Tenk deg at det det kjæreste du har er livstruende skadd eller alvorlig syk. Ja, eller deg selv for den sakens skyld. Tenk deg at hvert minutt teller. Sykebilen dere blir fraktet i, MÅ frem til sykehus hvor leger, sykepleiere og kanskje en oprasjonstue venter.
Hvert minutt dere bruker på veien, er et minutt nærmere døden…
Jeg har en utrolig respekt for ambulansepersonell. Jeg fikk allerede som 8 åring, mange møter med dem, når de trillet inn i stua vår midt på natten for å hente min kjæreste pappa. Pappa’n min som nå var så syk at hvert minutt teller. Oppdraget til ambulansepersonellet er rød tur! Altså så fort de kan inn til Rikshospitalet der Norges beste hjernekirurger sto og ventet. De ventet på min pappa.
Med smil om munnen kom de inn i stuen. Med rolige bevegelser satt de fra seg utstyr å gikk bort til pappa. Den ene fra sykebilen ser bort på meg å min søster. I like barbie nattkjoler står vi å er livredde! Mannen reiser seg å går bort til oss. Setter seg på huk å ser rett inn i våre brune tårevåte øyne å sier: jenter, jeg vet dette er skummelt, Men nå skal vi hjelpe pappa’n deres fort inntil sykehuset slik at doktoren kan hjelpe han. Før vi går herifra gir vi han sterke medisiner så han slipper å ha vondt. Mannen smiler å sier: vi skal få pappa’n deres til sykehuset. Hos oss er han i trygge hender. Jeg glemmer deg aldri, for meg var du en helt større en supermann, du skulle hjelpe min pappa. Takk for at du så oss, takk for at du tok deg tid til to små barn.
Jeg trodde på han også. Alle de gangene ambulansen kom, kunne mamma og oss barna puste ut. Vi kunne gi ansvaret over til noen som kan jobben sin, noen som lever av å redde liv. Med raske og trygge hender satt de veneflon, gå morfin å la pappa på båren. Mamma sa i fra at jentene må få tid til å si forvel, å de stoppet opp. Noen ganger så jeg en tåre i øynene dems også. De måtte stå å se på ei jente på 6 og ei på 8 ta forvel med sin far. med vissheten om at det var mulig de aldri fikk se sin pappa i livet igjen.
Hvert minutt teller.
Hvor jævelig er det da å sitte i sykebilen å se hvordan bilister ignorerer speilene sine, skaper farlige situasjoner og værst av alt: hindrer sykebilen i å komme frem.
Du som så alle bilene la seg inn til siden å blinket, mens du istede for å stoppe, valgte å kjøre forbi bilene, noe som gjorde at sykebilen måtte bråbremse, legge seg på tuta å alikevel forsto du ikke hva som skjedde. Vet du at du stjal minutter fra noens liv?
Du som hørte på så høy musikk å rocket med vennene dine slik at du ikke hørte sirener, vet du at du stjal minutter av noen sitt liv? Dine valg kan være årsak til at noen ikke rekker frem!
Å for å ikke snakke om alle som ikke slipper ambulansen forbi. Som rett og slett bare ikke ser/gidder eller forstår alvoret! Jeg ber dere om å forstå at dere stjeler minutter av noens liv!
Å til dere som blir irriterte på en ambulanse som står parkert så du ikke kommer forbi, å velger å parkere forran den slik at ambulansen blir innesperret! Forstår du ikke at noen mister minutter av sine liv?
Jeg ber dere på mine knær om å bruke speil, vis aktsomhet og slipp frem ambulansen.
Jeg sto å så ambulansen kjøre avsted med blålys og sirener. Jeg måtte bare be om at de klarte å hente igjen nok minutter til å nå frem til de som kunne redde pappa sitt liv.
Jeg er dere evig takknemelig for deres hjelp. Selv i alvorlige situasjoner tok dere dere tid til å se små bare barneføtter på kaldegulv som hadde bare et ønske:
at de skulle ha nok minutter igjen til at vi fikk se vår pappa igjen.
Takk for at dere hentet inn nok minutter gang på gang, slik at pappa’n min i dag kan være verdens beste bestefar for mine og søsterens mine barn. Takk for at dere fikk pappa’n min trygt frem til sykehuset.
Dette innlegget er en hyllest til englene på veien som har en utrolig vanskelig jobb. En jobb som blir sabotert av mennesker som en dag selv trenger hjelp til å hente inn minutter.
Bruk speil, skru ned musikk å slipp ambulansen frem. Del gjerne slik at min takk kommer frem til disse menneskene som jakter på minutter å hente.
Crohnsglede <3
Følg min Facebook side HER, jeg skriver en blogg om helse. Jeg skriver om å være kronisk syk, om tabuer, fordommer, og om håp for femtiden. Følg meg da vel? Bli med meg på min vei mot å gi syke bedre forståelse. Jeg er også å finne på Instagram, snap og Twitter. Søk meg opp å legg meg til. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
#ambulanse #sykehus #rødtur #alvorlig #pappa #barn #fortid #nåtid #fremtid #hindring #trafikk #speil #musikk #brukspeil #slippfrem #sykebil #takk #takknemlig #ambulansepersonell #kroniker #facebook #twitter #instagram #snap
En annen viktig detalj er at blålys i alltid betyr “raskest mulig frem”, men blålys betyr at de skal ha fri vei, uten hindringer av annen trafikk. Det hender folk irriterer seg over at ambulansen kjører for sakte (ironisk nok) og dermed kjører fordi eller hindrer på annen måte. Den vanlige mannen i gata vet ikke hva som skjer inni ambulansen, og uansett hvor travelt du har det til et møte eller bare hjem, er det mye viktigere å slippe frem ambulansen!
Hilsen tidligere ambulansearbeider, nå bare pasient.
Hanne: takk for viktig tilleggsinformasjon. <3
Agreed! Det er faktisk godt å bevisstgjøre det av og til! Å høre dette fra en pårørendes side. Ofte spm om liv og død. Tøffe Ida<3
helt enig!
Freshsister: takk. 🙂
Hege Kristin: 🙂 godt å vite vi er fler.
Heilt enig:-) Dei, brann og politi MÅ få friferdsel🙏🙏🙏🙏 Her er det mange mange syklister, som sykler 2i bredden. Og for ei tid siden, hindret 2syklister ambulansen. For dei hadde ørepropper, som dei pratet med kvarandre. Og seff side om side, ikkje på rad:-( Og der ente det med at dei fikk ei kraftig bot👍👍👍
Hvis det er sånn hast, hvorfor legger de ned alle lokalsykehusene? Hvis det ikke er noen fare med 30 min lenger reisevei så kan ikke ett minutt eller to ha så mye å si.
Skeptiker: kødder du eller????? Er du helt blåst? Unskyld meg men dette provoserer meg!!!! Jeg er helt enig i at lokalsykehus aldri skulle vært lagt ned. For mange hadde ikke det hjulpet uansett da ekspertisen er på de store sykehusene. Å jo det står om minutter. Veldig mange har Desverre ikke hatt nok av dem… Blir lei meg av din holdning.
Ja i noen år kjørte jeg rimelig ofte med ambulansen. (som pasient..) De på AMK kjente meg vel godt etterhvert. Jeg tror ikke folk forstår hvordan det er å ligge bak i en ambulanse. Hvert minutt er for jæv.. når smertene står på. Det er ikke alle som er klar over det, men når ambulansen kommer, og de henter deg, da får du normalt ikke “nok” smerte stillende. En må ha en diagnose på sykehuset først. Derfor ligger en da bak i bilen, og har smerter. De få “tids blinkene” hvor du detter bort, og er bevisstløs et øyeblikk (var det 10 sekunder, eller 2 minutter ? ) er så verdifulle. For den som skal holde liv i deg, så er det ofte det værste som skjer, de gjør det de kan for å holde deg bevisst. Søker kontakt, måler blod trykk osv. De prøver noen ganger kanskje å gjøre klar en venflon. (en nål, hvor de på sykehuset kan sette alt fra smerte stillende, til andre medisiner rett i blodet ) Nå trykket er lavt, så er det ikke så lett å finne åren. De stikker om igjen og om igjen. Til slutt gir hun opp. Bilen kjører så fort. Setter den i armen kanskje ? Ja, prøver det, ambulansen stopper i vei kanten. Da fungerer det, og en kan kjøre videre. Langt om lenge kommer en frem, det tok kanskje ikke så lang tid som du tror. Tids følelsen, forsvinner litt, når du ligger bak i sykebilen. Alt dette her, det er ikke du, som kjører i din egen verden klar over. Du sitter kanskje i mobilen, mens du kjører av gårde i dine egne tanker. Kanskje hadde du brydd deg litt mer, hvis det var deg selv ? Vik for ambulansen neste gang, det kan være noen du kjenner som det haster med….