinnatagg: selvsagt bruker jeg de institusjonene. Staten tar rundt 40% av lønningen min hver bidige måned. Jeg betaler ufattelig mye mer inn i dette systemet enn jeg tar ut. Jeg bruker selvfølgelig det jeg betaler for (når det gjelder det norske velferdssystemet, det jeg tvinges til å betale for).
Og nei, jeg sier jeg ikke får noe igjen for pengene jeg er tvunget å betale som går til personer jeg ikke mottar noe tilbake ifra. Det hadde vært mye billigere for meg å ha privateløsninger på alt enn de statlige.
En gang i tiden så var jeg for den norske modellen. Så ble tjenestene jeg får dårligere, de ble dyrere både i skatt og egenandeler. Så ble min fremtidige pensjon hakket i stykker, og avgiftene går enda oppover. Om AP kommer tilbake i regjering skal jeg visst betale ENDA MER SKATT! Mitt problem er ikke de uføre i seg selv. Mitt problem er hvor vanvittig mye jeg er tvunget å betale. Og hvor lite jeg får igjen for det, for ikke å snakke om at det jeg får igjen for det gradvis blir dårligere og dårligere, samtidig som jeg må betale mer og mer for det.
Jonathan. Jeg bruker og har brukt mange forskjellige medisiner gjennom et langt liv, men de medisinene du bruker har vel de værste bivirkningene jeg har sett. Du bør nok ta en tarmskylling så blir du nok bedre. Og ja, jeg tror du tar fulstendig feil. Tosk.
Jeg må bare bare smile litt av de usaklige kommentarene som dukker opp her..
I fare for å tråkke noen på tærne så skal jeg holde meg for god til å synke ned på samme lave nivå. Men først Thor:
Du utaler deg mer som en bitter mann enn en som faktisk har peiling på hva du prater om. For å bli tatt seriøst, så må du også komme med noen sakelige argumenter og ikke bare slenge svada ut.
Johan: det er skremmende hvor lite du egentlig kan om ibd. Du utaler deg mer som en forvirret person enn hva du har av kunnskap. før du legger deg ut på en saklig debatt, så bør du faktisk sette deg litt inni hva Mohncrhons/ibd er for noe. Og ikke bare skyte hvilt fra hoftene uten å ha peiling på hva du prater om.
Og siden du er professor i dette faget virker d som: hvordan ville du behandlet en betennelse i tarmen? Betennelse i munn? Ondartet polypper på tarmen?
Tror du dem som har Mohncrhons får cellegift for moro skyld eller er d for behandling?
Hva kan du om elliptiske anfall eller leddgikt?
Tror du alt dette går over av seg selv uten behandling?
Og får du kreft i tarmen som også er fare for, så er d bare å tenke litt positivt, ta på radio og bli helbredet?! For noen er d snakk om å fjerne tarmen og utlagt pose pga betennelse i hele tarmen.
Dette er d virkelig verden, dette er hva Mohncrhons handler om og nei dette er definitivt ikke snakk om psykiske lidelser, men snakk om liv og død.
Dere er begge voksne mennesker, det er lov å vise litt respekt og ikke bare skyte løs med alt dere kommer på som kan såre et annet menneske mer enn hva dere tror.
Kjerpings!!
Det var dagens sinna tale.
Håper dere begge får en kjempefin kveld og at noe av d jeg skrev nå sank litt inn🌃
Og ja! Jeg betaler min skatt, men tråkker ikke på andre for det 😨
Mvh
Kim
Utrolig lav mål på endel som sier..bare å komme seg på jobb..en velger dette selv..vel vel..
Undertegnede har selv drevet egne foretak de siste 20 år, tidligere hatt ledende jobber og jeg tror,uten overdrivelse,at jeg har hatt snitt på minst 2500 jobb timer hvert av disse årene, de årene jeg var daglig leder i 3 firmaer,endel mer. Men..vant lotto..på en bisarr måte-fikk UC, type flammabel med siste utvei total kolonmetri etter legene fant celle deling ,dette etter nærmere 2 år med smerte i divisjonen der en lo av det hele eller regelrett svimet av. Jobbet knallhardt etter 6 mnd hospitert på SUS samlet i 2008..til ingen annen nytte en nye skader på kroppen som hjertesvik,nyrekollaps etc etc.. Har 3 ganger tidligere,første gang allerede i 2009 blitt bedt om å ta imot uføretrygd, blånektet.. Nå sist gang, 4 gang, dette for bare få uker siden..innså jeg, Sorry Sam..dette dreper deg ..du må gjøre som legen sier denne gang ellers vokser ungene opp uten en far og en enke sitter igjen alene. Det satt så utrolig langt inne,tok så mange år å innse..er dette også..ett tilfelle av-kom deg i jobb..slutt og syt opplegg ? Var arbeidsgiver til over 50 stk i denne aktive perioden,har bidratt med adskillig mer i inntekter fra egen og firmaers skatt,arbeidsgiver etc gebyr til Velferds samfunnet enn jeg antar endel av de som føler seg berettiget til å heve sin nese i sky.. Og..til slutt..nå er det kroppen som ikke kan mer, hodet er på plass..dermed kan jeg hjelpe andre grunder,oppfinnere med veien fra ide til produkt..når det er mulig for meg..og til alle andre med kroniske sykdommer..hold hodet høyt..dette er ikke selv valgt men en gave vi ikke har bedt om. Og.takket være min stahet..har jeg nå minste trygde andel..ikke max uttelling om jeg hadde takket omgående til uføre biten..så argumentet med penger i fleng kan Dere pent skrelle av Dere. God Jul til alle 🙂
Kim: takk Kim <3 helt vilt hva noen får seg til og skrive egentlig. Men jeg var forberedt når nettavisen skrev til meg om deling. For er det noe som skaper debatt så er det uføre og syke. Jeg velger og skrive dette fordi jeg tåler den dritten. Men det finnes mange som ikke har det bra fordi samfunnet er så sneversynt og dømmende. Som om ikke kampen om verdighet og livet er nok.
Terje CK Salte: jeg vil bare sende deg en stor klem. Takk for ordene dine. Kjenner jeg gjerne skulle ha pratet med deg. Imponert over hva du har fått til i ditt liv på tross av alt du har vært igjennom. Jeg kjempet selv imot ufør lenge. Frem til jeg fikk samme beskjed som deg. Jeg presset meg alvorlig syk. Som mamma trengte jeg harde ord for å forstå at jeg ikke hadde noe annet valg enn og stoppe. Allikevel har jeg en stor drøm om å lykkes på min måte. Nettopp med å bruke de erfaringene jag har fått i løpet av disse 15 årene til og hjelpe andre. Takk for at du delte din historie.
Det er ikke sikkert vi som jobber skal dømme så hardt. Jeg har selv vært på både innsiden og utsiden. Nå er jeg i jobb. Som offentlig ansatt.
Der er det fint å være. Alle tenkelige tenkelige goder som arbeidslivet har å by på av rettigheter og fordeler finnes der. Mange av mine kolleger har ikke utdannelse men likefullt lønnstrinn 50 I statens regulativ.
Noen er mye sykemeldt, de lider aldri under å bli sett på som uføre, og har dermed full pott samtidig.
I Norge er det selvfølgelig mange som jobber hardt og sliter seg ut.
Men vi drar absolutt alle nytte av massevis av velferdsgoder som er like mye “verdt” som en uførepensjon. Gratis utdanning frem til livets slutt om en ønsker. Gratis sykehus, alle tenkelige rettigheter og fordeler for enslige mødre (bli bare provosert), og igjen det enorme offentlige uhyret som sysselsetter hundretusener av mennesker i særdeles fordelaktige stillinger. Jeg vet, fordi jeg er der selv.
Skal vi virkelig drøfte urettferdighet i samfunnet, hvorfor ikke gjøre det skikkelig.
Det er på ingen måte en avsporing fordi alt handler om hvem som er de egentlige vinnerne av oss.
Det er de som havner innenfor og får råd til å skaffe seg egen bolig. Uførepensjonister havner i hovedsak utenfor i høykostlandet Norge og dette tjener vi som er innenfor enda mere på.
Ved å havne innenfor har jeg tjent to millioner kroner bare på å sove i min egen seng hver natt i ti år.
En uførepensjonist har ikke råd til å få disse gratispengene, som er politisk styrt til oss som er innenfor. Heldig for meg, uheldig for deg som er ufør. Dette er et politisk standpunkt som sier at markedet bestemmer. Det gjør det, og markeder bryr seg ikke om de som er uføre i vår ufattelige bonanza.
Har en bror som ble ufør i starten av 30 åra. Han jobbet tidligere som rørlegger og hadde både bil, båt, venner og hobbyer. Idag er han uføretrygdet og bor i omsorgsbolig, han har ingen venner lengre og han sover bort dagene.
Jeg misunner han hvertfall ikke ett sekund.
Har ikke lest alt, ei heller kommentarene. Ingen med normalt omløp kan bli misunnelig på en som er syk!! Det er det ene.
Men… noen mener selvfølgelig at syke bør klare seg selv, og noen mener at en del som påstår å være syke i realiteten er friske og derfor ikke bør få økonomisk hjelp.
Juks vil forkomme. Det skal vi ikke godta, men vi må leve med det. Det skjer over alt. Men hvermannsen kan ikke stille diagnose bare ved å se på et menneske. Det er vi ikke kvalifiserte til. Dermed er pr definisjon de som mottar utførestønad for syk til å jobbe. Det er ingen ting å diskutere. Og sånn må det være! Heldigvis! Dersom vi mistenker at noen jukser, er det vår plikt til å si ifra. Klart det. Så til dem som mistenker juks: Si ifra for pokker!!! Eller er kanskje ikke mistanken sterk nok likevel? Antakelig ikke.
Jeg er kjempeglad for at jeg er frisk. Og jeg er kjempeglad for at vi har et system som vil hjelpe meg dersom jeg blir syk og ikke kan arbeide. God Jul !!!!
La oss være ærlige? Tull og tøys. Ingen misunner de uføre.
Men hvis du kan litt om statistikk så innser du det er mange som urettmessig mottar penger for å være uføre i Norge. Det er ingen grunn til at det skal være prosentvis langt flere uføre i Norge enn i andre land, tvert imot.
Det er derfor man skuler på uføre og derfor mange mener at man bør sjekke enda nøyere om noen prøver å lure til seg uføretrygd. Ironisk nok er det de uføre som er mest imot en slik sjekk. En sjekk som kunne gjort folk flest mindre mistroiske mot uføretrygdede.
Per Ahlsen: kom igjen sier jeg bare. Tror alle oss som er uføre grunnet sykdom hadde gjort HVA som helst for og bli mindre misstrodd.
Men du er tydeligvis ikke for syk til å jobbe som blogger, Det er en jobb, du er klar over det? det betyr at du også er oppegående nok til jobbe med data og skriving, det er nok mange jobber innen for det feltet. Hadde vært litt forsiktig med å brette ut om dette, plutselig tar Nav fra deg rettighetene, og presser deg til å begynne å søke jobb inne for dette feltet, noe jeg håper så mye
Vil først takke for et flott og aktuelt innlegg. Som kroniker møter jeg stadig personer som ikke nødvendigvis sier at de misunner meg som delvis ufør, men som tydelig viser at de tror at hverdagen min er som deres bare at jeg har så mye mer tid til å gjøre alt det de ikke rekker. Noe som selvfølgelig ikke stemmer. Skulle gjerne hatt mulighet til å kommentere på andre kommentarer for her var det mye snodig, men prøver å kommentere noe her. Spesielt reagerer jeg på at en som påstår at hun selv har en alvorlig sykdom kan sammenligne en kronikers hverdag med en som er frisk på den måten som Petra gjør. Ja da, “friske” er også slitne og har mindre kapasitet etter en dag på jobb, men de fleste får utrettet en god del likevel. Og ja de har dårlige dager, men det kan faktisk ikke måle seg med det en som i tillegg til hverdagsutfordringene har en kronisk sykdom som spiser av overskuddet og kreftene sine har. En som har gått på fjelltur med tung sekk vil ikke være like sliten når hen kommer frem som en som ikke bærer med seg noe. De aller, aller fleste som sier at de vil prioritere den “friske” tiden sin på barna og familien sin har faktisk ikke noe valg, men må velge enten eller. Selv fikk jeg kronisk sykdom i voksen alder og er nå ofte like sliten når jeg går på jobb om morgenen, som jeg var da jeg kom hjem fra jobb når jeg var frisk.
Aleks: dette er avklart med nav. Jeg tjener ingenting på dette og jeg skriver når jeg har ork og mulighet. Tar Max 1
Time i løpet av dagen fordelt utover en hel dag. Jepp jeg har PC på og skriver litt nå og litt da i løpet av de timene jeg er våken. Også er det slik at selv om man er ufør betyr det ikke at vi skal sitte rett opp og ned. Jeg har faktisk lov til og jobbe på gode dager også uten at nav tar pengene mine av den grunn så sant det er lite eller jeg melder inn slik at jeg får mindre utbetalt av nav. Det tilrettelegges for at vi skal gjøre noe. Men jeg tjener ingenting på min hobby. Og at dere i tillegg skal prøve og skremme mennesker som prøver og bidra med sitt med at nav kommer og tar deg er ganske fælt, for om du leser noen av mine blogg innlegg vil du se at jeg ikke er i stand til og jobbe om jeg ikke har en do tilgjengelig og en seng 24/7 jeg vil ikke si at og skrive to minutter her, 10 minutter her osv fordelt på et døgn kan sammenlignes med en jobb. For hvem jobb kan jeg ha som tillater det? I tillegg går det dager i mellom innlegg innimellom og noengangdr uker. Så ditt innlegg her er bare teit. Og sammenligne en blogg som overhode ikke er en jobb men en hobby med Reel jobb blir for dumt
Monica: takk for at du skrev dette. Virkelig sant. <3
Det er utrolig mange mennesker der ute som virkelig har lært seg kunsten å dømme andre nord og ned, og har møtt på din del, tro meg. De skjønner ikke at de er til mer skade enn til gagns når de gulper opp masse dritt ut til alt og alle.
Mange kommentarer her inne som bekrefter mer enn nok hvor dømmende folk er mot uføre i Norge. Sladrekjerringer av begge kjønn som sitter med bedre kunnskap om den uføre enn både legene og NAV selv om de overhodet ikke har sett journalene til de som de sitter og dømmer. Trist at slikt hat skal få florere i juletiden. Veldig små mennesker.
Nå er det heldigvis leger og NAV som skal vurdere om folk er uføre og ikke dømmende sladrekjerringer av begge kjønn.
Thor på 18:37: bruker du disse instistusjonene er du pr.definisjon en like stor snylter som det du beskylder uføretrygdede for å være. Uten skattebetalerne hadde legetimene dine kostet 900 kroner, er du klar over det? Jeg betaler ihvertafall ikke min skatt med glede når jeg vet at det sponser DINE legebesøk. Hva med de av oss som nesten aldri er hos lege? Hvorfor skal VI betale for DINE legebesøk? Begrunn det! Ikke kom med svada! Og: hvorfor skal de som ikke er utdannet ved norske offentlige utdannelsesinstitusjoner betale for utdannelsen til de som går på disse lærestedene? Du er ikke konsekvent i logikken din.
Mange går til fastlegen bare for sutre om en leamus i fingeren; likevel betaler skattebetalerne 900 kroner for et slikt legebesøk. Eller for folk som er lei av jobben og sjefen og går til legen og klager til seg sykemelding. Jeg unner reelt uføre mer av mine skattepenger enn folk som misbruker fastlegeordningen og opptar plassen til reelt trengende i helsevesenet.
sinnatagg: veldig enig med deg. 🙂
sinnatagg: 🙂 du formulerer deg veldig bra. 🙂
Aleks: jeg tror vi overlater kunnskap om arbeidsmarkedet og deres etterspørsel etter kronisk syke mennesker til de som har kunnskaper om dette noe du åpenbart ikke har. Det samme med kunnskaper om kroniske sykdommer og hvilke begrensninger dette gir. Som sagt så er det fagfolk som avgjør om folk er kvalifisert til uføretrygd, ikke sladrekjerringer av begge kjønn. Mannlige sladrekjerringer er forøvrig ofte de verste.
Hei, jeg må bare kommentere èn ting som jeg synes er helt bizarr at går igjen i hver eneste debatt om uføretrygd:
Mange mennesker TROR IKKE PÅ AT DET GÅR AN Å VÆRE KRONISK SYK!
Jeg skjønner ikke at noen kan ha denne oppfattelsen, men det er tydeligvis mange som ikke innser at man faktisk KAN bli så syk at det ikke lar seg gjøre å jobb, og at sykdommen kan være KRONISK.
Jeg har bl.a. lest (ikke på denne bloggen) forslag om å avvikle uførordningen. Løsningen for hvordan dette skal gjøres, er å gi alle de uføre 2 års varsel, slik at de rekker å “omstille” seg!!!
Jeg blir helt målløs av slike holdninger, skjønner ikke at voksne mennesker kan ha så fullstendig mangel på empati og kunnskap!
God klem til deg, Chronsglede! Håper formen blir bra i jula!
Elisabeth: jeg er helt enig med deg. En utrolig skremmende holdning som er ute og går i samfunnet. Takk, ønske om en god jul til deg og dine også,
Herregud for noen idiotiske kommentarer som ligger her… selv visste jeg ikke så mye om crohns før, men jeg visste nok om at det absolutt kan sette en person helt ut av drift.
Så fikk jeg en sønn… under to år var han da han ble alvorlig syk. Så syk at han gikk ned i vekt, sluttet å spise, var konstant løs i magen og hadde intense magesmerter som gjorde at han vred seg i smerte hver bidige dag. At noen kan påstå at dette er psykisk? En unge på 1,5 år har ikke rukket å bli psykisk syk. Han var full av betennelse i tarmen sin, brakk seg hver gang han så mat, og i dag får han mesteparten av føden gjennom en knapp på magen. Fordi han blir alvorlig syk av flere matvarer og fordi kroppen angriper seg selv… voks opp a folk, og ikke døm noe dere absolutt ikke har noe peiling på! Makan! Stå på du, crohnsglede💜
Pia: Kjære vene. Lille kropp. 🙁 Jeg får helt vondt i magen av og tenke på små barn skal lide av denne sykdommen. Og ja, mennesker er utrolig stygge og dømmende rett og slett. God bedring til sønnen din. <3
Måtte man håpe at dete som skriver usmakelige kommentarer til Ida får smake deres egen medisin. Det smalt selv for meg for 7 år siden og det er noe jeg faktisk ikke unner noen.
Prøv i 2 Mnd å gå i dette så vil dere skjønne.
Savner ett normalt liv. Savner å strekke til i en normal hverdag. Vil bare ha livet tilbake som det var.
Det er lett for friske å dømme , mange gang før jeg ble syk skal jeg ærlig innrømme at jeg og tenkte går da ikke Ann å få så vondt i ryggen at man ikke kan jobbe. Alle burde kunne jobbe litt.
Nå er jeg syk og forstår.
Min jobb er å prøve å bli bra .
Kroppen jobber hele døgnet den i smerter man kunne vært foruten.
Veldig bra skrevet Ida dette burde komme fram mere i offentligheten. Selv om man går seg en tur ut av huset så betyr det ikke at man er frisk som en fisk ov hva historien til den personen er ❤️
Lille meg: <3 jeg prøver så godt jeg kanon få min side av saken frem. En side som kanskje ikke så mange har myst til og høre på men om man får sagt den mange nok ganger vil kanskje noen forstå.