JEG ELSKER OG LATE SOM!

Jeg har jo vært heldig og få oppleve mange forskjellige ting etter at jeg begynte og blogge. At min livskvalitet skulle øke så betraktelig hadde jeg ingen anelse om. For er det noe en syk ofte mangler så er det jo følelsen av og bety noe, være til nytte og ikke minst ha hverdager som gir mening. Jeg har jo vært en forkjemper for det og selv være ansvarlig for sin lykke. Skru ned forventninger, gjøre sin hverdag så god som mulig.

Og det har jeg virkelig klart. Jeg har vært utrolig lykkelig med det jeg har de siste årene. For tross alt er jeg jo heldig som har så mye på tross av sykdom. Likevel har jeg fått kjenne på noe i det siste som jeg ikke var helt forberedt på. For hvor viktig det er og gjøre noe meningsfylt for MEG i hverdagen har jeg nok ikke forstått betydningen av, før jeg fikk oppleve å gjøre så mye forskjellig innenfor kronisk helse. Jeg føler jeg står midt i min drøm. Drømmen om og kunne hjelpe, bidra og føle meg meningsfull. 



 

Så hva er det og klage på? Vel, jeg har en klump i magen fordi jeg skulle ønske jeg kunne gjort det som gir meg denne gleden og den følelsen av og bidra hver dag. Og jeg skammer meg for og si det, for tross alt er jeg så utrolig heldig!  Jeg ELSKER og kjenne på følelsen av og kunne gå ut døren og glede seg til og bidra. Jeg kjenner på en så stor glede og har et ønske om å kunne bidra enda mer en det jeg gjør i dag. Men så er det nå en gang slik, at jeg er syk. Derfor er verken samfunnet tilrettelagt for det, eller min helse tilrettelagt for det. Så den gode følelsen av og bidra blir noen ganger skyldt bort av skuffelsen av at jeg ikke orker mer, at jeg ikke får til mer osv.

For at det koster meg og komme meg ut disse timene er det ingen tvil om. Men de gir meg også så utrolig mye. De gir meg noe og håpe og strekke mot. De gir meg noe og glede meg til, de dagene som alt er vondt og svart. Å ikke minst gir det meg en evne til og glede meg over disse dagene jeg kan bidra med foredrag, prosjekter og lignende som jeg overhode ikke var i stand til og forstå rekkevidden av før jeg begynte og blogge. 

Mange tror jeg bruker timesvis på blogg/oppdrag hver dag. Sannheten er at jeg bruker få timer i løpet av en måned! Men de timene er for meg det som gir meg følelsen av og være et vanlig menneske. Jeg kommer ikke til og slutte med og strekke meg mot det normal livet, fordi JEG fortjener disse timene. Jeg fortjener og kjenne på verdighet og jeg fortjener og kunne bidra. Jeg mener at vi som syke må få lov til og bidra og være "normale" uten at vi skal bli mistrodd som snyltere eller at vi må stå til rette for timene vi har vært syke og timene vi har latet som vi er friske. 



For sannheten er nemlig så enkel. Når jeg går ut døren for og holde et foredrag har jeg i noen tilfeller vært kjempesyk. Jeg vet at disse timene må jeg betale DYRT for i lang tid selv etter den timen jeg står og forteller om mitt liv som kronisk syk. Men den prisen er jeg villig til og betale, fordi jeg ønsker verdighet i mitt liv. Jeg trenger og føle jeg kan bidra. Som jeg har skrevet om tidligere, vi kronikere later ikke som vi er syke slik mange kanskje tror. Vi kler på oss masken og later som vi er friske, fordi det gir oss muligheten til og overleve. 

I går latet jeg som jeg var frisk, og jeg ELSKER disse timene. De gjemmer jeg dypt inn i hjertet mitt og drar frem de dagene hvor jeg føler meg som en ubrukelig kroniker ingen trenger. Selv om jeg er kjempe sliten i dag, så gleder jeg meg til neste gang jeg skal late som jeg er frisk. Nå skal jeg bruke tiden på og lade meg opp igjen og ikke minst forberede meg til nye kamper. Kamper der KRONIKEREN skal stå i fokus.



Så ja, jeg ELSKER og late som.

Crohnsglede <3 

delinger settes stor pris på. 

Følg min Facebook side HER. 

jeg skriver om mitt liv som kronisk syk og ønsket om og bidra med det jeg kan på tross av sykdom. Jeg ønsker og spre kunnskap, ta opp vanskelige tema og sette fokus på ting vi med kroniske sykdommer må tenke på. Jeg vil gi håp om godt liv og gi ønsket om og ikke gi opp. Jeg er mamma til 3 og gravid med nr 4. Jeg skriver om alt som opptar meg og har et stort ønske om en bedre fremtid. Jeg ønsker og kunne bidra til at de som kommer etter meg skal få en lettere vei og gå en jeg har hatt. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.


#kroniker #ibd #helse #smerter #latersom #syk #frisk #elsker #ufør #bidra #foredragsholder #livsglede #hverdagslykke #mittliv #minhistorie #samfunn #crohn #crohnsglede #blogger #prosjekt #kamp #fokus #mittvalg #livskvalitet #håp #drøm #livet #mestring #livskvalitet #bety #mening #nytteverdi #meningsfull #glede #skam #skuffelse #samvittighet #fortjener #maske #overleve #menneske #verdi #villig #høypris #mamma #familie #gravid #anerledes #juli2017 #dyslektiker #epilepsi #revmatiker

NÅR HAT BLIR TIL ELSK. <3

Jeg har litt problemer med og forklare dette slik at dere skal forstå, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Når du har en kroppsdel som gir deg så utrolig mye smerte og ubehag kan det fort bli et hat forhold. Jeg har det definitivt med min mage. Jeg ser på magen min med litt forakt fordi den gir meg så mye smerte. 

Men så blir man gravid og midt i det stedet jeg hater mest vokser det et lite mirakel. Min mage er for 4 gang til nytte for meg. Den gjør en fantastisk jobb for meg og lille i magen slik at han kan holde seg frisk og rask til fødsel. Jeg tar meg plutselig i og elske magen min. Endelig gir den meg noe og ikke bare tar fra meg på en måte. Jeg har et elsk og hat forhold til magen uten tvil. Jeg hater magen fordi den gir meg smerter, kramper, ubehag og problemer. Samtidig som jeg ELSKER den fordi den med største selvfølgelighet omkalfatrer på alt av innhold for at livmoren skal kunne vokse seg stor. 



 

Pluttselig tar jeg meg i og bli fascinert over menneskekroppen og evnen den har til og tilpasse seg og forandre seg. Jeg nyter at magen min er til nytte, samtidig som jeg virkelig begynner og kjenne på medaljens bakside av graviditet og crohn nå. For med mindre plass i magen blir det mer press på tarmer, som igjen gir meg store utfordringer som jeg må løse på best mulig måte. 

Nå ligger alle og sover bortsett fra meg og Sofus i magen. Han holder turne turnering i kveld, til såre tarmens fortvilelse. Likevel klarer jeg ikke stoppe og smile, for smerten er der fordi kroppen gjør en sabla god jobb. Den lager et menneske. På tross av alt som kroppen min kjemper med så lager den plass og rom for et lite barn. Så selv om jeg kjenner på hvor vondt og tøft disse siste månedene blir, så kan jeg ikke annet en og være takknemlig. Jeg er takknemlig for å få kjenne på at jeg kan elske selv det jeg hater. 

God natt fra oss. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER

Jeg skriver om livet som kronisk syk. Jeg er mamma til 3 og gravid med mitt 4 barn. Jeg ønsker og sette fokus på det mange sliter med men som ikke er synlig. Jeg ønsker og gi håp om et godt liv på tross av utfordringer og sykdom. Jeg blogger om alt som opptar meg og har du lyst til og bli bedre kjent så setter jeg pris på at du liker siden på Facebook. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

#crohn #gravid #juli2017 #tanker #smerte #elsk #hat #livet #baby #familie #natt #mamma #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #mestre #positiv #svangerskap #helse #ibd #kroniker #annerledes #mage #foster #fokus #takknemlig #natta #spark #tarm #behov 

HVA SA DU??? DU KAN IKKE HA DET NAVNET PÅ EN BABY??!!

Nå har jeg gått gravid mange ganger og vi vet alle som er foreldre hvor vanskelig det og finne navn til den lille skatten i magen. Man diskuterer frem og tilbake, lager lister, Googler og leter langt tilbake i slekta. 

Så skjer det, endelig finner man det navnet som er perfekt! Begge foreldrene er så lykkelige og kjenner stoltheten og gleden over å endelig kunne si et navn når de omtaler baby'n i magen. 

Woman suprised
Licensed from: BDS / yayimages.com


Vi var ingen unntak her. Med alle barna har navn vært en oppgave vi har tatt oss god tid på og som har vært en morsom og tøff prosess. Derfor blir gleden og stoltheten stor når navnet er bestemt. Så da lurer jeg på hvorfor må noen alltid si sin mening om andre sine valg? 

For at navnet på babyen i magen er spennende forstår jeg, men og gå fra og spørre til så å velte ut av seg negative fraser uten at man en gang har blitt spurt om sin mening, det forstår jeg bare ikke. 
Denne gangen var ingen unntak. Nå er det jo slik at navn er som alt annet, en smaks sak. Det jeg liker, kan du syntes er stygt. Men i min mage ligger vårt barn. Hva du syntes er for meg likegyldig. Jeg og pappa'n er fornøyde og vi vil ikke høre om dine assosiasjoner som du har til navnet.  

Vi har valgt et utradisjonelt navn til lillebror i magen på mange måter. Han skal hete Sofus noe som opprinnelig er et gammelt norskt navn, som vi begge falt for. Spørsmålene lot ikke vente på seg, jeg ønsker og dele noen av de som ikke er fult så hyggelige med dere. (Heldigvis er de fleste koselige) 

Man with Partner and Pregnant Woman
Licensed from: Creatista / yayimages.com


skeptiker:Har dere funnet navn til gutten i magen? meg: ja! Han skal hete Sofus. Skeptiker: Hæ? Det er jo et hundenavn? Du kan ikke kalle ungen deres det! 

Skeptiker: Sofus? Er du seriøs nå liksom? Skal han hete det, sånn på ordentlig? 

Skeptiker: Sofus? Dere har ikke vurdert et annet navn da? Hva med Tarjei? 

Jeg bare klarer ikke og forstå hvorfor man på død og liv skal legge seg opp i andre sitt navnevalg, om de ikke selv har blitt spurt om og avgi deres mening selvfølgelig. Ja, jeg vet at noen kaller hunden sin Sofus, men det er faktisk et menneske navn. Noen kaller hunden sin Kåre, Tobias eller Turi også, betyr det at navnene da er ødelagt og ikke kan brukes av mennesker? Å ja, vi er helt seriøse! Ungen skal hete Sofus! Helt på ordentlig. Å ja vi har vurdert en haug med navn, lista har vært enorm faktisk! Og bare for å ha sagt det, Tarjei var ALDRI på den lista i det hele tatt. Hvorfor? fordi det ikke er vår stil. 



 

Når man går gravid er man følsom og det å høre andre snakke stygt om navnet en selv elsker er jo ikke gøy. Jeg er nå voksen nok til å forsvare meg å si i fra at dette er vårt valg og et valg vi er stolte av og som er ENDELIG. Men kjære vene, stopp opp og tenk før dere prater! Noen ting kan dere faktisk la være og mene noe om, hold det nå i hvertfall for deg selv da. ikke drep gleden til de kommende foreldrene.  

Vi bestemmer navnene på våre barn, så kan du velge på dine. Jeg kan love at jeg ikke skal le, håne eller spørre om  du kanskje bør velge et annet navn. For jeg vet hvor deilig den følelsen er når du har funnet navnet som er perfekt for babyen deres. Hev hodet og ALDRI la andres meninger ødelegge.

Jepp, barnet skal hete Sofus, og vi digger det. :) 

Nå er heldigvis flesteparten koselige men måtte bli et innlegg om dette da jeg ser hvor mye navn skal menes om av mennesker som ikke har noe med det i det hele tatt. 



 

Crohnsglede<3

Delinger settes stor pris på. <3

Lik min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet mitt som kronisk syk og om alt som opptar meg. Jeg er gravid med 4 barnet noe som gir meg utfordringer og tanker. Jeg ønsker og sette fokus på hvordan vi med kronisk sykdom kan være til nytte for samfunnet på tross av våre utfordringer. Livet er fantastisk om du våger og leve det. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#gravid #navn #mammatil4 #foreldre #tanker #kroniker #crohn #syk #oppgitt #navndebatt #skeptiker #utradisjonell #baby #lei #tenk #valg #vårtvalg #minhistorie #mittliv #juli2017 #sofus #crohnsglede #fuckcrohn #livet #livsglede #mage #lykke #minfamilie #perfekt #riktig #dyslektiker #revmatiker #utfordringer 

DEN FARLIGE KRONIKEREN.

Overskriften i seg selv sier veldig mye om hva dette blogginnlegget skal handle om. Nemlig at vi kronikere kan bli farlige. Nå snakker jeg spesielt de kronikerene som lever med mye smerter og annet ubehag dagelig. Jeg tenker ikke på de kronikerene som farlige for andre, men de er en stor fare for seg selv. Det virker kanskje rart det jeg skriver, og jeg skal prøve og forklare så godt jeg kan. For lite viste jeg når jeg lå i sengen på sykehuset som 17 åring at sykdommen og livet jeg skulle få, kom til og utsette meg for store farer. Farer som verken jeg eller de mest faglærte klarte og se, fordi jeg holdt masken på. 

portrait with jester mask
Licensed from: Laura Apostoli / yayimages.com


 

Jeg tror mange kronikere kan kjenne seg igjen i, at det og klage er utrolig vanskelig. Selv hvor grusomt ting er, så biter vi tennene sammen, setter på et smil og bruker ekstremt med krefter for og late som vi har det mye bedre en vi egentlig har det. Jeg har faktisk alltid sett det som en positiv egenskap, fordi den som klager og gir seg har tapt. Men så havner man i en situasjon hvor min forsvarsmekanisme ble livsfarlig for meg. De legene som var rundt meg klarte ikke forstå omfanget av faren fordi jeg var for oppegående, for blid og for utholdene. 

For en kroniker er i mange tilfeller ikke som en frisk. De spør ikke om hjelp der en frisk hadde tryglet, de kaster ikke inn håndkleet der en frisk hadde sagt at nok er nok. Nei de biter tenene sammen og går på med krom hals fordi det er det vi kan, det er det vi er blitt så utrolig gode på. Vi er så gode på og kjempe at vi setter oss selv i livsfare. Jeg forsto ikke hvor farlig jeg var mot meg selv, før jeg hadde født Ludvig og ble alvorlig syk. Jeg følte meg jo så elendig, men jeg tørket tårer og gikk på med krom hals slik jeg pleide og gjøre. At kroppen hylte stopp, hjertet hamret i brystet og at det prikket forren øynene mine skulle ikke stoppe meg. Jeg kunne jo dette så godt, ikke gi deg Ida, det blir bedre snart bare du ikke gir deg. 



 

Men så var det likevel en lege som på tross av mitt "for" friske utseende, fulgte magefølelsen sin og ba meg ta turen til fastlegen for en sjekk. Hans kollega hadde noen timer før han tok over, sagt at jeg ikke fikk blodoverføring eller var syk nok til mer hjelp fordi jeg ikke hadde besvimt eller kollapset. Hun valgte og se bort fra mine blodbrøvesvar og min historie til fordel for at jeg sto oppreist på mine egene bein, noe jeg strengt tatt ikke skulle klart etter normen hun fulgte. Heldigvis for meg kom denne legen  etterpå som valgte og be meg ta en ny sjekk av blodtrykk og blodprøver hos fastlegen på mandagen etter. Å mest sannsynlig kan jeg takke han for at jeg fortsatt er her i dag og at mine barn har mamman sin i livet sitt. 

For jeg kjempet meg igjennom helgen, nå i dag vet jeg ikke hvordan jeg klarte det. Jeg hadde nyfødt baby, en 5 åring og en 3 åring i hus. Jeg hadde født for bare få dager siden og jeg presset meg i bursdag til min niese, fordi det måtte jeg jo bare. Når mandagen kom dro jeg til min fastlege og der ble det virkelig fart i sakene og lettere panikk. Jeg hadde en blodprosent på 6.0 og et blodtrykk så høyt som overhode mulig, uten at kroppen min bare sluttet og virke. Men i steden for og rope etter hjelp slik jeg burde ha gjort, bet jeg tennene sammen og vandret inn på kontoret i høye heler. Legen som tok meg i mot, er den mest erfarene legen på kontoret, da min fastlege var på ferie. Det tok ikke lang tid før han forsto hvor syk den lille damen som satt nysminket med nyfødt baby var, for tallene på prøvene talte for seg. 

I det jeg skal forlate kontoret for å dra rett på sykehuset for akuttinnleggelse ser legen på meg og sier: Jeg har ALDRI sett en pasient med så lav blodprosent, så høyt blodtrykk og med andre andre prøver helt på villspor, se så utrolig frisk ut. Dere kronikere er livsfarlige, for dere undervurderer faren kroppen deres gir dere! Dere overser farene fordi dere er vant til så mye. Å vi som jobber som leger er ikke flinke nok til og huske på at dere kronikere er laget av jern. Dere er de skumleste pasienene en lege kan ha. Jeg smilte og sa noe som at den som gir seg er en dritt og dro på sykehuset hvor jeg ble i mange dager før de fikk kontroll på blodtrykket og helsen. 


Bildet: Her har endelig blodtrykket stabilisert seg og ikke er faretruende høyt. Endelig tid til og nyte babyen. Fortsatt veldig dårlig men det går rette veien. 
 

Dette var ingen unik hendelse, men definitivt den episoden hvor jeg var nærmere døden en livet, selv om jeg sto der med masken på og smilte tappert. Dette er noe vi kronikere kjenner på i større og mindre grad hele tiden. Fordi vi ser ofte mye friskere ut en vi er, noe som kan føre til utrolig farlige situasjoner. 

jeg har lært mye av denne hendelsen og de legene rundt meg vet at utseende ikke kan gå foran tall og mine ord. I ettertid fikk jeg beklagelse av sykehuset for at jeg ble skrevet ut med en helse som var direkte livsfarlig. Legen lærte forhåpentligvis at en kroniker er en som skjuler sin smerte bedre en de fleste og heldigvis hadde hun en kollega som våget og følge magefølelsen sin. 

Jeg lærte at noen ganger må man falle sammen for og få fortåelse for hvor alvorlig galt ting er. Selv hvor vanskelig det er, så er ikke min stahet verdt mer en mitt liv. 

Så kjære kronikere, dere er livsfarlige for dere selv. Man er ikke svak ved og vise sin svakhet, selv om det føler det slik. For kun den sterkeste klarer og være svake. La oss håpe at fasleger, sykepleiere og leger på sykehus blir bedre på og takle oss kronikere og at vi som syke kan bli bedre til og kommunisere. For vi har ikke flere liv og miste. <3 

En kroniker er livsfarlig om den ikke blir trodd og sett. <3



 

Crohnsglede<3

Delinger blir satt stor pris på. <3

​Følg min Facebook side HER. 

Jeg skriver om mitt liv som kronisk syk med flere diagnoser. Jeg venter mitt 4 barn og er utrolig heldig som har funnet en fin måte og takle livet og sykdom på. Jeg er ufør og bruker mine gode dager på og spre informasjon om livet som syk slik at det kan bli et fokus på både det som fungerer og ikke i samfunnet rundt oss syke. Følg meg gjerne på Facebook og ta del i mine tanker om tema jeg bryr meg om, samtidig som dere får et ærlig innblikk i mitt liv. Jeg er dyslektiker, så skrivefeil vil forekomme. 

#crohn #helse #Ibd #epilepsi #revmatiker #crohnfighter #mittliv #minhistorie #påtross #livet #vårkamp #tanker #livsfarlig #farlig #kroniker #syk #døden #lege #sykepleier #misstrodd #håp #livsglede #fokus samfunn #syk #trodd #sett #maske #vanskelig #smerte #mamma #juli2017 #firebarn #gravid #familie #barn #gravid #innleggelse 

KRONISK SYK OG OPPFØLGING UNDER GRAVIDITET. <3

I dag har jeg vært til nok en time til oppfølging i svangerskapet. For mange gravide kan det bli for lenge mellom hver kontroll, spesielt den første tiden som gravid. Man har så mange spørsmål, mange tanker og tiden bare snegler seg avgårde. Den verste tiden er kanskje før man kjenner liv, for om man ikke har vært til kontroll så kommer ofte tankene snikende. Kanskje jeg ikke er gravid likevel? Jeg har jo ikke fått mage, fosteret lever sikkert ikke lenger for jeg merker jo ingenting er en av mange tanker og bekymringer mange gravide kjenner på. 

Derfor kommer disse kontrollene og ultralydene som den største om mest fantastiske gaven i en gravid sin lille boble. Men hva når kontroller, ultralyder, avtaler osv kommer på løpende bånd? Kan det bli for mye? Jeg velger og svare tja. For oppfølgingen jeg får både grunnet sykdommer og risiko svangerskap og ikke minst fordi jeg hadde komplikasjoner under sist svangerskap, fødsel og barseltid som faktisk kunne kostet meg livet er GOD men TIDSKREVENDE.

Doctor writes in folder information about the health of the preg
Licensed from: Labunskiy K. / yayimages.com


 

Nå må det jeg skriver IKKE bli misforstått, for jeg er UTROLIG glad for at jeg blir tatt så på alvor og at det skal lages et eget team rundt meg for og sikre meg og barnet frem mot og etter fødsel. MEN jeg er jo ikke frisk. og alle disse avtalene tar så ekstremt mye krefter. Krefter jeg så gjerne ville brukt på andre ting. For jeg har liksom ikke noe ekstra sted og hente disse kreftene fra, og det og møte til faste tider både på rikshospitalet, skien sykehus, jordmor og lege med kort tid i mellom hver time koster så utrolig mye. Så ja, jeg er utrolig glad for måten vi blir tatt vare på, men den koster meg også utrolig mye. 

Mange har lurt på hvilken oppfølging jeg får som er anderledes enn friske gravide. Jeg skal gi en kort innføring i min oppfølgingsplan til nå, men husk at dette er noe som blir laget spesielt til hver gravid. Selv om du er kronisk syk, betyr det ikke at legen ser det nødvendig med mer en rutine ultralyden og vanlig oppfølging hos jordmor. Men om du har bekymringer rundt oppfølgingen så ta en prat med jordmor/lege. Jeg er midt i planleggingsfasen på hvordan ting skal bli fremover så jeg skriver kun det jeg har gjort til nå og det jeg vet skal skje. 

 

  • Jeg er hos jordmor minimum hver 4 uke. Dette legges opp utifra hvor ofte jeg er hos de andre spesialistene så det ikke skal bli for mye. 
  • jeg er hos fastlege ca en gang i måneden. 
  • organrettet ultralyd på rikshospitalet for og se at barnet ikke har fosterskader pga medisiner jeg må ta. (mellom uke 15-17)
  • ultralyd og samtale med jordmor på sykehuset jeg skal føde. her diskuteres litt ønsker og mål. (uke 19) 
  • gynokolog om 4 uker og så fast hver 3 uke frem til fødsel (hver 2 uke fra uke 28)  han skal sjekke barnets vekst og legge plan for ukene frem til neste avtale. 

Dette er det jeg har gjort til nå. Fra og med uke 24 vil også en indremedisiner og mage/tarm lege bli rådført og tatt med i eventuelle avgjørelser. Jo nærmere fødsel jeg kommer jo hyppigere blir kontrollene. det taes også hyppig blodprøver, ultralyder, symfysemål, blodtrykk og vekt av meg for og hele tiden være forran problemet slik at vi skal unngå den opplevelsen jeg hadde når jeg skulle ha Ludvig. 

Så ja, jeg er utrolig glad for oppfølgingen jeg får, men hvert eneste møte koster meg masse energi og tid. Men så er det verdt det, for til syvende og sist er det viktigste at jeg og Sofus skal komme oss igjennom denne graviditeten og fødselen på en god måte. 

Nå har jeg fått besvart det mange har lurt på. :)

Vi blogges i morgen.

( Da skal det ikke være om graviditet, men måtte besvare spørsmål jeg får mange ganger om dagen) 



 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER

Delinger settes pris på. <3

Jeg skriver blogg om livet som kronisk syk med Morbus Crohn, Epilepsi og Revmatisme. Jeg er ufør, snart mamma til 4 og opptatt av og spre håp om godt liv på tross av utfordringer. Livet som syk er annerledes en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg skriver om tema som opptar meg, engasjerer meg og frustrerer meg. Jeg har som mål og spre kunnskap og sette fokus på livsglede og verdi hos oss som ofte havner utenfor i samfunnet. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#dyslektiker #helse #ibd #crohn #fighter #mittliv #minhistorie #gravid #kroniker #epilepsi #påtross #fokus #mamma #4barn #familie #oppfølging #sykehus #jordmor #ultralyd #fødsel #barsel #tanker #sliten #crohnsglede #spørsmål #energi #svangerskap #syk #ufør #livsglede #lukke #håp #jegkan #jegvil #jegskal 

GRAVIDITET OG SYKDOM ER BEINTØFT!

Noe jeg merker godt om dagen er hvor mye alt koster meg. En ting er jo og være syk, mamma og kjæreste. En annet ting er det når du legger en graviditet med ALT av ekstra utfordringer på toppen av det. Derfor trengte jeg litt ro. Nå har jeg blogget i straks et år og har ikke hatt store pausene. De dagene jeg ikke har blogget har jeg planlagt eller gjort noe som er relatert til bloggen. 



 

Derfor bestemte jeg meg for en liten pause. Det siste jeg fortalte på bloggen var at vi skulle på ultralyd og at jeg gruet meg. Dette er jo bare en liten ekstra del av bekymringen man har som gravid og syk. Påvirker min sykdom, mine medisiner og mine valg mitt ufødte barn? Er det friskt? Gjør jeg en god nok jobb med de hjemme? 

Vel jeg kan si at jeg strekker IKKE til om dagen. Jeg svømmer ikke med hode over vann, om du legger godviljen til, har jeg et sugerør i overflaten som jeg super litt luft i fra. Den følelsen er så kjip og eneste grunnen til at jeg har den, er fordi jeg har for store krav til meg selv. Derfor tok jeg valget med en pause hvor jeg kun var mamma og kjæreste. Å helt ærlig, jeg har trengt den. Jeg har kjent på følelsen av å ta meg tid til å bestemme hva som er viktig for meg. 

Jeg har bestemt meg for å prøve og legge bort den dårlige sanvittigheten, jeg skal prøve og tenke på en dag av gangen og ikke på alt jeg ikke orker. For det er jo ikke rart jeg er sliten? Jeg er gravid, jeg legger til rette for gode vekstmuligheter, næring, kjærlighet og ro. At graviditet er tøft er det ingen tvil om, og som syk er det en ekstra belastning fordi det er så mye og følge opp, mye bekymringer og mye tanker. I tillegg har jeg 3 barn, mann og hus. 



 

Uken i stillhet ble brukt til familietid. I magen ligger det en frisk og fin lillebror som skal få navnet Sofus. I morgen skal jeg skrive litt om hvilken oppfølging jeg får og tankene mine rundt det. Takk for at dere har ventet tålmodig, takk for fine meldinger og gode ord. Jeg er nå tilbake på bloggen og skal gjøre mitt for å få frem det jeg brenner for. 

Crohnsglede<3 

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, mamma, gravid og om tema jeg brenner for. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3 

#gravid #mamma #4barn #tanker #sliten #baby #familie #fremtid #valg #mittliv #minhistorie #påtross #tøft #crohnsfighter #fighter #ibd #helse #kroniker #epilepsi #revmatiker #utslitt #juli2017 

JEG GRUER MEG SÅ FORFERDELIG TIL I MORGEN.

Varmepumpa suser og jeg kjenner hjertet mitt banker hardt og fort. Det er mørkt, helt mørkt. I fra magen kommer det små perfekte dult. Dult fra det som skal bli mitt barn. Eller skal det det? Jeg kjenner panikken griper tak i meg som et strupetak. Jeg får lyst til og hyle, rømme og bare slippe denne usikkerheten. Jeg legger mine varme hender på magen min som nå har blitt en god kul. Jeg kjenner på hvor inderlig høyt jeg ELSKER dette barnet allerede nå før det er født.



 

Jeg er livredd, jeg er livredd fordi jeg i morgen skal på organrettet ultralyd. For siden jeg er kronisk syk og må ta medisin i svangerskapet er det en ørliten tjangs for at babyen vil få defekter. I mitt vedkommende er det snakk om ganespalte og ryggmargsbrokk. Bare og skrive det gjør meg skjelven. For tenk om? Tenk om mine medisiner kan være med på og skade mitt barn? Selv om tjangsen er minimal og legene beroliger meg sitter frykten i meg som en flis i fingeren du aldri får bort. Selv hvor mye du prøver og glemme den, kjenner du den hele tiden. 

Nå skal det sies at jeg også opplevde skrekken på en av disse organrettede ultralyden for 6 år siden. Jeg opplevde og få beskjed om avvik. Jeg opplevde sorgen, redselen og den dype fortvilelsen jeg ikke var forberedt på og takle. Hva som skjedde kan du lese ved og følge DENNE LINKEN HER!  Så nå ligger jeg her og kjenner på hvor mye jeg gruer meg. Jeg har ikke klart og blogge denne uken fordi jeg vil bare bli ferdig med det i morgen. Jeg vil vite hvor jeg står. Kan jeg slippe jubelen løs og glede meg? Eller må jeg ta innover meg en stor tung byrde og sorg? Jeg håper selvfølgelig på det første, men panikken og redselen slipper meg ikke. 

Robert er 40 år i morgen også. Så det er jo en fin dag, det må jo bli en fin dag? Send meg gode tanker i morgen. Jeg trenger det. Skriver om hvordan ting har gått så fort jeg orker og har tid. Nå skal jeg prøve og sove, klokken ringer 05.00 i morgen og jeg trenger søvn. 

 

I magen er det full fart, prøver du og si meg noe lille venn? Jeg håper så inderlig alt er bra med deg slik at jeg kan få deg i mine armer om noen måneder. For kjærligheten til en mors ufødte barn er så uendelig sterkt og jeg vil kjempe for deg det skal du vite. 



 

Crohnsglede <3

følg min Facebook side her! 

Delinger settes stor pris på <3

#gravid #kroniker #crohn #ibd #helse #mittliv #minhistorie #medisiner #tanker #mamma #ultralyd #organrettetultralyd #redd #epilepsi #syk #foster #juli2017 #kjærlighet #fight #blogger #blogg #crohnsglede #foredragsholder #foredrag #livet #foreldre #bekymringer #sykdom 

NÅR UTSIDEN IKKE PASSER MED INNSIDEN MÅ MAN TÅLE OG BLI MISSTRODD.

De fleste vet jeg er kronisk syk, både fordi jeg er åpen om det privat, men også fordi jeg er offentlig åpen om det å være kronisk syk på godt og vondt.  Når en er syk har en dårlige dager og gode dager, eller man kan tro man har en god dag som i løpet av et måltid, kan bli  snudd til et sant helvete. Og det kan være vanskelig for de rundt oss kronikere og forstå. For hvordan kan vi se så friske ut og være alvorlig syke og innlagt på sykehus dagen etter?

Jeg har altid hatt store mål og vært sterk og nådd målene mine. Jeg var sjelden syk frem til des/januar 2001, men da snudde det. Januar 2001 fikk jeg diagnosen Morbus crohn etter at jeg ble alvorlig syk og havnet på sykehuset i mange måneder. Jeg slet i mange år med å godta at jeg ikke var bra nok mer, at ting jeg gjorde mislykkes. Hvis jeg anstrengte meg litt for mye, ble det innleggelser med mye smerter, tårer, og medisiner.

Girls having a fight
Licensed from: phovoir / yayimages.com


Jeg har i løpet av 16 år måttet kjempe hver dag for at jeg skal ha en god dag, og jeg vil nå bare hjelpe dere til å forstå. For hvem har ikke tenkt: jøss, er ikke hun ufør/sykmeldt? Hvorfor er hun på kafe da? Eller: hun der er jo så syk visstnok, men på fest det orker hun? Eller: hun sier hun er for syk til å jobbe, men hun ser jo langt i fra syk ut, der hun kommer sminket å fin når hun henter i barnehage. 

Jeg vet mange har tenkt slik. Tenkte slikt før jeg også, jeg er den første til å innrømme det. Men jeg har måttet gitt opp mange drømmer og sykdommen har tatt fra meg så mye. Derfor er det viktig å fortsette å leve, det er viktig og fortsette og håpe.  Er det riktig å legge seg ned å gråte, sutre eller bare bli en dass selv om en har det tøffere en andre? 

Det mener jeg tvert i mot. Jeg står opp hver dag, selv om smertene iler i kroppen, sender barna i barnehagen og på skole. Jeg hviler meg mange ganger i løpet av en dag for å fylle på energi, og jeg sover sammen med sønnen min på 18 mnd midt på dagen for å klare kvelden. Jeg leker med ungene mine, smiler og ler. Men når de er i seng er jeg kjempe sliten. Om det skulle være slik at vi som er syke, slik at vi ikke er arbeidsfør (er faktisk en lang prosess å komme dit, som de fleste kjemper i mot, til det ikke er noe håp mer) aldri på en god dag skulle kunne kose oss, hadde livet vårt hatt noe verdi da? 



 

Jeg mener at vi med kroniske sykdommer og andre utfordringer har rett på å kose oss på en god dag.  Isteden for å sitte å tenke at vi ikke er syke nok, forde vi er ute på kafe, så gled dere med oss. For hva vet dere om hva vi ofrer? 

Det finnes ingen garantier på at du plutselig sitter her jeg sitter en dag selv. Jeg skal da ta i mot deg med et smil og si jeg forstår. For jeg gjør det,Jeg forstår hvordan det og leve med en kronisk sykdom i den perfekte verden. Jeg vet hvordan ordene, blikkene og følelsen av å bli mistrodd kan skape store problemer med å finne verdighet og glede i livet. Hvem ønsker dette livet? Ikke jeg, men så er det dette jeg har fått utdelt, og jeg har tenkt til å fortsette å leve. INGEN skal ta fra meg smilet, håpet å gleden over en god dag. INGEN kan kjenne 10% av smerten JEG bærer på en dårlig dag. For å leve med kroniske smerter og en så tabu sykdom som Morbus Crohn er vanskelig. 

MEN MITT VALG ER TATT, JEG SKAL FORTSETTE OG LEVE!!!!

Så neste gang dere ser en som ikke ser syk ut, som smiler og ler slik som meg på det øverste bildet så husk at det kan være kort til et helvete slik på bildet av meg under. Slutt å døm, ikke gjør hverdagen til oss syke tøffere en den allerede er, uansett hva det feiler oss, gled dere heller med oss. Vi har nemmelig ikke gitt opp, vi velger å trosse alt det vonde, tøffe og alle smertene som kunne kastet hvem som helst ned i kjelleren. Vi har funnet ut at vi velger å leve. Vi gleder oss over det vi klarer isteden for alt vi ikke klarer. Vi ser muligheter fremfor hinder. 

 



 

Jeg har verdens beste familie, unger jeg elsker og jeg nyter livet mitt. Jeg har og verdens beste venner som forstår meg, som lar meg bare være Ida og som ikke dømmer. Så takk til alle dere jeg møter på min vei som koser dere med meg på gode dager, som kan vise omsorg og forståelse når hverdagen blir for tøff. Jeg har en mann som ALDRI ser meg som sykdom men som IDA. Han ser mine kvaliteter og mine egenskaper på tross av utfordringene jeg har. Han dytter meg de dagene jeg trenger en dytt og han holder meg igjen når jeg ikke klarer og bremse selv. 

Så  til dere som mistror kronisk syke, de hadde lånt bort skoene sine gladelig en time eller to, for at dere skulle kunne kjenne det på kroppen. Ikke for at vi unner dere vårt liv, men for og slippe og føle skam for og kose seg, når formen tilsier det. Håper dere tenker dere litt om neste gang, gi et smil å gled dere over en god dag istede for å gjøre en god dag til en vond dag, for et menneske som skulle gjort alt for et A4 liv som ditt. 



 

Crohnsglede<3

Dette var mitt første offentlige innlegg om min sykdom og mine tanker rundt det. Delt på min facebook profil for 3 år siden i dag. Jeg skrev det fordi jeg ønsket og informere og gi forståelse. Jeg velger å skrive den litt om og tilpasse den til bloggen for å dele den med enda fler. For budskapet er så utrolig viktig og noe jeg brenner så utrolig for. Vi mennesker har lett for og tro og mene noe, om ting vi ikke bør bry oss om. Hvorfor ikke glede oss med hverandre, gi glede og støtte? Det finnes så mange som trenger din vennlighet og vilje til og forstå. 

Om du ønsker og fortsette og lese mine blogginnlegg så følg in facebook side. Der legges alle blogginnlegg ut og mye annet sprell. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.

FØLG MEG PÅ FACEBOOK HER

DELINGER AV INNLEGG SETTES STOR PRIS PÅ. <3

#meninger #facebook #ærlig #åpen #vondt #sårt #mitttliv #minhistorie #hjertesak #ibd #helse #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #offentlig #foredrag #foredragsholder #påtross #syk #mamma #kroniker #kronisksyk #vennlighet #vilje #tanker #informere #forståelse #budskap #viktig #glede #livet #godt #vondt #dårligdag #goddag #vanskelig #forstå #sykehus #godta #branok #leve #håpe #kjempe #ufør #sykmeldt #verdi #fokus #hverdag #dyslektiker #epilepsi #revmatiker

NOEN VALG ER VANSKELIGE, MEN RIKTIGE OG TA. <3

Noen perioder i livet er litt heseblesende. Uansett hvor rolig du prøver å ta ting, så er det noe som skjer hele tiden. Med tre barn er det ting som skal følges opp naturligvis, noe jeg syntes er utrolig koselig. Jeg har hele tiden sagt at jeg prioriterer ungene før noe annet, noe som er helt riktig. Men i det siste har jeg kjent på denne snikende følelsen av å ikke klare å hente meg inn. Jeg som er så god på og posjonere ut energien min for å fungere på det jeg mener er viktigst, merker nå at jeg er helt på kanten av stupet hele tiden. 

Jeg elsker å være hjemme med Ludvig og jeg hadde aldri sett for meg at jeg måtte kaste inn håndkleet, om ikke vi finner en løsning. For en ting er før jeg ble gravid, men nå har jeg ikke bare meg å ta hensyn til, men også et barn i magen. Derfor har vi med tungt hjerte forhørt oss med barnehagen for muligheten til å ta Ludvig inn i mai, noen dager i uka. For egentlig skal han jo ikke begynne i barnehagen før august. Jeg skal føde i juli, noe som vil si at den tiden jeg så sårt trenger for å hvile og forberede meg til fødsel, vil gå til å springe rundt etter en 2 åring. 

 



 

Det rare er at jeg kjenner på følelsen av nederlag. Selv om jeg vet at det er det beste for oss ALLE, så kjenner jeg så på følelsen av å ikke klare å fullføre det jeg setter meg som mål. Jeg vet jo det er utrolig teit og at selv friske hadde trengt tid til å hvile som høygravide, likevel så kverner det i meg av dårlig sanvittighet. Jeg elsker ungene mine og det å sette MEG forran dem føles så feil. Men så vet jeg jo også at uten meg fungerer ingen i familien og dermed er det absolutt den beste løsningen. 

For jeg kjenner meg så godt, at jeg vet at for ungene går jeg LETT på felgen. Jeg kan fint si nei til andre, men å sette stopp for ungene er så utrolig vanskelig. Heldigvis har jeg en mann som forstår og som selv har snakket med styrer i barnehagen for å se på mulighetene for å få Ludvig litt inn i barnehage fra mai. Så da får jeg bruke tiden til mai på å bearbeide og forberede meg på å slippe litt opp. For man skulle kanskje tro at det å levere unger til barnehage blir lettere for hvert barn? Vel, jeg kan skrive under på at slik er det ikke her. Men jeg merker at dette svangerskapet flyr avsted uten at jeg rekker å nyte, kjenne og kose meg. For jeg henger bare litt heseblesende etter føler jeg.

 

Noen ganger må jeg stoppe opp og ta meg tid til og tenke over hva jeg faktisk får til på tross av og på grunn av mitt liv og mine erfaringer. Det er når en er som svakest en ser hvor sterk man er. 



 

Dagene går til mat, lek, søvn (jeg sover når Ludvig sover) rydding, klesskift, hvile, mer lek, legetimer, matlaging, lekser, hvile, lek, stell osv... når ungene er i seng er jeg totalt tom for krefter og blir sittende apatisk i stua. Jeg har heletiden dårlig samvittighet for mailer og meldinger som jeg desverre ikke får svart på fort nok. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor mannen som ser meg med håret i en tull og som sitter sovende i stua kl 19.30 på kvelden. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor bloggen, venner, familie og ikke minst meg selv. For jeg har ikke tid eller ork til å prioritere meg om dagen. Jeg koser meg og nyter dagene med ungene, men noe mer en det har jeg ikke energi til. Nå skal vi ha litt ferie sammen i vinterferien noe jeg gleder meg til. Skal skrive mer om hva, senere. 

Så må jeg bare innrømme at jeg er ingen frisk mamma. Jeg er en mamma med mine utfordringer og ting å ta hensyn til. Så da får vi rett og slett gjøre det beste ut av det slik at JEG rekker og nyte og kjenne at jeg koser meg med livet mitt. Noen valg er vanskelige men riktige og ta. 



 

Crohnsglede <3 

Jeg sa at jeg skulle gi dere en overraskelse i dag også. Vel, happybox vil dele ut en happybox til en av dere! Konkurransen kommer i morgen. :) Håper dere har forståelse med at jeg har det litt tøft nå, og at jeg må prioritere det som er viktigst. Det betyr at jeg kanskje svarer litt senere på meldiger eller mail, eller ikke får postet kommentarer umiddelbart.  Jeg holder også på med ting i kulissene som dere ikke får vite om riktig enda, så jeg har mange baller i lufta. Intervjuer skal også gjøres ,noe jeg ønsker og gjennomføre fordi det er viktig for meg. Så får vi mikse og trikse slik at jeg kan fortsette og gjøre det som er viktig for meg OG være en god mamma. For jeg ELSKER å jobbe med foredrag, blogg, fokus på kronisk helse og gjøre den jobben jeg har lovet jeg skal gjøre. Og selv om jeg er mamma er det viktig at jeg får mulighet til å være meg, å gjøre det som jeg liker. 

Jeg er dyslektiker, så skrivefeil vil forekomme. 

​Følg min Facebook side HER.

Delinger settes stor pris på. <3

#blogg #foredrag #dårlig #gravid #mamma #syk #crohn #påtross #kamp #utslitt #hjemmemamma #ufør #barnehage #trøtt #søvn #barn #familie #valg #juli2017 #prioritere #mittliv #minhistorie #heseblesende #meg #tid #samvittighet #ibd #helse #fokus #energi #kanten #stupet #hvile #forbrede #fødsel  #nederlag #beste #alle #nei #stopp #bearbeide #forbrede #prioritere #energi #utfordringer #hensyn #valg #meg #livet 

HAPPYBOX BLE ET LITE PARFYMERI, MIN HVERDAGSLUXUS VIL JEG ANBEFALLE ALLE KVINNER.

#SPONSET#

Som dere vet er jeg sponset av happybox. Det er et fantastisk produkt som jeg er utrolig stolt av og få være sponset av. For det er virkelig et produkt jeg ELSKER. denne utgaven har de virkelig overgodt seg selvfulstendig. For for en pakke med fantastisake produkter. Jeg har prøvd, kost meg og virkelig hatt tid til og nyte produkter av beste kvalitet. Håret mitt ser FANTASTISK ut etter en shampo og balsam jeg aldri har opplevd maken til. Og det beste av alt er jo at disse er i fulle størelser. 





 

Men nå over til det mest fantastiske av det fantastiske denne utgaven. For hvor mange ganger har ikke du ønsket og finne den perfekte parfymen? Hvormange ganger har du ikke trodd du har funnet den etter intens lukting i parfymeriet og tilslutt tar du den du tror er best. Når du kommer hjem oppdager du at lukten ikke var perfekt likevel. I denne utgaven får du nemmelig 14 (!!!!) parfymeprøver fra et nytt og fantastisk parfymemerke som heter COMMO. Nå har du muligheten til og i fred og ro prøve parfymer og finne din favoritt i fred og ro i ditt eget hjem. Jeg må si at det og velge favoritt ikke var lett, for av disse 14 var det kun to stykker som ikke falt 100% i smak. Med andre ord, dette er fantastisk. 



 

Min favoritt landet til slutt på nr 10 med navn AURORA. duften passer meg perfekt og jeg har fått så mye skryt. Robert har gått og luktet på meg og sagt at den parfymen er helt nydelig. Commo er innspirert av skandinavisk disign og levesett. 

i tillegg til det som er nevnt er det MANGE fantastiske produkter. Nå i vinterkulden sliter jeg med utrolig tørre hender, i pakken lå det en stift som har reddet mine tørre og sprukne hender.  Gå inn på Happybox.no HER og bestill din pakke du også. Du vil motta fantastiske pakker med nydelige skjønnhetsprodukter til en verdi av 1500 kr og til en virkelig GOD pris. ( sjekk nettsiden) Som mamma til snart fire og kronisk syk er min hverdag travel derfor er denne happybox`n som kommer rett hjem i postkassen helt fantastisk. Og hvem liker ikke hyggelige overraskelser i posten? Jeg vil presisere at jeg ALDRI kunne reklamert for noe jeg ikke står 100% innenfor. Dette er virkelig noe jeg kan gå god for. 



 

Crohnsglede<3

Delinger settes pris på. <3

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, mamma til 3 og gravid med 4 mann. Jeg skriver om oppturer, nedturer, håp og livsglede påtross av utfordringer og motgang. Livet er fantastisk om du leter etter det fantastiske. 

#sponset #happybox #commo #fantastisk #parfyme #favoritt #skjønnhet #kvinner #retthjem #shampo #balsam #anbefalles #skjemdegbort #tips #hverdagsluxus #kroniker #mamma #gravid #blogger #blogg #foredragsaholder #foredrag #mittliv #min historie #påtross #opptur #nedtur 

ET LITE PIP FRA E18. :D

En liten snartur innom bare. Dagene flyr avsted og i morgen er jeg 16 + 0 av 40 +3 svangerskaps uker og dager. Rart hvor fort tiden går. Har mange tanker om dagen. 15 februar skal vi til Rikshospitalet på noe som heter organrettet ultralyd. Jeg går på medisiner for sykdommen Epilepsi som jeg ikke kan slutte på. Den har en minimal tjangs for og skade foster og jeg må derfor inn og sjekkes nøye av Norges beste eksperter i fostermedisin. 

Nå har jeg vært gjennom det samme med alle sammen og alt har gått fint til nå. Tenk om jeg er så heldig og får 4 friske og fine barn. Det burde kanskje beroliget meg men jeg blir mer og mer urolig for vært barn egentlig. Gleder meg veldig til og bli ferdig med det. Magen virker til og ha roet seg litt egentlig. Fortsatt en god del smerter men virker som magen er mer stabil. Nesten så jeg ikke våger og skrive det i redsel for et skikkelig tilbakefall. 

Men vi blogges mer senere i dag. :)vi er på vei til Sverige for påfyll av melkefritt og laktosefritt. Barna sitter og rocker i baksetet og jeg kjenner trøttheten siger på. Utenfor bilen snør det tett til barnas glede. 

 

Ha en god søndag. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. :) 

Del om du har lyst, jeg skriver mer i kveld. 

#sverige #tanker #gravid #juli2017 #baby #kronisksyk #kroniker #mamma #4barnsmor #mittliv #minhistorie #påtross #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #crohn #epilepsi #revmatiker #ibd #helse #medisiner #svangerskap #melkefritt #laktosefritt #påtur #familie #foreldre #redd #søndag #dyslektiker

HER ER ÅRSAKEN TIL AT DET HAR VÆRT LITT STILLE FRA MEG.

Jeg har virkelig slitt med og blogge i det siste. Årsaken har ikke vært den mange kanskje tror. For skrivesperre er ikke problemet, her er det nemlig noe helt annet som har stoppet meg. For jeg har slitt med og kunne skrive når jeg må unnlate og skrive om det som er min hverdag. Og akkurat i det siste har hverdagen dreiet seg mye om en ting som skal skje i juli. 

For som dere kanskje husker tok jeg første skrive pausen i november. Les innlegget HER Årsaken var at jeg måtte ha tid til og tenke, tid til og puste og tid til og fordøye noe jeg ikke trodde jeg skulle ta stilling til igjen. For dette kom som et sjokk, et sjokk som måtte veies nøye for og i mot. For med sykdom og 3 barn var dette noe vi ikke kunne ta lett på. 

Etter mye tårer ble valget tatt og i juli kommer 4 barnet. Vi skal bli en familie på 6. Jeg føler jeg har holdt noe viktig skjult for dere og har gledet meg, og gruet meg for og fortelle det til dere. Gledet meg forde jeg nå kan skrive fritt igjen om alt som opptar meg, uten og holde ting borte fra dere. Gruet meg fordi jeg vet mange har meninger om syke, uføre og barn. Det har jeg jo kjent på kroppen alerede med 3 barn, så hvordan skal det aksepteres at vi skal få fire? Nå tenker mange at vi burde beskyttet oss noe vi selvfølgelig har gjort, noe som gjorde dette ekstra vanskelig for oss. Men pga medisiner og mine sykdommer har medisinen ikke hatt godt nok opptak. Men pokker heller, vi er to voksene mennesker med god omsorgsevne, kjærlighet og jeg tenker at dette er vårt valg og vårt liv.



 

Når vi først satt i situasjonen klarte jeg ikke tanken på og ta bort mitt eget barn. For da må det jo være en mening med at akkurat dette barnet nå gror i min mage. Jeg tror alt har en mening og at dette er en erfaring vi har virkelig måttet kjenne på hvor vanskelig det er og ta valg. Men når valget var tatt var det et godt og fint valg vi er stolte av. For vi har utfordringer som alle familier, men vi har også så mye kjærlighet og gi barna våre at dette barnet vil bli like høyt elsket som de 3 andre. Jeg kommer til og skrive litt om det og være gravid og syk fremover. For jeg savnet litt info om det under mine forrige svangerskap.

Nå er hemligheten ute og jeg kan stolt si at jeg skal bli mamma til barn nr 4, på tross av utfordringer og sykdom.  

Håper dere tilgir meg og forstår hvorfor jeg har vært stille. Dere får mer info senere, vi blogges plutselig igjen. 



 

Crohnsglede<3

Året 2017 blir et spennende år for både crohnsglede og meg personlig. 

Følg min Facebook side HER om du ønsker og følge meg i graviditeten med barn nr 4, og ellers i mitt arbeid med og fremme forståelsen for hvordan det er og leve med kronisk sykdom. Jeg skriver om tema knyttet til livet som syk og om oppturer og nedturer. Samtidig er noe av det aller viktigste for meg og spre god og ærlig informasjon med livsglede og håp. For livet som syk kan være fantastisk på tross av utfordringer om du våger og se etter det fantastiske på tross av. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#gravid #syk #baby #mamma #firebarnsmor #stolt #gruet #glad #redd #endelig #sannhet #ærlig #mittliv #familie #julibaby #juli2017 #crohn #epilepsi #revmatisme #påtross #minhistorie #crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #tøft #kjærlighet #barn #stolte #søsken #pappa #valg #vanskelig #livet #opptur #nedtur #mammablogger #gravidblogger #kroniker #smerter #helse #ibd #året #fokus #livsglede #håp #mestring Fuckcrohn #vilje #overaskelse #tanker #tårer #lykkelig #uke16 #fremtid #fordommer #info #svangerskap #oppfølging #risikogravid #meninger #ufør #tilgi #forstå #hemlighet #mening #erfaring #32år #dyslektiker #skrivefeil 

 

OSLO TUR MED FORVIKLINGER. <3

God morgen, snakk om og være sliten i dag. Heldigvis er det ikke slik vondt sliten, men egentlig litt godt på en måte. Dagen i går gikk i ett fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Jeg har jo Ludvig hjemme enda, så har absolutt nok og henge fingrene i. Derfor er formiddags drubben han har like viktig for meg. Uten den har jeg ingen kjangs til og komme meg gjennom dagen uten den berømte smellen. 

Som dere vet skulle jeg til Oslo i går og jeg hadde forberedt meg godt. I veska hadde jeg med meg alt jeg mot formodning kunne trenge. I 99% av tilfellene går jo alt greit men det og vite man har med seg nød utstyr gjør selv det vanskelige lettere. For det koster mye og sette seg på et tog ALENE. Det koster mye og traske inn på et møterom med mange ukjente mennesker, som lille Ida, uten tittel eller fagelig kompetanse og skulle være likestilt med. En gjeng mennesker jeg ser opp til og som jeg skulle ønske jeg var en del av. Jeg snakker om menneskene som deltar i samfunnet slik det er meningen man skal. Hardt arbeidene mennesker som gjør en forskjell i livene til mange. 



 

Det koster mye fordi jeg vet at min mage tåler dårlig stress, den tåler dårlig og ikke ha kontroll. Jeg innrømmer gladelig at for 8 år siden hadde det jeg gjorde i går ALDRI vært et alternativ. Jeg hadde unngått situasjoner som omhandlet ofentlig transport da jeg har kjent på kroppen hvordan det er og ha uhell nettopp slike steder. Jeg hadde ALDRI gått inn i et rom med ukjente mennesker med smil om munnen og tenkt at joda, det er nettopp disse menneskene jeg skal treffe i dag som bør lytte til det jeg har og si. Det er mennesker som kan dra nytte av mine erfaringer fordi vi sitter på forskjellige sider av bordet på en måte. 

Selve turen inn til Oslo gikk supert, jeg koste meg med alenetid på toget og hadde fått en god veibeskrivelse. Jeg gikk av på Nationalteateret og sto utenfor og så på veiforklaringen, når en mann kom og spurte om jeg ville ha hjelp. Jeg forklarte hvor jeg skulle og han så på veiforklaringen, han ristet på hodet og begynte med sin forklaring. En lang historie kort, jeg kom inn på møtet noen minutter for sent med HØY puls og veldig skjelvende bein, den veibeskrivelsen tok meg ut på vandring i Oslos gater.  For jeg pleier og få kontroll på nervøsiteten ved og ha god tid, jeg hater og komme for sent rett og slett. Etter en litt famlende start fikk jeg kommet til hektene og jeg må si at jeg er imponert over den flotte gjengen med engasjerte mennesker jeg møtte i går. Uten og kunne røpe serlig mer så er jeg stolt og ydmyk over og få være med en så flott gjeng. 

Lost Woman Tourist
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com


 

Møtet ga meg enda mer visshet om at dette er det jeg vil holde på med. Jeg kjenner det kribler i hele meg av engasjement, håp og ønske om og bruke erfaringene jeg har fått meg i løpet av disse 15 årene til og jobbe mot en bedre fremtid. Jeg har snakket mye om det og få ut informasjon til de som er rundt oss og at jeg elsker og holde foredrag som kan bidra til bedre forståele. Men det er så utrolig mange flere måter og nå ut på, og jeg skal gjøre det jeg kan for at de som kommer etter meg skal få en enklere vei og gå enn jeg har hatt. Møtet i går ga mye inspirasjon og nye tanker om hvor jeg kan bidra med mine erfaringer. Så får vi se om det er gjennomførbart. 

Møtet var ferdig 19.30 og jeg hastet mot Nationalteateret for og nå 19.41 toget. I det jeg kommer ned på perrongen forsvinner toget vekk. Litt lav banning og viten om at neste tog gikk først om en time, ble fort snudd fra irritasjon til glede for og rekke dotur og finne en kiosk for noe og drikke. Lite viste jeg der jeg sto med godt mot, at toget mitt ikke kom før 21.18 pga forsinkelser på forsinkelser. Når toget først kom, ble det forsinkelser selv da og jeg var ikke på Larvik stasjon før klokken var over 23.00 Å siden kolektiv trafikken til der jeg bor er DÅRLIG på det tidspungtet, var eneste alternativet drosje som måtte ringes etter. 

train in motion
Licensed from: kennethjensen / yayimages.com


 

Jeg var i seng nærmere kl 01.00 i går. Med andre ord en LANG dag og jeg syntes jeg akkurat hadde sovnet når klokken ringte i dag tidlig. Men på tross av forsinkelser så var dagen fin og jeg kan bruke tiden fremover på og komme meg til hektene igjen. For det koster MYE disse dagene, det tar av mitt energilager slik at jeg må spare det inn igjen fremover nå. Men herlighet det er verdt det. Det er helt fantastisk og kunne bidra på en god dag. Det er helt fantastisk og kunne kjenne seg nyttig og kjenne håpet og drømmen om og delta i livet, leve. Dette ble et langt innlegg på morgenkvisten. 

Vi blogges plutselig igjen. Nå skal jeg og Ludvig danse etter Jovial og kose, for her er det unger som savnet mamman sin i går. Og mamma´n innrømmer at jeg savnet dem også. <3

Ha en fantastisk dag. Grip mulighetene som er rundt deg til og gjøre dagen din fin. Det er ikke de store tingene som er viktige men de små som kan utgjøre den store forskjellen på en god og en dårlig dag. Våg og se de. 





 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om utfordringer jeg har hatt og har og om livsglede på tross av utfordringer. eg skriver om tema som vi med kroniske sykdom må forholde oss til og om håpet om et godt liv. Følg Facebook siden om du ønsker og lese innleggene mine. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. den som kjemper uten og snu ryggen til noen. Jeg ønsker og gi informasjon og være med på og kjempe for fremtiden. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger settes stor pris på. <3

#kroniker #Crohn #helse #ibd #mittliv #minhistorie #vårkamp #kronisksyk #sykdom #blogg #blogger #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #fokus #kjempe #fighter #crohnsfighter #epiliepsi #revmatisme #håp #drømmer #Oslo #prosjekt #møte #fremtid #utfordringer #livsglede #utfordringer #planlegge #forberedt #håp #nydiagnosert #dysleksi #informasjon #fremtid #sliten #tog #forsinkelser #nødutstyr #koster #alene #faglig #kompetanse #ingen #tittel #lilleIda #delta #samfunnet #seropptil #stress #engasjert #inspirasjon #engasjement #ønske #erfaring #tog #taxi #energi #bidra #livet #påtross

EN SØNDAGS MORGEN MED MYE TANKER OM FORTIDEN OG FREMTIDEN...

I forbindelse med det oppdraget jeg skal delta i, som jeg har skrevet til dere om tidligere, skal jeg i morgen si litt om meg selv og hva jeg driver med. Jeg sitter her nå og tenker på hva som er viktig og få frem, samtidig som solen skinner inn vinduene og det ligger et tykt lag med rim på alt som befinner seg ute. Mellomstemann koser seg med hakkebakkeskogen på lydbok og det lukter kakao på kjøkkenet etter en typisk søndagsfrokost her i huset. 

Plutselig var tankene mine på vandring. For hvordan var livet før familie og barn egentlig? Det blir feil og si det ikke hadde noe mening for det hadde det jo, men for min del var det og få barn det som gjorde at jeg så at livet var verdt og kjempe for. Disse stundene jeg sitter og nyter i dette øyeblikk, var jo ikke tilstede i livet før jeg fikk meg familie. Da besto livet av og sove, se på tv, syntes synd på meg selv å ikke minst mye sinne og sorg. Sinne over alt jeg ikke fikk til, alt sykdommen hadde tatt fra meg og over at livet mitt var så dritt. Sorg over alt jeg ikke kunne lenger, alle menneskene jeg hadde minstet, over livet som plutselig ikke ble noe av slik jeg hadde tenkt og sorg over den fremtiden jeg mente jeg aldri kom til og få. 

Cocoa
Licensed from: Sea Wave / yayimages.com


 

Når jeg sitter og skriver dette, kunne jeg ønske jeg kunne gått tilbake til hun som lå på sofa´n uten livsgnist, uten glede og med så mye bitterhet. Jeg ville bedt henne om og ta seg sammen, begynne og gjøre noe med det livet hun har, isteden for og sørge over det hun har mistet. For det er akkurat det det handler om, livet en har før sykdom vil for de fleste aldri bli det samme igjen. Selvfølgelig i større og mindre grad avhengig av plager og sykdom, men uansett vil de fleste måtte tenke andeledes eller ta hensyn de som friske ikke hadde behov for. 

Men trenger det og bety at livet blir til det værre etter sykdom? Jeg er takknemlig for det livet jeg har nå. Faktisk ville jeg ikke byttet bort alle disse årene med sykdom, fordi det har vært med på og forme meg til den jeg er i dag og ikke minst fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har lært så mye av disse erfaringen jeg har hatt. Jeg er faktisk lykkeligere nå, en noen gang tidligere i livet mitt. Jeg har akseptert at jeg har en sykdom. En sykdom som jeg må ta hensyn til, men som IKKE definerer meg som menneske. Jeg har valg hele tiden, valg om hvordan jeg ønsker mitt liv skal være. Jeg velger IKKE og gå den enkleste veien, jeg velger og gå den veien som gir meg et best mulig liv. Det betyr at jeg må kjempe, det betyr at jeg må presse meg selv og det betyr at jeg vil falle. Men det er det verdt. For jeg har tenkt og leve det livet her så godt som overhode mulig på tross av sykdommer og andre utfordringer. 

Loving the life
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Der det hadde vært enklest for meg og si nei, skal jeg si ja om jeg kjenner at det er noe jeg har lyst til. At det vil koste meg mye er det ingen tvil om. Både i form av forberedelser, psyke, pågangsmot og vilje. Men når en har gjennomført og ser at det gikk, er mestringsfølelsen så stor at det er verdt og si ja. I morgen skal jeg en slik ting, jeg har sagt ja selv om det hadde vært enklest og si nei. Jeg har sagt ja fordi det er en drøm for meg å få lov til og bidra i samfunnet og ikke minst med den kunnskapen jeg har. Men jeg lyver om jeg sier det ikke koster meg noe. Likevel sitter jeg her på kjøkkenet med et smil om munnen, for jeg vet jeg tok det riktige valget den gangen jeg valgte og bryte ut av det selvmedlidenhets mønsteret, bitterheten og sinnet. Jeg tok riktig valg når jeg bestemte meg for og stoppe og savne det jeg aldri får tilbake og heller kjempe for og gjøre det livet jeg har så fantastisk som mulig. 

At livet kan snu så drastisk på 9 år er jo både rart og godt på samme tid, for det betyr at det er håp for alle. Det er håp om gode liv på tross av utfordringer, om man tar som utgangspunkt i det man har og ikke det man har mistet. Jeg ønsker ikke og sitte som ei dame på 80 og angre på at jeg brukte opp livet mitt på og være bitter, til og se umuligheter fremfor muligheter og ikke minst til å være ulykkelig. Jeg skal sitte som en 80 år gammel dame med smil om munnen og tenke på alt jeg har fått til og alt jeg har klart i livet, på tross av sykdom og utfordringer. Jeg skal kjenne på en stolthet over å ha lært av mine nederlag, feiret mine seiere og levd mitt liv så godt som overhode mulig. Jeg skal ta disse kjangsene som dukker opp fordi jeg kan lære av dem og utvikle meg enda mer som menneske av dem. 

Happy Senior Woman Sitting In a Wheel Chair
Licensed from: leaf / yayimages.com


 

Så da får vi hoppe ut i nye eventyr med viten om at jeg kan falle, men med å være godt forberedt selv på de værste hendelsene skal jeg takle det som kommer og reise meg igjen. Jeg gleder meg til utfordringene jeg møter og til og ta fatt på min drøm om å få lov til og hjelpe andre med mine erfaringer. Livet er ikke det vi hadde før sykdom, men livet er og idag. Ikke la deg bli gammel før du forstår at du må gjøre det beste med det du har. Livet som syk er annerledes  en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk, om det er det eneste alternativet du har. 

Nå skal resten av dagen brukes til å kose meg med mine og til og glede meg til å sette meg på toget til Oslo i morgen. Livet er rart, tenk og få bruke noe så trist og vondt som kronisk sykdom til noe bra og betydningsfullt. Nyt dagen, gjør den til en god dag og våg og drømme. Sykdom fjerner ikke drømmer, de blir bare litt vanskeligere og nå, å noen ganger helt andre drømmer en du hadde som frisk. Det umulige er mulig om du våger og tro på det umulige. Ta grep og gjør din dag god på tross av.. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. 

Jeg skriver om mitt liv med crohn, Epilepsi og revmatisme. Jeg skriver om fortid, nåtid og håp om fremtid. Jeg skriver om oppturer og nedturer fordi jeg mener åpenhet er veien og gå for en bedre fremtid for alle kronikere rundt om kring. Jeg er så heldig og få bidra med foredrag, blogginnlegg og prosjekter rundt det og bedre fremtiden til kronisk syke. Jeg lovet meg selv når jeg begynte og skrive på bloggen og gå etter min drøm at jeg skulle være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som våger og svare og den som hyler ut for en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. <3

Delinger blir satt stor pris på<3

#crohn #crohnsglede #epilepsi #revmatisme #mittliv #minhistorie #påtross #blogg #kroniskhelse #kroniker #blogger #helse #ibd #påtross #dyslektiker #foredrag #foredragsholder #tanker #søndag #opptur #nedtur #informasjon #åpenhet #ærlig #syke #heldig #bidra #samfunn #drøm #nydiagnosert #livredd #kjemper #fighter #crohnsfighter #kakao #søndagsfrokost #livet #barn #familie #sinne #sorg #livsgnist #glede #bitterhet #andeledes #nei #ja #bidra #sykdom #hensyn #lykkelig #utfordringer #håp #stolthet #lære #nederlag #kjangser #forberedt #falle #hjelpe #erfaringer #nå #våg #umulig #mulig #facebook 

KJÆRE DU SOM JOBBER MED BARN OG UNGE, JEG HAR NOE OG FORTELLE DERE <3

Jobber du med barn og ungdom? Ja, da gjør du en utrolig viktig jobb. En jobb som du kanskje ikke helt forstår rekkevidden av, om du ikke er 100% innstilt på og se selv de elevene det er lett og snu ryggen til. For vi vet alle at det og jobbe med barn og ungdom er utfordrende og utrolig krevende. Det finnes utrolig mange utfordringer dere lærer om, når dere går på skolen selv. Likevel er det en gruppe som lett glemmes. En gruppe barn og unge som kanskje er de mest sårbare og som trenger deg som trygg og sterk voksen i en mye større grad, en du selv har tenkt på.

Composite image of school doodles
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Jeg snakker om barn og unge som blir kronisk syke eller opplever skader i slik grad at de uteblir i større eller mindre grad av de naturlige rutinene. En ting er i barnehage der er det bedre rutiner, men allerede da er det utrolig viktig og vise et engasjement som er stort. Erfaringer tilsier at det som oftest ikke svikter i barnehagen, men at de også burde hatt mer og bedre informasjon for og kunne takle barn som sliter med alvorlige kroniske eller akutte sykdommer. Men så begynner man på skolen og da skjer det noe, et barn får en alvorlig sykdom og lærerene er ikke kompetente nok eller har et godt nok støtte apparat til og takle å gi den syke den støtten den trenger. Nå finnes det selvfølgelig ingen regler uten unntak og noen får jo dette til, men i stor grad er det IKKE god nok oppfølging av de barna/ungdommene som faktisk trenger det mest. Å jeg tror det går mye på for dårlig informasjon og forståelse av hva den syke går igjennom. 

Jeg har nemlig opplevd å ikke bli kjempet for, jeg var 17 år når jeg ble syk. Gikk 2 året på vidregående og gikk fra ei som var på skolen hver dag til og ligge i en sykeseng uten mulighet til og stelle meg selv. På tross av hvor syk jeg faktisk var, så var det en ting jeg virkelig kjempet for, jeg kjempet for skolen. Det var det siste jeg hadde igjen av den Ida jeg kjente før sykdommen slo meg rett i bakken. Jeg husker jeg lå i sykesengen og tenkte at jeg skulle vise dem. Jeg skulle vise dem at jeg skulle klare skolen på tross av det jeg gikk igjennom. Og jeg prøvde, jeg prøvde virkelig det hardeste jeg kunne. Men hvorfor kjempet ingen for meg? Jeg kan forstå det kan være redsel, kanskje tenker man også at det siste man skal er og presse skole på noen som er syke. 



 

Men vi trenger mer en noen gang at noen gir oss normalitet, at noen ser oss, at noen tror på oss og ikke minst at noen våger og kjempe for de som trenger og bli kjempet for. Kanskje har dere ikke forstått hvor stor betydning dere kan ha, og det er ikke deres feil. Men jeg vil gi dere en oppfordring til og våge og tråkke inn i det dere egentlig ikke ønsker og tråkke inn i. Jeg vet hvordan det er og føle seg snudd ryggen til, på det mest sårbare tiden i sitt liv. Å det er en opplevelse jeg ikke unner noen syke som kommer etter meg og oppleve. Desverre skjer det dagelig, jeg får mailer og leser i forum om saker som treffer meg hardt. Unge syke som trenger DEG.  Jeg har en drøm om å kunne dra rundt på skoler og holde foredrag om nettopp hvor stor betydning DU som lærer eller barnehage annsatt kan ha i et liv. 



 

Jeg når nye drømmer hele tiden. Jeg var så heldig at jeg fikk fortelle min historie til en videregående skole i Asker. En opplevelse som var utrolig sterk på mange måter. Denne opplevelsen gjorde så inntrykk på meg, på elvene og lærerne som hørte på meg at jeg vil nå ut til fler. Jeg vil så gjerne få gi lærere en forståelse de kun kan få fra noen som selv ønsket og bli kjempet for, jeg vil gi de mulighheten til og forstå hvor viktige de er. Jeg håper og tror muligheten for det ligger nærmere en jeg våger og tro. For det finnes 1000 vis av syke barn og unge der ute som ønsker at noen skal kjempe for dem. Og jeg ga et løfte når jeg begynte og blogge, holde foredrag og jobbe for kronisk syke sin fremtid. Et løfte om at jeg ALDRI skulle snu ryggen til noen. Et løfte om at jeg skal kjempe for at de får den behandlingen jeg så sårt savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. 

Livet er ingen dans på roser, det er en dans på en tornete stilk pleier jeg og si. Og jeg skal rocke den stilken, for innimellom de vonde tornene er det en naken stilk og den er det verdt og kjempe for. 

Jeg mistet min plass i samfunnet som 17 åring, noe jeg har hatt store problemer med og akseptere. Etter mange år med famling har jeg funnet min plass igjen. En plass der hvor jeg er så heldig å kan bruke mine erfaringer som kronisk syk i 15 år til og prøve og gjøre fremtiden for de som kommer etter meg litt bedre. 

Så kjære deg som jobber med barn og unge. Vi er verdt og kjempe for, og vi trenger deres tillit og deres vilje til og pushe oss fremover. 



 

Crohnsglede<3

Om du ønsker besøk av meg på skolen din/arbeidsplassen din så ta kontakt. (crohnsglede@gmail.com) Jeg holder foredrag både for ungdom slik at de bedre kan forstå hvordan det er og bli alvorlig syk og for de som jobber med barn og unge. Har du spørsmål så må du også bare ta kontakt. Jeg driver med dette på gode dager fordi det gir meg mening i livet og mestring. Jeg har selv Crohns sykdom, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

​Følg min Facebook side HER.

Der legges det ut nye blogginnlegg, info, intervjuer og alt annet som er relevant for våre kamper. Jeg setter stor pris på alle mine følgere og ikke minst på deres engasjement  Uten dere hadde jeg aldri klart og nå så langt som jeg har. Men vi har mange kamper igjen og kjempe og jeg er klar. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ<3

#kroniker #syk #crohn #fighter #crohnfighter #kronisksyk #minhistorie #mittliv #vårkamp #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #kamp #IBD #helse #barn #ungdom #unge #lærere #pedagoger #barnehage #annsatte #jobb #annsvar #fortelle #informasjon #viktig #elev #utfordrende #krevende #samfunn #skole #vidregående #barneskolen #sårbar #trygg #voksen #uteblir #svikter #rutiner #engasjement #informasjon #takle #sykdom #akutt #oppfølging #trenger #mest #forståelse #kjempetfor #påtross #sykeseng #prøve #hardt #meg #redsel #våge #trenger #normalitet #se #tror #snuryggentil #sårbar #desverre #trenger #deg #drøm #betydning #historie #fortelle #oppleve #sterk #nåut #forståelse #ønske #løfte #samfunnet #akseptere #plass #erfaring #fremtiden #lettere #verdt #kjempefor #tillit #vilje #fremover #kontakt #mening #mestring #epilepsi #revmatisme #dyslektiker 

ETTER EN NEDTUR KOMMER EN OPPTUR. <3

Nå er dere kanskje spente på hvordan det gikk om fredag? Jeg har hatt en skikkelig forkjølelse i tillegg til en liten gutt på 1,5 år som ikke har sovet verken på dagen eller natten, (astma) så her har jeg egentlig bare gått på autopilot de siste dagene. Nå ser ting ut til og snu litt heldigvis, og etter at Ludvig (minsten) var lagt i kveld sovnet jeg sittende i sofaen og våknet 45 minutter etterpå, uten og ha hørt at Robert tok leggingen av mellomste. Det og føle seg så trøtt som jeg har vært i dag er bare utrolig slitsomt. 

Men nå har jeg litt ny giv og jeg skal selvfølgelig fortelle dere at jeg fikk besøk av en utrolig koselig mann på fredag som hadde med seg en kontrakt. Vi skulle ta møtet når Ludvig sov, men han ville det andeledes så han måtte bli med på møtet. Møtet skulle handle mest om kontrakten, men vi pratet også mye om løst og fast rundt nettopp det vi begge jobber med, men på forskjellige områder. Nemmelig kronisk syke. Kort fortalt ble kontrakten underskrevet og det var utrolig rart og spesielt for meg. Den følelsen av at noen ønsker lille Ida med på laget er utrolig stas. Jeg kan desverre ikke enda fortelle hva dette handler om, men allerede på mandag om en uke, setter jeg meg på toget inn til Oslo for og møte en gjeng dyktige og flotte mennesker. Sammen skal vi gjøre vårt for og nå et mål. 

Happy woman in the mountains
Licensed from: Anna Om / yayimages.com


 

Jeg har egentlig følt at jeg ikke har strukket til på noen plan i det siste, noe som har tæret veldig på meg. Jeg setter bloggen utrolig høyt og ikke minst jobbingen rundt dette med kronisk syke og fremtiden vår. Jeg har så mange hjertesaker som jeg gleder meg til og skrive om. Ting jeg har tenkt mye på nå i det siste, fordi følelsen av at noen våger og bruke meg på tross av sykdom er nesten godtevond. For denne følelsen jeg har nå om dagen lengtet jeg så etter som 17 åring, men uansett hvor hardt jeg jobbet for det ble jeg snudd ryggen til. Dette er noe jeg sliter med og forstå og som jeg først nå i voksen alder forstår ringvirkningene av. Kommer til og skrive mer om det i neste blogginnlegg da det faktisk er så viktig at det må ha stor plass. Men at de rundt syke trenger bedre informasjon er det ingen tvil om. 

Jeg vil bare stikke innom dere og si at jeg er her og at jeg har mange planer fremover. Jeg har også fått forespørsel om og skrive om forskjellige tema fra leserne mine, noe jeg skal gjøre. Om du sitter med noe du ønsker jeg skal skrive om, enten en problemstilling, noe du lurer på, noe du ønsker andre skal forstå eller lignende så skriv til meg. :) Jeg skriver så godt jeg kan om alle tema som omhandler livet på godt og vondt med sykdom. 

Husk og legg meg til på snapchat om du ønsker og bli litt bedre kjent med meg og min familie. :) Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er også på twitter og instagram så jeg setter stor pris på nye følgere. Livet har oppturer og nedturer, noe jeg virkelig har fått kjent på i de siste månedene. Men nå er jeg klar for oppturen og gleder meg til hva 2017 har og by på. 



Aldri gi opp håpet om en bedre dag i morgen. 

Følg meg på min facebookside HER. 

Crohnsglede<3

Jeg skriver om livet med kronisk sykdom på godt og vondt, om tema som er vondt og vanskelig og om livshåp på tross av utfordringer. samtidig har dere mulighet til og følge meg i min drøm om å gjøre det som er min største drøm. Og kunne bruke de erfaringene jeg har fått disse årene som syk til og hjelpe andre. Ta deg gjerne tid til og sjekke ut eldre poster for og bli bedre kjent med meg. På dette året har jeg fått gjøre utrolig mye spennende og mer kommer i 2017. Jeg er utrolig heldig som får holde foredrag, gi syke et håp og gi friske bedre forståelse. For meg er det den største og viktigste jobben noen kan ha. Takk for tilliten dere gir meg. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3 

Les: en stille kamp i natten HER

Les: Når kroppen kjemper kampen alene, veien mot diagnose HER

#kroniker #kontrakt #foredrag #blogger #blogg #foredragsholder #påtross #mittliv #minhistorie #ibd #crohn #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #dyslektiker #vårkamp #opptur #nedtur #forståelse #frisk #syk #kronisksyk #mulighet #kamp #utfordringer #oslo #drøm #erfaring #2017 #hjelpe #håp #forståelse #jobb #viktig #tillit #takknemlig #snappchat #facebook #instagram #følgmeg #fremtid #våge #mulig #umulig #problemstilling #tema #møte #hjertesaker #helse 

STILLE FØR STORMEN.

Jeg føler overskriften beskriver utrolig mye om hvordan jeg har det om dagen. Jeg har jo fortalt dere før, at 2017 inneholder mye spennende for meg. Nå har jeg gått litt i dvale føler jeg, fordi hodet mitt er kun på det jeg skal begynne med og alt det rundt. Det er vanskelig og skrive innlegg som er personlig om jeg ikke kan dele det personlige om dere skjønner. 

Men jeg nærmer meg mer orden i hodet og gleder meg til og komme i gang. For det værste er den tiden jeg er i nå. Jeg går og tenker på om jeg er bra nok, om jeg kan bidra nok og om jeg er tøff nok det ene minuttet, for så og stå med rak rygg og si at dette passer meg perfekt det neste. Å det er så utrolig vanskelig og være positiv og rakrygget, når det gjelder noe jeg brenner så utrolig mye for. For jeg ønsker mer en noe annet og lykkes i dette. Jeg ønsker og bruke denne muligheten til å bygge broer, skaffe erfaringer og ikke minst vokse på dette selv. For er det noe en kroniker er god på så er det nederlag. 



 

Nederlag takler vi på løpende bånd fra den dagen vi får diagnose. Vi snubler, reiser oss og snubler igjen. Mitt liv har vært så fult av nederlag i løpet av disse 15 årene, at jeg sliter med og tro at det vanlige nederlaget ikke kommer. For kan det virkelig være mulig og få til noe på tross av at ingen andre hadde troen på meg? Er det mulig og skape en drøm om å gi et frø mulighet til og gro til et tre, om ikke vekst forholdene ligger tilrette? Jeg har tenkt mye på dette de siste månedene og kommet frem til at om man har nok kjærlighet, vilje og aldri gir opp dette frøet, kan det skje. 

I morgen skal jeg gå igjennom en kontrakt og skrive under den. I morgen skal dette lille frøet mitt som har vært i jorden en stund begynne og få så mye kjærlighet og omsorg som jeg overhode klarer og gi. Og kanskje, om jeg er heldig vil det begynne og gro. Jeg kan ikke si hva jeg skal gjøre fremover, men jeg innrømmer glatt at dette er virkelig klype seg i armen øyeblikk for ei som meg. Jeg skal sammen med mennesker jeg ser opp til og som gjør store og viktige ting, jobbe mot et mål. Et mål jeg gleder meg til og dele med dere når den tid kommer. 

Men nå er det stille før stormen.

woman and tornado
Licensed from: vicnt / yayimages.com


Jeg holder nesten pusten og kjenner at dette er stort for meg å få delta i. Jeg kjenner på en følelse av stolthet samtidig som jeg er livredd, livredd for å ikke være bra nok. jeg har bestemt meg for å gå inn i dette på lik linje som alt annet jeg har stupt inn i, siden jeg startet og blogge. Jeg SKAL gjøre alt jeg tror jeg ikke kan. Jeg skal bevise for meg selv at jeg er verdt og satse på. At jeg kan være en resurs og at jeg kan bidra med det jeg har mest kunnskap med. Nemmelig å være kronisk syk pasient på godt og vondt. Jeg er klar for det som venter og jeg grugleder meg. Men jeg vil aldri snu ryggen til min drøm igjen. Derfor er jeg så utrolig glad, takknemlig og ydmyk over at noen ser meg og ønsker lille MEG med på laget. Ord kan ikke beskrive hvor godt det føles og bli sett etter mange år hvor ingen ønsket og kjempe for deg. 

Nå vet dere hvorfor det er litt stille herifra, lover bedring fra nå. For nå er Ida klar for kamp igjen. Kampen for å gi IBD syke og andre kronikere den verdigheten de fortjener. Vi fortjener kun det beste, og vi fortjener at noen kjemper for oss. Jeg har blitt kjent med noen fantastiske mennesker som gjør nettopp det. Og de er klare for og kjempe med oss. Jeg er klar for og kjempe for OSS.



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Om du ønsker og holde deg oppdatert og ikke minst få med deg alt det spennende som skjer fremover, samtidig som du får et ærlig og ekte innblikk i en kronikers hverdag, er dette siden og følge. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om livsglede og håp på tross av motgang og nederlag.  Følg facebook siden og bli med oss på kampen mot en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3

#stille #storm #kroniker #IBD #helse #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredrag #foredragsholder #kontrakt #prosjekt #innflytelse #drøm #håp #stolt #takknemelig #livredd #mittliv #minhistorie #påtross #fighter #crohnsfighter #epilepsi #revmatisme #branok #bidra #tøff #rakrygget #positiv #brennerfor #fokus #personlig #mulighet #byggebroer #lære #erfaringer #vokse #nederlag #snuble #tro #mulighet #gro #kjærlighet #vilje #aldri #giopp #frøet #vokse #mål #stolthet #verdt #satse #på #ressurs #bidra #kunnskap #kronisksyk #godt #vondt #grugleder #glad #ydmyk #lillemeg #laget #kjempe #IBDsyk #ufør #verdighet #fortjener #fantastisk #oss #ulcerøscolitt #dyslektiker #

NOEN AV MINE MEST LESTE INNLEGG SAMLET. DET ENE ER DELT OVER 6900 GANGER.

Nå er vi kommet oss godt inn i det nye året og hverdagen er tilbake. I hvertfall nesten her i huset, Elida begynner på skolen i morgen. Nå tenkte jeg at før jeg begynner og skrive nye innlegg for dette året så vil jeg gjerne dele noen av de mest leste og delte innleggene jeg har skrevet i 2016. Noen av innleggene har engasjert på den negative siden og andre på den positive. Jeg har i 2016 delt utrolig mye personlige tanker og klart at noe av dette har vært vanskelig og skrive om. Men valget ble tatt den dagen jeg startet og blogge, jeg vil skrive om alt det en sykdom omfatter. På godt og vondt. 



 

Så her har dere noen av de mest leste og delte innleggene 2016. 

Først ut er et innlegg jeg skrev om sykepleiere/hjelpepleiere og deres viktige rolle. Innlegget het Kjære sykepleiere/hjelpepleiere jeg har noe og fortelle dere, og er delt over 5200 ganger. Les innlegget HER

Så er innlegget som ga meg over 4000 sinte menn på nakken.. (slik føltes det i hvertfall) Innlegget var det første av mine som ble delt på nettavisen og jeg fikk for første gang kjenne på hvor lite folk tenker før de skriver når de sitter bak sin data. Innlegget var skrevet på tull om menns uvaner. Jeg skulle skrive om kvinner senere men ting tok litt av så det ble ikke helt slik. Innlegget het: Kjære menn, jeg har en høne og plukke med dere. Kommentarfeltet kokte på nettavisen og på bloggen. LES INNLEGGET HER.

I ren redsel skrev jeg i fjor et innlegg om hvordan det er å være den som blir igjen hjemme når en sender mannen sin ut på sykkel i en trafikk som ikke liker sykelister. Innlegget ble lest over 20.000 ganger og delt over 3200 ganger. Det er et sårt og ærlig innlegg som heter: De forbanna syklistene. Innlegget kan du lese HER

Så til innlegget som er delt over 6900 ganger. Et innlegg skrevet om det å være ufør og fordommer en møter. Et innlegg som ble tatt i mot på en måte som ga meg gåsehud og tårer i øynene. Innlegget handler om hvordan livet som kronisk syk og ufør egentlig er... Innlegget heter: Å være ufør, er som en ferie som aldri tar slutt. Innlegget kan du lese HER.



 

Dette er noen av de mest delte og leste innleggene mine. Det er jo klart de har blitt det med hjelp av media som har delt innlegget noe som viser at blir jeg delt blir jeg også lest. Det gir meg muligheten til og nå ut til de som behøver en hånd og holde i, eller å få lære mer om noe de ikke har god nok innformasjon om. I morgen derimot vil jeg dele de innleggene som er viktigst for meg. De innleggene jeg ser på som viktige og få delinger på men som media ikke våger og ta tak i. Jeg håper et lite tilbakeblikk kan gi en latter, et smil og en tåre om nødvendig. 

Takk for delinger Dagbladet, sykelmagasinet, LMF, Uføreslandsorginisasjon, dysleksinorge og ikke minst Nettavisen. Jeg håper flere våger det samme som dere, for det og bli delt gir meg muligheten til å nå ut til de som behøver det. 



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER om du har lyst til og følge bloggen og få oppdateringer når noe skjer.

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Jeg deler oppturer og nedturer om livet som kroniker. Og skriver om livsglede, håp om det å våge og drømme på tross av sykdom. 

Setter stor pris på delinger. <3

#lmf #kroniker #dagbladet #nettavisen #sykelmagasinet #uføreslandsorganisasjon #dysleksinorge #kavalkade #delinger #media #takk #blogg #blogger #foredragsholder #foredrag #crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #sykdom #ufør #ærlig #ekte #facebook #dysleksi #gøy #opptur #nedtur #kommentarer #delinger #innlegg #engasjerende #negativ #positiv #2016 #epilepsi #revmatiker #sykepleiere #hjelpepleiere #4000sintemenn #sykkel #trafikk #hjemme #tanker 

FOR ET ÅR DET HAR VÆRT, TAKK FOR STØTTEN I 2016!

For et år jeg har hatt. Tenk at året 2016 nå snart er over og et nytt år venter for nye eventyr. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at bloggingen jeg begynte med i april skulle føre til så utrolig mye spennende og bra. For når jeg begynte og blogge var det jo mest for og få utløp for hva jeg har skjult for omverden i 15 år og ikke minst et lite håp om å kunne være til nytte. 

Til nytte fikk en betydning jeg er så utrolig glad og stolt for. En liten oppsummering av 2016 er på sin plass. Jeg har vært intervjuet i Allers, VG, lokalavisa øp og fordøyelsen, . Jeg har hatt kronikk i Dagbladet ved to anledninger og jeg har vært delt på nettavisen utrolig mange ganger, jeg har fått være med Takeda på et eventyr innenfor IBD som heter "in their shoes", og jeg har fått holdt flere foredrag om min livshistorie, om håp og om å leve på tross av utfordringer. 



 

Ikke minst har jeg fått dele mine blogginnlegg, med tusenvis av lesere. Jeg har fått meldinger, mailer og kommentarer som har varmet meg og gitt meg mot til og fortsette og skrive åpent og ærlig om det som er vanskelig og sårt. Nemlig det å være annderledes i et sammfunn hvor det ikke er plass til de som ikke passer inn i boksen "normal". Jeg har så utrolig mye jeg har lyst til og utrette og jeg har så vidt begynt i kampen om å sette kronikere og uføre mer på agendan. 

Å stå frem har gitt meg utrolig mye gode tilbakemeldinger og ikke minst mye glede. Dessverre har det også gitt meg hodebry ved mye negative kommentarer og trusler. Men jeg vil ALDRI stoppe og kjempe den kampen jeg selv ønsket at noen våget og ta for meg når jeg var ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og være den som kjemper, den som aldri gir opp og den som roper ut om forandringer. 



 

2017 er allerede full av spennende oppdrag og jeg ser frem til og kunne fortelle dere mer om det over nyttår. Nå vil jeg bruke noen linjer på og takke dere som står ved min side gjennom tykt og tynt, dere som leser, kommenterer, tror på meg og kjemper med meg. For dette er en utrolig tøff kamp, og en ensom kamp til tider også. Og jeg er en person som ønsker at ting skal skje nå, derfor er det godt for meg å se tilbake på alt jeg faktisk har fått til på dette året. Mye av dette er jo takket være delinger, at dere leser og engasjerer dere. For uten lesere stopper det hele opp. 

Jeg vil ønske dere et fantastisk nytt år, og gleder meg til det nye sammen med dere. Takk for at vi sammen kan være der for hverandre. Takk for at dere tror på lille Ida og hennes hårete drøm om en bedre fremtid. I morgen deler jeg en liten kavalkade over de mest leste og mest engasjerende innleggene for året som var. Feire med måte i kveld, jeg seiler inn i det nye året med mine 3 barn, mann og gode venner. 

GODT NYTT ÅR!!!



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg setter selvfølgelig stor pris på delinger også. <3 

Jeg har et motto, det umulige er mulig om du tror på det umulige. Det har jeg fåt bevise i 20016, og jeg vil bevise det enda mer i 2017. Jeg fgleder meg til og dele oppturer og nedturer og ikke minst ta opp tema som er vanskelige men viktige. Bort med tabu og skam. Inn med hverdagsglede, troen på et godt liv og vise at vi kan ha det godt på tross av våre utfordringer. det er kun tankene som stopper oss. <3

#nyttår #kroniker #vg #dagbladet #nettavisen #allers #kronikk #fordøyelsen #helse #blogger #blogg #takeda #intheirshoes #foredrag #foredragsholder #mittliv #minhistorie #påtrossav #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #lmf #stolt #takknemlig #rørt #umulig #mulig #jegkan #ydmyk #fighter #crohnsafighter #kjempe #fokus #ufør #aldrigiopp #livsglede #østlandsposten

EN STILLE KAMP I NATTEN, CROHN UTEN FILTER.<3

Huset er musestille. Eneste lyden jeg hører er varmepumpa som lager en beroligende during. Ungene sover og det gjør Robert også. Jeg ligger i fosterstilling og konsentrerer meg om å puste. Hjertet hamrer i brystet, svetten pipler i panna og kvalmen kommer i bølger samtidig som smertene. Egentlig er jeg så sliten at det og bevege seg ut av sengen blir som en umulig oppgave. En oppgave jeg vet jeg bare må klare. 

I det jeg setter føttene ned på det kalde gulvet kommer skjelvingen. Ukontrollert rister jeg og hakker tenner, samtidig som jeg fomler meg mot døren ut til gangen. I gangen er det en lys stripe som viser vei. Veien til det eneste stedet som kan hjelpe meg nå, badet. For det første er det noe beroligende og fint og komme fra mørket og inn i dempet belysning fra spottene i taket. Men det beste er uten tvil varmen der inne. For kroppen min jobber seg igjennom smerte anfall og da fryser jeg samtidig som jeg svetter. 

offended
Licensed from: dolgachov / yayimages.com


 

Varmen fra gulvet gjør de voldsomme smertene litt mindre utholdelige på en måte. Smertene jeg har, kommer fordi jeg må på do. Ja, tarmen er betent og det og få noe igjennom betent og irritert tarm er utholdelig vondt. Det eneste jeg kan er og sitte og vente på at jobben er gjort. Hvor lang tid det tar, er det aldri lett og vite. Det jeg vet er at dette blir en treningsøkt uten like og et annfall hvor jeg må bruke alle knepene jeg har lært i løpet av 15 år som Crohn pasient for og komme meg igjennom.

Så hvordan kan jeg forklare så dere forstår? Vel, det er umulig om du ikke har sittet der selv. Jeg kan bare si at det er så grusomt vondt, at en går inn i en slags transe. Tid og sted glir litt inn i hverandre og alt handler om og komme seg igjennom det. Er jo litt som en fødsel på en måte, bare at ved fødsel har du premie som venter på andre siden. Premien ved et smerte anfall er vel heller beskjeden. Her snakker vi en utslitthet du som frisk ikke kan sette deg inn i. En følelse av å ha kjørt kropp og sinn helt til sitt yttertse av hva den klarer. 

Woman in the toilet
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


 

Ved jevne mellomrom ser jeg på klokken, Tårene triller og jeg klyper meg selv i lårene for og ikke hyle i smerte og risikere og vekke resten av huset. For dette er noe jeg bare må takle, nå som mange tusen ganger før. Jeg vet det går over, jeg vet at jeg blir mer stresset om jeg har bekymrede folk utenfor døren. Så jeg kjemper min stille kamp innenfor den dodøren, ALENE. Utenfor ligger gangen i mørket. På soverommene ligger de jeg bryr meg aller mest om og sover. I sine varme og gode dyner ligger de og drømmer mens jeg sitter klissvåt av svette og skjelver ukontrollert. 

Når en tror en ikke orker mer, øker det i intensitet. Smerten gjør at det svartner for meg og redselen for og besvime er stor. Det hadde ikke vært første gangen heller, for smerten blir så stor at kroppen bare slutter og virke. Så kommer kvalmen, du vet følelsen av og kjenne magen vrenge seg? prøv det samtidig som magen kjemper sin hardeste kamp. Så kommer endelig den siste av de mange tømningene. Alt blir stille...

Det suser i ørene og denne gangen er det ikke varmepumpa sin feil, men rett og slett kroppen som er totalt utslitt. Så kommer den gråten som alltid kommer. Den som både er av lettelse og av fortvilelse. Lettelse over at jeg er ferdig for denne gang, og fortvilelse over at dette er mitt liv. For Ingen ser det, ingen hører det og ingen kan forstå hva kroppen min har vært utsatt for disse timene alene på et bad med larvikitt gulv og hvite fliser. Etter og ha vasket meg, smørt med bedøvende kremer og tatt smertestillende blir jeg ofte liggende på badegulvet og hente nok krefter til og komme meg i seng. Det er som om gulvet gir meg den varmen kroppen min så sårt trenger. 

Depressed woman lying on a floor.
Licensed from: BDS / yayimages.com


 

Sakte klarer jeg og reise meg opp i stående stilling. Jeg klarer ikke rette meg opp, da magen kjennes ut som noen har skambanket den. Jeg står krokrygget og holder meg fast i vasken samtidig som jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ei utslitt jente som samtidig er en fighter. For jeg gir meg aldri, jeg skal ikke la redselen for anfallene ta fra meg gleden med og leve. Jeg trekker et dypt innpust før jeg setter mine føtter ut i det kalde og mørke igjen. Som en gammel dame beveger jeg meg så stille jeg kan inn på rommet igjen og under den nå iskalde dyna mi. 

Robert snur seg og sier: Går det bra? Hvor har du vært? Jeg legger hodet på puten og svarer: Jeg har bare vært på do, har vondt i magen, det går bra nå... 

Vel sannheten er at i løpet av de siste to timene når alle sov, har jeg kjempet en stille kamp få slipper inn i. Dette er ingen unik kamp, dette er hverdagen til utrolig mange med Crohns og Ulserøs Colitt. Vi er noen fightere som nesten uten at dere merker det, kjemper for det som for andre er en selvfølglighet.  Vi kjemper oss i mellom do turer for og få søvn og med et håp om at dagen i morgen blir god. Ofte gjør den det også, men slike smerteanfall setter sine spor, spor som ikke dere som bor med oss kan se en gang. Jeg har lovet og slippe dere inn i mine kamper som kroniker. Her ser du en av mine. 

Fuck deg Crohn, jeg er klar for hver bidige kamp du gir meg. Og den største seieren er når jeg kan si jeg har hatt en helt fantastisk dag på tross av dine herjinger. Seieren er at Crohn ALDRI får meg, Den låner kroppen min men, Ida får du aldri. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver blogg og holder foredrag om livet mitt som kronisk syk med Crohn, epilepsi og revmatiske plager. Jeg er med på flere prosjekter med mål om og fremme kronikere sin sak og sette fokus på livsmestring og ikke minst få ut innformasjon. Jeg er utrolig glad for den muligheten som har blitt gitt meg. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. En som aldri snur ryggen til noen men som kjemper sammen med deg. Følg meg på Facebook for og holde deg oppdatert. Mye spennende skjer i 2017. Fortiden får vi ikke gjort noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#crohn #crohnfighter #fighter #kjempe #minhistorie #mittliv #vårkamp #påtross #crohnsglede #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #fremme #kroniker #kronikershelse #helse #fokus #livsglede #ibd #ulcerøscolitt #ibd #natta #mørket #sannhet #utenfilter #smerter #smerteannfall #fosterstilling #krampe #kvalme #svette #skjelving #puste #sliten #skjelving #ukontrollerbart #badet #beroligende #kamp #voldsomt #utholdlige #tarm #betent #irritert #vondt #forklare #forstå #anfall #utslitt #tårer #hyle #stillekamp #alene #besvime #oppkast #stille #gråt #lettelse #fortvilelse #ferdig #ingenserdet #ingenhørerdet #ingenkanforstådet #kroppeen #utsatt #bedøvelse #kremer #smertestillende #liggende #gulvet #varme #hentekrefter #reiseseg #skambanket #krokrygget #utslitt #jente #fighter #girmegaldri #redsel #gleden #livet #do #bra # #sannhet #stillekamp #unik #hverdagen #mange #selvfølglighet #søvn #håp #spor #fuckdegcrohn #ALDRI 


 


 

EN KRONIKER TRENGER EN LEGE SOM VÅGER.

Når man er syk drar man til legen. Man drar for og få medisiner slik at man kan bli frisk, eller henvist videre til sykehus om det er nødvendig. Vanligvis er man til legen sjeldent og man har et profesjonelt forhold til denne legen i hvit frakk. Får når man kommer inn til legen håndhilses det og en presenterer seg pent. Legen spør hva som er problemet, og i løpet av 5-10 minutter er stort sett problemet løst. Ut døren går en fornøyd pasient og på kontoret sitter en fornøyd lege, som føler jobben er gjort. En vinn, vinn situasjon for begge to, rett og slett. 

Men så er den nå en gang slik, at noen pasienter går ikke fornøyde ut døra. Noen leger klarer faktisk ikke og hjelpe pasienten i det heletatt. Og hva skjer da? Jo desverre kan det i noen tilfeller ende med et utrolig vondt forhold mellom lege og pasient. Jeg husker godt jeg selv ble syk og hadde vært syk noen år. Etter et  fastlege bytte pga flytting, var første møte med den nye legen så positivt. Han smilte fra øre til øre og ga meg troen på at han skulle hjelpe meg til en bedre hverdag. Og hva er vel bedre for en 19-20 åring og høre en det? Og de første månedene var det slik også, Han møtte meg med smil i døren og med koselige fraser på veie ut. 

Doctors Office Sign
Licensed from: mrdoomits / yayimages.com


Men så skjedde det noe. De damene som tok telefon som altid hadde vært blide og imøtekommende begynte og være mer likegyldige. Det ble vanskeligere og få legetimer, og selv enkle spørsmål ble besvart på en kald måte. Jeg begynte og grue meg til og gå til legen. Jeg hadde ingen valg der jeg nok en gang hadde høy feber og oppbluss av Crohn annet en og kontakte lege, men jeg følte jeg sløste med legens tid. Husker jeg en gang også fikk høre, at nå var det bare 2 uker siden jeg var der sist, og legen hadde mange pasienter så jeg måtte fint bare vente. 

Vente, vente på hva? Jeg hadde det helt grusomt og det eneste jeg ønsket var litt veiledning! En veiledning jeg var lovet men som nå var forbeholdt de med halsbetennelse og influensa. Disse feelgood pasientene som ga legen en stolthetsfølelse og et bevis på at han var en god lege. For jeg var plutselig blitt beviset på det motsatte. Jeg var blitt kronikeren han ikke kunne helbrede. Og istede for og innse og tolerere det, ble jeg ei han helst ikke ville ha inn på kontoret. 

Der og da forsto jeg det ikke, jeg var så utrolig lei meg. Jeg følte meg sviktet av alle som liksom skulle være der for meg, jeg ble snudd ryggen til, når jeg trengte en skulder og gråte på. For jeg forventet ALDRI helbredelse av min fastlege. Jeg forventet medmenneskelighet og hjelp til og holde hode over vann. Jeg trengte noen som orket og høre om mine dårlige dager, som kunne tåle mine tårer og gi meg lysten til og kjempe. Isteden ga legen meg det siste jeg trengte, han ga meg en kald skulder og følelsen av og være ubetydelig og uten verdi. 

Desperate Doctor Holding Hands On His Head
Licensed from: Jasminko Ibrakovic / yayimages.com



Nå etter mange år har jeg forstått at sannheten var nok en helt annen. For sannheten var at legen ikke viste hvordan han skulle takle en kroniker. Han hadde ikke god nok kunnskap, fordi legestudiet gir han ikke god nok kompetanse til og ha annsvar for en så utsatt gruppe, om det ikke ligger naturlig hos deg som person. Derfor ble legen fortvilt. Han trodde målet var helbredelse, det var jo det han var innstilt på, hvordan skulle han takle ei jente på 19 som lever et liv i ekstreme smerter? Hvordan skulle han lukke døren med følelsen av å ha vært til hjelp, når han ikke kunne hjelpe? 

Så det oppsto en isfront i mellom oss. Jeg følte meg missforstått, misstrodd, vendt ryggen til og til side satt. Han følte seg hjelpeløs og usikker. Derfor ble hans løsning og skyve meg bort. Et valg jeg ikke forsto fordi jeg ikke så hvorfor. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg mener med hånden på hjertet at det ikke er alle fastleger som er kompetente til og ha kronisk syke pasienter. Jeg vet hvor viktig en god fastlege er. For etter noen prøv og feil, har jeg funnet den legen som våger og se at han ikke kan helbrede meg. Han tåler mine tårer og han dytter meg oppover når jeg selv ikke klarer og gå selv. 

Upset patient crying while doctor comforting her
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Og være lege til en kroniker krever så utrolig mye mer av deg, enn når du er lege til en vanlig frisk person. Det krever at du gir det lille ekstra, at du tar oss i mot på kort varsel om så bare fordi vi trenger og prate. Det krever at du ser på oss når vi prater og at du kan ta deg tid til og gi oss noen gode råd på veien. Det krever at du som lege våger å innrømme at du ikke kan alt og sender oss videre om du står fast. Det krever at du kjenner oss igjen og snakker til oss ved fornavn. Det krever at du smiler og gir litt av deg selv tilbake til oss som gir deg som lege, innsyn i vårt liv på godt og vondt. 

Vi forventer IKKE at du har en vidunderkur, vi bare ønsker oss respekt og medmenneskelighet. Vi blir glade for en klem om ting er grusomt og vi blir veldig glad om du ringer oss for og høre hvordan det går. Ja, vi krever mer en vanlig mann på gata. Men om du våger, så kan du lære så utrolig mye av oss. Ja, du kan bli en bedre lege om du våger og slippe oss inn vil jeg våge meg til og si. 

En kroniker fortjener en god lege. Vi er avhengig av et forhold til deg som består av gjensidig tillit og omsorg. Om ting blir vanskelig, prat med oss. Vi ønsker og bli behandlet som vanlige mennesker. <3



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kroniker på godt og vondt. Om livsglede og mot på tross av utfordringer. Også tar jeg opp tema vi men kroniske sykdommer berøres av. Jeg ønsker og sette fokus på det som ikke fungerer og det som er bra. Jeg ønsker en framtid som er mye mer verdig og god for kronikere. Et hårete mål, men jeg er i full gang med min drøm om og få ut mine tanker og ideer. Jeg holder foredrag om livet som kroniker og mine tanker rundt livet. Jeg er så heldig og få ta del i prosjekter som skal fremme kronisk helse og fremtid. Jeg er utrolig takknemlig for at mine tanker kan ha betydning for så mange. Jeg har et ønske om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som aldri snur deg ryggen og som våger og si sannheten. 

Delinger av innlegg settes stor pris på. <3

#lege #fastlege #pasient #forhold #vondt #kroniker #syk #helse #ibd #crohnsglede #påtross #minhistorie #mittliv #fokus #vårkamp #ærlig #ekte #tanker #legekontor #sykehus #syk #frisk #henvisning #medisiner #problem #løst #fornøyd #jobb #gjort #misfornøyd #hjelpe #vondt #positivt #smil #koselig #imøtekommende #blide #likegyldig #legetime #spørsmål #kald #grue #valg #feber #oppbluss #vente #veiledning #grusomt #forbeholdt #feelgood #stolthet #godlege #bevis #motsatte #sviktet #snuddryggentil #skulder #gråt #forventet #aldri #helbredelse #medmennesklighet #hodetovervann #kompetent #kronisk #syke #pasienter #orke #tåle #kjempe #kaldskulder #ubetydelig #verdiløs #isfront #misforstått #misstrodd #hjelpeløs #usikker #våge #tåle #dytte #kreve #innrømme #smile #vidunderkur #respekt #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #fokus #epilepsi #revmatiker

ALT ORDNER SEG TIL JUL, SIES DET. <3

I dag har jeg hatt en god dag. Jeg har egentlig hatt helt vondt i magen med tanke på alt jeg skulle rekke før jul, uten og helt forstå hvordan jeg skulle ha krefter og tid nok. For jeg som alltid tenker at neste jul skal jeg være mye flinkere til og planlegge slik at jeg kan nyte desember, går på en smell år etter år. Kanskje har det blitt en slags tradisjon det også på en måte. For selv hvor håpløst det ser ut en stund virker det som alt bare faller på plass i grevens tid. 

I går fikk vi gjort ferdig medisterkaker og saltet ribba. I dag har jeg utrolig nok fått gjort rent og pyntet til jul. Nå sitter jeg i stuen med tente lys, det lukter jul og jeg føler meg sikker på at vi kommer oss i mål i år også. Selv om vi har mange julegaver og kjøpe igjen og selve julemat handlingen gjenstår, men vi har 3 dager til på oss. Også er det rart med det, jeg stor koser meg  med disse tradisjonene. 



 

Også har jeg lært meg til noen ting i årenes løp. Ingen bryr seg om jeg har byttet gardiner, vaska tak eler tømt kjøkken skaper. Jeg prioriterer det som er viktigst og lukker øynene for resten. For er det en ting som er sikkert, så er det at jul blir det uansett. I går var jeg hos legen for og få nye resepter på medisiner og hadde en koselig prat. Jeg er utrolig heldig med mitt legekontor. Jeg har kjent på hva det vil si og ikke ha lege som kjemper din sak, derfor blir det og ha en god lege nesten uvirkelig. Skal skrive litt om forholdet til lege og hvordan det forandrer seg i det du blir kroniker i morgen. 

Tenkte jeg også skulle ha en spørsmåls runde om litt. Så har du spørsmål til meg så send meg en melding på crohnsglede på Facebook, eller legg igjen en kommentar her på bloggen.(jeg kommer ikke til og godkjenne kommentaren da jeg vil holde spørsmålene hemmelige)  Er det noe du lurer på ang sykdom, meg, bloggen eller lignende så fyr løs. Jeg svarer på noen av de i første omgang. (spørs hvor mange det blir) Å om det er noen som lurer på noe, eller vil skrive til meg så gjør gjerne det. Jeg svarer alle og gjør det så fort jeg kan. 

Jo, må fortelle en ting til. Jeg er så heldig at jeg skal til Larvik´s beste fotograf (i mine øyne) over jul og ta bilder til bloggen. Gleder meg til og få noen skikkelige bilder for og si det slik. Også er jeg klar for spennende oppdrag i januar som jeg gleder meg til og fortelle dere om etterhvert. Men nå skal jeg nyte ro i stua. Blogges i morgen. <3



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg skriver blogg om livet som kroniker på godt og vondt. Jeg skriver om forskjellige tema som jeg ser på som viktige for oss som lever med sykdom og utfordringer. Alt fra smerter, livsmestring, nav, ensomhet osv.. Jeg holder foredrag om livet mitt og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg ønsker og sette fokus på en gruppe mennesker som fortjener og bli sett og satset på. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#jul #blogger #blogg #familie #kroniker #livet #syk #sykdom #crohn #epilepsi #revmatiker #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #IBD #helse #opptur #nedtur #fornøyd #sliten #goddag #krefter #fighter #crohnsfighter #påtross #mittliv #minhistorie #tradisjon #smell #pyntet #lege #resepter #legekontor #takknemlig #tanker #uvirkelig #fotograf #spørsmål #svar #oppdrag #januar #spennende #vårkamp #fremtid #fokus 

SAFTIGE OG GODE MEDISTERKAKER. (Melkefritt og eggefritt)

God formiddag. 

Her er vi i full gang med vasking og pynting til jul. Jeg og minsten ladet en god time og eldste så på julefilm. Som syk mamma blir du god på og hente deg inn der du kan. Elida har gledet seg så til i dag for hun elsker og hjelpe meg med og vaske, og i dag skulle det jo pyntes til jul også. 

Som lovet i går legger jeg ut oppskrift verdens beste medisterkaker her. Også kommer det ny blogg i kveld. 

Verdens saftigste og godeste medisterkaker. 

Ca 30 medisterkaker. 

1 kg medisterdeig

500 gr kjøttdeig 

4,5 ts salt 

7,5 ss potetsmel

1 ts pepper 

3/4 ts muskattnøtt

1/2 ts ingefær 

7,5 dl VANN (kan byttes ut med melk om du vil ha melk) 

Fremgangsmåte

Medisterdeig  og kjøttdeig eltes seigt med salt. Tilsett ca halvparten av væsken forsiktig samtidig som deigen eltes (jeg bruker kjøkken maskin) tilsett så potetsmel og krydderet. Avslutt med resten av vannet. Eltes godt. 

Nå må du steke en prøvekake for og se om det er nok salt/krydder. Om du følger oppskriften pleier det og være perfekt,  men skader ikke med en prøvekake lell. Mye av kosen er jo nettopp smakingen. 

HUSK: om du skal ha melkefritt så bruk melkefritt smør til steking. (Jeg bruker blått stekesmør) 

Disse medisterkakene er farlig gode, hele familien min bruker denne oppskriften og flere til etterhvert som de får den servert. Selv om du syntes kjøttdeig høres rart ut i medisterkaker så gjør det! Det blir så mye bedre. 



 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook-side HER. 

#oppskrift #blogger #saftig #gode #melkefritt #eggefritt #medisterkaker #jul #mat #julemat #anbefaller #verdensbeste #blogg #blogger #godt #medisterdeig #kjøttdeig #allergi 

NÅR KROPPEN KJEMPER KAMPEN ALENE - VEIEN FREM TIL DIAGNOSE. <3

Noe av det værste ved og bli syk er tiden fra vi begynner og hangle, til vi får svar på hva som feiler oss. Vi kjenner at kroppen hyler og roper varsko, uten og forstå helt hvorfor. En stund overser vi symptomer så langt det lar seg gjøre, for det kan jo ikke være så ille? Det går sikkert over av seg selv. Det er vi jo lært opp til og tro helt fra vi er små. Et plaster og litt blåsing på et sår så er alt bra igjen. At såret på kneet svei og var sårt lang tid etterpå var ikke så viktig, for når plasteret var på så var alt bra ble vi fortalt. Og faktisk så trodde vi jo på det også selv om vi kjente ubehaget fortsatt. 

nude woman sitting on stone
Licensed from: palinchak / yayimages.com


 

Jeg var en av de som overså alle tegn på at kroppen min var på vei inn i alvorlig sykdom. Jeg satt på do hele natten og hadde store smerter, men jeg presset meg på skolen dagen etter. At kroppen min prøvde alt den kunne for og få meg til og lytte ble totalt oversett. Nei, unnskyldningene jeg laget ble utrolig mange. For jeg var sikkert bare sliten, feberen kom sikkert av lett forkjølelse og alt blodet var det sikkert en forklaring på. Å slik gikk det jo en stund, jeg fortsatte og kjempe i mot min egen kropp, en kropp som prøvde og filleriste meg i håp om og bli hørt. Så etter en stund kommer den tvilen. Den tvilen du ikke våger og si til noen fordi det du er mest redd for er og bli bagatellisert eller ikke trodd. Eller kanskje enda værre, sett på som hypokonder. Så du fortsetter og kjempe i mot kroppen din, samtidig som du begynner og bli redd. Redd for at det kan være noe alvorlig galt med deg. 

Så fortsetter helsen og skrante. Kiloene raste av meg og jeg klatre ikke få i meg mat. Det var da jeg tok det første skrittet mot og lytte til min egen kropp. Jeg tok mot til meg og søke råd. Jeg søkte kanskje ikke råd hos den jeg burde søkt råd hos i en slik helsesituasjon, men som en 17 åring ble guruen min mamma. Mamma ble jo bekymret, men som hun også er opplært så finner vi noen plaster og blåser litt så blir det bedre. Plastrene mamma ville jeg skulle prøve ble tatt i mot med åpne armer.  Jeg drakk kull, fikk tabeletter for diare, jeg drakk avkok fra ris og listen bare fortsatte. Alt gjorde jeg i håp om at det kunne bli plasteret som leget det nå nok så store og blødende såret i kroppen min. 

Bandage
Licensed from: ia_64 / yayimages.com


Et sår som kroppen min gjorde ALT den kunne for og gi meg klar beskjed om at var alvorlig, men som jeg valgte og bagatellisere. Så kommer smellen, smellen hvor kroppen kolapser og jeg ikke maktet mer. Ja til og med her forsto jeg ikke alvoret en gang. Jeg trodde virkelig jeg skulle inn til en legetime og få en kur også bli bra. Selv om jeg var så syk som jeg aldri før hadde vært, var jeg i "ta på et plaster" modus. 

Vel, noe plaster fikk jeg definitivt ikke. For nå startet kampen om og finne årsaken til plager og symptomer. Jeg startet jo med godt mot på denne ferden, Jeg husker jeg tenkte at det er det samme hva dere gjør med meg, så lenge jeg blir frisk. Så startet undersøkelsene, undersøkelser hvor kroppen min ble gjennomsøkt millimeter for millimeter. Hvor jeg gikk fra og grue for det ukjente for så og grue til det kjente. For det jeg skulle igjennom var beintøft for en allerede utmattet kropp og et hode i fornektelse. Etterhvert som dagene går og du må igjennom så mye at du blir sykere og sykere for hver time som går, forandret fokuset mitt seg. For tenk om de ikke finner noe? Tenk om alt er i hodet mitt? For er det noe leger er gode på, så er det og fremstille ting slik. Jeg husker jeg fikk høre at det var mest sannsynlig psykisk allerede første dagen. Selv med blodprøver helt på viddene og en kropp som var på vei til og bryte sammen var plasteret legen ville bruke: PSYKISK. Psykisk? Det var som et plaster som var alt for lite for et stort sår. Et som teipes fast i sårkanten og som skaper større problemer en det leger. For når man er så syk så vil man fikses, og man vil fikses nå! At det var psykisk kunne det vel ikke være? Kunne jeg bli så syk i kroppen av psyke? 

Lost in the dead land
Licensed from: Novic / yayimages.com


 

Eller? Kanskje det er det? Kroppen hyler ut at her er det noe alvorlig galt, men det blir forsøkt og sette et plaster på såret med merkelapp psykisk. Kanskje hadde det vært lettest husker jeg at jeg tenkte. For om det er psykisk slipper jeg og høre maset om at det sikkert er psykisk. Det føles egentlig ut som om legen bruker ordet psykisk, fordi de ikke vet hva som er grunnen til at jeg er syk. Dagene går og selv kroppen som nå i mange måneder har jobbet i herdig med og forklare alvoret til meg, begynner og gi opp. For noen ganger funker det ikke med et plaster, noen ganger klarer ikke kroppen fikse seg selv med en magisk lapp. Den trenger hjelp, og det NÅ. 

Så kommer dagen som var magisk. Legen kommer inn og gir meg en diagnose. Jeg husker det så godt for jeg ble ikke lei meg, jeg ble glad. Jeg ble glad for og bli trodd, Jeg var glad fordi kroppen min hadde hatt rett hele tiden, jeg var ikke psykisk syk eller trengte et plaster. Jeg trengte hjelp på et mye dypere plan. Selv om jeg trodde jeg forsto hvor alvorlig crohn var så var jeg så lettet, jeg var lettet over og ha blitt trodd. Jeg var lettet over at vi nå viste hva som feilte meg og at kampen kunne begynne. 

At kampen aldri vil slutte er jeg glad for at jeg ikke forsto der og da, for jeg trengte all styrke i min kropp for de neste månedene jeg skulle igjennom.  En kamp hvor livet ble en kamp og livsmotet satt på prøve. 

Helt fra starten av prøvde kroppen og gi meg tydelig beskjed om at noe var alvorlig galt. Så hvorfor lystret jeg ikke? Hvorfor kontaktet jeg ikke lege før? Hvorfor lystrer vi ikke når kroppen vår roper? Om du hører kroppen din rope, HØR! Kjemp med den for og få hjelpen dere trenger. Dessverre vil mange tro det er en lett løsning eller at du må ta deg sammen. Men om kroppen roper, så lytt. 



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER. 

Jeg skriver om livet som kroniker, og om tema som omhandler våre liv. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om håp på tross av sykdom og utfordringer. Jeg holder foredrag om livet som crohn syk (eller kronisk syk om du vil) og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg er utrolig heldig som kan bruke bloggen og skrivingen til og nå ut til flere, slik at jeg kan fortsette og nå drømmen min. Drømmen om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg ønsker og fronte kronikeres kamp og kjempe for fremtiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått tatt del i og alt jeg skal ta del i fremover. Dette er min drøm. Ønsket om og hjelpe andre og fjerne stigma og tabuer. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#crohn #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #IBD #kroniker #kamp #syk #sykdom #kroppen #signaler #rop #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #ærlig #epilepsi #revmatiker #diagnose #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #opptur #nedtur #ansikt #livsmestring #utfordringer #heldig #nåut #drøm #savn #nydiagnosert #livredd #fronte #kamp #fremtiden #takknemlig #ønske #hjelpe #stigma #tabuer #spørsmål #tabu #dyslektiker #svar #varsko #rope #forstå #symptomer #overse #plaster #tegn #alvorlig #sykdom #do #smerter #feber #blod #tvil #bagatell #misstrodd #hypokonder #redd #råd #smell #kolaps #årsak #plager #frisk #undersøkelser #grue #kjente #ukjente #utmattet #fornektelse #fokus #lege #sykehus #psykisk #giopp #magisk #leimeg #glad #trodd #lettet #lang #evig #livet #livsmot #starten #tydelig #beskjed #galt #lystret #HØR #hjelp #løsning #tadegsammmen  

TRADISJONER PÅ GODT OG VONDT, NOEN VILLE JEG VÆRT FORUTEN.

Tenk at man kan bli så tappet av energi, samtidig så full av iver etter lang tids sykdom. Føler egentlig ting har gått veldig trått siden midten av november. For da startet det med en skikkelig nedtur, hvor jeg måtte virkelig ned i kjelleren for og finne litt motivasjon og vilje til og kjempe vidre. For slik er det jo noen ganger, ting blir så tøft og vanskelig at selv det enkle blir vansklig. Jeg er heldig likevel, fordi jeg har 3 unger som gjør at jeg ikke bare kan sette meg ned og slutte og kjempe. For de barna fortjener en mamma som gjør sitt beste for og komme seg opp til overflaten igjen. 



 

Jeg føler egentlig jeg er ganske god på og se det positive i selv de minste ting, noe jeg har lært meg etter mange år med motgang og sykdom. Jeg skrev jo i starten av november at denne tiden på året var ekstremt tøff for meg. Tøff, fordi det har skjedd så utrolig mye vondt i november/desember helt fra jeg var ganske liten. Samtidig som jeg har skrevet om mye vondt jeg har opplevd, så har jeg også så utrolig mye gode minner fra barndommen. Minner jeg tar med meg videre i min måte og både oppdra barn på og holde hus og hjem. For at julen er spesiell for meg, det vet alle som kjenner meg. Jeg gleder meg over den roen som oppstår i det alt er ferdig og lillejulaften er her, samtidig som spenningen hos barna stiger. 

Tradisjoner er noe som er utrolig viktig for meg og da spesielt i juletiden. Vi har huset fult på spekemat og masse annet godt på lillejulaften, en tradisjon vi har blitt utrolig glad i. Julaften har vi også gjester og her serveres ribbe, medisterkaker, julepølser og masse godt tilbehør. Også kommer 1.dag hvor vi ikke gjør noen ting. Hvor vi alle vasser rundt i pysjen, ungene ser på alle gavene de har fått og vi ser på julefilmer på tv. Når mørket faller på tar vi på oss hodelykter og drar ut i skogen på jakt etter spor som julenissen har lagt i fra seg, på sin vei hjem etter julegaveutdelingen. Dette er så utrolig koselig, Noe vi alle gleder oss til og ser frem til hvert år. 

Santa Claus pulls a huge bag of gifts
Licensed from: adam121 / yayimages.com


 

Også har vi de litt mindre hyggelige tradisjonene. Disse tradisjonene som litt ufrivillig dukker opp på den minst passende tiden av året, nemlig sykdom. Å her snakker vi ikke om hva som helst heller, nei vi snakker selvfølgelig om omgangsyken. År etter år kommer den rett før jul og slår store deler av familien rett ut. Og som Crohn syk er omgangsyken og jeg virkelig ikke gode venner. Så nå etter en drøy uke med sengetøy vask, kloring, vasking, sofa sliting  og omsorg er vi endelig oppe på bena alle mann. Utslitte etter ukens strabiøse ferd samtidig som vi bare MÅ gjøre noe fornuftig. Det fornuftige ble i dag en hel familie, store som små i vaskebøtta med mål om og få hele første etasjen skrubbet til jul. 

Sick girl
Licensed from: nahhan / yayimages.com


 

Ungene har sortert leker, vasket, kastet og ryddet. Vi har vasket lister, byttet sengetøy, skrubbet bad og fått orden på de stedene som sårt har trengt oppmerksomhet en lang stund. Med musikk og tre overengasjerte barn gikk det som en lek. Å det som først skulle være en kjapp rydding, endte med et helt tilhengerlass med unødvendighet og rot bort. Selv om jeg er utrolig sliten nå, er jeg så utrolig fornøyd over hva vi alle har fått til i dag.  Nå sover 3 unger og jeg sitter i stua med tente lys sammen med mannen. I ovnen er det baktepoteter som skal nytes sammmen i kveld. 

Innlegget i dag blir litt oppsummering om hva jeg har fordrevet tiden med i det siste og ikke minst hva jeg har gjort i dag. Nå er jeg tilbake til normal blogging igjen og i morgen skal jeg ta for meg et tema jeg vet har berørt mange kronikere. 

Følg med i morgen og ta gjerne og legg igjen en kommentar om ønsker om tema eller andre ting dere vil jeg skal skrive om.  Ha en nydelig lørdag, og takk for tolmodigheten deres. 



 

Crohnsglede<3

Delinger settes pris på<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk og om tema rundt kronisk sykdom. Jeg ønsker og sette fokus på mange av de tabubelagte og vonde tingene en kroniker må tåle. Samtidig som livsglede, håp om mestring og mening i hverdagen skal få et større fokus en det har per i dag for utrolig mange. For mange skammer seg så mye over sin sykdom at de ikke våger og leve. Følg meg i min kamp fremover. 2017 blir et spennende år hvor jeg skal være med på mye gøy. For jeg har en drøm om og ha en mening i livet. Og det har jeg fått fordi jeg kan nå bruke min erfaring og mine tanker til og hjelpe andre. Både igjennom bloggen, foredrag og prosjekt med mål om og fremme kronikere sin fremtid er jeg med på og gå skritt i riktig retning. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #kroniker #fremtid #fremme #fokus #settlys #stolt #sliten #tøft #sykdom #omgangsyken #nedtur #opptur #kjempe #positiv #livsglede #hverdagslykke #motivasjon #sykdom #motgang #barndom #minner #jul #spesiell #ro #spenning #julaften #tradisjoner #gjester #julenissen #koselig #ufrivillig #vask #klor #sengetøy #omsorg #vaskebøtta #familie #store #små #unger #sortere #leker #kaste #rydde #musikk #sliten #fornøyd #sove #stua #lys #mannen #baktpotet #lørdag #tema #kronikere #helse #ibd #epilepsi #revmatiker 

OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE KONFEKT, OREOKULER. <3

Etter forespørsel, kommer det reprise av verdens beste konfekt. Nemmelig, Oreokuler! Det er en blanding av det syrlige, søte og selvfølgelig sjokolade. Som en selvutnevnt sjokoman kan jeg love at dette blir en suksess. 



 

Du trenger: 

2 pk oreokjeks (den vanlige typen) 

philadelphia ost (vanlig) jeg syntes familiebegeret er best da jeg ikke liker at det blir for søtt. 

6-8 plater hvit sjokolade (dronning eller noe som tåler smelting) 

1-2 spiseskjeer delfia fett.

1. Plate mørk sjokolade til dekor. (Valgfritt) 

(bakepapir, tannstikker av tre og en boks som tåler fryseren må du også ha) 

Bare ved og lese innholdet i disse får jeg vann i munn. Disse er fantastiske fordi de er en munnfull,  sykt gode også er det kult og skryte av sin hjemmelaget konfekt. 

Fremgangsmåte: 

knus kjeksen til sand. Jeg lar stavmixeren gjøre jobben for meg. Men her kan kreativiteten bestemme. Har du en kjevle kan du dælje løs på en pose med oreokjeks også. Da kan det være en terapi om du har noen du er litt sint på. For min del måtte det vært politikere som skulle fått gjennomgått i tankene. (Snakk om og ødelegge for de som allerede har det tøft og vanskelig) 

Når kjeksen er knust, så rører du inn Philadelphia osten. Av erfaring er hansker og hender det beste arbeidsredskapet. Hold på til det blir en fin mørk masse. 

Nye hansker på og legg ut bakepapir. Rull nå små kuler av massen. Jeg pleier og lage kulene på str med en 5 kr i diameter. Dette er en klissete jobb så hansker er tingen. Sett de ferdige rullende kulene på bakepapiret. 

Nar du er ferdig dekker du en plastikkboks som tåler fryseren med bakepapir og fyller boksen lagevis med kuler og bakepapir. Så setter du boksene fryseren. Minimum 4 timer, helst over natta skal de stå der og godgjøre seg. 

Neste morgen smelter du den hvite sjokoladen vannbad (lav temp) rør inn delphia fettet. La så kjøle seg litt av. Ta kulene ut av fryseren og ta tannstikke inn i kulen. Dypp så kulen i sjokoladebiter la renne av seg samtidig som du roterer kulen. Sett på bakepapir og vri forsiktig tannstikken ut. Dette tar tid men er så verdt det. 

Om du har lyst på pent resultat smelter du mørk sjokolade og slynger over kulene. (Da dekkes hullene etter tannstikken også) 



 

Da er det tid for prøvesmaking! 

Jeg pleier og oppbevare kulene i fryseren. Tar de ut noen minutter før servering og de blir da perfekte! Nydelig sjokolade utenfor som er hard og god, og mykt og nydelig fyll inni. Dette er farlig godt, jeg pleier og doble oppskriften fordi disse forsvinner på merkelig vis. 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om oppturer, nedturer og om kampen for verdighet og gode dager på tross av sykdom. Jeg deler også litt forskjellig som ikke har med sykdom og gjøre, men som opptar meg. Som mat, barn, familieliv, natur, samfunn osv. Om du ønsker følge en blogg med litt dypere innhold, og få bedre forståelse for oss kronikere så lik siden min da vel. :) Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger settes stor pris på<3

#mat #oppskrift #sjokolade #oreokuler #fantastisk #oreo #philadelphia #godt #hvitsjokolade #fyll #konfekt #jul #munnfull #reprise #desert #søtt #godt #lett #gladimat #kroniker #crohnglede #blogg #blogger #foredragsholder #julekake #deilig ##crohnsglede #smak #prøv #fremgangsmåte #trenger #vannimunn #syrlig 

 

KRONISK DÅRLIG SAMVITTIGHET....

Overskriften er det nok mange som kan kjenne seg igjen i til tider. Spesielt nå i juletiden hvor det er fulle kalendre med juleavslutninger, gave handling, julebord, vasking, pynting og julebakst. For vi vil jo alle strekke til, jeg vil strekke til. I dag vil jeg skrive litt om hvordan det er når sykdommen herjer og alt hoper seg opp. Når vi må si nei og avlyse selv de simpleste ting.  Faktisk kan jeg godt huske sist jeg kjente på denne overveldede følelsen av dårlig samvittighet. 

For jeg har ikke mer og hente en til det aller mest nødvendige i disse værste periodene.  Og noen ganger er selv det også uoppnåelig. Dette var noe jeg overhodet ikke var forberedt på når jeg ble syk. For det er jo ikke noe folk snakker om. Vi får høre om diare, magesmerter og ensomhet men IKKE om hvordan vi må lære oss og takle det å ikke strekke til. Så hvordan takler man det egentlig? Selv etter 15 år har jeg ikke funnet oppskriften. Jeg kjenner på det og ikke strekke til så ofte, at følelsen av dårlig sanvittighet har blitt kronisk. Ja for den forsvinner egentlig aldri. Når jeg tror jeg har vunnet over den, dukker noe opp som slår den rett tilbake som en klo i magen. 

Composite image of hand of a businessman writing with a chalk
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


For jeg er ingen god venn til tider. Jeg strekker overhode ikke godt nok til, noe som er utrolig vanskelig. Jeg går og tenker på alt jeg har lyst til og gjøre. Jeg kjenner på alt jeg mener jeg bør få til. Men så tar den ene dagen etter den andre meg, hvor alt jeg får til er og kjempe for og holde hodet over vannet. Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har felt for venner i årenes løp. Både over de jeg har mistet, de jeg har og de jeg ikke klarer og være god nok for. Det og kjenne en ikke strekker til er utrolig vanskelig, fordi det går ikke på ønske eller vilje, men på energien til og gjennomføre. For det er ikke til og legge under en stol, alt jeg gjør stjeler energien fra noe annet. Og om jeg gjør for mye når jeg allerede er sliten, vil jeg straffes med lang tid i kjelleren før jeg klarer og klatre meg opp igjen. 

Jeg har dårlig samvittighet fordi huset ikke er rent nok bestandig, at vaskerommet burde vært ryddet og vasket, at badet burde vært skrubbet og juleduker lagt på. Jeg skulle gjerne begynt med julegavehandling og fått baket 7 slag julekaker. Dette er jo kanskje ubetydlige ting dette med vask og jul, men for meg blir det summen av alt man kjenner på. Også er det alle selskapene vi blir bedt i hvor jeg må si nei. Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke kan. Det er utrolig lett for folk og si at du klarer vel en halv time, alt er bedre en ingenting? For meg blir det og legge enda mer til en allerede tung bør. For den halvtimen velter lasset for meg på en dårlig dag. 

It should be you doing this!!!
Licensed from: Iko / yayimages.com


Jeg har familie jeg gjerne skulle hatt besøkt mer, tantebarn jeg så gjerne skulle vært mer tilstede for og jeg skulle så ønske jeg kunne bidratt mer for alle rundt meg. Men jeg kan ikke, jeg MÅ prioritere det jeg har aller nærmest fordi jeg er syk. Jeg har en kropp som tapper meg raskere en jeg ønsker. Jeg blir ikke bare sliten om jeg gjør litt for mye, jeg blir totalt tom. Jeg mister kontroll om jeg presser meg for langt og det kan jeg ikke tillate meg selv. 

Noen tror kanskje vi er egoistiske og at vi ikke strekker oss langt nok for og delta i det som andre mener burde være en glede og fornøyelse. Men for en syk kropp er ALLE sprell en påkjenning i en dårlig periode, en påkjenning som ikke bare er der og da, men i lang tid etterpå. Jeg er først og fremst mamma, jeg har bestemt meg for at vårt liv innenfor kjærnefamilien er aller viktigst for meg. Det betyr at jeg gjør alt som står i min makt for at vi skal ha et normalt familieliv selv når jeg kjemper mot sykdom. 



 

Hvor mange ganger jeg har kjent på håpløsheten og sinnet ovenfor og ikke føle meg bra nok, har jeg ikke tall på. Og det er utrolig vanskelig for de rundt oss syke og forstå at når vi sier NEI, så er det faktisk nei. At samvittigheten vår gnager oss nesten i stykker, hver gang vi blir påmint på at vi ikke er gode nok. At vi ikke gjør en god nok jobb fordi vi må prioritere og hodet over vann, fremfor ting friske ser på som gøy og energigivende. 

Denne kroniske samvittigheten klarer jeg aldri og bli venn med. Jeg vil at dere som kjenner noen som må si nei til ting, ting dere kanskje ikke forstår, skal vite at det og si nei er siste alternativ. Det er ikke lett og ringe og si vi ikke kommer, det er ikke lett og si vi ikke kan, det er grusomt og ikke ha ork til og invitere.  Og når ordet har forlatt vår munn, fylles kroppene våre med denne dårlige samvittigheten som setter seg som en klo. Den som får oss til og gråte tårene dere aldri ser, og som gir oss følelsen av utilstrekkelighet og ikke være god nok. 

Livene til en kroniker er fylt av valg. Dessverre er det noen av valgene vi tar som er upopulære og vansklige for andre og forstå. For vi gjør det ikke med lett hjerte, vi gjør det fordi vi ikke har noe annet valg. Valg som gjør at vi mister folk rundt oss, fordi de ikke føler vi gir like mye som vi får. Vi gjør så godt vi kan, glem aldri at vårt nei gies med stor sorg og store følger. Så døm oss ikke som late, sett ikke tvil til at valgene er tatt av riktig grunn. 

Heldigvis er det mye ja også, og alt vi får til skal jo ikke glemmes. men det er de gangene vi må si nei vi husker både vi som gir det og de som får det. Dette er ikke ment som et klage innlegg men mer som et innlegg som tar for seg hvordan det er når alt stomer rundt oss og vi ikke strekker til. 

 


 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Følg mine blogg innlegg enklest på denne siden for der legges alle ut fortløpende. Jeg skriver om oppturer og nedturer som livet som kronisk syk. Jeg skriver om tankene rundt tema andre kanskje ikke snakker så mye om og om håpet om fremtiden på tross av utfordringer. For selv på dårlige dager finnes det lysglimt om vi ser etter dem. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#samvittighet #kroniker #tanker #tårer #Crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #helse #epilepsi #revmatiker #smerter #valg #nei #upopulært #jul #venner #familie #barn #miste #strekketil #branok #nødvendig #prioritere #påtross #mittliv #minhistorie #våge #snakkeom #setteordpå #klo #egoistisk #ensomhet #håpløshet #syk #kropp #besøk #ønske #vilje #håp #langtnok #delta #prioritere #mamma #sykmamma #gnager #kroniske #vondt #gråte #utilstrekkelighet #forstå #hjerte #mister #følger #dømme #late #tvil #grunn #blogger #foredragsholder #opptur #nedtur #livet #tema #fremtiden #utfordringer #førjulstid #lysglimt #dyslektiker

 

INNLEGGET OM MISUNNELSE AV SYKE, FIKK SINNET TIL OG KOKE I KOMMENTARFELTENE.

Etter mitt forrige innlegg, hvor jeg skrev litt om hva jeg misunner friske som kan arbeide, har det virkelig blåst storm rundt tema. Jeg viste det var sterke meninger rundt oss som mottar penger fra nav, i kommentar feltet både på nettavisen og på selve blogginnlegget kom virkelig folks meninger frem. Jeg tar meg ikke personlig nær av dette jeg får høre, men likevel blir jeg skremt over sinnet som bruser i mennesker over at noen mottar penger fra staten når andre må jobbe. Innlegget kan du lese HER

I disse kommentarfeltene virker det som all sunn fornuft og ikke minst folkeskikk forsvinner. For det høres ut som at 98% av oss som er syke og mottar forskjellige stønader fra nav, mottar de urettmessig. Det jeg blir oppgitt over, er disse som sier: Joda noen fortjener selvfølgelig uføretrygden, men jeg kjenner MANGE som virkelig har lurt seg til penger. Og hvordan vet de egentlig det? Jo, de ser på mennesket at det ikke er sykt nok og at de fint kunne ha jobbet.  For personen er jo aktiv, blid, steller i hagen og har mye energi. Det at en nabo eller bekjent dømmer mennesker slik, fordi de ser noen mennesker noen timer i et døgn gjør meg frustrert.

Angry brunette businesswoman with hammer
Licensed from: stryjek / yayimages.com



For mener virkelig folk at du som en vanlig mann i gata, har mer kompetanse en fastleger, overleger, eksperter, nav, nav leger, psykologer osv? For det er faktisk slik at for og få uføretrygd må det igjennom mange flere personer en at du har et godt forhold til fastlegen din. For det har jeg også hørt, hun fikk uføretrygd fordi fastlegen var snill.  Fastlegen kjenner pasienten godt, men alt i alt har fastlegens utalelser utrolig lite og si. For vi må igjennom årevis av utredninger og undersøkelser. Noe som er en stor påkjenning på en allerede syk kropp, men som vi selvfølgelig forstår at vi må igjennom. Og vet dere hva, jeg var igjennom 12 år med legetimer, arbeidsutprøvelser, møter, tårer, navleger, navpsykolog, innhentning av papirer, forsøk av behandling, sykehusinnleggelser, nedturer, osv. 

For man får ikke søke ufør før man har prøvd tilstrekkelig med behandling, man må ha vært igjennom flere forsøk av arbeidsavklaring, restarbeidsavklaring, psykolog avklaringer osv. Dette for og forsikre seg om at alt er gjort for og hindre ufør. Dette regimet jeg var igjennom, gjorde jeg faktisk med glede. Alt dette som gang på gang sendte meg inn på sykehuset kjempe dårlig, gjorde jeg med pågangsmot og håp. Et håp om at jeg skulle klare og finne mirakelkuren, slik at jeg kunne komme meg ut i arbeid. For fokuset mitt var ALDRI ufør. Fokuset mitt var hele tiden arbeid. Å jeg er ikke et unikt tilfelle. Jeg tror de fleste som blir brått syke kjemper en hard og tøff kamp for arbeidslivet, ikke for og bli navere slik dere i kommentarfeltet fremstiller det som. Vet dere hvor stort nederlag det da er og innse at 12 års kamp MOT og bli ufør, må gies tapt? Det føles ut som man får spikeren i kista og at all verdighet forsvinner. 

Norwegian Labour and Welfare Administration
Licensed from: Brage / yayimages.com


Og de som er med på og gjøre det uverdig og grusomt, er de menneskene som tror dere vet hvor fantastisk lett det er og bli ufør. Hvor lett det er og late som vi er syke. Å for ikke og snakke om at dere vet mer om våre sykdommer og hva vi bør gjøre for og bli friske, en Norges beste leger og profesorer innenfor sykdommene våre. Er dere virkelig så høye på dere selv, at dere mener det er alle andre som tar feil og dere som har rett? Jeg kan forstå at noen tviler på oss fordi dere leser om navsvindlere i media osv. Dette draes frem like hyppig som navskandaler i seg selv. Men disse navsvindlerene er virkelig i mindretall. Hvor har det blitt av medmenskligheten ovenfor mennesker som har opplevd krise og det og å få livene sine snudd opp ned? For vi skal ikke bare takle sykdom, miste arbeidsevne og kjenne på ensomheten. Nei, vi skal bli tilsidesatt totalt i samfunnet, vi skal bli sett på som løgnere, tyver, sytepaver, hypokondere, late og som noen udyr som bare burde vært satt alene for og klare oss selv. 

Så er det et slikt samfunn vi ønsker oss? Et samfunn jeg ikke vil støtte opp under.  Mange tror alle sykdommer er psykiske. For dere vet, man må slutte og være så snillpike og begynne og tenke postitivt. Da blir jeg frisk fra Epilepsi, Crohn og Revmatisme. Dette er ikke bare uvitenhet og tenke slik, det er dumskap. Og dette ER noen folks meninger. Vi har ingen noen garanti for hva som kommer vår vei, vi må bare ta i mot og gjøre det beste ut av det. Jeg leste at mennesker så på oss som måtte motta hjelp fra nav for og overleve (ulike stønader) som tyver. Tyver som stjelte fra alle de som jobbet og betalte skatt til staten. Og de var ikke inntresert i og betale for min mat på bordet, det var i allefall helt sikkert. Faktisk mente personen at jeg burde avstå fra min uførepensjon, jeg burde ha hatt forsikringer som tok seg av utbetalingene mine mente han. Nå ble jeg syk som 17 åring. Jeg gikk fra og være frisk og rask til alvorlig syk på relativt kort tid. Og klart jeg gjerne skulle hatt forsikringer, men slik var ikke min situasjon som student på hybel. 

a thief
Licensed from: iimages / yayimages.com


Nei, jeg må si at jeg viste dette var noe som mange friske mennesker ikke har noe til overs for. Å jeg valgte og begynne og blogge, for at friske mennesker skal få et innblikk i et liv de tydligvis ikke forstår. For de misunner IKKE sykdommene våre og plagene de vil de overhode ikke ha. Men godene vi får er hvertfall urettmessige. Jeg grøsser av det voksene mennesker får seg til og skrive. Jeg får enda mer foratåelse for hvor viktig kampen om å fjerne skam og tabu rundt kronisk sykdom er. For vi er mennesker på lik linje som friske. Vi fortjener gode liv og respekt på lik linje som bankmannen, lastebilsjåføren eller pedagogen. Vi har en lang vei og gå dessverre. Jeg forstår så utrolig godt at mange syke føler stor skam og føler de blir misstrodd av samfunnet. For vi har blitt en gruppe mennesker som få egentlig forstår eller har tillit til. 

Jeg råder dere som dømmer mennesker til og sette dere mer inn i livene til oss som lever med sykdommer eller skader. Ta deg tid til og gå på et foreningsmøte? Sett deg inn i litt av hverdagen til mennesker som bare prøver og leve livet sitt så godt som mulig, på tross av utfordringer man har. Dere kan starte med og lese litt om Morbus Crohn foreksempel. Jeg kan love at dette er en sykdom vi hadde gitt bort gladelig, men desverre er det ikke et alternativ. Vi må leve så godt som mulig med de utfordringene vi har. 

Selv om mange tror at vi som blir uføre ikke har lov til et verdig liv, eller gud forby å blogge om det uten og få slengt i trynet at klarer du det så klarer du og jobbe,  så tar dere feil. For vi har gode dager vi fortjener og kose oss på. Vi kan faktisk arbeide uten og miste uførestatusen vår i perjoder hvor helsen er ok. Jeg kan blogge som en hobby de dagene jeg har ork til det, fordi det er faktisk mulig og ha et verdig liv på tross av uførhet eller sykdom. Å det skulle jo bare mangle, for vet dere hva? Mitt største ønske og mål er og bli frisk nok til og jobbe. Min største drøm er ikke og "nave" resten av mitt liv.

Så la tvilen komme oss til gode. Så skal jeg la tvilen komme til gode for dere som dømmer også, for uvitenhet kan føre til mye dumhet, kan det ikke? 



Crohnsglede<3 

Jeg skriver åpent om mitt liv som kronisk syk for og sette et fokus på mennesker som ikke har en plass i samfunnet, men som fortjener den. Jeg skriver om oppturer,nedturer, tanker, følelser og tema som opptar oss kronikere. Årsaken til at jeg jobber intenst med dette, er fordi jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg ønsker og gi håp, jeg ønsker og kjempe når resten av samfunnet snur ryggen og jeg ønsker og tenne en gnist hvor det og kjempe for et godt liv på tross blir et mål. For noen må våge og ta denne kampen for at vi skal bli sett. Jeg holder foredrag, deltar i prosjekt med fokus på fremming av kronikers helse fordi jeg vet behovet er ekstremt stort. Så bli med i kampen om en bedre fremtid. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Følg min Facebook side HER.

Delinger blir satt stor pris på<3

#nettavisen #kommentarfelt #kommentar #blogg #blogger #kroniker #foredrag #foredragsholder #kroniskhelse #helse #ibd #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #vårkamp #mittliv #ufør #nav #navstønader #aap #stønader #meninger #uvitenhet #skremt #sinne #penger #staten #sunnfornuft #medmennesklighet #folkeskikk #urettmessig #uføretrygd #syk #jobb #frustrert #kompetanse #fastlege #overleve #nav #navleger #eksperter #psykologer #utredninger #undersøkelser #påkjenning #sykehus #innleggelser #tårer #møter #samfunnet #løgnere #tyver #sytepaver #hypokonder #late #udyr #sykdom #psykiske #postitivt #frisk #epilepsi #revmatisme #fokus #uvitenhet #dumskap #forsikringer #innblikk #forstå #urettmessig #skam #tabu #respekt #utfordringer #nave #tvil #gode #dømme #åpent #fortjener #oppturer #nedturer #følelser #tema #håp #kjempe #godtliv #mål #våge #stort #behov #fremtid #fortid #ærlig #politikk #dyslektiker 

 

LA OSS VÆRE ÆRLIGE, MANGE MISUNNER SYKE OG UFØRE..

Jeg er 32 år, mamma til 3 barn og har aldri hatt en jobb. jeg skjemmes ved og skrive dette med det er sannheten. Jeg får penger på min bankkonto hver måned, som bidrar til at vår husholdning skal fungere. Det gir mat på bordet, klær, hus, fritidsaktiviteter osv. Jeg er nok en av de som utrolig mange misunner. Eller jeg tror kanskje ikke det er misunnelse for mitt liv det handler om, for det er jo en grunn til at jeg er ufør jeg har vært alvorlig syk i 15 år. Men jeg tror årsaken til misunnelsen er de godene jeg som går hjemme har, goder du som jobber bare kan drømme om. Jeg kan egentlig forstå at det er lett og føle det som urettferdig også. Du sliter hver dag i et helt liv for og motta pengene som du ærlig og redelig har fortjent, jeg mottar mine uten og vike meg fra sofaen. 



 

Jeg velger derfor og skrive litt om det jeg misunner dere friske i dag. Jeg velger og skrive om det jeg som en kvinne i min beste alder og mamma til 3, misunner deg for. Du som sliter deg på jobb hver eneste dag, med barn på slep til barnehagen i en heseblesende hverdag, du som misunner meg når jeg tusler rundt i min stue uten tidspress og uten stress. Det er deg jeg misunner.  Jeg skriver dette med klump i magen, jeg skriver dette med følelsen av å bevege meg inn på noe som kan være sårt og vondt for både friske og syke og høre. 

Jeg vet du som frisk mamma misunner meg som slipper og dra på jobb. Du misunner meg fordi jeg kan spise lange frokoster med barna mine,at jeg har tid til og holde huset rent,  at ungene kommer hjem til god middag og en mamma som har tid til lekser. Jeg vet du syntes det er urettferdig at jeg har så mye tid med mine barn, når du så vidt ser dine i løpet av en travel uke. Og jeg forstår deg, likevel skulle jeg gjort hva som helst for og være akkurat som deg. Jeg skulle så ønske jeg hadde en jobb og gå til på morgen. At jeg kunne våkne til følelsen av en frisk kropp som tillot meg å dra avsted på jobb, for og bidra til min families økonomi. Jeg misunner deg fordi jeg ALDRI kan høre noen si: "ha en fin dag på jobb", eller spørre meg om hva jeg har gjort i løpet av dagen. Jeg misunner deg fordi ungene dine stolt forteller vennene sine om hvilket yrke du har, å at barnet skal bli som deg når det blir stort. Det og si at mamma skal på jobb, er en av mine største drømmer. Jeg drømmer om å kjenne på tidsklemma, kjenne meg nyttig og at jeg bidrar. Jeg drømmer om at mine barn skal se opp til meg fordi jeg gjør en utrolig god jobb, en jobb hvor jeg er viktig. Men slik er det ikke for meg. Ungene mine er stolt av meg fordi jeg er mamma`n deres,  men jeg skulle gjort hva som helst for å være som deg. 

Child pretending to be a businesswoman
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Du som frisk misunner meg fordi jeg har tid til ALT. At jeg aldri må ut av huset kl 07.30 i bitende kulde. At jeg kan gå på kafe, vaske huset på en onsdag, lage middager fra bunnen og få med meg kultur. Noe som for det første ikke er sannheten fordi jeg er for syk til og gjøre det du tror jeg gjør, og for det andre har jeg ikke hatt noen og gjøre det med. Jeg misunner deg fordi du ikke er ensom, at du slipper og kjenne på stillheten og tomheten. For min hverdag er utrolig ensom. Jeg savner mennesker rundt meg, jeg ser for meg deg med kollegar som koser dere i lunsj pausen, som løser krevende oppgaver og som kjenner på en stolthet over et felleskap jeg aldri har fått delta i. jeg vet at mitt liv kan virke enkelt, men jeg lover deg at det er så langt i fra det. Det er ensomt, smertefult og utmattende. Det inneholder en lengsel etter og være akseptert, være vanlig og ikke minst en del av samfunnet.

worried looking woman sitting on her bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Også er det disse pengene da. Du misunner meg pengene som daler inn på min konto, uten at jeg trenger og løfte en finger. Du ser for deg at jeg shopper vilt for statens penger, ja dine også slik en trofast skattebetaler du har vært i alle år. Noen ser på pengene vi motar som litt urettferdig på tross av at vi faktisk har kommet i et uføre INGEN ville valgt, om de hadde fått valget. Vet du hva jeg mesunner deg? Jeg mesunner deg muligheten til å bidra med penger du har jobbet for. At du får inn en sum penger som ikke bare bidrar til det nødvendige, men også til at du kan kjøpe deg noe fint for dine penger når du har lyst. Jeg misunner deg muligheten til og føle deg likestilt med din partner i forsørger rollen. Jeg har ALDRI kjøpt meg en bukse for noe jeg har jobbet for, og jeg vet at uten min mann hadde jeg levd under fattigdomsgrensen. Jeg misunner deg mulighetene du har ved og tjene dine egene penger, både i form av respekt men også fordi du har fortjent dem. 

Så alt i alt sitter vi og misunner på hver vår kant. Du meg fordi jeg har det lettvint,  jeg deg fordi du har muligheten til å føle deg verdsatt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, bortsett fra og sette fokuset på at dette er ikke noe og misunne. Dette er et liv jeg drømmer om og bytte ut. Og et liv jeg jobber HARDT for og komme meg ut av. Men min kropp ga meg en alvorlig kronisk sykdom som 17 åring. Etter det har flere sykdommer kommet på og samfunnet er ikke villig til og kjempe for de som er anderledes. De kjemper kun for de som klarer seg igjennom systemet selv. Jeg har kjempet en kamp for mitt liv alene. Jeg har blitt snudd ryggen til av skolen, til tider av helsevesenet og ikke minst av samfunnet. Men jeg har aldri gitt opp håpet om og kaste uførstatusen til dit solen aldri skinner. Jeg kjemper for normalitet, jeg kjemper for og kunne bli slik som deg. Jeg kjemper for at jeg kan få en hverdag hvor helse og jobb kan matche hverandre. Hvor det blir fokusert på løsninger og ikke problemer. Jeg vet det ikke blir lett men den som ikke våger og prøve, vinner heller ikke. 

Hey you, enjoy your day like me
Licensed from: Iko / yayimages.com


 

Jeg håper du som sitter med klump i magen fordi du har tenkt at du er misunnelig på slike som meg, ser at du bør være utrolig glad for det livet du har. For vi har ingen garanti for hva som venter rundt neste sving. Jeg kan garantere at om du mister det livet du har nå, vil du forstå hvor heldig du var som fikk kjenne på det og delta, være nyttig og viktig. Sett pris på livet du har, sett av tid til og være takknemlig. For det finnes utrolig mange som skulle gjort hva som helst for og kunne leve ditt liv uten helseutfordringer. Som kunne gjort hva som helst for og få tilbake verdigheten og respekten du som arbeidstaker har, men som man minster i det man får lønnen sin av nav. 

Noen tanker fra ei som skulle ønske hun var deg, men som gjør det beste ut av det livet jeg har fått.



 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Der kan du følge min blogg hvor jeg skriver om oppturer og nedturer jeg opplever i et samfunn jeg så gjerne vil være en deltager i, men som ikke har en plass til meg. Jeg skriver om og kjempe for og nå sin drøm om å skape en forandring i hvordan syke blir sviktet på når de trenger noen som kjemper. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og gi informasjon, holde foredrag, sette fokus på livsmestring og håp på tross av utfordringer. Om du har lyst til og høre mitt foredrag så ta kontakt på mail. (crohnsglede@gmail.com) Jeg har allerede flere bookinger i 20017, men håper på mange fler. Jeg har morbus crohns, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Lik siden min på facebook da vel og bli med i kampen. :)

Delinger settes STOR pris på<3

#ufør #syk #misunnelse #samfunn #nav #penger #jobb #hjemme #mamma #tid #hjemmeværende #kronisksyk #sykmamma #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredragsaholder #fokus #mittliv #minhistorie #påtross #vårkamp #ibd #helse #epilepsi #ærlig #revmatisme #tabu #skam #livsmestring #utfordringer #opptur #nedtur #alvorligsyk #kjempe #crohnsfighter #fighter #kjempe #drøm #forandring #livredd #sviktet #informasjon #facebook #tanker #deg #meg #goder #urettferdig #fortjent #sliter #barn #barnehage #stress #klumpimagen #vondt #frisk #syk #økonomi #yrke #samhold #kollega #seopptil #tidsklemma #nyttig #bidra #lengsel #akseptert #samfunn #stillhet #tomhet #sannhet #fellesskap #lettvint #verdsatt #anderledes #skole #helsevesen #normalitet #system #løsning #problem #våge #prøve #vinner #glad #garanti #nestesving #settpris #takknemlig #helseutfordringer #arbeidstaker #lønn #naver #dyslektiker 

 

VI HATER VÅRE KROPPER SOM ER SYKT PERFEKTE!

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min egen kropp. Har som veldig mange andre følt meg utilpass og har mislikt alt ved meg selv. Jeg var ei lita jente frem til 1 klasse. Da skjedde det noe, jeg ble LUBBEN. Valpefett som de ble kalt var ikke noe å bry seg om fikk jeg høre, det ville forsvinne når puberteten kom og ting normaliserte seg. Jeg husker veldig godt at jeg sammenlignet meg med de andre jentene i klassen, at jeg drømte om å ha slike faste mager og smale midjer som de. At jeg ble mobbet for det på barneskolen gjorde nok ikke mitt forhold til egen kropp noe bedre heller. For hvem hadde ikke måttet svelge litt ekstra om guttene i klassen ropte fettberget, geleklumpen eller froskelår etter deg som 9 åring? 

Den tiden husker jeg som kaotisk, vond og forvirrende. Jeg ble så overfokusert på kropp at ingenting annet var viktig og utviklet spiseforstyrrelser. De som kjente meg på den tiden husker nok meg som ei som var utrolig sjenert, usikker og kanskje litt rar. Jeg husker jeg drømte om å få meg kjæreste slik som de andre jentene i klassen, men samtidig var jeg livredd! Livredd fordi jeg orket ikke tanken på at noen skulle se min ekle kropp. Jeg var ei av de jentene du aldri legger merke til fordi jeg ikke møtte blikk, holdt meg i bakgrunnen og rødmet så fort noen så på meg. Hvor mange tårer jeg har felt pga kroppen har jeg ikke tall på. Jeg ville bare se bra ut, ville bare være perfekt. 

Woman nude on black background
Licensed from: Images By Kenny / yayimages.com


 

Så ble ordet perfekt satt på prøve. For hva er perfekt? Jeg som før hadde sett for meg en perfekt kropp uten et gram fett for mye eller uten et arr fikk plutselig nye erfaringer. Jeg ble syk og jeg fikk erfare hvor perfekt min kropp kjempet for at jeg skulle overleve. På kort tid ble kroppen min forandret til noe jeg ikke kjente igjen. Først ble jeg skraptynn, så full av medisiner med kraftig vektoppgang som bivirkning. I nærmere 3 år kjempet kroppen min en perfekt  kamp om livet. Jeg selv måtte igjennom så mange hindre og barierer i løpet av disse årene, at jeg har vanskelig med og sette ord på hva som skjedde. Men en ting er sikkert, jeg lærte så utrolig mye om meg selv. Og selv om dette bare var starten på mange tøffe år, så ga det meg en styrke jeg aldri trodde jeg hadde i meg. Jeg måtte stole på kroppen min, jeg måtte samarbeide med min egen perfekte kropp. 

Jeg ble fort skamfull over at jeg hadde mislikt kroppen min, at jeg hadde sett på den med forakt.  Min friske flotte kropp hadde jeg hatt null respekt for og motarbeidet på det groveste.  Som syk med slanger operert til huden og med en nyvunnet respekt for det å være frisk, var jeg så sint på meg selv. Jeg var sint for at jeg hadde kastet bort friske år med å misslike meg selv. Jeg lovet meg den gangen jeg lå lenket til sykesengen fordi jeg var så syk  og ikke klarte og gå eller stelle meg selv at jeg ALDRI skulle ta kroppen min forgitt lenger. At jeg skulle elske den med alle sine rariteter og fantastiske egenskaper.  

Grunge naked women silhouettes
Licensed from: LZT / yayimages.com


 

Min kropp har vært igjennom utrolig mye. Jeg ser meg i speilet i dag som 32 åring og er utrolig stolt over det jeg og min kropp har klart sammen.  Jeg kan for første gang i mitt liv si at jeg liker meg selv, slik jeg er. For dette er meg! Dette er min kropp med spor etter å ha levd 32 år med mange opp og nedturer. Jeg ser arr etter cvk, arr etter oprasjoner i ben og kne, jeg ser strekkmerker etter  at jeg ble satt på høy dose prednisolon kur  som 17 åring, og la på meg 15 kg på en dag eller to. Huden klarte ikke holde følge og laget seg noen kamp merker. Jeg ser en mage som har båret frem 3 nydelige barn, jeg ser ben som har klatret seg igjennom nedturer og oppturer. Jeg ser armer som har kjempet kamper få andre vet om, jeg ser hendene mine som har vært igjennom tusenvis av smerteannfall hvor neglene har borret seg inn i håndflaten. Jeg ser skuldre som har ligget urølig i en seng, jeg ser et ansikt som har vært utgrått og utslitt utallige ganger, men som hver gang har klart og kjempe seg tilbake til livets gode liv. Jeg ser øyne som bærer på en historie, min historie. 



 

Jeg ser MIN kropp, en kropp som jeg bærer med stolthet. For sammen har jeg og kroppen vært igjennom utrolig mye, og mer skal det bli fremover. Jeg stoler på min kropp, jeg trenger akkurat min kropp.  For sammen skal VI være stolte over alle kamper vi har vært igjennom, og sammen skal vi kjempe for de kampene  som kommer. Jeg har sluttet og drømme etter noe jeg ikke kan få, eller noe jeg ikke har. Jeg vil heller gjøre det beste ut av det jeg faktisk har tilgang på, nemlig  min kropp.Jeg vet den ikke er "perfekt". Her er det virkelig nok og ta av om man gidder og leter etter feil. Men jeg leter ikke etter det, jeg leter etter styrke og skjønnhet. Og det jeg og kroppen min har fikset til nå har vært en bragd, derfor er jeg fornøyd med kroppen min. For jeg kan dusje selv, jeg kan gå selv og jeg ser på hvert spor etter det jeg har vært igjennom som tegn på styrke og overvinnelse. 

Min kropp har hele tiden vært perfekt. Jeg bare forsto ikke hvor fantastisk kropp jeg egentlig hadde før jeg fikk oppleve en syk kropp. Og selv når jeg er på mitt sykeste så kjemper vi sammen. Jeg er så takknemlig for at jeg har den kroppen jeg har. Jeg vil at du setter pris på din også, for en dag vil du også forstå hvor fantastisk akkurat din kropp er. Ikke se etter feil, se etter styrke. Kroppen vår er fantastisk, og jeg skylder min egen kropp en unnskyldning for det hatet jeg rettet mot den. 



 

Unnskyld kjære kropp. Jeg er dypt takknemlig for at du kjemper med meg. <3  

Crohnsglede<3 

​Følg min facebook side HER. Jeg skriver om mitt liv og mine erfaringer gjennom et liv med oppturer og nedturer. I 15 år har jeg vært kronisk syk. dette har gitt meg et perspektiv på livet jeg ønsker og dele med andre. Samtidig som jeg har sett hvor mange ting som ikke fungerer når du blir kronisk syk og ønsker og kjempe for en bedre fremtid for kronikere. Fortiden kan vi ikke gjøre nore med men fremtiden ligger forran oss. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Bli med og lik siden min da vel :) 

Delinger settes stor pris på. <3 

#kropp #kroppspress #spiseforstyrrelse #ungdom #barn #smerte 3fettberg #lubben #valpefett #kontroll #perfekt #syk #kronisksyk #kamp #livet #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #overfokusert #kaotisk #vond #forvirrende #sjenert #usikker #rar #kjærester #drømme #smal #tynn #livredd #ekkel #rødmet #tårer #bra #prøve #spørsmål #erfaring #hinder #barrierer #megselv #skamfull #mislikt #friskkropp #motarbeidet #minkropp #stolthet #stoler #lete #feil #styrke #skjønnhet #bragd #fornøyd #dusje #styrke #overvinnelse #fantastisk #unnskyldning #hat #dyp #takknemlig #kjemper #meg #epilepsi #revmatisme #kroniker #helse #voksen #tanker #helse #ord 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits