EN KRONIKER TRENGER EN LEGE SOM VÅGER.

Når man er syk drar man til legen. Man drar for og få medisiner slik at man kan bli frisk, eller henvist videre til sykehus om det er nødvendig. Vanligvis er man til legen sjeldent og man har et profesjonelt forhold til denne legen i hvit frakk. Får når man kommer inn til legen håndhilses det og en presenterer seg pent. Legen spør hva som er problemet, og i løpet av 5-10 minutter er stort sett problemet løst. Ut døren går en fornøyd pasient og på kontoret sitter en fornøyd lege, som føler jobben er gjort. En vinn, vinn situasjon for begge to, rett og slett. 

Men så er den nå en gang slik, at noen pasienter går ikke fornøyde ut døra. Noen leger klarer faktisk ikke og hjelpe pasienten i det heletatt. Og hva skjer da? Jo desverre kan det i noen tilfeller ende med et utrolig vondt forhold mellom lege og pasient. Jeg husker godt jeg selv ble syk og hadde vært syk noen år. Etter et  fastlege bytte pga flytting, var første møte med den nye legen så positivt. Han smilte fra øre til øre og ga meg troen på at han skulle hjelpe meg til en bedre hverdag. Og hva er vel bedre for en 19-20 åring og høre en det? Og de første månedene var det slik også, Han møtte meg med smil i døren og med koselige fraser på veie ut. 

Doctors Office Sign
Licensed from: mrdoomits / yayimages.com

Men så skjedde det noe. De damene som tok telefon som altid hadde vært blide og imøtekommende begynte og være mer likegyldige. Det ble vanskeligere og få legetimer, og selv enkle spørsmål ble besvart på en kald måte. Jeg begynte og grue meg til og gå til legen. Jeg hadde ingen valg der jeg nok en gang hadde høy feber og oppbluss av Crohn annet en og kontakte lege, men jeg følte jeg sløste med legens tid. Husker jeg en gang også fikk høre, at nå var det bare 2 uker siden jeg var der sist, og legen hadde mange pasienter så jeg måtte fint bare vente. 

Vente, vente på hva? Jeg hadde det helt grusomt og det eneste jeg ønsket var litt veiledning! En veiledning jeg var lovet men som nå var forbeholdt de med halsbetennelse og influensa. Disse feelgood pasientene som ga legen en stolthetsfølelse og et bevis på at han var en god lege. For jeg var plutselig blitt beviset på det motsatte. Jeg var blitt kronikeren han ikke kunne helbrede. Og istede for og innse og tolerere det, ble jeg ei han helst ikke ville ha inn på kontoret. 

Der og da forsto jeg det ikke, jeg var så utrolig lei meg. Jeg følte meg sviktet av alle som liksom skulle være der for meg, jeg ble snudd ryggen til, når jeg trengte en skulder og gråte på. For jeg forventet ALDRI helbredelse av min fastlege. Jeg forventet medmenneskelighet og hjelp til og holde hode over vann. Jeg trengte noen som orket og høre om mine dårlige dager, som kunne tåle mine tårer og gi meg lysten til og kjempe. Isteden ga legen meg det siste jeg trengte, han ga meg en kald skulder og følelsen av og være ubetydelig og uten verdi. 

Desperate Doctor Holding Hands On His Head
Licensed from: Jasminko Ibrakovic / yayimages.com

Nå etter mange år har jeg forstått at sannheten var nok en helt annen. For sannheten var at legen ikke viste hvordan han skulle takle en kroniker. Han hadde ikke god nok kunnskap, fordi legestudiet gir han ikke god nok kompetanse til og ha annsvar for en så utsatt gruppe, om det ikke ligger naturlig hos deg som person. Derfor ble legen fortvilt. Han trodde målet var helbredelse, det var jo det han var innstilt på, hvordan skulle han takle ei jente på 19 som lever et liv i ekstreme smerter? Hvordan skulle han lukke døren med følelsen av å ha vært til hjelp, når han ikke kunne hjelpe? 

Så det oppsto en isfront i mellom oss. Jeg følte meg missforstått, misstrodd, vendt ryggen til og til side satt. Han følte seg hjelpeløs og usikker. Derfor ble hans løsning og skyve meg bort. Et valg jeg ikke forsto fordi jeg ikke så hvorfor. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg mener med hånden på hjertet at det ikke er alle fastleger som er kompetente til og ha kronisk syke pasienter. Jeg vet hvor viktig en god fastlege er. For etter noen prøv og feil, har jeg funnet den legen som våger og se at han ikke kan helbrede meg. Han tåler mine tårer og han dytter meg oppover når jeg selv ikke klarer og gå selv. 

Upset patient crying while doctor comforting her
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Og være lege til en kroniker krever så utrolig mye mer av deg, enn når du er lege til en vanlig frisk person. Det krever at du gir det lille ekstra, at du tar oss i mot på kort varsel om så bare fordi vi trenger og prate. Det krever at du ser på oss når vi prater og at du kan ta deg tid til og gi oss noen gode råd på veien. Det krever at du som lege våger å innrømme at du ikke kan alt og sender oss videre om du står fast. Det krever at du kjenner oss igjen og snakker til oss ved fornavn. Det krever at du smiler og gir litt av deg selv tilbake til oss som gir deg som lege, innsyn i vårt liv på godt og vondt. 

Vi forventer IKKE at du har en vidunderkur, vi bare ønsker oss respekt og medmenneskelighet. Vi blir glade for en klem om ting er grusomt og vi blir veldig glad om du ringer oss for og høre hvordan det går. Ja, vi krever mer en vanlig mann på gata. Men om du våger, så kan du lære så utrolig mye av oss. Ja, du kan bli en bedre lege om du våger og slippe oss inn vil jeg våge meg til og si. 

En kroniker fortjener en god lege. Vi er avhengig av et forhold til deg som består av gjensidig tillit og omsorg. Om ting blir vanskelig, prat med oss. Vi ønsker og bli behandlet som vanlige mennesker. <3

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kroniker på godt og vondt. Om livsglede og mot på tross av utfordringer. Også tar jeg opp tema vi men kroniske sykdommer berøres av. Jeg ønsker og sette fokus på det som ikke fungerer og det som er bra. Jeg ønsker en framtid som er mye mer verdig og god for kronikere. Et hårete mål, men jeg er i full gang med min drøm om og få ut mine tanker og ideer. Jeg holder foredrag om livet som kroniker og mine tanker rundt livet. Jeg er så heldig og få ta del i prosjekter som skal fremme kronisk helse og fremtid. Jeg er utrolig takknemlig for at mine tanker kan ha betydning for så mange. Jeg har et ønske om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som aldri snur deg ryggen og som våger og si sannheten. 

Delinger av innlegg settes stor pris på. <3

#lege #fastlege #pasient #forhold #vondt #kroniker #syk #helse #ibd #crohnsglede #påtross #minhistorie #mittliv #fokus #vårkamp #ærlig #ekte #tanker #legekontor #sykehus #syk #frisk #henvisning #medisiner #problem #løst #fornøyd #jobb #gjort #misfornøyd #hjelpe #vondt #positivt #smil #koselig #imøtekommende #blide #likegyldig #legetime #spørsmål #kald #grue #valg #feber #oppbluss #vente #veiledning #grusomt #forbeholdt #feelgood #stolthet #godlege #bevis #motsatte #sviktet #snuddryggentil #skulder #gråt #forventet #aldri #helbredelse #medmennesklighet #hodetovervann #kompetent #kronisk #syke #pasienter #orke #tåle #kjempe #kaldskulder #ubetydelig #verdiløs #isfront #misforstått #misstrodd #hjelpeløs #usikker #våge #tåle #dytte #kreve #innrømme #smile #vidunderkur #respekt #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #fokus #epilepsi #revmatiker

4 kommentarer

    1. Hei, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Et viktig tema du tar opp!
      Det du beskriver er det nok mange kronikere som kan kjenne seg igjen i. Selv har jeg erfart dette både hos fastleger og hos leger på sykehus.
      Mitt tips til de som føler seg overkjørt av lege er å ta med kjæreste, venn, noen man er trygg på på konsultasjonen for å backe opp. Det kan også være greit med et ekstra parr ører og øyne i tilfelle en sitter igjen som et stort spørsmålstegn og kanskje også føler seg dum etterpå. Man må ikke være et barn for å ha med følge til legen 😉
      Ønsker deg og dine en god jul :o)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg