Jeg er 32 år, mamma til 3 barn og har aldri hatt en jobb. jeg skjemmes ved og skrive dette med det er sannheten. Jeg får penger på min bankkonto hver måned, som bidrar til at vår husholdning skal fungere. Det gir mat på bordet, klær, hus, fritidsaktiviteter osv. Jeg er nok en av de som utrolig mange misunner. Eller jeg tror kanskje ikke det er misunnelse for mitt liv det handler om, for det er jo en grunn til at jeg er ufør jeg har vært alvorlig syk i 15 år. Men jeg tror årsaken til misunnelsen er de godene jeg som går hjemme har, goder du som jobber bare kan drømme om. Jeg kan egentlig forstå at det er lett og føle det som urettferdig også. Du sliter hver dag i et helt liv for og motta pengene som du ærlig og redelig har fortjent, jeg mottar mine uten og vike meg fra sofaen. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg velger derfor og skrive litt om det jeg misunner dere friske i dag. Jeg velger og skrive om det jeg som en kvinne i min beste alder og mamma til 3, misunner deg for. Du som sliter deg på jobb hver eneste dag, med barn på slep til barnehagen i en heseblesende hverdag, du som misunner meg når jeg tusler rundt i min stue uten tidspress og uten stress. Det er deg jeg misunner.  Jeg skriver dette med klump i magen, jeg skriver dette med følelsen av å bevege meg inn på noe som kan være sårt og vondt for både friske og syke og høre. 

Jeg vet du som frisk mamma misunner meg som slipper og dra på jobb. Du misunner meg fordi jeg kan spise lange frokoster med barna mine,at jeg har tid til og holde huset rent,  at ungene kommer hjem til god middag og en mamma som har tid til lekser. Jeg vet du syntes det er urettferdig at jeg har så mye tid med mine barn, når du så vidt ser dine i løpet av en travel uke. Og jeg forstår deg, likevel skulle jeg gjort hva som helst for og være akkurat som deg. Jeg skulle så ønske jeg hadde en jobb og gå til på morgen. At jeg kunne våkne til følelsen av en frisk kropp som tillot meg å dra avsted på jobb, for og bidra til min families økonomi. Jeg misunner deg fordi jeg ALDRI kan høre noen si: “ha en fin dag på jobb”, eller spørre meg om hva jeg har gjort i løpet av dagen. Jeg misunner deg fordi ungene dine stolt forteller vennene sine om hvilket yrke du har, å at barnet skal bli som deg når det blir stort. Det og si at mamma skal på jobb, er en av mine største drømmer. Jeg drømmer om å kjenne på tidsklemma, kjenne meg nyttig og at jeg bidrar. Jeg drømmer om at mine barn skal se opp til meg fordi jeg gjør en utrolig god jobb, en jobb hvor jeg er viktig. Men slik er det ikke for meg. Ungene mine er stolt av meg fordi jeg er mamma`n deres,  men jeg skulle gjort hva som helst for å være som deg. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Du som frisk misunner meg fordi jeg har tid til ALT. At jeg aldri må ut av huset kl 07.30 i bitende kulde. At jeg kan gå på kafe, vaske huset på en onsdag, lage middager fra bunnen og få med meg kultur. Noe som for det første ikke er sannheten fordi jeg er for syk til og gjøre det du tror jeg gjør, og for det andre har jeg ikke hatt noen og gjøre det med. Jeg misunner deg fordi du ikke er ensom, at du slipper og kjenne på stillheten og tomheten. For min hverdag er utrolig ensom. Jeg savner mennesker rundt meg, jeg ser for meg deg med kollegar som koser dere i lunsj pausen, som løser krevende oppgaver og som kjenner på en stolthet over et felleskap jeg aldri har fått delta i. jeg vet at mitt liv kan virke enkelt, men jeg lover deg at det er så langt i fra det. Det er ensomt, smertefult og utmattende. Det inneholder en lengsel etter og være akseptert, være vanlig og ikke minst en del av samfunnet.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Også er det disse pengene da. Du misunner meg pengene som daler inn på min konto, uten at jeg trenger og løfte en finger. Du ser for deg at jeg shopper vilt for statens penger, ja dine også slik en trofast skattebetaler du har vært i alle år. Noen ser på pengene vi motar som litt urettferdig på tross av at vi faktisk har kommet i et uføre INGEN ville valgt, om de hadde fått valget. Vet du hva jeg mesunner deg? Jeg mesunner deg muligheten til å bidra med penger du har jobbet for. At du får inn en sum penger som ikke bare bidrar til det nødvendige, men også til at du kan kjøpe deg noe fint for dine penger når du har lyst. Jeg misunner deg muligheten til og føle deg likestilt med din partner i forsørger rollen. Jeg har ALDRI kjøpt meg en bukse for noe jeg har jobbet for, og jeg vet at uten min mann hadde jeg levd under fattigdomsgrensen. Jeg misunner deg mulighetene du har ved og tjene dine egene penger, både i form av respekt men også fordi du har fortjent dem. 

Så alt i alt sitter vi og misunner på hver vår kant. Du meg fordi jeg har det lettvint,  jeg deg fordi du har muligheten til å føle deg verdsatt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, bortsett fra og sette fokuset på at dette er ikke noe og misunne. Dette er et liv jeg drømmer om og bytte ut. Og et liv jeg jobber HARDT for og komme meg ut av. Men min kropp ga meg en alvorlig kronisk sykdom som 17 åring. Etter det har flere sykdommer kommet på og samfunnet er ikke villig til og kjempe for de som er anderledes. De kjemper kun for de som klarer seg igjennom systemet selv. Jeg har kjempet en kamp for mitt liv alene. Jeg har blitt snudd ryggen til av skolen, til tider av helsevesenet og ikke minst av samfunnet. Men jeg har aldri gitt opp håpet om og kaste uførstatusen til dit solen aldri skinner. Jeg kjemper for normalitet, jeg kjemper for og kunne bli slik som deg. Jeg kjemper for at jeg kan få en hverdag hvor helse og jobb kan matche hverandre. Hvor det blir fokusert på løsninger og ikke problemer. Jeg vet det ikke blir lett men den som ikke våger og prøve, vinner heller ikke. 

Licensed from: Iko / yayimages.com

Jeg håper du som sitter med klump i magen fordi du har tenkt at du er misunnelig på slike som meg, ser at du bør være utrolig glad for det livet du har. For vi har ingen garanti for hva som venter rundt neste sving. Jeg kan garantere at om du mister det livet du har nå, vil du forstå hvor heldig du var som fikk kjenne på det og delta, være nyttig og viktig. Sett pris på livet du har, sett av tid til og være takknemlig. For det finnes utrolig mange som skulle gjort hva som helst for og kunne leve ditt liv uten helseutfordringer. Som kunne gjort hva som helst for og få tilbake verdigheten og respekten du som arbeidstaker har, men som man minster i det man får lønnen sin av nav. 

Noen tanker fra ei som skulle ønske hun var deg, men som gjør det beste ut av det livet jeg har fått.

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Der kan du følge min blogg hvor jeg skriver om oppturer og nedturer jeg opplever i et samfunn jeg så gjerne vil være en deltager i, men som ikke har en plass til meg. Jeg skriver om og kjempe for og nå sin drøm om å skape en forandring i hvordan syke blir sviktet på når de trenger noen som kjemper. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og gi informasjon, holde foredrag, sette fokus på livsmestring og håp på tross av utfordringer. Om du har lyst til og høre mitt foredrag så ta kontakt på mail. ([email protected]) Jeg har allerede flere bookinger i 20017, men håper på mange fler. Jeg har morbus crohns, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Lik siden min på facebook da vel og bli med i kampen. 🙂

Delinger settes STOR pris på<3

#ufør #syk #misunnelse #samfunn #nav #penger #jobb #hjemme #mamma #tid #hjemmeværende #kronisksyk #sykmamma #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredragsaholder #fokus #mittliv #minhistorie #påtross #vårkamp #ibd #helse #epilepsi #ærlig #revmatisme #tabu #skam #livsmestring #utfordringer #opptur #nedtur #alvorligsyk #kjempe #crohnsfighter #fighter #kjempe #drøm #forandring #livredd #sviktet #informasjon #facebook #tanker #deg #meg #goder #urettferdig #fortjent #sliter #barn #barnehage #stress #klumpimagen #vondt #frisk #syk #økonomi #yrke #samhold #kollega #seopptil #tidsklemma #nyttig #bidra #lengsel #akseptert #samfunn #stillhet #tomhet #sannhet #fellesskap #lettvint #verdsatt #anderledes #skole #helsevesen #normalitet #system #løsning #problem #våge #prøve #vinner #glad #garanti #nestesving #settpris #takknemlig #helseutfordringer #arbeidstaker #lønn #naver #dyslektiker 

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min egen kropp. Har som veldig mange andre følt meg utilpass og har mislikt alt ved meg selv. Jeg var ei lita jente frem til 1 klasse. Da skjedde det noe, jeg ble LUBBEN. Valpefett som de ble kalt var ikke noe å bry seg om fikk jeg høre, det ville forsvinne når puberteten kom og ting normaliserte seg. Jeg husker veldig godt at jeg sammenlignet meg med de andre jentene i klassen, at jeg drømte om å ha slike faste mager og smale midjer som de. At jeg ble mobbet for det på barneskolen gjorde nok ikke mitt forhold til egen kropp noe bedre heller. For hvem hadde ikke måttet svelge litt ekstra om guttene i klassen ropte fettberget, geleklumpen eller froskelår etter deg som 9 åring? 

Den tiden husker jeg som kaotisk, vond og forvirrende. Jeg ble så overfokusert på kropp at ingenting annet var viktig og utviklet spiseforstyrrelser. De som kjente meg på den tiden husker nok meg som ei som var utrolig sjenert, usikker og kanskje litt rar. Jeg husker jeg drømte om å få meg kjæreste slik som de andre jentene i klassen, men samtidig var jeg livredd! Livredd fordi jeg orket ikke tanken på at noen skulle se min ekle kropp. Jeg var ei av de jentene du aldri legger merke til fordi jeg ikke møtte blikk, holdt meg i bakgrunnen og rødmet så fort noen så på meg. Hvor mange tårer jeg har felt pga kroppen har jeg ikke tall på. Jeg ville bare se bra ut, ville bare være perfekt. 

Licensed from: Images By Kenny / yayimages.com

Shopping

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Så ble ordet perfekt satt på prøve. For hva er perfekt? Jeg som før hadde sett for meg en perfekt kropp uten et gram fett for mye eller uten et arr fikk plutselig nye erfaringer. Jeg ble syk og jeg fikk erfare hvor perfekt min kropp kjempet for at jeg skulle overleve. På kort tid ble kroppen min forandret til noe jeg ikke kjente igjen. Først ble jeg skraptynn, så full av medisiner med kraftig vektoppgang som bivirkning. I nærmere 3 år kjempet kroppen min en perfekt  kamp om livet. Jeg selv måtte igjennom så mange hindre og barierer i løpet av disse årene, at jeg har vanskelig med og sette ord på hva som skjedde. Men en ting er sikkert, jeg lærte så utrolig mye om meg selv. Og selv om dette bare var starten på mange tøffe år, så ga det meg en styrke jeg aldri trodde jeg hadde i meg. Jeg måtte stole på kroppen min, jeg måtte samarbeide med min egen perfekte kropp. 

Jeg ble fort skamfull over at jeg hadde mislikt kroppen min, at jeg hadde sett på den med forakt.  Min friske flotte kropp hadde jeg hatt null respekt for og motarbeidet på det groveste.  Som syk med slanger operert til huden og med en nyvunnet respekt for det å være frisk, var jeg så sint på meg selv. Jeg var sint for at jeg hadde kastet bort friske år med å misslike meg selv. Jeg lovet meg den gangen jeg lå lenket til sykesengen fordi jeg var så syk  og ikke klarte og gå eller stelle meg selv at jeg ALDRI skulle ta kroppen min forgitt lenger. At jeg skulle elske den med alle sine rariteter og fantastiske egenskaper.  

Licensed from: LZT / yayimages.com

Min kropp har vært igjennom utrolig mye. Jeg ser meg i speilet i dag som 32 åring og er utrolig stolt over det jeg og min kropp har klart sammen.  Jeg kan for første gang i mitt liv si at jeg liker meg selv, slik jeg er. For dette er meg! Dette er min kropp med spor etter å ha levd 32 år med mange opp og nedturer. Jeg ser arr etter cvk, arr etter oprasjoner i ben og kne, jeg ser strekkmerker etter  at jeg ble satt på høy dose prednisolon kur  som 17 åring, og la på meg 15 kg på en dag eller to. Huden klarte ikke holde følge og laget seg noen kamp merker. Jeg ser en mage som har båret frem 3 nydelige barn, jeg ser ben som har klatret seg igjennom nedturer og oppturer. Jeg ser armer som har kjempet kamper få andre vet om, jeg ser hendene mine som har vært igjennom tusenvis av smerteannfall hvor neglene har borret seg inn i håndflaten. Jeg ser skuldre som har ligget urølig i en seng, jeg ser et ansikt som har vært utgrått og utslitt utallige ganger, men som hver gang har klart og kjempe seg tilbake til livets gode liv. Jeg ser øyne som bærer på en historie, min historie. 

Jeg ser MIN kropp, en kropp som jeg bærer med stolthet. For sammen har jeg og kroppen vært igjennom utrolig mye, og mer skal det bli fremover. Jeg stoler på min kropp, jeg trenger akkurat min kropp.  For sammen skal VI være stolte over alle kamper vi har vært igjennom, og sammen skal vi kjempe for de kampene  som kommer. Jeg har sluttet og drømme etter noe jeg ikke kan få, eller noe jeg ikke har. Jeg vil heller gjøre det beste ut av det jeg faktisk har tilgang på, nemlig  min kropp.Jeg vet den ikke er “perfekt”. Her er det virkelig nok og ta av om man gidder og leter etter feil. Men jeg leter ikke etter det, jeg leter etter styrke og skjønnhet. Og det jeg og kroppen min har fikset til nå har vært en bragd, derfor er jeg fornøyd med kroppen min. For jeg kan dusje selv, jeg kan gå selv og jeg ser på hvert spor etter det jeg har vært igjennom som tegn på styrke og overvinnelse. 

Min kropp har hele tiden vært perfekt. Jeg bare forsto ikke hvor fantastisk kropp jeg egentlig hadde før jeg fikk oppleve en syk kropp. Og selv når jeg er på mitt sykeste så kjemper vi sammen. Jeg er så takknemlig for at jeg har den kroppen jeg har. Jeg vil at du setter pris på din også, for en dag vil du også forstå hvor fantastisk akkurat din kropp er. Ikke se etter feil, se etter styrke. Kroppen vår er fantastisk, og jeg skylder min egen kropp en unnskyldning for det hatet jeg rettet mot den. 

Unnskyld kjære kropp. Jeg er dypt takknemlig for at du kjemper med meg. <3  

Crohnsglede<3 

​Følg min facebook side HER. Jeg skriver om mitt liv og mine erfaringer gjennom et liv med oppturer og nedturer. I 15 år har jeg vært kronisk syk. dette har gitt meg et perspektiv på livet jeg ønsker og dele med andre. Samtidig som jeg har sett hvor mange ting som ikke fungerer når du blir kronisk syk og ønsker og kjempe for en bedre fremtid for kronikere. Fortiden kan vi ikke gjøre nore med men fremtiden ligger forran oss. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Bli med og lik siden min da vel 🙂 

Delinger settes stor pris på. <3 

#kropp #kroppspress #spiseforstyrrelse #ungdom #barn #smerte 3fettberg #lubben #valpefett #kontroll #perfekt #syk #kronisksyk #kamp #livet #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #overfokusert #kaotisk #vond #forvirrende #sjenert #usikker #rar #kjærester #drømme #smal #tynn #livredd #ekkel #rødmet #tårer #bra #prøve #spørsmål #erfaring #hinder #barrierer #megselv #skamfull #mislikt #friskkropp #motarbeidet #minkropp #stolthet #stoler #lete #feil #styrke #skjønnhet #bragd #fornøyd #dusje #styrke #overvinnelse #fantastisk #unnskyldning #hat #dyp #takknemlig #kjemper #meg #epilepsi #revmatisme #kroniker #helse #voksen #tanker #helse #ord 

Noen av de tingene jeg fort fikk erfare etter at jeg fikk Crohn, var at Norsk julemat ikke var veldig mage vennlig. Jeg har jo som mange andre gått på “noen” julemat smeller for og si det forsiktig. For kan det bli jul om man ikke kan spise juleribbe, grøt, medisterkaker og riskrem, fete kaker og sauser med alt mulig godt i? 

Jeg husker tilbake til julaftener hvor jeg lå i store smerter etter julematen var inntatt. En gang ble faktisk hele julaften ødelagt og jeg var på do resten av kvelden. Og jeg tror det var da jeg fant ut at jeg måtte ta noen valg. For jeg ELSKER jul, jul og tradisjoner er noe av det jeg ser frem til hvert år. Så kunne det bli jul og kunne jeg få julestemningen om jeg forandret menyen? 

Licensed from: Taiga / yayimages.com

Vel, for 9 år siden kuttet vi ut grøten med mandel som vi i tradisjonstro hadde spist lille julaften i alle år. I stede innførte vi spekemat, godt pålegg, salater, potetsalat, eggerøre og loff. Det var faktisk med litt motvilje jeg sa ja til og prøve, for jeg var livredd for og ødelegge andre sine juletradisoner og var helt klar på at jeg godt kunne spise en loff skive når resten spiste grøt, slik at jeg ikke ødela for noen andre. 

Men slik ble det ikke. Vi startet isteden vår helt egen tradisjon. En tradisjon som nå har blitt en kjær og viktig bit av julen. Vi ber inn til spekemat, godt pålegg, potetsalat og masse annet godt kl 17.00 på lille julaften og stor koser oss med familie. Jeg holder meg helt unna spekt mat, men har kalkun og masse annet godt pålegg jeg fråtser i. Å det rare er, at det har blitt vår tradisjon. Spekematen har blitt julegrøten og vi ser at alle storkoser seg med dette alternatvet. 

Licensed from: neil langan / yayimages.com

På julaften har Robert og ungene julegrøt til lunsj. Jeg står gladelig over den, for å hindre å ligge kveilet i mange dager etterpå. Men jeg spiser rester fra dagen før og koser meg max. Julemiddagen er i tradisjonens tro her i huset. Julaften har vi også her hjemme med familie, dette har vi gjort i mange år nå. Bytter på min og Robert sin familie annen hvert år. altså et år min familie lillejulaften og hans julaften, også omvendt neste år.) Selve julemiddagen består av langtids saltet ribbe som er kokt ut og så stekt, medisterkaker, julepølse, rødkål, poteter, saus, fett, og gode grønnsaker. Her er det definitivt feller og gå i. Jeg lager alt laktosefritt eller melke fritt, slik at melken ikke skal ødelegge, men hva med alt fettet? 

Licensed from: kavring / yayimages.com

Jeg har valgt og unngå ribba og kun spiser små mengder middag den dagen. Men en medisterkake må min Crohn mage bare tåle, for der går faktisk grensen. Desserten som før besto av riskrem og rød saus, har fått følge av noen extra retter. Jeg lager sjokoladebudding og sjokolademose (sjokolademosen er melkefri) og dermed blir deserten som et måltid i seg selv. 

Det jeg vil frem til er at det er lov og skape sine egne tradisjoner, uten og frykte for julefølelsen. For nå etter mange år kommer først den følelsen når spekematen og alt står klart til servering i det sølvguttene synger julen inn. Da er det JUL! Jul blir det faktisk med eller uten grøt eller ribbe. Jeg storkoser meg på kjøkkenet og gleder meg til nok et år med forkleet på. Robert og jeg har skapt en perfekt medisterkake oppskrift og ingenting slår den koslige kvelden hvor vi to står og steker opp 5 kg medisterkaker på kjøkkenet. Kvalitetstid. 

Som dere forstår er jeg ei jule jente. Og jeg har bestemt meg for at sykdom ikke skal ta bort fokuset på det viktige julen egentlig handler om. Nemlig tid, glede og skape egene minner og tradisjoner. 

Hva spiser dere til jul? Og tar du hensyn til magen eller lar du tradisjon være tradisjon og biter i det sure eplet? 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Der ligger alle min tidligere innlegg samtidig som mine nye kommer fortløpende. Jeg skriver åpent om mitt liv som kroniker. Om opprturer, nedturer, utfordringer og om drømmer. Jeg håper du ønsker og bli med i kampen om likeverd og ønske om en bedre fremtid for oss som lever med utfordringer i hverdagen. Sammen kan vi få til mye. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes pris på<3

#jul #tradisjoner #julemat #alternativ #magevennlig #mat #laktosefritt #tenkenytt #våge #ribbe #spekemat #julegrøt #julefølelse #kroniker #smerter #samhold #crohn #IBD #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #valg #mittvalg #familietid #medisterkaker #dessert #høytid #lillejulaften #melkefritt #kvalitetstid #familie #syk #blogger #blogg #drømmer #opptur #nedtur #minjul #epilepsi #dyslektiker #revmatiker #mat #matglede