EN SØNDAGS MORGEN MED MYE TANKER OM FORTIDEN OG FREMTIDEN...

I forbindelse med det oppdraget jeg skal delta i, som jeg har skrevet til dere om tidligere, skal jeg i morgen si litt om meg selv og hva jeg driver med. Jeg sitter her nå og tenker på hva som er viktig og få frem, samtidig som solen skinner inn vinduene og det ligger et tykt lag med rim på alt som befinner seg ute. Mellomstemann koser seg med hakkebakkeskogen på lydbok og det lukter kakao på kjøkkenet etter en typisk søndagsfrokost her i huset. 

Plutselig var tankene mine på vandring. For hvordan var livet før familie og barn egentlig? Det blir feil og si det ikke hadde noe mening for det hadde det jo, men for min del var det og få barn det som gjorde at jeg så at livet var verdt og kjempe for. Disse stundene jeg sitter og nyter i dette øyeblikk, var jo ikke tilstede i livet før jeg fikk meg familie. Da besto livet av og sove, se på tv, syntes synd på meg selv å ikke minst mye sinne og sorg. Sinne over alt jeg ikke fikk til, alt sykdommen hadde tatt fra meg og over at livet mitt var så dritt. Sorg over alt jeg ikke kunne lenger, alle menneskene jeg hadde minstet, over livet som plutselig ikke ble noe av slik jeg hadde tenkt og sorg over den fremtiden jeg mente jeg aldri kom til og få. 

Cocoa
Licensed from: Sea Wave / yayimages.com


 

Når jeg sitter og skriver dette, kunne jeg ønske jeg kunne gått tilbake til hun som lå på sofa´n uten livsgnist, uten glede og med så mye bitterhet. Jeg ville bedt henne om og ta seg sammen, begynne og gjøre noe med det livet hun har, isteden for og sørge over det hun har mistet. For det er akkurat det det handler om, livet en har før sykdom vil for de fleste aldri bli det samme igjen. Selvfølgelig i større og mindre grad avhengig av plager og sykdom, men uansett vil de fleste måtte tenke andeledes eller ta hensyn de som friske ikke hadde behov for. 

Men trenger det og bety at livet blir til det værre etter sykdom? Jeg er takknemlig for det livet jeg har nå. Faktisk ville jeg ikke byttet bort alle disse årene med sykdom, fordi det har vært med på og forme meg til den jeg er i dag og ikke minst fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har lært så mye av disse erfaringen jeg har hatt. Jeg er faktisk lykkeligere nå, en noen gang tidligere i livet mitt. Jeg har akseptert at jeg har en sykdom. En sykdom som jeg må ta hensyn til, men som IKKE definerer meg som menneske. Jeg har valg hele tiden, valg om hvordan jeg ønsker mitt liv skal være. Jeg velger IKKE og gå den enkleste veien, jeg velger og gå den veien som gir meg et best mulig liv. Det betyr at jeg må kjempe, det betyr at jeg må presse meg selv og det betyr at jeg vil falle. Men det er det verdt. For jeg har tenkt og leve det livet her så godt som overhode mulig på tross av sykdommer og andre utfordringer. 

Loving the life
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Der det hadde vært enklest for meg og si nei, skal jeg si ja om jeg kjenner at det er noe jeg har lyst til. At det vil koste meg mye er det ingen tvil om. Både i form av forberedelser, psyke, pågangsmot og vilje. Men når en har gjennomført og ser at det gikk, er mestringsfølelsen så stor at det er verdt og si ja. I morgen skal jeg en slik ting, jeg har sagt ja selv om det hadde vært enklest og si nei. Jeg har sagt ja fordi det er en drøm for meg å få lov til og bidra i samfunnet og ikke minst med den kunnskapen jeg har. Men jeg lyver om jeg sier det ikke koster meg noe. Likevel sitter jeg her på kjøkkenet med et smil om munnen, for jeg vet jeg tok det riktige valget den gangen jeg valgte og bryte ut av det selvmedlidenhets mønsteret, bitterheten og sinnet. Jeg tok riktig valg når jeg bestemte meg for og stoppe og savne det jeg aldri får tilbake og heller kjempe for og gjøre det livet jeg har så fantastisk som mulig. 

At livet kan snu så drastisk på 9 år er jo både rart og godt på samme tid, for det betyr at det er håp for alle. Det er håp om gode liv på tross av utfordringer, om man tar som utgangspunkt i det man har og ikke det man har mistet. Jeg ønsker ikke og sitte som ei dame på 80 og angre på at jeg brukte opp livet mitt på og være bitter, til og se umuligheter fremfor muligheter og ikke minst til å være ulykkelig. Jeg skal sitte som en 80 år gammel dame med smil om munnen og tenke på alt jeg har fått til og alt jeg har klart i livet, på tross av sykdom og utfordringer. Jeg skal kjenne på en stolthet over å ha lært av mine nederlag, feiret mine seiere og levd mitt liv så godt som overhode mulig. Jeg skal ta disse kjangsene som dukker opp fordi jeg kan lære av dem og utvikle meg enda mer som menneske av dem. 

Happy Senior Woman Sitting In a Wheel Chair
Licensed from: leaf / yayimages.com


 

Så da får vi hoppe ut i nye eventyr med viten om at jeg kan falle, men med å være godt forberedt selv på de værste hendelsene skal jeg takle det som kommer og reise meg igjen. Jeg gleder meg til utfordringene jeg møter og til og ta fatt på min drøm om å få lov til og hjelpe andre med mine erfaringer. Livet er ikke det vi hadde før sykdom, men livet er og idag. Ikke la deg bli gammel før du forstår at du må gjøre det beste med det du har. Livet som syk er annerledes  en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk, om det er det eneste alternativet du har. 

Nå skal resten av dagen brukes til å kose meg med mine og til og glede meg til å sette meg på toget til Oslo i morgen. Livet er rart, tenk og få bruke noe så trist og vondt som kronisk sykdom til noe bra og betydningsfullt. Nyt dagen, gjør den til en god dag og våg og drømme. Sykdom fjerner ikke drømmer, de blir bare litt vanskeligere og nå, å noen ganger helt andre drømmer en du hadde som frisk. Det umulige er mulig om du våger og tro på det umulige. Ta grep og gjør din dag god på tross av.. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. 

Jeg skriver om mitt liv med crohn, Epilepsi og revmatisme. Jeg skriver om fortid, nåtid og håp om fremtid. Jeg skriver om oppturer og nedturer fordi jeg mener åpenhet er veien og gå for en bedre fremtid for alle kronikere rundt om kring. Jeg er så heldig og få bidra med foredrag, blogginnlegg og prosjekter rundt det og bedre fremtiden til kronisk syke. Jeg lovet meg selv når jeg begynte og skrive på bloggen og gå etter min drøm at jeg skulle være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som våger og svare og den som hyler ut for en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. <3

Delinger blir satt stor pris på<3

#crohn #crohnsglede #epilepsi #revmatisme #mittliv #minhistorie #påtross #blogg #kroniskhelse #kroniker #blogger #helse #ibd #påtross #dyslektiker #foredrag #foredragsholder #tanker #søndag #opptur #nedtur #informasjon #åpenhet #ærlig #syke #heldig #bidra #samfunn #drøm #nydiagnosert #livredd #kjemper #fighter #crohnsfighter #kakao #søndagsfrokost #livet #barn #familie #sinne #sorg #livsgnist #glede #bitterhet #andeledes #nei #ja #bidra #sykdom #hensyn #lykkelig #utfordringer #håp #stolthet #lære #nederlag #kjangser #forberedt #falle #hjelpe #erfaringer #nå #våg #umulig #mulig #facebook 

KJÆRE DU SOM JOBBER MED BARN OG UNGE, JEG HAR NOE OG FORTELLE DERE <3

Jobber du med barn og ungdom? Ja, da gjør du en utrolig viktig jobb. En jobb som du kanskje ikke helt forstår rekkevidden av, om du ikke er 100% innstilt på og se selv de elevene det er lett og snu ryggen til. For vi vet alle at det og jobbe med barn og ungdom er utfordrende og utrolig krevende. Det finnes utrolig mange utfordringer dere lærer om, når dere går på skolen selv. Likevel er det en gruppe som lett glemmes. En gruppe barn og unge som kanskje er de mest sårbare og som trenger deg som trygg og sterk voksen i en mye større grad, en du selv har tenkt på.

Composite image of school doodles
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Jeg snakker om barn og unge som blir kronisk syke eller opplever skader i slik grad at de uteblir i større eller mindre grad av de naturlige rutinene. En ting er i barnehage der er det bedre rutiner, men allerede da er det utrolig viktig og vise et engasjement som er stort. Erfaringer tilsier at det som oftest ikke svikter i barnehagen, men at de også burde hatt mer og bedre informasjon for og kunne takle barn som sliter med alvorlige kroniske eller akutte sykdommer. Men så begynner man på skolen og da skjer det noe, et barn får en alvorlig sykdom og lærerene er ikke kompetente nok eller har et godt nok støtte apparat til og takle å gi den syke den støtten den trenger. Nå finnes det selvfølgelig ingen regler uten unntak og noen får jo dette til, men i stor grad er det IKKE god nok oppfølging av de barna/ungdommene som faktisk trenger det mest. Å jeg tror det går mye på for dårlig informasjon og forståelse av hva den syke går igjennom. 

Jeg har nemlig opplevd å ikke bli kjempet for, jeg var 17 år når jeg ble syk. Gikk 2 året på vidregående og gikk fra ei som var på skolen hver dag til og ligge i en sykeseng uten mulighet til og stelle meg selv. På tross av hvor syk jeg faktisk var, så var det en ting jeg virkelig kjempet for, jeg kjempet for skolen. Det var det siste jeg hadde igjen av den Ida jeg kjente før sykdommen slo meg rett i bakken. Jeg husker jeg lå i sykesengen og tenkte at jeg skulle vise dem. Jeg skulle vise dem at jeg skulle klare skolen på tross av det jeg gikk igjennom. Og jeg prøvde, jeg prøvde virkelig det hardeste jeg kunne. Men hvorfor kjempet ingen for meg? Jeg kan forstå det kan være redsel, kanskje tenker man også at det siste man skal er og presse skole på noen som er syke. 



 

Men vi trenger mer en noen gang at noen gir oss normalitet, at noen ser oss, at noen tror på oss og ikke minst at noen våger og kjempe for de som trenger og bli kjempet for. Kanskje har dere ikke forstått hvor stor betydning dere kan ha, og det er ikke deres feil. Men jeg vil gi dere en oppfordring til og våge og tråkke inn i det dere egentlig ikke ønsker og tråkke inn i. Jeg vet hvordan det er og føle seg snudd ryggen til, på det mest sårbare tiden i sitt liv. Å det er en opplevelse jeg ikke unner noen syke som kommer etter meg og oppleve. Desverre skjer det dagelig, jeg får mailer og leser i forum om saker som treffer meg hardt. Unge syke som trenger DEG.  Jeg har en drøm om å kunne dra rundt på skoler og holde foredrag om nettopp hvor stor betydning DU som lærer eller barnehage annsatt kan ha i et liv. 



 

Jeg når nye drømmer hele tiden. Jeg var så heldig at jeg fikk fortelle min historie til en videregående skole i Asker. En opplevelse som var utrolig sterk på mange måter. Denne opplevelsen gjorde så inntrykk på meg, på elvene og lærerne som hørte på meg at jeg vil nå ut til fler. Jeg vil så gjerne få gi lærere en forståelse de kun kan få fra noen som selv ønsket og bli kjempet for, jeg vil gi de mulighheten til og forstå hvor viktige de er. Jeg håper og tror muligheten for det ligger nærmere en jeg våger og tro. For det finnes 1000 vis av syke barn og unge der ute som ønsker at noen skal kjempe for dem. Og jeg ga et løfte når jeg begynte og blogge, holde foredrag og jobbe for kronisk syke sin fremtid. Et løfte om at jeg ALDRI skulle snu ryggen til noen. Et løfte om at jeg skal kjempe for at de får den behandlingen jeg så sårt savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. 

Livet er ingen dans på roser, det er en dans på en tornete stilk pleier jeg og si. Og jeg skal rocke den stilken, for innimellom de vonde tornene er det en naken stilk og den er det verdt og kjempe for. 

Jeg mistet min plass i samfunnet som 17 åring, noe jeg har hatt store problemer med og akseptere. Etter mange år med famling har jeg funnet min plass igjen. En plass der hvor jeg er så heldig å kan bruke mine erfaringer som kronisk syk i 15 år til og prøve og gjøre fremtiden for de som kommer etter meg litt bedre. 

Så kjære deg som jobber med barn og unge. Vi er verdt og kjempe for, og vi trenger deres tillit og deres vilje til og pushe oss fremover. 



 

Crohnsglede<3

Om du ønsker besøk av meg på skolen din/arbeidsplassen din så ta kontakt. (crohnsglede@gmail.com) Jeg holder foredrag både for ungdom slik at de bedre kan forstå hvordan det er og bli alvorlig syk og for de som jobber med barn og unge. Har du spørsmål så må du også bare ta kontakt. Jeg driver med dette på gode dager fordi det gir meg mening i livet og mestring. Jeg har selv Crohns sykdom, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

​Følg min Facebook side HER.

Der legges det ut nye blogginnlegg, info, intervjuer og alt annet som er relevant for våre kamper. Jeg setter stor pris på alle mine følgere og ikke minst på deres engasjement  Uten dere hadde jeg aldri klart og nå så langt som jeg har. Men vi har mange kamper igjen og kjempe og jeg er klar. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ<3

#kroniker #syk #crohn #fighter #crohnfighter #kronisksyk #minhistorie #mittliv #vårkamp #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #kamp #IBD #helse #barn #ungdom #unge #lærere #pedagoger #barnehage #annsatte #jobb #annsvar #fortelle #informasjon #viktig #elev #utfordrende #krevende #samfunn #skole #vidregående #barneskolen #sårbar #trygg #voksen #uteblir #svikter #rutiner #engasjement #informasjon #takle #sykdom #akutt #oppfølging #trenger #mest #forståelse #kjempetfor #påtross #sykeseng #prøve #hardt #meg #redsel #våge #trenger #normalitet #se #tror #snuryggentil #sårbar #desverre #trenger #deg #drøm #betydning #historie #fortelle #oppleve #sterk #nåut #forståelse #ønske #løfte #samfunnet #akseptere #plass #erfaring #fremtiden #lettere #verdt #kjempefor #tillit #vilje #fremover #kontakt #mening #mestring #epilepsi #revmatisme #dyslektiker 

ETTER EN NEDTUR KOMMER EN OPPTUR. <3

Nå er dere kanskje spente på hvordan det gikk om fredag? Jeg har hatt en skikkelig forkjølelse i tillegg til en liten gutt på 1,5 år som ikke har sovet verken på dagen eller natten, (astma) så her har jeg egentlig bare gått på autopilot de siste dagene. Nå ser ting ut til og snu litt heldigvis, og etter at Ludvig (minsten) var lagt i kveld sovnet jeg sittende i sofaen og våknet 45 minutter etterpå, uten og ha hørt at Robert tok leggingen av mellomste. Det og føle seg så trøtt som jeg har vært i dag er bare utrolig slitsomt. 

Men nå har jeg litt ny giv og jeg skal selvfølgelig fortelle dere at jeg fikk besøk av en utrolig koselig mann på fredag som hadde med seg en kontrakt. Vi skulle ta møtet når Ludvig sov, men han ville det andeledes så han måtte bli med på møtet. Møtet skulle handle mest om kontrakten, men vi pratet også mye om løst og fast rundt nettopp det vi begge jobber med, men på forskjellige områder. Nemmelig kronisk syke. Kort fortalt ble kontrakten underskrevet og det var utrolig rart og spesielt for meg. Den følelsen av at noen ønsker lille Ida med på laget er utrolig stas. Jeg kan desverre ikke enda fortelle hva dette handler om, men allerede på mandag om en uke, setter jeg meg på toget inn til Oslo for og møte en gjeng dyktige og flotte mennesker. Sammen skal vi gjøre vårt for og nå et mål. 

Happy woman in the mountains
Licensed from: Anna Om / yayimages.com


 

Jeg har egentlig følt at jeg ikke har strukket til på noen plan i det siste, noe som har tæret veldig på meg. Jeg setter bloggen utrolig høyt og ikke minst jobbingen rundt dette med kronisk syke og fremtiden vår. Jeg har så mange hjertesaker som jeg gleder meg til og skrive om. Ting jeg har tenkt mye på nå i det siste, fordi følelsen av at noen våger og bruke meg på tross av sykdom er nesten godtevond. For denne følelsen jeg har nå om dagen lengtet jeg så etter som 17 åring, men uansett hvor hardt jeg jobbet for det ble jeg snudd ryggen til. Dette er noe jeg sliter med og forstå og som jeg først nå i voksen alder forstår ringvirkningene av. Kommer til og skrive mer om det i neste blogginnlegg da det faktisk er så viktig at det må ha stor plass. Men at de rundt syke trenger bedre informasjon er det ingen tvil om. 

Jeg vil bare stikke innom dere og si at jeg er her og at jeg har mange planer fremover. Jeg har også fått forespørsel om og skrive om forskjellige tema fra leserne mine, noe jeg skal gjøre. Om du sitter med noe du ønsker jeg skal skrive om, enten en problemstilling, noe du lurer på, noe du ønsker andre skal forstå eller lignende så skriv til meg. :) Jeg skriver så godt jeg kan om alle tema som omhandler livet på godt og vondt med sykdom. 

Husk og legg meg til på snapchat om du ønsker og bli litt bedre kjent med meg og min familie. :) Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er også på twitter og instagram så jeg setter stor pris på nye følgere. Livet har oppturer og nedturer, noe jeg virkelig har fått kjent på i de siste månedene. Men nå er jeg klar for oppturen og gleder meg til hva 2017 har og by på. 



Aldri gi opp håpet om en bedre dag i morgen. 

Følg meg på min facebookside HER. 

Crohnsglede<3

Jeg skriver om livet med kronisk sykdom på godt og vondt, om tema som er vondt og vanskelig og om livshåp på tross av utfordringer. samtidig har dere mulighet til og følge meg i min drøm om å gjøre det som er min største drøm. Og kunne bruke de erfaringene jeg har fått disse årene som syk til og hjelpe andre. Ta deg gjerne tid til og sjekke ut eldre poster for og bli bedre kjent med meg. På dette året har jeg fått gjøre utrolig mye spennende og mer kommer i 2017. Jeg er utrolig heldig som får holde foredrag, gi syke et håp og gi friske bedre forståelse. For meg er det den største og viktigste jobben noen kan ha. Takk for tilliten dere gir meg. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3 

Les: en stille kamp i natten HER

Les: Når kroppen kjemper kampen alene, veien mot diagnose HER

#kroniker #kontrakt #foredrag #blogger #blogg #foredragsholder #påtross #mittliv #minhistorie #ibd #crohn #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #dyslektiker #vårkamp #opptur #nedtur #forståelse #frisk #syk #kronisksyk #mulighet #kamp #utfordringer #oslo #drøm #erfaring #2017 #hjelpe #håp #forståelse #jobb #viktig #tillit #takknemlig #snappchat #facebook #instagram #følgmeg #fremtid #våge #mulig #umulig #problemstilling #tema #møte #hjertesaker #helse 

STILLE FØR STORMEN.

Jeg føler overskriften beskriver utrolig mye om hvordan jeg har det om dagen. Jeg har jo fortalt dere før, at 2017 inneholder mye spennende for meg. Nå har jeg gått litt i dvale føler jeg, fordi hodet mitt er kun på det jeg skal begynne med og alt det rundt. Det er vanskelig og skrive innlegg som er personlig om jeg ikke kan dele det personlige om dere skjønner. 

Men jeg nærmer meg mer orden i hodet og gleder meg til og komme i gang. For det værste er den tiden jeg er i nå. Jeg går og tenker på om jeg er bra nok, om jeg kan bidra nok og om jeg er tøff nok det ene minuttet, for så og stå med rak rygg og si at dette passer meg perfekt det neste. Å det er så utrolig vanskelig og være positiv og rakrygget, når det gjelder noe jeg brenner så utrolig mye for. For jeg ønsker mer en noe annet og lykkes i dette. Jeg ønsker og bruke denne muligheten til å bygge broer, skaffe erfaringer og ikke minst vokse på dette selv. For er det noe en kroniker er god på så er det nederlag. 



 

Nederlag takler vi på løpende bånd fra den dagen vi får diagnose. Vi snubler, reiser oss og snubler igjen. Mitt liv har vært så fult av nederlag i løpet av disse 15 årene, at jeg sliter med og tro at det vanlige nederlaget ikke kommer. For kan det virkelig være mulig og få til noe på tross av at ingen andre hadde troen på meg? Er det mulig og skape en drøm om å gi et frø mulighet til og gro til et tre, om ikke vekst forholdene ligger tilrette? Jeg har tenkt mye på dette de siste månedene og kommet frem til at om man har nok kjærlighet, vilje og aldri gir opp dette frøet, kan det skje. 

I morgen skal jeg gå igjennom en kontrakt og skrive under den. I morgen skal dette lille frøet mitt som har vært i jorden en stund begynne og få så mye kjærlighet og omsorg som jeg overhode klarer og gi. Og kanskje, om jeg er heldig vil det begynne og gro. Jeg kan ikke si hva jeg skal gjøre fremover, men jeg innrømmer glatt at dette er virkelig klype seg i armen øyeblikk for ei som meg. Jeg skal sammen med mennesker jeg ser opp til og som gjør store og viktige ting, jobbe mot et mål. Et mål jeg gleder meg til og dele med dere når den tid kommer. 

Men nå er det stille før stormen.

woman and tornado
Licensed from: vicnt / yayimages.com


Jeg holder nesten pusten og kjenner at dette er stort for meg å få delta i. Jeg kjenner på en følelse av stolthet samtidig som jeg er livredd, livredd for å ikke være bra nok. jeg har bestemt meg for å gå inn i dette på lik linje som alt annet jeg har stupt inn i, siden jeg startet og blogge. Jeg SKAL gjøre alt jeg tror jeg ikke kan. Jeg skal bevise for meg selv at jeg er verdt og satse på. At jeg kan være en resurs og at jeg kan bidra med det jeg har mest kunnskap med. Nemmelig å være kronisk syk pasient på godt og vondt. Jeg er klar for det som venter og jeg grugleder meg. Men jeg vil aldri snu ryggen til min drøm igjen. Derfor er jeg så utrolig glad, takknemlig og ydmyk over at noen ser meg og ønsker lille MEG med på laget. Ord kan ikke beskrive hvor godt det føles og bli sett etter mange år hvor ingen ønsket og kjempe for deg. 

Nå vet dere hvorfor det er litt stille herifra, lover bedring fra nå. For nå er Ida klar for kamp igjen. Kampen for å gi IBD syke og andre kronikere den verdigheten de fortjener. Vi fortjener kun det beste, og vi fortjener at noen kjemper for oss. Jeg har blitt kjent med noen fantastiske mennesker som gjør nettopp det. Og de er klare for og kjempe med oss. Jeg er klar for og kjempe for OSS.



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Om du ønsker og holde deg oppdatert og ikke minst få med deg alt det spennende som skjer fremover, samtidig som du får et ærlig og ekte innblikk i en kronikers hverdag, er dette siden og følge. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om livsglede og håp på tross av motgang og nederlag.  Følg facebook siden og bli med oss på kampen mot en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3

#stille #storm #kroniker #IBD #helse #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredrag #foredragsholder #kontrakt #prosjekt #innflytelse #drøm #håp #stolt #takknemelig #livredd #mittliv #minhistorie #påtross #fighter #crohnsfighter #epilepsi #revmatisme #branok #bidra #tøff #rakrygget #positiv #brennerfor #fokus #personlig #mulighet #byggebroer #lære #erfaringer #vokse #nederlag #snuble #tro #mulighet #gro #kjærlighet #vilje #aldri #giopp #frøet #vokse #mål #stolthet #verdt #satse #på #ressurs #bidra #kunnskap #kronisksyk #godt #vondt #grugleder #glad #ydmyk #lillemeg #laget #kjempe #IBDsyk #ufør #verdighet #fortjener #fantastisk #oss #ulcerøscolitt #dyslektiker #

NOEN AV MINE MEST LESTE INNLEGG SAMLET. DET ENE ER DELT OVER 6900 GANGER.

Nå er vi kommet oss godt inn i det nye året og hverdagen er tilbake. I hvertfall nesten her i huset, Elida begynner på skolen i morgen. Nå tenkte jeg at før jeg begynner og skrive nye innlegg for dette året så vil jeg gjerne dele noen av de mest leste og delte innleggene jeg har skrevet i 2016. Noen av innleggene har engasjert på den negative siden og andre på den positive. Jeg har i 2016 delt utrolig mye personlige tanker og klart at noe av dette har vært vanskelig og skrive om. Men valget ble tatt den dagen jeg startet og blogge, jeg vil skrive om alt det en sykdom omfatter. På godt og vondt. 



 

Så her har dere noen av de mest leste og delte innleggene 2016. 

Først ut er et innlegg jeg skrev om sykepleiere/hjelpepleiere og deres viktige rolle. Innlegget het Kjære sykepleiere/hjelpepleiere jeg har noe og fortelle dere, og er delt over 5200 ganger. Les innlegget HER

Så er innlegget som ga meg over 4000 sinte menn på nakken.. (slik føltes det i hvertfall) Innlegget var det første av mine som ble delt på nettavisen og jeg fikk for første gang kjenne på hvor lite folk tenker før de skriver når de sitter bak sin data. Innlegget var skrevet på tull om menns uvaner. Jeg skulle skrive om kvinner senere men ting tok litt av så det ble ikke helt slik. Innlegget het: Kjære menn, jeg har en høne og plukke med dere. Kommentarfeltet kokte på nettavisen og på bloggen. LES INNLEGGET HER.

I ren redsel skrev jeg i fjor et innlegg om hvordan det er å være den som blir igjen hjemme når en sender mannen sin ut på sykkel i en trafikk som ikke liker sykelister. Innlegget ble lest over 20.000 ganger og delt over 3200 ganger. Det er et sårt og ærlig innlegg som heter: De forbanna syklistene. Innlegget kan du lese HER

Så til innlegget som er delt over 6900 ganger. Et innlegg skrevet om det å være ufør og fordommer en møter. Et innlegg som ble tatt i mot på en måte som ga meg gåsehud og tårer i øynene. Innlegget handler om hvordan livet som kronisk syk og ufør egentlig er... Innlegget heter: Å være ufør, er som en ferie som aldri tar slutt. Innlegget kan du lese HER.



 

Dette er noen av de mest delte og leste innleggene mine. Det er jo klart de har blitt det med hjelp av media som har delt innlegget noe som viser at blir jeg delt blir jeg også lest. Det gir meg muligheten til og nå ut til de som behøver en hånd og holde i, eller å få lære mer om noe de ikke har god nok innformasjon om. I morgen derimot vil jeg dele de innleggene som er viktigst for meg. De innleggene jeg ser på som viktige og få delinger på men som media ikke våger og ta tak i. Jeg håper et lite tilbakeblikk kan gi en latter, et smil og en tåre om nødvendig. 

Takk for delinger Dagbladet, sykelmagasinet, LMF, Uføreslandsorginisasjon, dysleksinorge og ikke minst Nettavisen. Jeg håper flere våger det samme som dere, for det og bli delt gir meg muligheten til å nå ut til de som behøver det. 



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER om du har lyst til og følge bloggen og få oppdateringer når noe skjer.

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Jeg deler oppturer og nedturer om livet som kroniker. Og skriver om livsglede, håp om det å våge og drømme på tross av sykdom. 

Setter stor pris på delinger. <3

#lmf #kroniker #dagbladet #nettavisen #sykelmagasinet #uføreslandsorganisasjon #dysleksinorge #kavalkade #delinger #media #takk #blogg #blogger #foredragsholder #foredrag #crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #sykdom #ufør #ærlig #ekte #facebook #dysleksi #gøy #opptur #nedtur #kommentarer #delinger #innlegg #engasjerende #negativ #positiv #2016 #epilepsi #revmatiker #sykepleiere #hjelpepleiere #4000sintemenn #sykkel #trafikk #hjemme #tanker 

FOR ET ÅR DET HAR VÆRT, TAKK FOR STØTTEN I 2016!

For et år jeg har hatt. Tenk at året 2016 nå snart er over og et nytt år venter for nye eventyr. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at bloggingen jeg begynte med i april skulle føre til så utrolig mye spennende og bra. For når jeg begynte og blogge var det jo mest for og få utløp for hva jeg har skjult for omverden i 15 år og ikke minst et lite håp om å kunne være til nytte. 

Til nytte fikk en betydning jeg er så utrolig glad og stolt for. En liten oppsummering av 2016 er på sin plass. Jeg har vært intervjuet i Allers, VG, lokalavisa øp og fordøyelsen, . Jeg har hatt kronikk i Dagbladet ved to anledninger og jeg har vært delt på nettavisen utrolig mange ganger, jeg har fått være med Takeda på et eventyr innenfor IBD som heter "in their shoes", og jeg har fått holdt flere foredrag om min livshistorie, om håp og om å leve på tross av utfordringer. 



 

Ikke minst har jeg fått dele mine blogginnlegg, med tusenvis av lesere. Jeg har fått meldinger, mailer og kommentarer som har varmet meg og gitt meg mot til og fortsette og skrive åpent og ærlig om det som er vanskelig og sårt. Nemlig det å være annderledes i et sammfunn hvor det ikke er plass til de som ikke passer inn i boksen "normal". Jeg har så utrolig mye jeg har lyst til og utrette og jeg har så vidt begynt i kampen om å sette kronikere og uføre mer på agendan. 

Å stå frem har gitt meg utrolig mye gode tilbakemeldinger og ikke minst mye glede. Dessverre har det også gitt meg hodebry ved mye negative kommentarer og trusler. Men jeg vil ALDRI stoppe og kjempe den kampen jeg selv ønsket at noen våget og ta for meg når jeg var ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og være den som kjemper, den som aldri gir opp og den som roper ut om forandringer. 



 

2017 er allerede full av spennende oppdrag og jeg ser frem til og kunne fortelle dere mer om det over nyttår. Nå vil jeg bruke noen linjer på og takke dere som står ved min side gjennom tykt og tynt, dere som leser, kommenterer, tror på meg og kjemper med meg. For dette er en utrolig tøff kamp, og en ensom kamp til tider også. Og jeg er en person som ønsker at ting skal skje nå, derfor er det godt for meg å se tilbake på alt jeg faktisk har fått til på dette året. Mye av dette er jo takket være delinger, at dere leser og engasjerer dere. For uten lesere stopper det hele opp. 

Jeg vil ønske dere et fantastisk nytt år, og gleder meg til det nye sammen med dere. Takk for at vi sammen kan være der for hverandre. Takk for at dere tror på lille Ida og hennes hårete drøm om en bedre fremtid. I morgen deler jeg en liten kavalkade over de mest leste og mest engasjerende innleggene for året som var. Feire med måte i kveld, jeg seiler inn i det nye året med mine 3 barn, mann og gode venner. 

GODT NYTT ÅR!!!



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg setter selvfølgelig stor pris på delinger også. <3 

Jeg har et motto, det umulige er mulig om du tror på det umulige. Det har jeg fåt bevise i 20016, og jeg vil bevise det enda mer i 2017. Jeg fgleder meg til og dele oppturer og nedturer og ikke minst ta opp tema som er vanskelige men viktige. Bort med tabu og skam. Inn med hverdagsglede, troen på et godt liv og vise at vi kan ha det godt på tross av våre utfordringer. det er kun tankene som stopper oss. <3

#nyttår #kroniker #vg #dagbladet #nettavisen #allers #kronikk #fordøyelsen #helse #blogger #blogg #takeda #intheirshoes #foredrag #foredragsholder #mittliv #minhistorie #påtrossav #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #lmf #stolt #takknemlig #rørt #umulig #mulig #jegkan #ydmyk #fighter #crohnsafighter #kjempe #fokus #ufør #aldrigiopp #livsglede #østlandsposten

EN STILLE KAMP I NATTEN, CROHN UTEN FILTER.<3

Huset er musestille. Eneste lyden jeg hører er varmepumpa som lager en beroligende during. Ungene sover og det gjør Robert også. Jeg ligger i fosterstilling og konsentrerer meg om å puste. Hjertet hamrer i brystet, svetten pipler i panna og kvalmen kommer i bølger samtidig som smertene. Egentlig er jeg så sliten at det og bevege seg ut av sengen blir som en umulig oppgave. En oppgave jeg vet jeg bare må klare. 

I det jeg setter føttene ned på det kalde gulvet kommer skjelvingen. Ukontrollert rister jeg og hakker tenner, samtidig som jeg fomler meg mot døren ut til gangen. I gangen er det en lys stripe som viser vei. Veien til det eneste stedet som kan hjelpe meg nå, badet. For det første er det noe beroligende og fint og komme fra mørket og inn i dempet belysning fra spottene i taket. Men det beste er uten tvil varmen der inne. For kroppen min jobber seg igjennom smerte anfall og da fryser jeg samtidig som jeg svetter. 

offended
Licensed from: dolgachov / yayimages.com


 

Varmen fra gulvet gjør de voldsomme smertene litt mindre utholdelige på en måte. Smertene jeg har, kommer fordi jeg må på do. Ja, tarmen er betent og det og få noe igjennom betent og irritert tarm er utholdelig vondt. Det eneste jeg kan er og sitte og vente på at jobben er gjort. Hvor lang tid det tar, er det aldri lett og vite. Det jeg vet er at dette blir en treningsøkt uten like og et annfall hvor jeg må bruke alle knepene jeg har lært i løpet av 15 år som Crohn pasient for og komme meg igjennom.

Så hvordan kan jeg forklare så dere forstår? Vel, det er umulig om du ikke har sittet der selv. Jeg kan bare si at det er så grusomt vondt, at en går inn i en slags transe. Tid og sted glir litt inn i hverandre og alt handler om og komme seg igjennom det. Er jo litt som en fødsel på en måte, bare at ved fødsel har du premie som venter på andre siden. Premien ved et smerte anfall er vel heller beskjeden. Her snakker vi en utslitthet du som frisk ikke kan sette deg inn i. En følelse av å ha kjørt kropp og sinn helt til sitt yttertse av hva den klarer. 

Woman in the toilet
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


 

Ved jevne mellomrom ser jeg på klokken, Tårene triller og jeg klyper meg selv i lårene for og ikke hyle i smerte og risikere og vekke resten av huset. For dette er noe jeg bare må takle, nå som mange tusen ganger før. Jeg vet det går over, jeg vet at jeg blir mer stresset om jeg har bekymrede folk utenfor døren. Så jeg kjemper min stille kamp innenfor den dodøren, ALENE. Utenfor ligger gangen i mørket. På soverommene ligger de jeg bryr meg aller mest om og sover. I sine varme og gode dyner ligger de og drømmer mens jeg sitter klissvåt av svette og skjelver ukontrollert. 

Når en tror en ikke orker mer, øker det i intensitet. Smerten gjør at det svartner for meg og redselen for og besvime er stor. Det hadde ikke vært første gangen heller, for smerten blir så stor at kroppen bare slutter og virke. Så kommer kvalmen, du vet følelsen av og kjenne magen vrenge seg? prøv det samtidig som magen kjemper sin hardeste kamp. Så kommer endelig den siste av de mange tømningene. Alt blir stille...

Det suser i ørene og denne gangen er det ikke varmepumpa sin feil, men rett og slett kroppen som er totalt utslitt. Så kommer den gråten som alltid kommer. Den som både er av lettelse og av fortvilelse. Lettelse over at jeg er ferdig for denne gang, og fortvilelse over at dette er mitt liv. For Ingen ser det, ingen hører det og ingen kan forstå hva kroppen min har vært utsatt for disse timene alene på et bad med larvikitt gulv og hvite fliser. Etter og ha vasket meg, smørt med bedøvende kremer og tatt smertestillende blir jeg ofte liggende på badegulvet og hente nok krefter til og komme meg i seng. Det er som om gulvet gir meg den varmen kroppen min så sårt trenger. 

Depressed woman lying on a floor.
Licensed from: BDS / yayimages.com


 

Sakte klarer jeg og reise meg opp i stående stilling. Jeg klarer ikke rette meg opp, da magen kjennes ut som noen har skambanket den. Jeg står krokrygget og holder meg fast i vasken samtidig som jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ei utslitt jente som samtidig er en fighter. For jeg gir meg aldri, jeg skal ikke la redselen for anfallene ta fra meg gleden med og leve. Jeg trekker et dypt innpust før jeg setter mine føtter ut i det kalde og mørke igjen. Som en gammel dame beveger jeg meg så stille jeg kan inn på rommet igjen og under den nå iskalde dyna mi. 

Robert snur seg og sier: Går det bra? Hvor har du vært? Jeg legger hodet på puten og svarer: Jeg har bare vært på do, har vondt i magen, det går bra nå... 

Vel sannheten er at i løpet av de siste to timene når alle sov, har jeg kjempet en stille kamp få slipper inn i. Dette er ingen unik kamp, dette er hverdagen til utrolig mange med Crohns og Ulserøs Colitt. Vi er noen fightere som nesten uten at dere merker det, kjemper for det som for andre er en selvfølglighet.  Vi kjemper oss i mellom do turer for og få søvn og med et håp om at dagen i morgen blir god. Ofte gjør den det også, men slike smerteanfall setter sine spor, spor som ikke dere som bor med oss kan se en gang. Jeg har lovet og slippe dere inn i mine kamper som kroniker. Her ser du en av mine. 

Fuck deg Crohn, jeg er klar for hver bidige kamp du gir meg. Og den største seieren er når jeg kan si jeg har hatt en helt fantastisk dag på tross av dine herjinger. Seieren er at Crohn ALDRI får meg, Den låner kroppen min men, Ida får du aldri. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver blogg og holder foredrag om livet mitt som kronisk syk med Crohn, epilepsi og revmatiske plager. Jeg er med på flere prosjekter med mål om og fremme kronikere sin sak og sette fokus på livsmestring og ikke minst få ut innformasjon. Jeg er utrolig glad for den muligheten som har blitt gitt meg. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. En som aldri snur ryggen til noen men som kjemper sammen med deg. Følg meg på Facebook for og holde deg oppdatert. Mye spennende skjer i 2017. Fortiden får vi ikke gjort noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#crohn #crohnfighter #fighter #kjempe #minhistorie #mittliv #vårkamp #påtross #crohnsglede #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #fremme #kroniker #kronikershelse #helse #fokus #livsglede #ibd #ulcerøscolitt #ibd #natta #mørket #sannhet #utenfilter #smerter #smerteannfall #fosterstilling #krampe #kvalme #svette #skjelving #puste #sliten #skjelving #ukontrollerbart #badet #beroligende #kamp #voldsomt #utholdlige #tarm #betent #irritert #vondt #forklare #forstå #anfall #utslitt #tårer #hyle #stillekamp #alene #besvime #oppkast #stille #gråt #lettelse #fortvilelse #ferdig #ingenserdet #ingenhørerdet #ingenkanforstådet #kroppeen #utsatt #bedøvelse #kremer #smertestillende #liggende #gulvet #varme #hentekrefter #reiseseg #skambanket #krokrygget #utslitt #jente #fighter #girmegaldri #redsel #gleden #livet #do #bra # #sannhet #stillekamp #unik #hverdagen #mange #selvfølglighet #søvn #håp #spor #fuckdegcrohn #ALDRI 


 


 

EN KRONIKER TRENGER EN LEGE SOM VÅGER.

Når man er syk drar man til legen. Man drar for og få medisiner slik at man kan bli frisk, eller henvist videre til sykehus om det er nødvendig. Vanligvis er man til legen sjeldent og man har et profesjonelt forhold til denne legen i hvit frakk. Får når man kommer inn til legen håndhilses det og en presenterer seg pent. Legen spør hva som er problemet, og i løpet av 5-10 minutter er stort sett problemet løst. Ut døren går en fornøyd pasient og på kontoret sitter en fornøyd lege, som føler jobben er gjort. En vinn, vinn situasjon for begge to, rett og slett. 

Men så er den nå en gang slik, at noen pasienter går ikke fornøyde ut døra. Noen leger klarer faktisk ikke og hjelpe pasienten i det heletatt. Og hva skjer da? Jo desverre kan det i noen tilfeller ende med et utrolig vondt forhold mellom lege og pasient. Jeg husker godt jeg selv ble syk og hadde vært syk noen år. Etter et  fastlege bytte pga flytting, var første møte med den nye legen så positivt. Han smilte fra øre til øre og ga meg troen på at han skulle hjelpe meg til en bedre hverdag. Og hva er vel bedre for en 19-20 åring og høre en det? Og de første månedene var det slik også, Han møtte meg med smil i døren og med koselige fraser på veie ut. 

Doctors Office Sign
Licensed from: mrdoomits / yayimages.com


Men så skjedde det noe. De damene som tok telefon som altid hadde vært blide og imøtekommende begynte og være mer likegyldige. Det ble vanskeligere og få legetimer, og selv enkle spørsmål ble besvart på en kald måte. Jeg begynte og grue meg til og gå til legen. Jeg hadde ingen valg der jeg nok en gang hadde høy feber og oppbluss av Crohn annet en og kontakte lege, men jeg følte jeg sløste med legens tid. Husker jeg en gang også fikk høre, at nå var det bare 2 uker siden jeg var der sist, og legen hadde mange pasienter så jeg måtte fint bare vente. 

Vente, vente på hva? Jeg hadde det helt grusomt og det eneste jeg ønsket var litt veiledning! En veiledning jeg var lovet men som nå var forbeholdt de med halsbetennelse og influensa. Disse feelgood pasientene som ga legen en stolthetsfølelse og et bevis på at han var en god lege. For jeg var plutselig blitt beviset på det motsatte. Jeg var blitt kronikeren han ikke kunne helbrede. Og istede for og innse og tolerere det, ble jeg ei han helst ikke ville ha inn på kontoret. 

Der og da forsto jeg det ikke, jeg var så utrolig lei meg. Jeg følte meg sviktet av alle som liksom skulle være der for meg, jeg ble snudd ryggen til, når jeg trengte en skulder og gråte på. For jeg forventet ALDRI helbredelse av min fastlege. Jeg forventet medmenneskelighet og hjelp til og holde hode over vann. Jeg trengte noen som orket og høre om mine dårlige dager, som kunne tåle mine tårer og gi meg lysten til og kjempe. Isteden ga legen meg det siste jeg trengte, han ga meg en kald skulder og følelsen av og være ubetydelig og uten verdi. 

Desperate Doctor Holding Hands On His Head
Licensed from: Jasminko Ibrakovic / yayimages.com



Nå etter mange år har jeg forstått at sannheten var nok en helt annen. For sannheten var at legen ikke viste hvordan han skulle takle en kroniker. Han hadde ikke god nok kunnskap, fordi legestudiet gir han ikke god nok kompetanse til og ha annsvar for en så utsatt gruppe, om det ikke ligger naturlig hos deg som person. Derfor ble legen fortvilt. Han trodde målet var helbredelse, det var jo det han var innstilt på, hvordan skulle han takle ei jente på 19 som lever et liv i ekstreme smerter? Hvordan skulle han lukke døren med følelsen av å ha vært til hjelp, når han ikke kunne hjelpe? 

Så det oppsto en isfront i mellom oss. Jeg følte meg missforstått, misstrodd, vendt ryggen til og til side satt. Han følte seg hjelpeløs og usikker. Derfor ble hans løsning og skyve meg bort. Et valg jeg ikke forsto fordi jeg ikke så hvorfor. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg mener med hånden på hjertet at det ikke er alle fastleger som er kompetente til og ha kronisk syke pasienter. Jeg vet hvor viktig en god fastlege er. For etter noen prøv og feil, har jeg funnet den legen som våger og se at han ikke kan helbrede meg. Han tåler mine tårer og han dytter meg oppover når jeg selv ikke klarer og gå selv. 

Upset patient crying while doctor comforting her
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Og være lege til en kroniker krever så utrolig mye mer av deg, enn når du er lege til en vanlig frisk person. Det krever at du gir det lille ekstra, at du tar oss i mot på kort varsel om så bare fordi vi trenger og prate. Det krever at du ser på oss når vi prater og at du kan ta deg tid til og gi oss noen gode råd på veien. Det krever at du som lege våger å innrømme at du ikke kan alt og sender oss videre om du står fast. Det krever at du kjenner oss igjen og snakker til oss ved fornavn. Det krever at du smiler og gir litt av deg selv tilbake til oss som gir deg som lege, innsyn i vårt liv på godt og vondt. 

Vi forventer IKKE at du har en vidunderkur, vi bare ønsker oss respekt og medmenneskelighet. Vi blir glade for en klem om ting er grusomt og vi blir veldig glad om du ringer oss for og høre hvordan det går. Ja, vi krever mer en vanlig mann på gata. Men om du våger, så kan du lære så utrolig mye av oss. Ja, du kan bli en bedre lege om du våger og slippe oss inn vil jeg våge meg til og si. 

En kroniker fortjener en god lege. Vi er avhengig av et forhold til deg som består av gjensidig tillit og omsorg. Om ting blir vanskelig, prat med oss. Vi ønsker og bli behandlet som vanlige mennesker. <3



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kroniker på godt og vondt. Om livsglede og mot på tross av utfordringer. Også tar jeg opp tema vi men kroniske sykdommer berøres av. Jeg ønsker og sette fokus på det som ikke fungerer og det som er bra. Jeg ønsker en framtid som er mye mer verdig og god for kronikere. Et hårete mål, men jeg er i full gang med min drøm om og få ut mine tanker og ideer. Jeg holder foredrag om livet som kroniker og mine tanker rundt livet. Jeg er så heldig og få ta del i prosjekter som skal fremme kronisk helse og fremtid. Jeg er utrolig takknemlig for at mine tanker kan ha betydning for så mange. Jeg har et ønske om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som aldri snur deg ryggen og som våger og si sannheten. 

Delinger av innlegg settes stor pris på. <3

#lege #fastlege #pasient #forhold #vondt #kroniker #syk #helse #ibd #crohnsglede #påtross #minhistorie #mittliv #fokus #vårkamp #ærlig #ekte #tanker #legekontor #sykehus #syk #frisk #henvisning #medisiner #problem #løst #fornøyd #jobb #gjort #misfornøyd #hjelpe #vondt #positivt #smil #koselig #imøtekommende #blide #likegyldig #legetime #spørsmål #kald #grue #valg #feber #oppbluss #vente #veiledning #grusomt #forbeholdt #feelgood #stolthet #godlege #bevis #motsatte #sviktet #snuddryggentil #skulder #gråt #forventet #aldri #helbredelse #medmennesklighet #hodetovervann #kompetent #kronisk #syke #pasienter #orke #tåle #kjempe #kaldskulder #ubetydelig #verdiløs #isfront #misforstått #misstrodd #hjelpeløs #usikker #våge #tåle #dytte #kreve #innrømme #smile #vidunderkur #respekt #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #fokus #epilepsi #revmatiker

ALT ORDNER SEG TIL JUL, SIES DET. <3

I dag har jeg hatt en god dag. Jeg har egentlig hatt helt vondt i magen med tanke på alt jeg skulle rekke før jul, uten og helt forstå hvordan jeg skulle ha krefter og tid nok. For jeg som alltid tenker at neste jul skal jeg være mye flinkere til og planlegge slik at jeg kan nyte desember, går på en smell år etter år. Kanskje har det blitt en slags tradisjon det også på en måte. For selv hvor håpløst det ser ut en stund virker det som alt bare faller på plass i grevens tid. 

I går fikk vi gjort ferdig medisterkaker og saltet ribba. I dag har jeg utrolig nok fått gjort rent og pyntet til jul. Nå sitter jeg i stuen med tente lys, det lukter jul og jeg føler meg sikker på at vi kommer oss i mål i år også. Selv om vi har mange julegaver og kjøpe igjen og selve julemat handlingen gjenstår, men vi har 3 dager til på oss. Også er det rart med det, jeg stor koser meg  med disse tradisjonene. 



 

Også har jeg lært meg til noen ting i årenes løp. Ingen bryr seg om jeg har byttet gardiner, vaska tak eler tømt kjøkken skaper. Jeg prioriterer det som er viktigst og lukker øynene for resten. For er det en ting som er sikkert, så er det at jul blir det uansett. I går var jeg hos legen for og få nye resepter på medisiner og hadde en koselig prat. Jeg er utrolig heldig med mitt legekontor. Jeg har kjent på hva det vil si og ikke ha lege som kjemper din sak, derfor blir det og ha en god lege nesten uvirkelig. Skal skrive litt om forholdet til lege og hvordan det forandrer seg i det du blir kroniker i morgen. 

Tenkte jeg også skulle ha en spørsmåls runde om litt. Så har du spørsmål til meg så send meg en melding på crohnsglede på Facebook, eller legg igjen en kommentar her på bloggen.(jeg kommer ikke til og godkjenne kommentaren da jeg vil holde spørsmålene hemmelige)  Er det noe du lurer på ang sykdom, meg, bloggen eller lignende så fyr løs. Jeg svarer på noen av de i første omgang. (spørs hvor mange det blir) Å om det er noen som lurer på noe, eller vil skrive til meg så gjør gjerne det. Jeg svarer alle og gjør det så fort jeg kan. 

Jo, må fortelle en ting til. Jeg er så heldig at jeg skal til Larvik´s beste fotograf (i mine øyne) over jul og ta bilder til bloggen. Gleder meg til og få noen skikkelige bilder for og si det slik. Også er jeg klar for spennende oppdrag i januar som jeg gleder meg til og fortelle dere om etterhvert. Men nå skal jeg nyte ro i stua. Blogges i morgen. <3



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg skriver blogg om livet som kroniker på godt og vondt. Jeg skriver om forskjellige tema som jeg ser på som viktige for oss som lever med sykdom og utfordringer. Alt fra smerter, livsmestring, nav, ensomhet osv.. Jeg holder foredrag om livet mitt og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg ønsker og sette fokus på en gruppe mennesker som fortjener og bli sett og satset på. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#jul #blogger #blogg #familie #kroniker #livet #syk #sykdom #crohn #epilepsi #revmatiker #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #IBD #helse #opptur #nedtur #fornøyd #sliten #goddag #krefter #fighter #crohnsfighter #påtross #mittliv #minhistorie #tradisjon #smell #pyntet #lege #resepter #legekontor #takknemlig #tanker #uvirkelig #fotograf #spørsmål #svar #oppdrag #januar #spennende #vårkamp #fremtid #fokus 

SAFTIGE OG GODE MEDISTERKAKER. (Melkefritt og eggefritt)

God formiddag. 

Her er vi i full gang med vasking og pynting til jul. Jeg og minsten ladet en god time og eldste så på julefilm. Som syk mamma blir du god på og hente deg inn der du kan. Elida har gledet seg så til i dag for hun elsker og hjelpe meg med og vaske, og i dag skulle det jo pyntes til jul også. 

Som lovet i går legger jeg ut oppskrift verdens beste medisterkaker her. Også kommer det ny blogg i kveld. 

Verdens saftigste og godeste medisterkaker. 

Ca 30 medisterkaker. 

1 kg medisterdeig

500 gr kjøttdeig 

4,5 ts salt 

7,5 ss potetsmel

1 ts pepper 

3/4 ts muskattnøtt

1/2 ts ingefær 

7,5 dl VANN (kan byttes ut med melk om du vil ha melk) 

Fremgangsmåte

Medisterdeig  og kjøttdeig eltes seigt med salt. Tilsett ca halvparten av væsken forsiktig samtidig som deigen eltes (jeg bruker kjøkken maskin) tilsett så potetsmel og krydderet. Avslutt med resten av vannet. Eltes godt. 

Nå må du steke en prøvekake for og se om det er nok salt/krydder. Om du følger oppskriften pleier det og være perfekt,  men skader ikke med en prøvekake lell. Mye av kosen er jo nettopp smakingen. 

HUSK: om du skal ha melkefritt så bruk melkefritt smør til steking. (Jeg bruker blått stekesmør) 

Disse medisterkakene er farlig gode, hele familien min bruker denne oppskriften og flere til etterhvert som de får den servert. Selv om du syntes kjøttdeig høres rart ut i medisterkaker så gjør det! Det blir så mye bedre. 



 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook-side HER. 

#oppskrift #blogger #saftig #gode #melkefritt #eggefritt #medisterkaker #jul #mat #julemat #anbefaller #verdensbeste #blogg #blogger #godt #medisterdeig #kjøttdeig #allergi 

NÅR KROPPEN KJEMPER KAMPEN ALENE - VEIEN FREM TIL DIAGNOSE. <3

Noe av det værste ved og bli syk er tiden fra vi begynner og hangle, til vi får svar på hva som feiler oss. Vi kjenner at kroppen hyler og roper varsko, uten og forstå helt hvorfor. En stund overser vi symptomer så langt det lar seg gjøre, for det kan jo ikke være så ille? Det går sikkert over av seg selv. Det er vi jo lært opp til og tro helt fra vi er små. Et plaster og litt blåsing på et sår så er alt bra igjen. At såret på kneet svei og var sårt lang tid etterpå var ikke så viktig, for når plasteret var på så var alt bra ble vi fortalt. Og faktisk så trodde vi jo på det også selv om vi kjente ubehaget fortsatt. 

nude woman sitting on stone
Licensed from: palinchak / yayimages.com


 

Jeg var en av de som overså alle tegn på at kroppen min var på vei inn i alvorlig sykdom. Jeg satt på do hele natten og hadde store smerter, men jeg presset meg på skolen dagen etter. At kroppen min prøvde alt den kunne for og få meg til og lytte ble totalt oversett. Nei, unnskyldningene jeg laget ble utrolig mange. For jeg var sikkert bare sliten, feberen kom sikkert av lett forkjølelse og alt blodet var det sikkert en forklaring på. Å slik gikk det jo en stund, jeg fortsatte og kjempe i mot min egen kropp, en kropp som prøvde og filleriste meg i håp om og bli hørt. Så etter en stund kommer den tvilen. Den tvilen du ikke våger og si til noen fordi det du er mest redd for er og bli bagatellisert eller ikke trodd. Eller kanskje enda værre, sett på som hypokonder. Så du fortsetter og kjempe i mot kroppen din, samtidig som du begynner og bli redd. Redd for at det kan være noe alvorlig galt med deg. 

Så fortsetter helsen og skrante. Kiloene raste av meg og jeg klatre ikke få i meg mat. Det var da jeg tok det første skrittet mot og lytte til min egen kropp. Jeg tok mot til meg og søke råd. Jeg søkte kanskje ikke råd hos den jeg burde søkt råd hos i en slik helsesituasjon, men som en 17 åring ble guruen min mamma. Mamma ble jo bekymret, men som hun også er opplært så finner vi noen plaster og blåser litt så blir det bedre. Plastrene mamma ville jeg skulle prøve ble tatt i mot med åpne armer.  Jeg drakk kull, fikk tabeletter for diare, jeg drakk avkok fra ris og listen bare fortsatte. Alt gjorde jeg i håp om at det kunne bli plasteret som leget det nå nok så store og blødende såret i kroppen min. 

Bandage
Licensed from: ia_64 / yayimages.com


Et sår som kroppen min gjorde ALT den kunne for og gi meg klar beskjed om at var alvorlig, men som jeg valgte og bagatellisere. Så kommer smellen, smellen hvor kroppen kolapser og jeg ikke maktet mer. Ja til og med her forsto jeg ikke alvoret en gang. Jeg trodde virkelig jeg skulle inn til en legetime og få en kur også bli bra. Selv om jeg var så syk som jeg aldri før hadde vært, var jeg i "ta på et plaster" modus. 

Vel, noe plaster fikk jeg definitivt ikke. For nå startet kampen om og finne årsaken til plager og symptomer. Jeg startet jo med godt mot på denne ferden, Jeg husker jeg tenkte at det er det samme hva dere gjør med meg, så lenge jeg blir frisk. Så startet undersøkelsene, undersøkelser hvor kroppen min ble gjennomsøkt millimeter for millimeter. Hvor jeg gikk fra og grue for det ukjente for så og grue til det kjente. For det jeg skulle igjennom var beintøft for en allerede utmattet kropp og et hode i fornektelse. Etterhvert som dagene går og du må igjennom så mye at du blir sykere og sykere for hver time som går, forandret fokuset mitt seg. For tenk om de ikke finner noe? Tenk om alt er i hodet mitt? For er det noe leger er gode på, så er det og fremstille ting slik. Jeg husker jeg fikk høre at det var mest sannsynlig psykisk allerede første dagen. Selv med blodprøver helt på viddene og en kropp som var på vei til og bryte sammen var plasteret legen ville bruke: PSYKISK. Psykisk? Det var som et plaster som var alt for lite for et stort sår. Et som teipes fast i sårkanten og som skaper større problemer en det leger. For når man er så syk så vil man fikses, og man vil fikses nå! At det var psykisk kunne det vel ikke være? Kunne jeg bli så syk i kroppen av psyke? 

Lost in the dead land
Licensed from: Novic / yayimages.com


 

Eller? Kanskje det er det? Kroppen hyler ut at her er det noe alvorlig galt, men det blir forsøkt og sette et plaster på såret med merkelapp psykisk. Kanskje hadde det vært lettest husker jeg at jeg tenkte. For om det er psykisk slipper jeg og høre maset om at det sikkert er psykisk. Det føles egentlig ut som om legen bruker ordet psykisk, fordi de ikke vet hva som er grunnen til at jeg er syk. Dagene går og selv kroppen som nå i mange måneder har jobbet i herdig med og forklare alvoret til meg, begynner og gi opp. For noen ganger funker det ikke med et plaster, noen ganger klarer ikke kroppen fikse seg selv med en magisk lapp. Den trenger hjelp, og det NÅ. 

Så kommer dagen som var magisk. Legen kommer inn og gir meg en diagnose. Jeg husker det så godt for jeg ble ikke lei meg, jeg ble glad. Jeg ble glad for og bli trodd, Jeg var glad fordi kroppen min hadde hatt rett hele tiden, jeg var ikke psykisk syk eller trengte et plaster. Jeg trengte hjelp på et mye dypere plan. Selv om jeg trodde jeg forsto hvor alvorlig crohn var så var jeg så lettet, jeg var lettet over og ha blitt trodd. Jeg var lettet over at vi nå viste hva som feilte meg og at kampen kunne begynne. 

At kampen aldri vil slutte er jeg glad for at jeg ikke forsto der og da, for jeg trengte all styrke i min kropp for de neste månedene jeg skulle igjennom.  En kamp hvor livet ble en kamp og livsmotet satt på prøve. 

Helt fra starten av prøvde kroppen og gi meg tydelig beskjed om at noe var alvorlig galt. Så hvorfor lystret jeg ikke? Hvorfor kontaktet jeg ikke lege før? Hvorfor lystrer vi ikke når kroppen vår roper? Om du hører kroppen din rope, HØR! Kjemp med den for og få hjelpen dere trenger. Dessverre vil mange tro det er en lett løsning eller at du må ta deg sammen. Men om kroppen roper, så lytt. 



 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER. 

Jeg skriver om livet som kroniker, og om tema som omhandler våre liv. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om håp på tross av sykdom og utfordringer. Jeg holder foredrag om livet som crohn syk (eller kronisk syk om du vil) og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg er utrolig heldig som kan bruke bloggen og skrivingen til og nå ut til flere, slik at jeg kan fortsette og nå drømmen min. Drømmen om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg ønsker og fronte kronikeres kamp og kjempe for fremtiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått tatt del i og alt jeg skal ta del i fremover. Dette er min drøm. Ønsket om og hjelpe andre og fjerne stigma og tabuer. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#crohn #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #IBD #kroniker #kamp #syk #sykdom #kroppen #signaler #rop #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #ærlig #epilepsi #revmatiker #diagnose #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #opptur #nedtur #ansikt #livsmestring #utfordringer #heldig #nåut #drøm #savn #nydiagnosert #livredd #fronte #kamp #fremtiden #takknemlig #ønske #hjelpe #stigma #tabuer #spørsmål #tabu #dyslektiker #svar #varsko #rope #forstå #symptomer #overse #plaster #tegn #alvorlig #sykdom #do #smerter #feber #blod #tvil #bagatell #misstrodd #hypokonder #redd #råd #smell #kolaps #årsak #plager #frisk #undersøkelser #grue #kjente #ukjente #utmattet #fornektelse #fokus #lege #sykehus #psykisk #giopp #magisk #leimeg #glad #trodd #lettet #lang #evig #livet #livsmot #starten #tydelig #beskjed #galt #lystret #HØR #hjelp #løsning #tadegsammmen  

TRADISJONER PÅ GODT OG VONDT, NOEN VILLE JEG VÆRT FORUTEN.

Tenk at man kan bli så tappet av energi, samtidig så full av iver etter lang tids sykdom. Føler egentlig ting har gått veldig trått siden midten av november. For da startet det med en skikkelig nedtur, hvor jeg måtte virkelig ned i kjelleren for og finne litt motivasjon og vilje til og kjempe vidre. For slik er det jo noen ganger, ting blir så tøft og vanskelig at selv det enkle blir vansklig. Jeg er heldig likevel, fordi jeg har 3 unger som gjør at jeg ikke bare kan sette meg ned og slutte og kjempe. For de barna fortjener en mamma som gjør sitt beste for og komme seg opp til overflaten igjen. 



 

Jeg føler egentlig jeg er ganske god på og se det positive i selv de minste ting, noe jeg har lært meg etter mange år med motgang og sykdom. Jeg skrev jo i starten av november at denne tiden på året var ekstremt tøff for meg. Tøff, fordi det har skjedd så utrolig mye vondt i november/desember helt fra jeg var ganske liten. Samtidig som jeg har skrevet om mye vondt jeg har opplevd, så har jeg også så utrolig mye gode minner fra barndommen. Minner jeg tar med meg videre i min måte og både oppdra barn på og holde hus og hjem. For at julen er spesiell for meg, det vet alle som kjenner meg. Jeg gleder meg over den roen som oppstår i det alt er ferdig og lillejulaften er her, samtidig som spenningen hos barna stiger. 

Tradisjoner er noe som er utrolig viktig for meg og da spesielt i juletiden. Vi har huset fult på spekemat og masse annet godt på lillejulaften, en tradisjon vi har blitt utrolig glad i. Julaften har vi også gjester og her serveres ribbe, medisterkaker, julepølser og masse godt tilbehør. Også kommer 1.dag hvor vi ikke gjør noen ting. Hvor vi alle vasser rundt i pysjen, ungene ser på alle gavene de har fått og vi ser på julefilmer på tv. Når mørket faller på tar vi på oss hodelykter og drar ut i skogen på jakt etter spor som julenissen har lagt i fra seg, på sin vei hjem etter julegaveutdelingen. Dette er så utrolig koselig, Noe vi alle gleder oss til og ser frem til hvert år. 

Santa Claus pulls a huge bag of gifts
Licensed from: adam121 / yayimages.com


 

Også har vi de litt mindre hyggelige tradisjonene. Disse tradisjonene som litt ufrivillig dukker opp på den minst passende tiden av året, nemlig sykdom. Å her snakker vi ikke om hva som helst heller, nei vi snakker selvfølgelig om omgangsyken. År etter år kommer den rett før jul og slår store deler av familien rett ut. Og som Crohn syk er omgangsyken og jeg virkelig ikke gode venner. Så nå etter en drøy uke med sengetøy vask, kloring, vasking, sofa sliting  og omsorg er vi endelig oppe på bena alle mann. Utslitte etter ukens strabiøse ferd samtidig som vi bare MÅ gjøre noe fornuftig. Det fornuftige ble i dag en hel familie, store som små i vaskebøtta med mål om og få hele første etasjen skrubbet til jul. 

Sick girl
Licensed from: nahhan / yayimages.com


 

Ungene har sortert leker, vasket, kastet og ryddet. Vi har vasket lister, byttet sengetøy, skrubbet bad og fått orden på de stedene som sårt har trengt oppmerksomhet en lang stund. Med musikk og tre overengasjerte barn gikk det som en lek. Å det som først skulle være en kjapp rydding, endte med et helt tilhengerlass med unødvendighet og rot bort. Selv om jeg er utrolig sliten nå, er jeg så utrolig fornøyd over hva vi alle har fått til i dag.  Nå sover 3 unger og jeg sitter i stua med tente lys sammen med mannen. I ovnen er det baktepoteter som skal nytes sammmen i kveld. 

Innlegget i dag blir litt oppsummering om hva jeg har fordrevet tiden med i det siste og ikke minst hva jeg har gjort i dag. Nå er jeg tilbake til normal blogging igjen og i morgen skal jeg ta for meg et tema jeg vet har berørt mange kronikere. 

Følg med i morgen og ta gjerne og legg igjen en kommentar om ønsker om tema eller andre ting dere vil jeg skal skrive om.  Ha en nydelig lørdag, og takk for tolmodigheten deres. 



 

Crohnsglede<3

Delinger settes pris på<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk og om tema rundt kronisk sykdom. Jeg ønsker og sette fokus på mange av de tabubelagte og vonde tingene en kroniker må tåle. Samtidig som livsglede, håp om mestring og mening i hverdagen skal få et større fokus en det har per i dag for utrolig mange. For mange skammer seg så mye over sin sykdom at de ikke våger og leve. Følg meg i min kamp fremover. 2017 blir et spennende år hvor jeg skal være med på mye gøy. For jeg har en drøm om og ha en mening i livet. Og det har jeg fått fordi jeg kan nå bruke min erfaring og mine tanker til og hjelpe andre. Både igjennom bloggen, foredrag og prosjekt med mål om og fremme kronikere sin fremtid er jeg med på og gå skritt i riktig retning. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #kroniker #fremtid #fremme #fokus #settlys #stolt #sliten #tøft #sykdom #omgangsyken #nedtur #opptur #kjempe #positiv #livsglede #hverdagslykke #motivasjon #sykdom #motgang #barndom #minner #jul #spesiell #ro #spenning #julaften #tradisjoner #gjester #julenissen #koselig #ufrivillig #vask #klor #sengetøy #omsorg #vaskebøtta #familie #store #små #unger #sortere #leker #kaste #rydde #musikk #sliten #fornøyd #sove #stua #lys #mannen #baktpotet #lørdag #tema #kronikere #helse #ibd #epilepsi #revmatiker 

OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE KONFEKT, OREOKULER. <3

Etter forespørsel, kommer det reprise av verdens beste konfekt. Nemmelig, Oreokuler! Det er en blanding av det syrlige, søte og selvfølgelig sjokolade. Som en selvutnevnt sjokoman kan jeg love at dette blir en suksess. 



 

Du trenger: 

2 pk oreokjeks (den vanlige typen) 

philadelphia ost (vanlig) jeg syntes familiebegeret er best da jeg ikke liker at det blir for søtt. 

6-8 plater hvit sjokolade (dronning eller noe som tåler smelting) 

1-2 spiseskjeer delfia fett.

1. Plate mørk sjokolade til dekor. (Valgfritt) 

(bakepapir, tannstikker av tre og en boks som tåler fryseren må du også ha) 

Bare ved og lese innholdet i disse får jeg vann i munn. Disse er fantastiske fordi de er en munnfull,  sykt gode også er det kult og skryte av sin hjemmelaget konfekt. 

Fremgangsmåte: 

knus kjeksen til sand. Jeg lar stavmixeren gjøre jobben for meg. Men her kan kreativiteten bestemme. Har du en kjevle kan du dælje løs på en pose med oreokjeks også. Da kan det være en terapi om du har noen du er litt sint på. For min del måtte det vært politikere som skulle fått gjennomgått i tankene. (Snakk om og ødelegge for de som allerede har det tøft og vanskelig) 

Når kjeksen er knust, så rører du inn Philadelphia osten. Av erfaring er hansker og hender det beste arbeidsredskapet. Hold på til det blir en fin mørk masse. 

Nye hansker på og legg ut bakepapir. Rull nå små kuler av massen. Jeg pleier og lage kulene på str med en 5 kr i diameter. Dette er en klissete jobb så hansker er tingen. Sett de ferdige rullende kulene på bakepapiret. 

Nar du er ferdig dekker du en plastikkboks som tåler fryseren med bakepapir og fyller boksen lagevis med kuler og bakepapir. Så setter du boksene fryseren. Minimum 4 timer, helst over natta skal de stå der og godgjøre seg. 

Neste morgen smelter du den hvite sjokoladen vannbad (lav temp) rør inn delphia fettet. La så kjøle seg litt av. Ta kulene ut av fryseren og ta tannstikke inn i kulen. Dypp så kulen i sjokoladebiter la renne av seg samtidig som du roterer kulen. Sett på bakepapir og vri forsiktig tannstikken ut. Dette tar tid men er så verdt det. 

Om du har lyst på pent resultat smelter du mørk sjokolade og slynger over kulene. (Da dekkes hullene etter tannstikken også) 



 

Da er det tid for prøvesmaking! 

Jeg pleier og oppbevare kulene i fryseren. Tar de ut noen minutter før servering og de blir da perfekte! Nydelig sjokolade utenfor som er hard og god, og mykt og nydelig fyll inni. Dette er farlig godt, jeg pleier og doble oppskriften fordi disse forsvinner på merkelig vis. 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om oppturer, nedturer og om kampen for verdighet og gode dager på tross av sykdom. Jeg deler også litt forskjellig som ikke har med sykdom og gjøre, men som opptar meg. Som mat, barn, familieliv, natur, samfunn osv. Om du ønsker følge en blogg med litt dypere innhold, og få bedre forståelse for oss kronikere så lik siden min da vel. :) Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger settes stor pris på<3

#mat #oppskrift #sjokolade #oreokuler #fantastisk #oreo #philadelphia #godt #hvitsjokolade #fyll #konfekt #jul #munnfull #reprise #desert #søtt #godt #lett #gladimat #kroniker #crohnglede #blogg #blogger #foredragsholder #julekake #deilig ##crohnsglede #smak #prøv #fremgangsmåte #trenger #vannimunn #syrlig 

 

KRONISK DÅRLIG SAMVITTIGHET....

Overskriften er det nok mange som kan kjenne seg igjen i til tider. Spesielt nå i juletiden hvor det er fulle kalendre med juleavslutninger, gave handling, julebord, vasking, pynting og julebakst. For vi vil jo alle strekke til, jeg vil strekke til. I dag vil jeg skrive litt om hvordan det er når sykdommen herjer og alt hoper seg opp. Når vi må si nei og avlyse selv de simpleste ting.  Faktisk kan jeg godt huske sist jeg kjente på denne overveldede følelsen av dårlig samvittighet. 

For jeg har ikke mer og hente en til det aller mest nødvendige i disse værste periodene.  Og noen ganger er selv det også uoppnåelig. Dette var noe jeg overhodet ikke var forberedt på når jeg ble syk. For det er jo ikke noe folk snakker om. Vi får høre om diare, magesmerter og ensomhet men IKKE om hvordan vi må lære oss og takle det å ikke strekke til. Så hvordan takler man det egentlig? Selv etter 15 år har jeg ikke funnet oppskriften. Jeg kjenner på det og ikke strekke til så ofte, at følelsen av dårlig sanvittighet har blitt kronisk. Ja for den forsvinner egentlig aldri. Når jeg tror jeg har vunnet over den, dukker noe opp som slår den rett tilbake som en klo i magen. 

Composite image of hand of a businessman writing with a chalk
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


For jeg er ingen god venn til tider. Jeg strekker overhode ikke godt nok til, noe som er utrolig vanskelig. Jeg går og tenker på alt jeg har lyst til og gjøre. Jeg kjenner på alt jeg mener jeg bør få til. Men så tar den ene dagen etter den andre meg, hvor alt jeg får til er og kjempe for og holde hodet over vannet. Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har felt for venner i årenes løp. Både over de jeg har mistet, de jeg har og de jeg ikke klarer og være god nok for. Det og kjenne en ikke strekker til er utrolig vanskelig, fordi det går ikke på ønske eller vilje, men på energien til og gjennomføre. For det er ikke til og legge under en stol, alt jeg gjør stjeler energien fra noe annet. Og om jeg gjør for mye når jeg allerede er sliten, vil jeg straffes med lang tid i kjelleren før jeg klarer og klatre meg opp igjen. 

Jeg har dårlig samvittighet fordi huset ikke er rent nok bestandig, at vaskerommet burde vært ryddet og vasket, at badet burde vært skrubbet og juleduker lagt på. Jeg skulle gjerne begynt med julegavehandling og fått baket 7 slag julekaker. Dette er jo kanskje ubetydlige ting dette med vask og jul, men for meg blir det summen av alt man kjenner på. Også er det alle selskapene vi blir bedt i hvor jeg må si nei. Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke kan. Det er utrolig lett for folk og si at du klarer vel en halv time, alt er bedre en ingenting? For meg blir det og legge enda mer til en allerede tung bør. For den halvtimen velter lasset for meg på en dårlig dag. 

It should be you doing this!!!
Licensed from: Iko / yayimages.com


Jeg har familie jeg gjerne skulle hatt besøkt mer, tantebarn jeg så gjerne skulle vært mer tilstede for og jeg skulle så ønske jeg kunne bidratt mer for alle rundt meg. Men jeg kan ikke, jeg MÅ prioritere det jeg har aller nærmest fordi jeg er syk. Jeg har en kropp som tapper meg raskere en jeg ønsker. Jeg blir ikke bare sliten om jeg gjør litt for mye, jeg blir totalt tom. Jeg mister kontroll om jeg presser meg for langt og det kan jeg ikke tillate meg selv. 

Noen tror kanskje vi er egoistiske og at vi ikke strekker oss langt nok for og delta i det som andre mener burde være en glede og fornøyelse. Men for en syk kropp er ALLE sprell en påkjenning i en dårlig periode, en påkjenning som ikke bare er der og da, men i lang tid etterpå. Jeg er først og fremst mamma, jeg har bestemt meg for at vårt liv innenfor kjærnefamilien er aller viktigst for meg. Det betyr at jeg gjør alt som står i min makt for at vi skal ha et normalt familieliv selv når jeg kjemper mot sykdom. 



 

Hvor mange ganger jeg har kjent på håpløsheten og sinnet ovenfor og ikke føle meg bra nok, har jeg ikke tall på. Og det er utrolig vanskelig for de rundt oss syke og forstå at når vi sier NEI, så er det faktisk nei. At samvittigheten vår gnager oss nesten i stykker, hver gang vi blir påmint på at vi ikke er gode nok. At vi ikke gjør en god nok jobb fordi vi må prioritere og hodet over vann, fremfor ting friske ser på som gøy og energigivende. 

Denne kroniske samvittigheten klarer jeg aldri og bli venn med. Jeg vil at dere som kjenner noen som må si nei til ting, ting dere kanskje ikke forstår, skal vite at det og si nei er siste alternativ. Det er ikke lett og ringe og si vi ikke kommer, det er ikke lett og si vi ikke kan, det er grusomt og ikke ha ork til og invitere.  Og når ordet har forlatt vår munn, fylles kroppene våre med denne dårlige samvittigheten som setter seg som en klo. Den som får oss til og gråte tårene dere aldri ser, og som gir oss følelsen av utilstrekkelighet og ikke være god nok. 

Livene til en kroniker er fylt av valg. Dessverre er det noen av valgene vi tar som er upopulære og vansklige for andre og forstå. For vi gjør det ikke med lett hjerte, vi gjør det fordi vi ikke har noe annet valg. Valg som gjør at vi mister folk rundt oss, fordi de ikke føler vi gir like mye som vi får. Vi gjør så godt vi kan, glem aldri at vårt nei gies med stor sorg og store følger. Så døm oss ikke som late, sett ikke tvil til at valgene er tatt av riktig grunn. 

Heldigvis er det mye ja også, og alt vi får til skal jo ikke glemmes. men det er de gangene vi må si nei vi husker både vi som gir det og de som får det. Dette er ikke ment som et klage innlegg men mer som et innlegg som tar for seg hvordan det er når alt stomer rundt oss og vi ikke strekker til. 

 


 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Følg mine blogg innlegg enklest på denne siden for der legges alle ut fortløpende. Jeg skriver om oppturer og nedturer som livet som kronisk syk. Jeg skriver om tankene rundt tema andre kanskje ikke snakker så mye om og om håpet om fremtiden på tross av utfordringer. For selv på dårlige dager finnes det lysglimt om vi ser etter dem. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#samvittighet #kroniker #tanker #tårer #Crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #helse #epilepsi #revmatiker #smerter #valg #nei #upopulært #jul #venner #familie #barn #miste #strekketil #branok #nødvendig #prioritere #påtross #mittliv #minhistorie #våge #snakkeom #setteordpå #klo #egoistisk #ensomhet #håpløshet #syk #kropp #besøk #ønske #vilje #håp #langtnok #delta #prioritere #mamma #sykmamma #gnager #kroniske #vondt #gråte #utilstrekkelighet #forstå #hjerte #mister #følger #dømme #late #tvil #grunn #blogger #foredragsholder #opptur #nedtur #livet #tema #fremtiden #utfordringer #førjulstid #lysglimt #dyslektiker

 

INNLEGGET OM MISUNNELSE AV SYKE, FIKK SINNET TIL OG KOKE I KOMMENTARFELTENE.

Etter mitt forrige innlegg, hvor jeg skrev litt om hva jeg misunner friske som kan arbeide, har det virkelig blåst storm rundt tema. Jeg viste det var sterke meninger rundt oss som mottar penger fra nav, i kommentar feltet både på nettavisen og på selve blogginnlegget kom virkelig folks meninger frem. Jeg tar meg ikke personlig nær av dette jeg får høre, men likevel blir jeg skremt over sinnet som bruser i mennesker over at noen mottar penger fra staten når andre må jobbe. Innlegget kan du lese HER

I disse kommentarfeltene virker det som all sunn fornuft og ikke minst folkeskikk forsvinner. For det høres ut som at 98% av oss som er syke og mottar forskjellige stønader fra nav, mottar de urettmessig. Det jeg blir oppgitt over, er disse som sier: Joda noen fortjener selvfølgelig uføretrygden, men jeg kjenner MANGE som virkelig har lurt seg til penger. Og hvordan vet de egentlig det? Jo, de ser på mennesket at det ikke er sykt nok og at de fint kunne ha jobbet.  For personen er jo aktiv, blid, steller i hagen og har mye energi. Det at en nabo eller bekjent dømmer mennesker slik, fordi de ser noen mennesker noen timer i et døgn gjør meg frustrert.

Angry brunette businesswoman with hammer
Licensed from: stryjek / yayimages.com



For mener virkelig folk at du som en vanlig mann i gata, har mer kompetanse en fastleger, overleger, eksperter, nav, nav leger, psykologer osv? For det er faktisk slik at for og få uføretrygd må det igjennom mange flere personer en at du har et godt forhold til fastlegen din. For det har jeg også hørt, hun fikk uføretrygd fordi fastlegen var snill.  Fastlegen kjenner pasienten godt, men alt i alt har fastlegens utalelser utrolig lite og si. For vi må igjennom årevis av utredninger og undersøkelser. Noe som er en stor påkjenning på en allerede syk kropp, men som vi selvfølgelig forstår at vi må igjennom. Og vet dere hva, jeg var igjennom 12 år med legetimer, arbeidsutprøvelser, møter, tårer, navleger, navpsykolog, innhentning av papirer, forsøk av behandling, sykehusinnleggelser, nedturer, osv. 

For man får ikke søke ufør før man har prøvd tilstrekkelig med behandling, man må ha vært igjennom flere forsøk av arbeidsavklaring, restarbeidsavklaring, psykolog avklaringer osv. Dette for og forsikre seg om at alt er gjort for og hindre ufør. Dette regimet jeg var igjennom, gjorde jeg faktisk med glede. Alt dette som gang på gang sendte meg inn på sykehuset kjempe dårlig, gjorde jeg med pågangsmot og håp. Et håp om at jeg skulle klare og finne mirakelkuren, slik at jeg kunne komme meg ut i arbeid. For fokuset mitt var ALDRI ufør. Fokuset mitt var hele tiden arbeid. Å jeg er ikke et unikt tilfelle. Jeg tror de fleste som blir brått syke kjemper en hard og tøff kamp for arbeidslivet, ikke for og bli navere slik dere i kommentarfeltet fremstiller det som. Vet dere hvor stort nederlag det da er og innse at 12 års kamp MOT og bli ufør, må gies tapt? Det føles ut som man får spikeren i kista og at all verdighet forsvinner. 

Norwegian Labour and Welfare Administration
Licensed from: Brage / yayimages.com


Og de som er med på og gjøre det uverdig og grusomt, er de menneskene som tror dere vet hvor fantastisk lett det er og bli ufør. Hvor lett det er og late som vi er syke. Å for ikke og snakke om at dere vet mer om våre sykdommer og hva vi bør gjøre for og bli friske, en Norges beste leger og profesorer innenfor sykdommene våre. Er dere virkelig så høye på dere selv, at dere mener det er alle andre som tar feil og dere som har rett? Jeg kan forstå at noen tviler på oss fordi dere leser om navsvindlere i media osv. Dette draes frem like hyppig som navskandaler i seg selv. Men disse navsvindlerene er virkelig i mindretall. Hvor har det blitt av medmenskligheten ovenfor mennesker som har opplevd krise og det og å få livene sine snudd opp ned? For vi skal ikke bare takle sykdom, miste arbeidsevne og kjenne på ensomheten. Nei, vi skal bli tilsidesatt totalt i samfunnet, vi skal bli sett på som løgnere, tyver, sytepaver, hypokondere, late og som noen udyr som bare burde vært satt alene for og klare oss selv. 

Så er det et slikt samfunn vi ønsker oss? Et samfunn jeg ikke vil støtte opp under.  Mange tror alle sykdommer er psykiske. For dere vet, man må slutte og være så snillpike og begynne og tenke postitivt. Da blir jeg frisk fra Epilepsi, Crohn og Revmatisme. Dette er ikke bare uvitenhet og tenke slik, det er dumskap. Og dette ER noen folks meninger. Vi har ingen noen garanti for hva som kommer vår vei, vi må bare ta i mot og gjøre det beste ut av det. Jeg leste at mennesker så på oss som måtte motta hjelp fra nav for og overleve (ulike stønader) som tyver. Tyver som stjelte fra alle de som jobbet og betalte skatt til staten. Og de var ikke inntresert i og betale for min mat på bordet, det var i allefall helt sikkert. Faktisk mente personen at jeg burde avstå fra min uførepensjon, jeg burde ha hatt forsikringer som tok seg av utbetalingene mine mente han. Nå ble jeg syk som 17 åring. Jeg gikk fra og være frisk og rask til alvorlig syk på relativt kort tid. Og klart jeg gjerne skulle hatt forsikringer, men slik var ikke min situasjon som student på hybel. 

a thief
Licensed from: iimages / yayimages.com


Nei, jeg må si at jeg viste dette var noe som mange friske mennesker ikke har noe til overs for. Å jeg valgte og begynne og blogge, for at friske mennesker skal få et innblikk i et liv de tydligvis ikke forstår. For de misunner IKKE sykdommene våre og plagene de vil de overhode ikke ha. Men godene vi får er hvertfall urettmessige. Jeg grøsser av det voksene mennesker får seg til og skrive. Jeg får enda mer foratåelse for hvor viktig kampen om å fjerne skam og tabu rundt kronisk sykdom er. For vi er mennesker på lik linje som friske. Vi fortjener gode liv og respekt på lik linje som bankmannen, lastebilsjåføren eller pedagogen. Vi har en lang vei og gå dessverre. Jeg forstår så utrolig godt at mange syke føler stor skam og føler de blir misstrodd av samfunnet. For vi har blitt en gruppe mennesker som få egentlig forstår eller har tillit til. 

Jeg råder dere som dømmer mennesker til og sette dere mer inn i livene til oss som lever med sykdommer eller skader. Ta deg tid til og gå på et foreningsmøte? Sett deg inn i litt av hverdagen til mennesker som bare prøver og leve livet sitt så godt som mulig, på tross av utfordringer man har. Dere kan starte med og lese litt om Morbus Crohn foreksempel. Jeg kan love at dette er en sykdom vi hadde gitt bort gladelig, men desverre er det ikke et alternativ. Vi må leve så godt som mulig med de utfordringene vi har. 

Selv om mange tror at vi som blir uføre ikke har lov til et verdig liv, eller gud forby å blogge om det uten og få slengt i trynet at klarer du det så klarer du og jobbe,  så tar dere feil. For vi har gode dager vi fortjener og kose oss på. Vi kan faktisk arbeide uten og miste uførestatusen vår i perjoder hvor helsen er ok. Jeg kan blogge som en hobby de dagene jeg har ork til det, fordi det er faktisk mulig og ha et verdig liv på tross av uførhet eller sykdom. Å det skulle jo bare mangle, for vet dere hva? Mitt største ønske og mål er og bli frisk nok til og jobbe. Min største drøm er ikke og "nave" resten av mitt liv.

Så la tvilen komme oss til gode. Så skal jeg la tvilen komme til gode for dere som dømmer også, for uvitenhet kan føre til mye dumhet, kan det ikke? 



Crohnsglede<3 

Jeg skriver åpent om mitt liv som kronisk syk for og sette et fokus på mennesker som ikke har en plass i samfunnet, men som fortjener den. Jeg skriver om oppturer,nedturer, tanker, følelser og tema som opptar oss kronikere. Årsaken til at jeg jobber intenst med dette, er fordi jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg ønsker og gi håp, jeg ønsker og kjempe når resten av samfunnet snur ryggen og jeg ønsker og tenne en gnist hvor det og kjempe for et godt liv på tross blir et mål. For noen må våge og ta denne kampen for at vi skal bli sett. Jeg holder foredrag, deltar i prosjekt med fokus på fremming av kronikers helse fordi jeg vet behovet er ekstremt stort. Så bli med i kampen om en bedre fremtid. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Følg min Facebook side HER.

Delinger blir satt stor pris på<3

#nettavisen #kommentarfelt #kommentar #blogg #blogger #kroniker #foredrag #foredragsholder #kroniskhelse #helse #ibd #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #vårkamp #mittliv #ufør #nav #navstønader #aap #stønader #meninger #uvitenhet #skremt #sinne #penger #staten #sunnfornuft #medmennesklighet #folkeskikk #urettmessig #uføretrygd #syk #jobb #frustrert #kompetanse #fastlege #overleve #nav #navleger #eksperter #psykologer #utredninger #undersøkelser #påkjenning #sykehus #innleggelser #tårer #møter #samfunnet #løgnere #tyver #sytepaver #hypokonder #late #udyr #sykdom #psykiske #postitivt #frisk #epilepsi #revmatisme #fokus #uvitenhet #dumskap #forsikringer #innblikk #forstå #urettmessig #skam #tabu #respekt #utfordringer #nave #tvil #gode #dømme #åpent #fortjener #oppturer #nedturer #følelser #tema #håp #kjempe #godtliv #mål #våge #stort #behov #fremtid #fortid #ærlig #politikk #dyslektiker 

 

LA OSS VÆRE ÆRLIGE, MANGE MISUNNER SYKE OG UFØRE..

Jeg er 32 år, mamma til 3 barn og har aldri hatt en jobb. jeg skjemmes ved og skrive dette med det er sannheten. Jeg får penger på min bankkonto hver måned, som bidrar til at vår husholdning skal fungere. Det gir mat på bordet, klær, hus, fritidsaktiviteter osv. Jeg er nok en av de som utrolig mange misunner. Eller jeg tror kanskje ikke det er misunnelse for mitt liv det handler om, for det er jo en grunn til at jeg er ufør jeg har vært alvorlig syk i 15 år. Men jeg tror årsaken til misunnelsen er de godene jeg som går hjemme har, goder du som jobber bare kan drømme om. Jeg kan egentlig forstå at det er lett og føle det som urettferdig også. Du sliter hver dag i et helt liv for og motta pengene som du ærlig og redelig har fortjent, jeg mottar mine uten og vike meg fra sofaen. 



 

Jeg velger derfor og skrive litt om det jeg misunner dere friske i dag. Jeg velger og skrive om det jeg som en kvinne i min beste alder og mamma til 3, misunner deg for. Du som sliter deg på jobb hver eneste dag, med barn på slep til barnehagen i en heseblesende hverdag, du som misunner meg når jeg tusler rundt i min stue uten tidspress og uten stress. Det er deg jeg misunner.  Jeg skriver dette med klump i magen, jeg skriver dette med følelsen av å bevege meg inn på noe som kan være sårt og vondt for både friske og syke og høre. 

Jeg vet du som frisk mamma misunner meg som slipper og dra på jobb. Du misunner meg fordi jeg kan spise lange frokoster med barna mine,at jeg har tid til og holde huset rent,  at ungene kommer hjem til god middag og en mamma som har tid til lekser. Jeg vet du syntes det er urettferdig at jeg har så mye tid med mine barn, når du så vidt ser dine i løpet av en travel uke. Og jeg forstår deg, likevel skulle jeg gjort hva som helst for og være akkurat som deg. Jeg skulle så ønske jeg hadde en jobb og gå til på morgen. At jeg kunne våkne til følelsen av en frisk kropp som tillot meg å dra avsted på jobb, for og bidra til min families økonomi. Jeg misunner deg fordi jeg ALDRI kan høre noen si: "ha en fin dag på jobb", eller spørre meg om hva jeg har gjort i løpet av dagen. Jeg misunner deg fordi ungene dine stolt forteller vennene sine om hvilket yrke du har, å at barnet skal bli som deg når det blir stort. Det og si at mamma skal på jobb, er en av mine største drømmer. Jeg drømmer om å kjenne på tidsklemma, kjenne meg nyttig og at jeg bidrar. Jeg drømmer om at mine barn skal se opp til meg fordi jeg gjør en utrolig god jobb, en jobb hvor jeg er viktig. Men slik er det ikke for meg. Ungene mine er stolt av meg fordi jeg er mamma`n deres,  men jeg skulle gjort hva som helst for å være som deg. 

Child pretending to be a businesswoman
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Du som frisk misunner meg fordi jeg har tid til ALT. At jeg aldri må ut av huset kl 07.30 i bitende kulde. At jeg kan gå på kafe, vaske huset på en onsdag, lage middager fra bunnen og få med meg kultur. Noe som for det første ikke er sannheten fordi jeg er for syk til og gjøre det du tror jeg gjør, og for det andre har jeg ikke hatt noen og gjøre det med. Jeg misunner deg fordi du ikke er ensom, at du slipper og kjenne på stillheten og tomheten. For min hverdag er utrolig ensom. Jeg savner mennesker rundt meg, jeg ser for meg deg med kollegar som koser dere i lunsj pausen, som løser krevende oppgaver og som kjenner på en stolthet over et felleskap jeg aldri har fått delta i. jeg vet at mitt liv kan virke enkelt, men jeg lover deg at det er så langt i fra det. Det er ensomt, smertefult og utmattende. Det inneholder en lengsel etter og være akseptert, være vanlig og ikke minst en del av samfunnet.

worried looking woman sitting on her bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Også er det disse pengene da. Du misunner meg pengene som daler inn på min konto, uten at jeg trenger og løfte en finger. Du ser for deg at jeg shopper vilt for statens penger, ja dine også slik en trofast skattebetaler du har vært i alle år. Noen ser på pengene vi motar som litt urettferdig på tross av at vi faktisk har kommet i et uføre INGEN ville valgt, om de hadde fått valget. Vet du hva jeg mesunner deg? Jeg mesunner deg muligheten til å bidra med penger du har jobbet for. At du får inn en sum penger som ikke bare bidrar til det nødvendige, men også til at du kan kjøpe deg noe fint for dine penger når du har lyst. Jeg misunner deg muligheten til og føle deg likestilt med din partner i forsørger rollen. Jeg har ALDRI kjøpt meg en bukse for noe jeg har jobbet for, og jeg vet at uten min mann hadde jeg levd under fattigdomsgrensen. Jeg misunner deg mulighetene du har ved og tjene dine egene penger, både i form av respekt men også fordi du har fortjent dem. 

Så alt i alt sitter vi og misunner på hver vår kant. Du meg fordi jeg har det lettvint,  jeg deg fordi du har muligheten til å føle deg verdsatt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, bortsett fra og sette fokuset på at dette er ikke noe og misunne. Dette er et liv jeg drømmer om og bytte ut. Og et liv jeg jobber HARDT for og komme meg ut av. Men min kropp ga meg en alvorlig kronisk sykdom som 17 åring. Etter det har flere sykdommer kommet på og samfunnet er ikke villig til og kjempe for de som er anderledes. De kjemper kun for de som klarer seg igjennom systemet selv. Jeg har kjempet en kamp for mitt liv alene. Jeg har blitt snudd ryggen til av skolen, til tider av helsevesenet og ikke minst av samfunnet. Men jeg har aldri gitt opp håpet om og kaste uførstatusen til dit solen aldri skinner. Jeg kjemper for normalitet, jeg kjemper for og kunne bli slik som deg. Jeg kjemper for at jeg kan få en hverdag hvor helse og jobb kan matche hverandre. Hvor det blir fokusert på løsninger og ikke problemer. Jeg vet det ikke blir lett men den som ikke våger og prøve, vinner heller ikke. 

Hey you, enjoy your day like me
Licensed from: Iko / yayimages.com


 

Jeg håper du som sitter med klump i magen fordi du har tenkt at du er misunnelig på slike som meg, ser at du bør være utrolig glad for det livet du har. For vi har ingen garanti for hva som venter rundt neste sving. Jeg kan garantere at om du mister det livet du har nå, vil du forstå hvor heldig du var som fikk kjenne på det og delta, være nyttig og viktig. Sett pris på livet du har, sett av tid til og være takknemlig. For det finnes utrolig mange som skulle gjort hva som helst for og kunne leve ditt liv uten helseutfordringer. Som kunne gjort hva som helst for og få tilbake verdigheten og respekten du som arbeidstaker har, men som man minster i det man får lønnen sin av nav. 

Noen tanker fra ei som skulle ønske hun var deg, men som gjør det beste ut av det livet jeg har fått.



 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Der kan du følge min blogg hvor jeg skriver om oppturer og nedturer jeg opplever i et samfunn jeg så gjerne vil være en deltager i, men som ikke har en plass til meg. Jeg skriver om og kjempe for og nå sin drøm om å skape en forandring i hvordan syke blir sviktet på når de trenger noen som kjemper. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og gi informasjon, holde foredrag, sette fokus på livsmestring og håp på tross av utfordringer. Om du har lyst til og høre mitt foredrag så ta kontakt på mail. (crohnsglede@gmail.com) Jeg har allerede flere bookinger i 20017, men håper på mange fler. Jeg har morbus crohns, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Lik siden min på facebook da vel og bli med i kampen. :)

Delinger settes STOR pris på<3

#ufør #syk #misunnelse #samfunn #nav #penger #jobb #hjemme #mamma #tid #hjemmeværende #kronisksyk #sykmamma #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredragsaholder #fokus #mittliv #minhistorie #påtross #vårkamp #ibd #helse #epilepsi #ærlig #revmatisme #tabu #skam #livsmestring #utfordringer #opptur #nedtur #alvorligsyk #kjempe #crohnsfighter #fighter #kjempe #drøm #forandring #livredd #sviktet #informasjon #facebook #tanker #deg #meg #goder #urettferdig #fortjent #sliter #barn #barnehage #stress #klumpimagen #vondt #frisk #syk #økonomi #yrke #samhold #kollega #seopptil #tidsklemma #nyttig #bidra #lengsel #akseptert #samfunn #stillhet #tomhet #sannhet #fellesskap #lettvint #verdsatt #anderledes #skole #helsevesen #normalitet #system #løsning #problem #våge #prøve #vinner #glad #garanti #nestesving #settpris #takknemlig #helseutfordringer #arbeidstaker #lønn #naver #dyslektiker 

 

VI HATER VÅRE KROPPER SOM ER SYKT PERFEKTE!

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min egen kropp. Har som veldig mange andre følt meg utilpass og har mislikt alt ved meg selv. Jeg var ei lita jente frem til 1 klasse. Da skjedde det noe, jeg ble LUBBEN. Valpefett som de ble kalt var ikke noe å bry seg om fikk jeg høre, det ville forsvinne når puberteten kom og ting normaliserte seg. Jeg husker veldig godt at jeg sammenlignet meg med de andre jentene i klassen, at jeg drømte om å ha slike faste mager og smale midjer som de. At jeg ble mobbet for det på barneskolen gjorde nok ikke mitt forhold til egen kropp noe bedre heller. For hvem hadde ikke måttet svelge litt ekstra om guttene i klassen ropte fettberget, geleklumpen eller froskelår etter deg som 9 åring? 

Den tiden husker jeg som kaotisk, vond og forvirrende. Jeg ble så overfokusert på kropp at ingenting annet var viktig og utviklet spiseforstyrrelser. De som kjente meg på den tiden husker nok meg som ei som var utrolig sjenert, usikker og kanskje litt rar. Jeg husker jeg drømte om å få meg kjæreste slik som de andre jentene i klassen, men samtidig var jeg livredd! Livredd fordi jeg orket ikke tanken på at noen skulle se min ekle kropp. Jeg var ei av de jentene du aldri legger merke til fordi jeg ikke møtte blikk, holdt meg i bakgrunnen og rødmet så fort noen så på meg. Hvor mange tårer jeg har felt pga kroppen har jeg ikke tall på. Jeg ville bare se bra ut, ville bare være perfekt. 

Woman nude on black background
Licensed from: Images By Kenny / yayimages.com


 

Så ble ordet perfekt satt på prøve. For hva er perfekt? Jeg som før hadde sett for meg en perfekt kropp uten et gram fett for mye eller uten et arr fikk plutselig nye erfaringer. Jeg ble syk og jeg fikk erfare hvor perfekt min kropp kjempet for at jeg skulle overleve. På kort tid ble kroppen min forandret til noe jeg ikke kjente igjen. Først ble jeg skraptynn, så full av medisiner med kraftig vektoppgang som bivirkning. I nærmere 3 år kjempet kroppen min en perfekt  kamp om livet. Jeg selv måtte igjennom så mange hindre og barierer i løpet av disse årene, at jeg har vanskelig med og sette ord på hva som skjedde. Men en ting er sikkert, jeg lærte så utrolig mye om meg selv. Og selv om dette bare var starten på mange tøffe år, så ga det meg en styrke jeg aldri trodde jeg hadde i meg. Jeg måtte stole på kroppen min, jeg måtte samarbeide med min egen perfekte kropp. 

Jeg ble fort skamfull over at jeg hadde mislikt kroppen min, at jeg hadde sett på den med forakt.  Min friske flotte kropp hadde jeg hatt null respekt for og motarbeidet på det groveste.  Som syk med slanger operert til huden og med en nyvunnet respekt for det å være frisk, var jeg så sint på meg selv. Jeg var sint for at jeg hadde kastet bort friske år med å misslike meg selv. Jeg lovet meg den gangen jeg lå lenket til sykesengen fordi jeg var så syk  og ikke klarte og gå eller stelle meg selv at jeg ALDRI skulle ta kroppen min forgitt lenger. At jeg skulle elske den med alle sine rariteter og fantastiske egenskaper.  

Grunge naked women silhouettes
Licensed from: LZT / yayimages.com


 

Min kropp har vært igjennom utrolig mye. Jeg ser meg i speilet i dag som 32 åring og er utrolig stolt over det jeg og min kropp har klart sammen.  Jeg kan for første gang i mitt liv si at jeg liker meg selv, slik jeg er. For dette er meg! Dette er min kropp med spor etter å ha levd 32 år med mange opp og nedturer. Jeg ser arr etter cvk, arr etter oprasjoner i ben og kne, jeg ser strekkmerker etter  at jeg ble satt på høy dose prednisolon kur  som 17 åring, og la på meg 15 kg på en dag eller to. Huden klarte ikke holde følge og laget seg noen kamp merker. Jeg ser en mage som har båret frem 3 nydelige barn, jeg ser ben som har klatret seg igjennom nedturer og oppturer. Jeg ser armer som har kjempet kamper få andre vet om, jeg ser hendene mine som har vært igjennom tusenvis av smerteannfall hvor neglene har borret seg inn i håndflaten. Jeg ser skuldre som har ligget urølig i en seng, jeg ser et ansikt som har vært utgrått og utslitt utallige ganger, men som hver gang har klart og kjempe seg tilbake til livets gode liv. Jeg ser øyne som bærer på en historie, min historie. 



 

Jeg ser MIN kropp, en kropp som jeg bærer med stolthet. For sammen har jeg og kroppen vært igjennom utrolig mye, og mer skal det bli fremover. Jeg stoler på min kropp, jeg trenger akkurat min kropp.  For sammen skal VI være stolte over alle kamper vi har vært igjennom, og sammen skal vi kjempe for de kampene  som kommer. Jeg har sluttet og drømme etter noe jeg ikke kan få, eller noe jeg ikke har. Jeg vil heller gjøre det beste ut av det jeg faktisk har tilgang på, nemlig  min kropp.Jeg vet den ikke er "perfekt". Her er det virkelig nok og ta av om man gidder og leter etter feil. Men jeg leter ikke etter det, jeg leter etter styrke og skjønnhet. Og det jeg og kroppen min har fikset til nå har vært en bragd, derfor er jeg fornøyd med kroppen min. For jeg kan dusje selv, jeg kan gå selv og jeg ser på hvert spor etter det jeg har vært igjennom som tegn på styrke og overvinnelse. 

Min kropp har hele tiden vært perfekt. Jeg bare forsto ikke hvor fantastisk kropp jeg egentlig hadde før jeg fikk oppleve en syk kropp. Og selv når jeg er på mitt sykeste så kjemper vi sammen. Jeg er så takknemlig for at jeg har den kroppen jeg har. Jeg vil at du setter pris på din også, for en dag vil du også forstå hvor fantastisk akkurat din kropp er. Ikke se etter feil, se etter styrke. Kroppen vår er fantastisk, og jeg skylder min egen kropp en unnskyldning for det hatet jeg rettet mot den. 



 

Unnskyld kjære kropp. Jeg er dypt takknemlig for at du kjemper med meg. <3  

Crohnsglede<3 

​Følg min facebook side HER. Jeg skriver om mitt liv og mine erfaringer gjennom et liv med oppturer og nedturer. I 15 år har jeg vært kronisk syk. dette har gitt meg et perspektiv på livet jeg ønsker og dele med andre. Samtidig som jeg har sett hvor mange ting som ikke fungerer når du blir kronisk syk og ønsker og kjempe for en bedre fremtid for kronikere. Fortiden kan vi ikke gjøre nore med men fremtiden ligger forran oss. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Bli med og lik siden min da vel :) 

Delinger settes stor pris på. <3 

#kropp #kroppspress #spiseforstyrrelse #ungdom #barn #smerte 3fettberg #lubben #valpefett #kontroll #perfekt #syk #kronisksyk #kamp #livet #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #overfokusert #kaotisk #vond #forvirrende #sjenert #usikker #rar #kjærester #drømme #smal #tynn #livredd #ekkel #rødmet #tårer #bra #prøve #spørsmål #erfaring #hinder #barrierer #megselv #skamfull #mislikt #friskkropp #motarbeidet #minkropp #stolthet #stoler #lete #feil #styrke #skjønnhet #bragd #fornøyd #dusje #styrke #overvinnelse #fantastisk #unnskyldning #hat #dyp #takknemlig #kjemper #meg #epilepsi #revmatisme #kroniker #helse #voksen #tanker #helse #ord 

CROHN TOK FRA MEG JULEGRØT OG RIBBE, MEN GA MEG NOE VIKTIGERE TILBAKE.

Noen av de tingene jeg fort fikk erfare etter at jeg fikk Crohn, var at Norsk julemat ikke var veldig mage vennlig. Jeg har jo som mange andre gått på "noen" julemat smeller for og si det forsiktig. For kan det bli jul om man ikke kan spise juleribbe, grøt, medisterkaker og riskrem, fete kaker og sauser med alt mulig godt i? 

Jeg husker tilbake til julaftener hvor jeg lå i store smerter etter julematen var inntatt. En gang ble faktisk hele julaften ødelagt og jeg var på do resten av kvelden. Og jeg tror det var da jeg fant ut at jeg måtte ta noen valg. For jeg ELSKER jul, jul og tradisjoner er noe av det jeg ser frem til hvert år. Så kunne det bli jul og kunne jeg få julestemningen om jeg forandret menyen? 

Christmas Dinner - white plate with cutlery on wooden background
Licensed from: Taiga / yayimages.com


 

Vel, for 9 år siden kuttet vi ut grøten med mandel som vi i tradisjonstro hadde spist lille julaften i alle år. I stede innførte vi spekemat, godt pålegg, salater, potetsalat, eggerøre og loff. Det var faktisk med litt motvilje jeg sa ja til og prøve, for jeg var livredd for og ødelegge andre sine juletradisoner og var helt klar på at jeg godt kunne spise en loff skive når resten spiste grøt, slik at jeg ikke ødela for noen andre. 

Men slik ble det ikke. Vi startet isteden vår helt egen tradisjon. En tradisjon som nå har blitt en kjær og viktig bit av julen. Vi ber inn til spekemat, godt pålegg, potetsalat og masse annet godt kl 17.00 på lille julaften og stor koser oss med familie. Jeg holder meg helt unna spekt mat, men har kalkun og masse annet godt pålegg jeg fråtser i. Å det rare er, at det har blitt vår tradisjon. Spekematen har blitt julegrøten og vi ser at alle storkoser seg med dette alternatvet. 

antipasto selection
Licensed from: neil langan / yayimages.com


 

På julaften har Robert og ungene julegrøt til lunsj. Jeg står gladelig over den, for å hindre å ligge kveilet i mange dager etterpå. Men jeg spiser rester fra dagen før og koser meg max. Julemiddagen er i tradisjonens tro her i huset. Julaften har vi også her hjemme med familie, dette har vi gjort i mange år nå. Bytter på min og Robert sin familie annen hvert år. altså et år min familie lillejulaften og hans julaften, også omvendt neste år.) Selve julemiddagen består av langtids saltet ribbe som er kokt ut og så stekt, medisterkaker, julepølse, rødkål, poteter, saus, fett, og gode grønnsaker. Her er det definitivt feller og gå i. Jeg lager alt laktosefritt eller melke fritt, slik at melken ikke skal ødelegge, men hva med alt fettet? 

Rice pudding
Licensed from: kavring / yayimages.com


 

Jeg har valgt og unngå ribba og kun spiser små mengder middag den dagen. Men en medisterkake må min Crohn mage bare tåle, for der går faktisk grensen. Desserten som før besto av riskrem og rød saus, har fått følge av noen extra retter. Jeg lager sjokoladebudding og sjokolademose (sjokolademosen er melkefri) og dermed blir deserten som et måltid i seg selv. 

Det jeg vil frem til er at det er lov og skape sine egne tradisjoner, uten og frykte for julefølelsen. For nå etter mange år kommer først den følelsen når spekematen og alt står klart til servering i det sølvguttene synger julen inn. Da er det JUL! Jul blir det faktisk med eller uten grøt eller ribbe. Jeg storkoser meg på kjøkkenet og gleder meg til nok et år med forkleet på. Robert og jeg har skapt en perfekt medisterkake oppskrift og ingenting slår den koslige kvelden hvor vi to står og steker opp 5 kg medisterkaker på kjøkkenet. Kvalitetstid. 





Som dere forstår er jeg ei jule jente. Og jeg har bestemt meg for at sykdom ikke skal ta bort fokuset på det viktige julen egentlig handler om. Nemlig tid, glede og skape egene minner og tradisjoner. 

Hva spiser dere til jul? Og tar du hensyn til magen eller lar du tradisjon være tradisjon og biter i det sure eplet? 



 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Der ligger alle min tidligere innlegg samtidig som mine nye kommer fortløpende. Jeg skriver åpent om mitt liv som kroniker. Om opprturer, nedturer, utfordringer og om drømmer. Jeg håper du ønsker og bli med i kampen om likeverd og ønske om en bedre fremtid for oss som lever med utfordringer i hverdagen. Sammen kan vi få til mye. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes pris på<3

#jul #tradisjoner #julemat #alternativ #magevennlig #mat #laktosefritt #tenkenytt #våge #ribbe #spekemat #julegrøt #julefølelse #kroniker #smerter #samhold #crohn #IBD #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #valg #mittvalg #familietid #medisterkaker #dessert #høytid #lillejulaften #melkefritt #kvalitetstid #familie #syk #blogger #blogg #drømmer #opptur #nedtur #minjul #epilepsi #dyslektiker #revmatiker #mat #matglede 

NÅR MOTVINDEN BLIR FOR STERK OG STILLHETEN NØDVENDIG.

Noen ganger er stillhet nødvendig. En stillhet hvor en må bruke tid på å lytte, kjenne og føle. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt en tøff periode nå. En periode hvor jeg har måttet ta valg om å sette alt annet til side for å konsentrere meg om meg selv og min familie. Selv om jeg har vært stille på bloggen har jeg jobbet på andre måter for å fremme mine ønsker og mål for 2017. Jeg er utrolig heldig og skal bidra på flere områder, noe jeg ser utrolig frem til. For dette er jo min drøm, en drøm om å kunne gi andre det jeg aldri fikk selv når jeg var ny diagnosert. 



Jeg gleder meg til å kunne gi mer informasjon om hva jeg skal være med på. Jeg kan si så mye at dette vil sette enda mer fokus på IBD. Ikke bare i liten grad, men forhåpentligvis i en mye større og viktigere grad en vi våger og håpe på. Vi er en gjeng som skal gjøre vårt for å få i gang et viktig fokus. Med andre ord, gleder meg til nye utfordringer. 

Men jeg er også ei som aldri får medvind uten motvind. Og noen ganger blir motvinden til et så stort hinder at det er vanskelig å stable beina fremover på tross av hvor mye man ønsker. Jeg er ei som er klar over disse motvindene men likevel kan de komme så brått på, at det blåser meg overende. Jeg har vært og er utrolig sliten. Fortsatt er jeg virkelig i motvind, en motvind som ikke vil slippe taket riktig enda. Hvor vinden vil føre meg, vet jeg per dags dato ikke. Det jeg vet er at jeg må prøve så godt jeg kan å ta vare på meg selv og familien til jeg har hentet meg inn og vinden snur litt. 

woman and tornado
Licensed from: vicnt / yayimages.com


Jeg er utrolig heldig som har en mann som betyr alt for meg. Men likevel er vi mennesker som alle andre og har oppturer og nedturer. Nedturer som vi kjemper oss opp av og oppturer vi nyter fult ut av. Også har vi 3 små gullklumper som gir meg styrke til å kjempe selv når motvinden er så sterk at det letteste hadde vært å blåst avsted. Men familien er viktigst. Og vi kjemper for normalitet, hverdagsgleder og tid sammen. Også er det vel i motvind vi trenger den normaliteten mest. De enkle hverdags gledene som får gledes tårene til og renne. 

Som når jeg hadde bursdag i går, å ungene og Robert vekte meg med flagg, sang og gaver på senga kl 06.30 om morgenen. Mitt mammahjerte brister jo av slikt. Eller når Ludvig på 1 år kommer springende i armene mine og knugger seg inntil meg og sier: ga i dei. (gla i deg) Disse små tingene i hverdagen, gir meg litt mer styrke til å kjempe. Jeg vet ikke om vinden vil stilne, eller om den vil fortsette enda en god stund til. Det jeg vet er at jeg er kun et menneske som trengte denne stillheten for å ta vare på meg og mine. Jeg ser ikke på det som en svakhet, men som en styrke. En styrke fordi jeg klarer å sette bena ned når jeg trenger å stoppe opp litt. For ingen er tjent med å presse seg over sine egne grenser. 

Composite image of happy casual couple cheering together
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Selv om jeg vet dere ikke forventer noen forklaring på hvorfor jeg valgte å bli helt borte over tid, så ønsker jeg å gi dere en liten forklaring. For selv om bloggen er viktig er familien og min helse nr 1. Jeg håper og tror jeg kommer styrket ut av denne motvinden også. Og at jeg i ettertid kan dra nytte av disse erfaringene jeg må igjennom slik at jeg står enda sterkere i mitt mål om å hjelpe andre. Jeg kommer ALDRI til og gi meg. Og jeg vet at etter dårlige tider vil de gode tidene komme igjen. Når den kommer, vil det bli som en frisk sommermorgen i juli. En slik som tar pusten av oss fordi den er så ubeskrivelig vakker og god. 

Takk for at dere støtter meg, tror på meg og kjemper med meg. Jeg har funnet min plass i samfunnet og skal kjempe hardt for å forbli og kjempe meg oppover. Men det må ta den tiden det tar. Og som skrevet før, livet blir til når vi går. Og innimellom dukker det opp noen omveier og stier som gir et nytt mål og nye utfordringer. 



 

Crohnsglede <3

​Følg min Facebook side HER

Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om min kamp for å fjerne tabu og skam rundt det og leve med kroniske sykdommer. Om du har lyst til å lese mer av meg, bør du like siden på facebook. Der ligger alle blogginnlegg ute og de nyeste legges selvfølgelig ut der. :) Jeg skriver åpent om drømmen om å røske opp et nedvergende samfunn som syke må leve i. Jeg skriver om mine tanker om helsevesen, skole, samfunn og ellers om det å gi håp på tross av utfordringer. Jeg har sagt at jeg har et motto, det er: Det umulige er mulig, om du tror på det umulige. Jeg gir meg ikke og gleder meg til å kjempe kronikernes kamp. Kampen om verdighet, rettferdighet og valg muligheter. 

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt stor pris på. <3

#crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #kroniker #syk #revmatisme #epilepsi #stillhet #nedtur #opptur #motvind #ærlig #sliten #blogger #blogg #foredragsholder #fremtid #oppdrag #IBD #helse #sliten #tøft #familie #bursdag #mamma #hverdagagleder #foreldre #barn #nødvendighet #valg #ønsker #mål #bidra #utfordringer #normalitet #tid #tårer #flagg #småting #hverdag #aldri #gimeg #støtte #kjempe #samfunnet #hardt #oppover #livet #verdighet #rettferdighet #muligheter #dyslektiker #lesere #sammen 

DEN SYKESTE KAN VIRKE FRISKEST OG DEN FRISKESTE KAN VIRKE SYKEST...

Noen ganger lurer jeg på hvor mye et menneske kan bære. Hvor mye kan vi som mennesker takle før nok, er nok liksom? Det finnes jo selvfølgelig en grense hos oss alle, men hvor går grensen din? Og hvor går grensen min? Og er det slik at min grense er mer riktig en din? Hvorfor har vi mennesker vansklig med og forstå at vi har forkjellig toleranse på selv de simpleste ting. Se på sterk mat feks, noen kan glatt spise store mengder extra hot mat, uten og trekke en mine. Også har du andre som svetter oppover av vanlig tacokrydder. Men betyr det at den ene er tøffere en den andre? 

Noen mener jo det. Jeg derimot føler jeg må si noe om dette "jeg er tøffere en deg" syndromet som foregår blandt mennesker. For er det slik at alt har blitt en konkuranse? Er det slik at vi ikke klarer og se at vi som mennesker har ulik form for grenser. Det betyr at vi tåler ting ulikt, reagerer ulikt og takler ting ulikt. Men gir det oss rett til og si: husk, det finnes altid noen som har det værre en deg? Eller: du må tåle mer en det der, jeg brakk armen uten og felle en tåre! 

Collage of sick people
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

For vi er jo oss selv nærmest. Og selv hvor mye medfølelse jeg har for andre, kan jeg ikke "kjenne" fysisk eller psykisk hvordan andre har det. Så jeg misliker det jeg ofte ser i samtaler mellom mennesker som har forskjellige fysiske eller psykiske utfordringer. For om en person som har en tøff dag og forteller om sin vonde opplevelser, hvorfor skal noen alltid overgå? Hvorfor skal det bli en konkurranse om og være sykest eller ha det værst? Et eksempel kan være at en person sier h*n har operert bort 20 cm av tarmen. I løpet av kort tid vil det dukke opp noen som har det mye værre, som gjerne skal avslutte med og si noe som: Du burde egentlig være glad du, som ikke har det slik som meg. 

Jeg kjenner jeg blir så lei meg. For er det virkelig slik at sykdom er en konkurranse? er det om og gjøre og være sykest? Jeg har selv fått høre at jeg ikke har noen RETT til og blogge om Crohn, fordi jeg ikke er operert. At jeg da ikke er syk nok til å kunne ha erfaring. Jeg mener dette er så utrolig feil. For sykdom måles ikke utifra arr eller komplikasjoner, sykdom måles utifra at den erfaringen en selv har. Er det virkelig slik at kun de som har operert mest, de som har vært lengst syk, har tykkest journal osv som har rett til og dele sin erfaring? 

Medical stitches
Licensed from: f/2sumicron / yayimages.com


 

Årsaken til jeg skriver dette er at jeg tror vi mennesker har glemt at vi alle har vår historie. Og at vi står oss selv nærmest, det betyr at ingen har noe rett til og dømme din opplevelse av noe, for den er det kun DU, som kan mene noe om. Vi mennesker er unike, vi har ulike smerteterskler, ulike grenser for hva som er rett og galt og ikke minst ulike måter og reagere på samme tingen på. Og det er jo egentlig helt fantastisk. 

Jeg vil frem til at hvor mye vi mennesker har i baggasjen har egentlig veldig lite og si. Det det hele handler om, er hvordan vi takler dem og bruker erfaringene vi får i ettertid. For selv den friskeste kan tenke seg sykest og selv den sykeste kan tenke seg friskest. Hvorfor ikke akseptere at vi er ulike? At selv om jeg tåler mye smerte, betyr det IKKE at jeg er noe bedre menneske en hun som klager over influensa. For alt handler jo om hvordan vi oppfatter ting og hvordan vi takler det. Jeg mener at det er viktig at flere sider rundt samme ting kommer frem, men vi må ikke la det bli en konkurranse i og være sykest eller ha det verst. 

Woman having Headache. Sick
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


 

Jeg syntes det er fascinerende og se menneskers ulike grenser. Og slik er det også med sykdom. Det en person fint takler, kan få en annen til og gå på en smell. Det gjør ikke den ene sterkere en den andre i mine øyne, for det handler jo om sine egens grenser her. Grenser som er unike for hvert enkelt menneske. 

Så kanskje vi skal begynne og lytte til hverandres erfaringer og dra nytte av hverandre? For vi må huske at ting ikke bestandig er slik vi først antar. Det mennesket du kan tro har lite erfaring med sykdom fordi hun ikke er operert, kan ha en erfaring som få andre har maken til. En erfaring som ikke bare går på og være pasient selv i 15 år, men også å leve med alvorlig sykdom rundt seg fra hun var et barn. Kanskje har det gitt personen noen erfaringer som det er verdt og lytte til?

Vel, den som lytter får se... 



 

Crohnsglede<3

Jeg skriver om mitt liv som kroiniker. Jeg skriver om tanker og opplevelser, om oppturer og nedturer. Jeg skriver om livsglede og håp om verdighet glede på tross av sykdom. Jeg ønsker og bidra til samfunnet på min måte. Og jeg har en historie og fortelle. En historie som er ganske unik, en historie jeg mener andre kan dra nytte av. Så om du har lyst til og følge meg i min vei mot mer åpenhet, mindre tabu og skam så følg min facebook side. Der legges det ut alle blogginnlegg og masse annet gøy. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

FØLG MIN FACEBOOK SIDE HER!

Delinger av innlegg settes stor pris på. Ved og dele i sosiale medier kan flere få muligheten til og forstå en kroniker litt bedre. <3

 

#kroniker #crohn #crohnfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #sykdom #sykmamma #erfaringer #revmatiker #ærlig #konkurranse #håp #drømmer #facebook #blogger #blogg #helse #ibd #tanker #tabu #skam #opptur #nedtur #unik #samfunn #opplevelser #bære #menneske #takle #nok #grensen #tøffere #bagasje #takler #bruke #erfaring #fysisk #psykisk #sykdom #ulikt #rett #galt #rett #operert #syknok #journal #egenhistorie #glemt #dømme #akseptere #ulikheter #lytte #erfaring #anta #pasient #barn #pårørende #alvorligsykdom #lytte 

JEG FANT EN GLEMT SKATT <3

I dag kom jeg over en liten skatt. En slik skatt som du tror du alltid vil huske men som likevel blir borte fra minnene dine. Derfor blir det så spesielt når du helt tilfeldig kommer over en av disse glemte skattene. For følelsene veltes over deg og en husker alt som det var i går. Jeg er mamma til 3. Mine tre barn er mitt ALT. Men jeg har hatt mine tøffe tider, spesielt med mellomste mann som var et barn som krevde meg mye. For en ting er jo og være en mamma, men jeg er også en kronisk syk mamma noe som til tider har gjort det utfordrende for meg. 

Old wooden treasure chest
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 

Nå er det 4,5 år siden isak kom til verden. Og selv om jeg husker hvor sliten jeg var så stopper det liksom der. Derfor ble dette diktet som jeg selv har skrevet i fortvilelse en natt hvor jeg nok en gang hadde en baby som ikke sov en påminnelse på kjærlighet. For selv hvor sliten jeg var så er det ikke det jeg føler når jeg leser diktet. Jeg leser om en dyp og fantastisk kjærlighet som en mor har for sitt barn uansett hvor tøft det er. Jeg vil dele dette med dere i dag, jeg er veldig sliten så kommer tilbake med mer blogging i morgen. :) 

Baby legs
Licensed from: maxoliki / yayimages.com


 

Du herlige småbarnstid. 

Gud jeg elsker deg mitt barn, men herlighet jeg er så sliten. Du gir meg latter å glede, men tårer er også tilstede. 

Nok en natt uten søvn er over, med byssing sang og tårer. Lille gullet jeg elsker deg så, gråt dine tårer om du må. 

En ny dag og du gir meg dine smil. Jeg har alt glemt at jeg gikk mange mil. Lille du som varmer mitt hjerte, jeg tilgir at du søvnen stjelte. 

Tenk at du skal begynne å krabbe, og ikke minst ut på gulvet å stabbe. Jeg elsker deg mitt lille, kunne bare tiden stå stille. 

En ny natt er i gjere, å jeg skal nyte deg nære. Lille du, om du kan sove noen timer? Ja, se der ligger du og hviler. 

Men du mitt lille, jeg elsker deg så. Jeg går mange skritt til om jeg må. Jeg skal holde deg tett og gjøre deg god og mett. 

Men jeg gråter noen tårer, bortsett fra oss ligger alle og sover. Jeg trenger litt søvn min lille, med litt byssing blir du vel stille? 

Ja den herlige småbarnstiden, jeg vet jeg vil savne den siden.

Plutselig er du over. Å jeg, jeg ligger å sover...

Delinger settes pris på<3



 

Crohnsglede<3

Følg meg på facebook HER. Jeg skriver om livet mitt på godt og vondt. Jeg skriver om hvordan det og være kronisk syk påvirker meg, jeg skriver om drømmer og nederlag. Jeg ønsker og bidra til og av mystifisere kronisk sykdom litt. Jeg ønsker og fjerne tabu og skam ved og være åpen og ærlig. Jeg er også mamma slik at det naturligvis innimellom vil dreie seg om barna. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

#mamma #baby #småbarn #tid #dikt #blogger #blogg #sykmamma #minner #søvnmangel #natten #ord #alene #gråt #nærhet #kjærlighet #foreldre #morskjærlighet #trebarn #crohn #crohnfighter #fighter #minhistorie #mittliv #påtross #sykdom #helse #ibd #livet #stopp #savne #drøm #fortid #epilepsi #revmatisme 

 

 

NRK HAR AVLYST.

 

Jeg vet egentlig ikke om jeg er skuffet eller lettet, for det er to sider av denne saken. Jeg var jo veldig i tvil fra begynnelsen fordi jeg syntes det er et utrolig vanskelig tema og belyse uten at alle sider av saken skal komme med. Derfor var jeg veldig ærlig på at jeg IKKE ville være med på og sitte som en moralsk pekefinger eller å skulle settes opp mot andre. 

Temaet vi skulle snakke om var nemlig smertelindring ved alvorlig sykdom. Et tema jeg har skrevet om på bloggen flere ganger. Både i forhold til min erfaring som 20 åring med en fastlege som over medisinerte meg med morfinplaster. Og om å bruke smertestillende for og ha et verdig liv. En ting som egentlig skulle hjelpe meg til et bedre liv, ble rake motsetningen fordi jeg fikk utskrevet helt feil dosering og store mengder. For de ville ha frem hvordan det kan gå med mennesker som får A preparater av sykehus/lege, og som da blir narkomane. De hadde fått med seg en som hadde vært skikkelig på kjøret i mange år, hvor alt startet med medisinering med A preparater. 

television
Licensed from: get4net / yayimages.com


Det de ønsket meg til var solskinnshistorien. De ønsket og ha med meg som hun det gikk bra med. Hun som tok tak i problemet og skaffet seg et liv uten rus problematikken. Men det var her jeg var ganske tydelig på at det må ikke fremstilles som enten eller. For det er ikke slik at enten tar man smertestillende og havner på gata eller man lar være og får et fint liv. 

Smertelindring i hverdagen er livsviktig for utrolig mange pasienter. Og jeg mener med hånden på hjertet at det er viktig og riktig og hjelpe mennesker til et verdig liv. Jeg sa at jeg ser på smertelindring som en nødvendighet for mange 100.000 mennesker som lever med alvorlig sykdom eller skader. Og den gruppen mennesker er stigmatisert nok fra før om man ikke skal heve den moralske pekefingeren også. For meg var det viktig å få frem hele bildet om jeg først skulle prate om min historie om den legen. 

rich and poor
Licensed from: Enrique Ramos Lopez / yayimages.com


 

Så når jeg fikk mail samme uken som innspillingen skulle skje, om at de ikke trengte meg likevel ble jeg først skuffet. Skuffet fordi de ikke ville ha meg med fordi jeg selv setter noen grenser og krav for hva jeg ønsker og være med på. Men så etter at skuffelsen har lagt seg kommer jo lettelsen. Lettelsen over at jeg har tatt det riktige valget med å være kritisk til hva jeg ønsker og fronte, med og sette krav til hva jeg mener er ok og gå i bresjen for.  Jeg vil ikke være på tv for en vær pris. Jeg er tro mot mine kamper og ønsker og fronte det som er viktig og riktig for meg. Også er mine lesere så mye viktigere for meg. Det siste jeg ønsker er at dere skal se jeg skrive om ting jeg plutselig ikke er enig i på tv. Jeg ønsker og være troverdig til meg selv og dere. 

Likeverd hos mennesker og se at selv om jeg ikke forstår andres valg betyr det ikke at de er dårlige mennesker en meg, står utrolig høyt hos meg. Og mange av mine lesere er kronisk syke, derfor hadde det vært feil av meg og sitte og ikke fronte det jeg mener er riktig. For jeg kjemper for oss alle. Jeg ønsker at det skal settes fokus på mange av problemstillingene vi er borti og jeg har kjempe lyst til og få media til og sette søkelys på det. Men ikke til en hver pris. Jeg ønsker og ta vare på mine verdier og mine tanker om hva som er riktig og galt oppe i det hele. 

Derfor er jeg nå lettet og skuffet på en gang. For jeg ønsker og ta denne kampen om alle de tema`ne jeg har skrevet om på bloggen. Og få forespørsel fra NRK om og være med på et program ble jeg utrolig smigret av. For jeg ønsker jo opp og frem. For skal jeg nå ut med mine kamper er media et fantastisk sted og bli sett og hørt. Nå er skuffelsen lagt seg litt og jeg fortsetter og kjempe mine kamper. Også håper jeg andre programmer kan se nytten av og fronte min kamp. Jeg er klar for og stille opp for og ta kampen for likeverd og få i gang forandringer i samfunnet slik at de som kommer etter oss skal få en lettere og bedre opplevelse av helsevesen, skole, samfunn og av støtte apparatet generelt.

Norway Labour movement, workers union strike
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com



Jeg håper virkelig på at jeg skal få jobbe med å fronte det jeg ser på som min plass her i livet. Og jeg skal jobbe hardt for oss alle. For jeg har ikke tenkt og gi opp eller og snu ryggen til noen. Jeg vil være den som kjempet når alle andre sa det var umulig. Jeg tror det umulige er mulig om man våger og tro på det. 

Men jeg vil ikke minste meg og mine verdier på veien. Så om jeg mister noen slike oppdrag på veien, fordi jeg følger hjertet mitt så er det helt greit. <3 Så noe Ida blir det ikke på skjermen for denne gang. Men jeg håper på flere muligheter til og få frem mine tanker og mine erfaringer. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Om du har lyst til og bli med i vår kamp om og sette de svake og glemte i samfunnet i fokus så setter jeg stor pris på all støtte og hjelp. Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om mine opplevelser som syk i 15 år på godt og vondt. Jeg ønsker ikke at disse årene skal være forgjeves, jeg ønsker og være den jeg selv savnwt som 17 åring, livredd og ny diagnosert. Jeg skriver om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det, om skam, tabu og om menneskeverd. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger blitt satt pris på<3

#nrk #avlyst #fronte #verdi #mittliv #minemeninger#minhistorie #vårkamp #fremtid #smertelindring #avhengighet #ærlig #syk #kroniker #smertepasient #likeverdi #samfunn #livsviktig #skuffet #lettet #grenser #krav #kritisk #tro #riktig #viktig #stigmatisert #moralsk #pekefinger #problemstillinger #media #klar #hererjeg #forandringer #påtross #helsevesen #skole #samfunn #jobbe #minplass #giopp #snuryggentil #kjempe #umulig #meg #miste #verdier #følger #hjertet #lesere #blogger #blogg #facebook #tv #oppdrag #muligheter #fortid #fremtid #svake #glemte #hjelp #støtte #syk #crohn #crohnfighter #fighter #epilepsi #revmatisme #diagnoser #forgjeves #livredd #skam #tabu #rope #dyslektiker

SOSIALE MEDIER ER SOM EN GAPESTOKK ANNO 2016.

Etter og ha fulgt godt med i de sosiale medier og ellers om dagen har jeg noe på hjerte. Noe vi bør tenke litt på. Jeg er ikke perfekt, for jeg har gått i samme feilen selv. For når det innlegget om manneguppa Ottar spredte seg rundt på Facebook, valgte jeg og trykke dele. Jeg tok et valg som var lite gjennomtenkt og også noe jeg er lei meg for. Joda, jeg var stygt uenig i innholdet disse mennene spredte om andre mennesker, men likevel burde jeg holdt meg for god til og være med på og spre bilder og navn på nettet. 

Nå tenker kanskje du at de drittsekkene ikke fortjener noe beskyttelse, at de fortjener og bli hengt ut for det de har sagt og gjort. Men bak disse menneskene står det også noen. Noen som fortjener og slippe og se pappa eller mamma klint utover alle sosialemedier med de grusomste ord festet til seg. 

Pillory, after an ancient engraving, vintage engraving.
Licensed from: Morphart / yayimages.com


Å nå har det kommet opp en forferdelig overgrepssak i Bergen. En sak som for meg som mamma til tre gjør at det vrenger seg i meg. For at 51 mannfolk i alle aldre skal ha slike tanker er for meg ubegripelig og vanskelig. Å jeg håper virkelig disse mennene får sin straff og litt til. For det er utilgivelige handlinger det er snakk om her, handlinger som ødelegger et barns fremtid totalt. Men om dere vet hvem noen av disse er, så vær så snill og la være og del bilder og fult navn i sosiale media. For BAK den mannen står det noen, noen som kan få livet sitt ødelagt av andre mennesker sin uforsiktighet og hevngjerrighet. Barn som må gå på skolen og høre andre si grusomme ting om pappa, onkel eller en venn av familien.

Sosiale medier har blitt som en gapestokk anno 2016. Et sted hvor alle drittsekker skal henges ut med navn og bilde, trues, forfølges og utsettes for en heksejakt uten like. Og det stopper ikke bare hos den skyldige, det går ofte på foreldre, kone, barn søsken osv også. 

portrait of a little boy
Licensed from: anelina / yayimages.com


 

Jeg mener vi bør holde oss for gode til og være med på og spre slikt. For gapestokken ble forbudt i 1848! Vi har et rettsvesen som kan ta seg av dette. For ved og spre navn, bilde og info i media straffes utrolig mange uskyldige mennesker. Mennesker som opplever den vanskeligste tiden de noen gang har vært oppe i. Jeg får helt vondt i magen av og tenke på familiene til disse 51 mennene som nå er siktede i den store overgrep saken.  For de må ikke bare forholde seg til at en de kanskje altid hadde stolt på ikke var den de trodde han var, men de skal i tillegg takle gapestokk anno 2016. For så fort bildet og navn er ute så straffer man så mange fler en den siktede. 

La oss heller støtte de familiene som nå går gjennom en helt forferdelig tid. La oss holde oss for gode til og identifisere mennene. Vi kan mene, synse og virkelig føle avsky, men la det stoppe der. Ikke ta avstraffelsen i egene hender.. 

For det skjer HELE TIDEN. Det skjedde med hun damen som lot som hun var lege, med mennene i mannegruppa Ottar og nå så jeg denne videoen om hun damen som mishandlet dyrene sine. Offentlig gikk man ut med navn og bilde for å få  straffet og truet på det groveste. Vi må stoppe opp litt, tenke på konsekvenser og huske på de bak gjerningsmennene. For det er DE som straffes hardest. 

La rettsvesenet ta seg av de siktede, også kan vi si vår mening uten og måtte identifisere menneskene det er snakk om. La oss låse gapestokken på sosialemedier anno 2016 også. For dem vi straffer til syvende og sist er helt uskyldige i saken. 



 

Crohnsglede<3

Selv om jeg skriver mest om livet rundt kronisk sykdom så er bloggen også et fint sted og få følelser ut. Følg min facebook side HER. Det er min offisielle side for bloggen slik at om du vil følge meg er det stedet. Der legges alle innlegg ut og masse annet gøy. Jeg skriver om kronisk sykdom, oppturer, nedturer og om drømmen om og få hjelpe andre kronikere. Jeg er dyslektiker så skrivefeil kan forekomme. 

Delinger settes stor pris på <3

#gapestokk #sosialemedier #facebook #twitter #nettavisa #aviser #meninger #avstraffelse #valg #gjennomtenkt #uenig #innhold #bilder #navn #identifisere #pånett #drittsekker #beskyttelser #beskyttelse #hengesut #baknoen #slippe #fortjener #grusommeord #overgrepsak #bergen #mamma #ubegripelig #vanskelig #straff #utilgivelig #barn #fremtid #lavære #del #forbudt #1848 #uskyldig #vanskligtid #anno2016 #siktet #støtte #familiene Annsvar #identifisere #true #gjerningsmenn #Crohnsglede #blogger #blogg #kronisksyk #crohn #fighter #ærlig #hjelp #crohnfighter #epilepsi #samfunn #revmatiker 

MANDAGSMORGEN BLUES, BLE PLUTSELIG IKKE SÅ GALT LIKEVEL. <3

I dag startet dagen slik de siste dagene har startet. Av en liten koseklump som står og roper MAMMA av full hals i sengen sin. Om klokken er 05.00 eller 06.30 spiller liten rolle for han, morgen er morgen, og han er klar for en ny dag. Mandager er altid litt ekstra stress på. For etter helg skal mye tilbake til barnehage/skole. Man må gå over sekk for og se at alt er på sin plass og ikke minst må man få byttet ut helgmodusen og få rompaigirmodus. 

Comic girl woke up from the alarm
Licensed from: rogistok / yayimages.com


 

For det er ikke til og legge under en stol, helg er så rolig. Selv om dagene starter like tidlig, så tasser vi rundt i stua med ro og ingen stress. Etter forrige ukes regnvær hadde vi to sett regntøy og en dress som nå var nyvasket og klare for ny uke i herlige uteomgivelser for 4,5 åringen. For og være sikker på at den ikke glemmes ble den satt klar ved skoa. 

Morgenstellet taes og frokost og niste smøres. Ved frokostbordet går praten livlig om jul, snø, julekalender, sandnøtter og at jeg hadde skrevet kalender i går. Elida og Isak fikk høre et lite utdrag og Elida på straks 7 utbryter: Åh, mamma, du har en god fantasi! Mange voksene mister den vet du, men det har ikke du. Jeg må smile for hun har så rett. Jeg er heldig som fortsatt elsker og bruke fantasien min. Noe ungene får godt utbytte av i allverdens rare eventyr jeg forteller på sparket. 



Frokosten med havregrøt, brødskiver med fleskepølse og corn -flacks ryddes opp og lysene blåses ut. For nå er det klart for ny dag. Elida gir koserunde før hun og Robert tar fatt på veien til skolen. Jeg kler på Isak og Ludvig og er akkurat klare, når Robert kommer tilbake. For vi skal ha foreldresamtale i barnehagen til Isak i dag. Det er alltid like spennende, for hvordan opplever de i den nye barnehagen Isak? For oss er dette første foreldresamtale etter han byttet barnehage i august, noe som gjør dette ekstra spennende. 

Isak skal i dag bli med kompisen sin hjem fra barnehagen så han koste mamma, pappa og Ludvig før han forter seg inn på avdelingen, med et stort smil om munnen. Jeg kjenner på en utrolig glede av og se han så glad, trygg og fornøyd. Inne på kontoret sitter ped. Leder og venter på oss. Og det er da det skjer. I de han åpner munnen og sier: Først vil jeg si at Isak er en utrolig god gutt ,det er så lett og bli glad i. Han er høflig, vennelig og blid. Ordene treffer meg og jeg får problemer med og holde tårene borte. Hele foreldresamtalen handler om en trygg, blid, leken, morsom, glad og inkluderene gutt som elsker og være ute. 




Jeg blir så utrolig stolt at jeg nesten sprekker. For en ting er at jeg syntes jo selvfølgelig mine barn er fantastiske. Slitsomme, rampete og til tider irriterende, men mest av alt er de verdens mest fantastiske unger. Men når andre sitter og skryter av jobben vi har gjort som foreldre og hvordan Isak oppfører seg og er på, så blir jeg så rørt. For å være syk mamma byr jo på mange utfordringer. Og jeg har til tider følt meg litt forhåndsdømt som en mindre god mor. Men jeg legger min sjel i disse barna. Jeg og Robert er heldigvis enige i oppdragelsen og prøver og lose de igjennom med kjærlighet, veiledning, ærlighet, omsorg for alle mennesker, mye gøy og ikke minst: få de til å våge og tro på seg selv. 



 

For å være foreldre er utrolig vanskelig, og vanskeligere blir det etterhvert som vi må slippe mer og mer opp på den kontrollen vi har på de når de er små. Slik som Elida som nå sykler til skolen, tar buss alene og får bli med og ta avgjørelser. Det er så vanskelig, for egentlig vil jeg beskytte henne hele tiden. Men hun må få annsvar og tillit. Vi er veldig opptatt av og få selvstendige barn som må prøve selv. At de skal bli veiledet og trygget til og ta gode og riktige valg, og at de skal våge og utforske med viten om at de er trygge. 

Samtalen i dag ga oss den bekreftelsen vi trengte og høre etter barnehage bytte. For det vi var redd for, har ikke skjedd. Isak har derimot blomstret opp og stor trives i barnehagen. Isak har funnet sin plass og han er godt likt av alle. Jeg blir så utrolig rørt og stolt. Jeg svever ut av barnehagen på en rosasky. For selv om mandager er litt stressende og kjipe er de alikevel unike. Og jeg er så heldig som har mann og 3 trollunger som bidrar til mitt kaos. Et kaos jeg ikke kunne tenke meg uten. For de er grunnen til at jeg kjemper hver eneste dag. 

Nå er det fyr i ovnen, Ludvig sover og jeg kryper opp i sofaen. I bakgrunnen spilles julemusikk og jeg er lykkelig. Lykkelig over at mitt liv er akkurat så kaotisk, deilig og fantastisk som det er. Det er mitt perfekte kaotiske liv. 



 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side HER. Der legges alle mine blogginnlegg ut og mye annet nyttig og unyttig sprell. Livet som syk er et annerledes en et friskt liv. Men annerledes kan være fantastisk, når anderledes er det eneste alternativet du har. Jeg skriver om mine oppturer og nedturer. Jeg skriver om veien mot en drøm, hvor jeg ønsker og bidra til at kronikere skal få en bedre hverdag. Jeg er mamma til 3, så litt om mamma livet blir det også. Også er jeg så heldig at dører har åpnet seg, etter jeg begynte og blogge. Så jeg holder foredrag om mitt liv, og livsmestring på tross av sykdom og utfordringer. Ta kontakt om det høres spennende ut. (crohnsglede@gmail.com) Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #mittliv #minhistorie #påtross #kroniker #kronisksyk #mamma #barn #familie #mandag #foreldre #foreldresamtale #barnehage #kaos #helg #hverdag #blid #crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #kaos #sykmamma #koseklump #nydag #skole #utdøren #frokost #morgenstell #fantasi #jul # advent #spent #glederseg #glede #høflig #blid #glad #fantastisk #slitsomme #rampete #irriterende #utfordringer #inkluderende #kjærlighet #veiledning #omsorg #ærlighet #trygget #tropåsegselv #bekreftelse  #rørt #stolt #stress #3barn #trebarn #kaos #julemusikk #lykkelig #kaotisk #deilig #dyslektiker 

I DAG HAR JEG GJORT NOE UTROLIG KULT, JEG HAR VÆRT MEDFORFATTER. HER FÅR DU EN SMAKEBIT. <3

I dag har jeg prøvd meg som med forfatter, eller medforfatter er det riktige ordet her. Å jeg har storkost meg. Nå har jeg riktignok skrevet et kapittel i en julekalender for barn, men jeg bare elsker og skrive. Historien er så fantastisk fordi det er 24 forskjellige skribenter som skriver et kapittel hver. Det gjør dette så unikt og utrolig spennende, selv for oss som skriver. Jeg er med på et prosjekt som heter en Julekalenderfortelling 2016. Det er en annerledes julekalender hvor vi fra 1. desember til 24. desember får 1. kapittel med en nydelig illustrasjon på mail. For og få den må man bidra med et valgfritt beløp til UNICF. 

magic book
Licensed from: ancello / yayimages.com


Jeg har nå lest alt fra 1.desember til 20.desember og jeg kan love dere mye spenning, latter, glede og litt skummelt vil det også bli. Derfor vil jeg råde alle der ute til og delta i denne kalenderen. For det gir rom for opplevelser med barna våre. det gir rom for det julestria har litt lite av, nemlig ro. Jeg skriver for 20. desember og vil dele en liten bit av hva mitt kapitel handler om, slik at dere kan se hva jeg har gjort i dag. For i dag måtte lange blogginnlegg vike for et viktig og riktig prosjekt, som jeg er utrolig stolt av å delta i. Og hvem vet? Kanskje blir det bok av dette? 

ET LITE UTDRAG AV MITT KAPITTEL. 

"Rigmor så fortvilet rundt på forsamlingen og spurte en gang til: Hvordan gjør vi dette? Fjasenissen svarte med lav stemme, det er det bare dere som vet. Følg hjertene deres, men det haster.  Nå kjente Rigmor at hun ikke klarte og holde tårene borte mer. For hvordan skal man vite hvordan man skal gjøre noe, man aldri har gjort før? Hun tok hånden til Gunnar som nå også hadde begynt og gråte. Hun så på han og sa: Nå må vi tro at vi klarer det vi aldri har klart før. For om vi tror det hardt nok vil det nok skje. Gunnar nikket ivrig på hodet og tørket snørr og tårer med den andre hånden. Så plutselig skjedde det noe. hånden som holdt Gunnar sin begynte og riste. og uten og en gang vite hva de skulle gjøre, så la de ristende hendene seg på brystet til ugla. Slimet fra det magiske snørra hang seg fast i hendene deres og Gunnar og Rigmor ser på hverandre. For det var da det skjer. Uten at de prater med hverandre så vet de at nå må de gi en klem til ugla samtidig. De trekker pusten og tenker på det fineste og beste de vet, nemlig følelsen julaften gir dem hjemme på Elgfistunet. Ansiktene deres borrer seg ned i fjærene til ugla og hendene som holder på brystet til ugla rister ikke lenger, de har begynt og gløde."

Big family in Christmas eve
Licensed from: Anna Om / yayimages.com


Dette er kun et bittelite utdrag, av en magisk og utrolig fantastisk julefortelling. Bli med og skap julemagi du også. 

Du finner Julekalenderen HER. Der er det info om hva det er og hva du bidrar med, ved og bli med på kalenderen. For her er det jo en positiv side til. Nettopp at barn som ikke har det like trygt som våre barn, får pengene kalenderen samler inn. Fantastisk ikke sant?

I tillegg har kalenderen en facebook side HER. Lik siden og få litt smakebiter og annet gøy. Bli med på den fineste julekalenderen du kan gi barna dine, i mine øyne. Jeg er utrolig glad for at jeg har vært bidragsyter. Her har jeg hørt på julemusikk og spist ribbe til middag for og få julestemningen på plass. Ville gi dere en liten info om hva jeg har gjort i dag, for selv om innlegget i dag handler om jul så er jeg tilbake til blogging i kjent stil i morgen. 



 

Crohnsglede<3

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Del gjerne innlegget med dine venner slik at fler får muligheten til å få en fantastisk julekalender til barna sine i år. Delinger blir satt pris på av oss alle som bidrar til dette prosjektet. 

Om du har lyst til og vite mer om meg, så finner du min facebook side HER. Der finner du alle mine tidligere blogginnlegg pluss masse annet gøy. 

#foreldre #jul #barn #mamma #skribent #forfatter #unicef #enjulefortelling2016 #stolt #rørt #kapittel #julemagi #julekalender #desember #gi #få #familie #ro #prosjekt #julestria #latter #glede #skummelt #stolt #delta #bok #magisk #fantastisk #julemusikk #stemning #blogg #blogger #kroniker #sykmamma #mammatil3 #crohnfighter #fighter 

DETTE ER MIN AKILLESHÆL, SOM JEG HAR VEGRET MEG FOR OG SKRIVE OM.

Jeg har skrevet om Nav før, fordi Nav er en viktig brikke i livet til oss som blir syke. Og innimellom de elendige opplevelsene finnes det de fantastiske menneskene som ser mennesket fremfor papirer. Jeg har vært borti begge sider av saken. Jeg har skrevet innlegg om hvordan Nav har vært med på og gjøre en stor forskjell for meg på en god måte. Et innlegg som ble delt av mange og som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på. Likevel finnes det også annsatte i alle bedrifter som virkelig ikke gjør en god jobb. Hvor alvorlig et møte mellom en person med makt og en alvorlig syk person kan gå vil jeg skrive litt om i dag. Men før dere leser det håper jeg dere tar dere tid til og lese det innlegget om det positive HER

Shame
Licensed from: kentoh / yayimages.com


 

Likevel er det ei dame som har ødelagt så utrolig mye for meg. Selv nå etter 15 år har hennes måte og møte meg på satt seg mer i meg en jeg har våget og innrømme. For jeg var 17 år og ekstremt syk den dagen jeg og min mamma troppet opp på trygdekontoret. (som det het da) For jeg var for syk til og bo på hybelen min og hadde fått beskjed av sykehuset om at jeg hadde krav på hjelp fra nav. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av den damen som satt bak pulten sin på kontoret. Jeg kan fortsatt nå etter 15 år kjenne på nedvergelsen  og fortvilelsen. 

Mamma var med meg for og hjelpe meg med å forklare at per dags dato, var jeg ikke i form til og jobbe eller studere. Jeg var kjempe syk og var innlagt i lange perioder for så og ha korte perioder hjemme på permisjon. Jeg husker ordene hennes som om det var i går. Ord som ei på 17 år ikke ønsket og høre og i allefall ikke på en slik måte. For jeg kjempet en ekstrem hard kamp for å være delaktig i livet, men crohn hadde satt en stopper for meg. Jeg prøvde og forklare at jeg gikk på do opptil 40 ganger om dagen, at det da ikke var kontrolert men total eksplosjon. 

Frustrated Woman Office Worker
Licensed from: Creatista / yayimages.com


 

jeg får ingen forståelse fra navdamen. Hun mener at jeg fint bare kan jobbe, litt doturer stopper ingen. Jeg så på mamma i desprasjon for hjelp. LITT do turer skulle jeg alltids ha klart, men med de doturene så følger det mange ting. Det følger magesmerter, utmattelse, store blødninger fra endetarm osv... Min mor prøvde å forklare at dette var ikke noe jeg fant på men et problem som virkelig stoppet hverdagen min. Nav damen ser på meg å sier: om det er så grusomt så får du tre på deg ei bleie da! 

Det var som å bli slått i bakken. Jeg følte der og da at all min verdighet, kvinnlighet og selvfølese forsvant ut av meg. Min mor begynte å gråte, og jeg satt å hikstet. Mamma prøvde alt hun kunne å forklare men snakket til døve ører. 

Jeg var 17 år. Et egentlig flott hjelpemiddel ble gjort om til noe krenkende, nedvergende og ikke minst noe jeg ikke ville gjenkjenne meg med. Jeg tilgir IKKE den damen for måten hun møtte meg på den gangen. Hun har faktisk ødelagt så mye for meg. Hun har ført skam over noe som kunne vært et fint hjelpemiddel. Jeg har skrevet mye om bleier tidligere men har også skrevet at jeg har dem med meg i sekken/veska. 



 

For jeg skal innrømme at jeg selv nå som 32 åring sliter med og ta de på meg. For det eneste jeg tenker på er dette møtet med den damen på nav som overhode ikke forsto hvilken makt ord kan ha. Jeg jobber for at bleier skal bli mer akseptert og bli bedre utviklet for oss med IBD. Men jeg er ikke et supermenneske som tar lett på alt, eller som ikke syntes noe er vanskelig og prate om eller skrive om. For dette er min Akilleshæl. Et hjelpemiddel ble gjort til noe negativt for meg den dagen.  Sannheten er at jeg sliter med og prate om det på lik linje som andre. Jeg skammer meg IKKE, men jeg har opplevelser som ikke slipper taket. Derfor er jeg ei som har de med meg. For meg er det trygghet god nok frem til det ikke er noe annet valg en og ta det på. 

Jeg har skrevet flere innlegg om bleier men jeg sliter fortsatt med og bli for personlig, og nå vet dere hvorfor. For jeg skammer meg ikke. Bleier er fantastisk i perjoder hvor alt er ukontrollerbart. Jeg jobber fortsatt med dette tema og ikke minst med min frykt om og være åpen om dette. Hvordan mitt forhold til hjelpemiddel hadde vært i dag om hun hadde møtt meg anderledes vet jeg jo ikke. Men det jeg vet er at hun ødela så utrolig mye. Jeg ønsker og bidra til at andre som trenger hjelpemiddler skal SLIPPE den følesen jeg fikk som 17 åring. For er det noe og skamme seg over? At man må ha med seg en bleie eller to i veska når formen er elendig? Eller i værstefall tre den på seg? 

Depressed or Depression
Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com


 

Jeg mener soleklart NEI! For de som våger og beskytte seg har valgt livet fremfor sykdommen. Om man skal velge mellom å ha med/på bleie og fortsette og leve eller å sitte alene hjemme på disse dårlige dagene er jo valget enkelt. for i 99% av tilfellene blir bleiene ubrukte. Men i den 1% så har vi forberedt oss for og slippe den totale ydmykelsen et menneske kan oppleve. Jeg skriver innlegget i dag for at dere skal forstå at selv for meg er dette vanskelig. Men vanskelig skal ikke stoppe meg i og fortsette og kjempe. <3

Jeg skal fortsette og skrive om de tingene få snakker om. Jeg skal fortsette og kjempe for det få våger og kjempe for. Men det koster meg også mye, for tabuen rundt dette tema er dessverre fortsatt idiotisk stort. Så da håper jeg om ikke annet at min åpenhet kan bidra med at andre IKKE skammer seg. 

(noe av teksten er hentet fra et tidligere innlegg) 



 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg deler alle mine blogginnlegg på denne siden så om du er nyskjerrig på meg og det jeg skal fremover er dette stedet og like. Jeg våger og være ærlig også om det som er vanskelig. For om noen våger kan noen andre få det litt lettere. Jeg skriver om oppturer, nedturer og livsglede på tross av sykdommer. Jeg skriver om håp og drømmer som er hårete og vanskelige. Men jeg tror det umulige er mulig. Jeg elsker å holde foredrag, informere, gi kunnskap og åpenhet rundt livet som syk. Jeg ønsker og være den jeg selv manglet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg vil kjempe for de som trenger noen som kjemper for dem. Jeg vil prate om de ingen våger og spørre om og jeg vil strekke ut en hånd til de som trenger en hånd og holde i. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#tabuer #bleier #skam #nav #akilleshel #ærlig #vanskelig #sannhet #tøft #crohn #hjelpemiddler #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #etmøte #møte #nedverget #fortvilelse #jobbe #studere #syk #ung #kroniker #bleiebruker #ydmykelse #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #ukontrolerbart #beskytte #livet #livsglede #hverdagslykke #tema #skam #forberedt #åpenhet #sannhet #facebook #nyskjerrig #drømmer #dyslektiker #

 

DET ÅPNER SEG ALLTID EN DØR. BAK MIN STO POSTMANNEN MED EN PAKKE SOM RØRTE MEG TIL TÅRER.

Utrolig nok er det fredag igjen. Hvor blir ukene av? Hos oss er fredag den dagen som jeg vil beskrive som toppen av kransekaka. Helt fra Elida var liten, har vi hatt faste fredags tradisjoner. For fredag er den dagen vi samler troppene og roer ned. På fredag er det pent og ryddig i huset, masse tente lys og tid for familie tid. I en stressende hverdag blir det liten tid til den kvalitetstiden hvor vi alle er samlet og koser oss. Derfor er fredag så viktig for oss.

Vi lager oss god mat og her kommer det viktigste punktet som skiller hverdag fra helg. For vi spiser jo alle måltider på kjøkkenet rundt bordet, bortsett fra fredags middagen. For når fredags kvelden er her pynter ungene salongbordet, det dekkes på med stettglass og servietter. For fredag betyr fest. Ofte leier vi en film og sitter og koser oss med den samtidig som vi spiser. Dette har blitt vår tradisjon, en tradisjon ungene setter stor pris på på lik linje som oss voksene. Isak på 4,5 år kom løpende mot meg når jeg hentet han i bhg i dag og sa: Jippi, i dag er det fredag og vi skal spise i stua. 

Mer skal ikke til for og få til noe spesielt. bryte det vanlige, pynte litt og sette av tid. Nå er ungene lagt, jeg har helt opp et lite glass rødvin og har satt på bit på bit. Robert står på kjøkkenet og lager noe godt til oss. (for ofte spiser vi litt skikkelig når ungene er lagt.) Fredagen er ikke bare en familiedag. Det er også en fin dag til og senke pulsen litt for oss voksene også. Dere har nok forstått at jeg har hatt litt mye og hanskes med i det siste. Derfor blir disse små øyeblikkene med fullstendig ro, så viktig. For i et øyeblikk er det bare oss fem som gjelder. 

Postman with letters
Licensed from: 33vlad5563 / yayimages.com


 

Og vet dere hva? i dag ringte det på døren og det var postmannen med en gave til meg. En gave fra en av mine fantastiske lesere. Jeg åpnet en stor rull og inni der lå det et bilde. et bilde som rørte meg til tårer. Fordi det er en historie bak det. For noen måneder siden hadde jeg det utrolig tøft. Du vet de dagene hvor ingenting går riktig vei? Klumpen i magen fylte meg med en ubeskrivelig tom og vond følelse. 

Men så tikket det inn en melding på Facebook helt ut av det blå. En meldig fra Ida Christin. Det var det vakreste bildet jeg hadde sett med skriften: Det åpner seg altid en dør. Bildet traff meg på et brutalt vis. Lite viste jeg hvor betydningsfult det skulle bli for meg, bare timer etterpå. For kun kort tid etter at jeg fikk bildet på P.M, mottok jeg en telefon ang prosjektet In Their shoes med Takeda. Jeg som hadde drømt om og holde foredrag skulle plutselig stå foran 200 ungdommer i Asker og noen uker etter det, være motivator for deltagerne i in their shoes på Takeda. 

Det bildet ble utrolig spesielt for meg. For etter det har jeg fått masse mer oppdrag, jeg har mange spennende prosjekter osv. Snakk om og få drømmen sin oppfylt. For jeg har en stor drøm om å kunne bidra med det jeg kan bidra med. Jeg ønsker og holde foredrag, jobbe med fremtiden og få være den jeg selv savnet når jeg var 17, livredd og ny diagnosert. Når jeg sto og trodde alt var som mørkest, åpnet det seg en dør. En dør til min største drøm. drømmen om og kunne bidra og spre min historie og mine tanker. 


Fotograf: Ida Christin Foss. (tillatelse til og dele) Dette bildet fikk jeg et stort kopi av. 
 

Derfor ble jeg STUM når jeg rullet ut verdens fineste bilde i dag. For inni rullen lå det en stor kopi av nettopp det bildet som for meg ble symbolet på at alt er mulig om du våger og tro på det umulige. Bildet skal rammes inn og få plassen på veggen ved spisestua. Det skal minne meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hvor viktig det er og følge sin drøm. Det skal minne meg på hvor heldig jeg er som har fantastiske mennesker rundt meg som bare ønsker meg vel. For dette er ikke min kamp, det er vår. Kjære Ida Christin, du er unik. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg. Og om jeg ikke hadde våget og begynne og blogge hadde jeg aldri møtt verken deg eller en haug andre fantastiske mennesker. Mennesker som ikke bare har blitt mine lesere, men noe langt viktigere. De har blitt de som klarer og dytte meg videre når livet gjør noen kromspring. 



 

Jeg føler meg privilegert og utrolig heldig. Takk for at dere gir meg motet til å kjempe. Takk for at dere gråter med meg, ler med meg og kjemper med meg. Sammen kan vi klare noe utrolig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for nå er døren åpen og jeg er KLAR for alt som venter seg der ute. Jeg er klar for å kjempe, rope og ta fatt på mange spennende oppgaver. Hvor livet tar meg videre vet jeg ikke, men en ting er sikkert. Jeg føler meg hjemme. Jeg føler jeg har funnet min plass. 

Vi blogges mer i morgen. Nå skal fredagskvelden nytes i en armkrok med god musikk, tente lys og ro. Bare ta oss tid til og eksistere akkurat her og nå. 



 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side hvor jeg legger ut alle mine kronikker, tanker, sitater og masse annet gøy. Jeg nærmer meg 2000 følgere, noe jeg syntes er fantastisk. Håper på MANGE fler slik at vi kan bryte ned tabuer og fjerne uvitenhet og skam som vi med sykdommer har måttet finne oss i. Jeg ønsker og gi håp om livsglede og mestring på tross av utfordringer. Siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#Crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #intheirshoes #takeda #prosjekter #muligheter #fremtid #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #revmatiker #kroniker #kronisksyk #mamma #foreldre #barn #fredag #helg #kveld #kos #overaskelse #lesere #åpnesendør #fotografi #girmening #tøft #vondt #unik #drøm #heldig #gråter #heier #rope #spennende #livet #livsglede #hverdagslykke #minplass #mennesker #fantastisk #betydningsfylt #gave #ydmyk #helse #ibd #postmann #post 

HVORFOR MÅ VI VÆRE POSITIVE FOR OG VÆRE LYKKELIGE? LIVET ER INGEN LYKKEPILLE.

I bøker, foredrag og motivasjonskurs får vi høre av positivitets politiet at man skal tenke positivt, løfte hodet og tørke tårer. Det og være positiv og glad er blitt betegnelsen på et fantastisk og velykket menneske. Jeg mener det er FEIL!

Alle som følger bloggen min, vet at jeg er veldig for og se det positive fremfor det negative. Jeg skriver mye om hvordan vi selv er annsvarlige for vårt liv på tross av utfordringer vi har og hanskes med. I dag vil jeg skrive om noe jeg mener bør tenkes litt på. For Ingen mennesker har et liv hvor en er lykkelig hele tiden. Vi har også disse tornene jeg har snakket om mange ganger. 

Sad Expression Woman Face Illustration
Licensed from: DanFLCreative / yayimages.com


Jeg har skrevet at livet er som en tornete stilk. Jeg skal rocke den stilken. For innimellom de tornene er det en ren stilk og den er det verdt og kjempe for. Dette er noe jeg virkelig mener er viktig. MEN, her er det et stort men. For og kunne ha det godt med deg selv og klare og nyte disse rene stilkene kan du ikke hoppe over tornene. Du må faktisk stikke deg på dem. Man må våge og kjenne på alt det vonde, såre og tøffe for og kunne ha det bra som menneske. For om man kun hopper over alt som er vondt vil det til syvende og sist smelle tilbake på oss selv. 

Så hvorfor er det da slik, at om noen vi bryr oss om sier at i dag har jeg en tung dag har vi lett for og si: opp med hodet, ikke vær negativ du må tenke positivt? For er det egentlig riktig? Nå er det klart store forskjeller her og jeg snakker IKKE om dem som har gravd seg ned i mørket og forblitt der, men om dem som plutselig har stukket seg på en torn. Hvorfor er det ikke ok og faktisk kjenne på de følelsene, uten at andre skal mene en er negativ? Vi mennesker møter ulike utfordringer i livet som vi takler på forskjellige måter, men vi bør bli flinkere til og lytte til kroppens signaler. For noen ganger så trenger vi og gråte, vi trenger og kjenne på disse vonde, tøffe og harde følesene for og kunne reise oss igjen. 

The stairs on nature
Licensed from: alexandros33 / yayimages.com


Hvorfor er vi så redde for og ha en dårlig dag? Jeg mener jeg har det så godt som jeg har det på tross av mine utfordringer, fordi jeg våger og kjenne på det vonde når kroppen sier i fra at nå er nok, nok. Jeg kan faktisk syntes det er befriende og sette på musikk, gråte, være sint og få rensket opp litt. For plutselig blir det så mye lettere. For å kunne nyte disse gode dagene fult ut må vi ha kjent på de vonde. Vi må kjempe oss over den tornen, stikke oss og forsiktig klatre nedover til den rene stilken. For det er jo det livet handler om, vi må våge og leve på de vonde dagene for og få fult utbytte av de gode. 

Jeg syntes det er så mye snakk om motivasjon og positivitet at vi glemmer det og leve. For vist er det og være positiv viktig, men vi må også ta oss tid til og kjenne på det som er tøft. For om vi bare hopper over tornene vi møter i livet, hva lærer vi egentlig av de da? Jeg mener vi må kjenne, føle kjempe og overvinne hver eneste torn. Det koster blod, svette og tårer men det er det verdt. 

Woman after a bad day
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Jeg var ei som hoppet over alle mine torner i mange år, frem til det smalt skikkelig. Og den kampen jeg måtte ta, for og overvinne det tornen som hadde bygd seg opp til et enormt uoverkommelig berg, var nesten umenneskelig. Men jeg tok skritt for skritt. Jeg hadde nesa vent oppover og jeg tillot meg og føle. For er det ikke det livet handler om? Livet er verdt og kjempe for. Men la ikke positivitets politiet og motivasjons bøkene få mennesker til og miste grepet på hva livet egentlig handler om. 

For vi må tillate oss og møte mørket innimellom. Om man oppholder seg lenge i et mørkt rom vil øyne og kropp tilpasse seg de mørke omgivelsene. Faktisk vil det og gå ut i lyset være ubehagelig og vondt om du blir tilvent det mørket for lenge. Og jo lenger du forblir i mørket jo vanskliere er det og komme deg ut i lyset lenge nok til og se hvor fantastisk livet er i farger. Men og trekke seg tilbake i mørket en stund er ikke farlig, det er sunt. For når vi åpner øynene igjen vil vi se det vakrere enda klarere en vi noengang før har sett det. 

Composite image of pretty brunette feeling sad
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Livet er for mange en kamp, og det jeg skriver om i dag handler ikke om de som har depresjoner eller sliter kraftig psykisk. Jeg skriver i dag om det som er selve livet. La oss våge og kjenne på de vonde følelsene uten og ha dårlig samvittighet eller føle vi ikke er positive nok. vi er MENNESKER. Jeg tror livet er til for og leve. På godt og vondt. 

Jeg skriver om disse vonde dagene i bloggen, på lik linje som de dagene hvor alt er fantastisk. Og årsaken er at det er sannheten om mitt liv. La oss ta oss tiden til og kjenne på det vonde, for først da vil vi se det gode som fantastisk. 

Jeg har skrevet dette før, men kun de sterkeste våger og være svake. <3



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. om du har lyst til og lese mer om meg og mitt liv, om mine tanker og mine opplevelser så lik siden min og få tilgang til mine nye innlegg først. Jeg er kronisk syk med flere diagnoser. Jeg kjemper for livsglede og hverdagslykke på tross av sykdom. Men jeg våger og skrive om det vonde fordi det er det livet mitt handler om. Livet som syk er anderledes en et friskt liv. Men anderledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#motivasjonspoliti #positivitet #bekostning #livet #godt #vondt #våge #torner #føle #gråte #negativ #påtross #utfordring #lykkelig #samfunn #velykket  #feil #tornetestilk #våge #kjenne #vonde #tøffe #utfordringer #kroppenssignaler #følelser #redde #dårligdag #hvorfor #befriende #lettere #kjempe #stikke #skritt #umenneskelig #tillate #møte #mørket #fantastisk #liv #ikkefarlig #sunt #fantastisk #kroniker #blogger #foredragsholder #virkeligeliv #crohn #crohnsfighter #crohnsglede #fighter #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #helse #psykiskhelse #ibd #revmatisme #dyslektiker 

 

NÅR FORTIDEN LEGGER SEG SOM ET SLØR RUNDT LIVSGLEDEN...

Nok en dag er over og jeg har mange ting og tenke på. November har fra jeg var 8 år gammel vært en spesiell og angstfylt måned. Skal skrive litt om det i morgen. Samtidig har jeg en kropp som kjemper i mot meg, flere ting jeg må forberede meg til og ikke minst masse jeg vil engasjere meg i. 



 

Men det er november. Jeg har så mye og glede meg til, så mye spennende på gang samtidig som jeg er her og nå i et slags vakum. November vakumet. Jeg vet det går utover bloggingen min, men jeg forklarer litt mer i morgen. Jeg har nok mange erfaringer i livet som har gjort meg til den jeg er i dag. Erfaringer som har gjort meg til meg. Men det har kostet. Det har kostet så ubeskrivelig mye og over vinne alt jeg har vært igjennom. 

Jeg skrev noe til min far for en god stund siden. Og november for meg handler mye om nettopp min far. Pappa har for meg vært et forbilde fordi han har trosset så mye i livet sitt. Han har gitt meg en stahet og et ønske om og trosse spådommer, følge hjertet sitt og kjempe! 



 

Derfor ønsker jeg at dere tar dere tid til og lese dette her i dag. Et innlegg skrevet til en jeg er glad i men som i kveld jeg også tenker kan handle litt om meg. For vi er verdt mer en vi tror. Og ikke minst når vi ser på oss selv som svake så er det ofte slik at sannnheten er rakemotsettningen. For vi med mye i  bagasjen har grunn til og være stolte. Vi har overvunnet så utrolig mye. 

Les min hyllest til min far, også blogges vi i morgen. En klok  mann sa til meg: den som gir seg har tapt og det har prentet seg i meg. 



 

Les innlegget som heter: DU ER STERKERE EN DU TROR HER.  

Det vil gjøre at dere forstår at jeg har det litt tøft samtidig som jeg også kjemper for og jobbe meg igjennom det. For disse tornene på en tornete stilk varer ikke evig. Snart kommer denne rene stilken som er verdt og kjempe for. 

Må natten bli god for dere alle. 



 

Crohnsglede<3

følg min Facebook side om du har lyst til og lese mer av meg. Bloggen er om mitt liv og mine utfordringer i livet. Om ønsket om og bidra i samfunnet, gjøre noe nyttig og kkke minst hjelpe andre. Facebook siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt stor pris på. <3

#crohn #crohnsglede #crohnfighter #fighter #angst #barndom #mittliv #minhistorie #vårkamp #kroniker #syk #opptur #nedtur #november #epilepsi #revmatisme #ibd #helse #vondt #tøft #pappa #stolt #rørt #foredragsholder #dyslektiker #blogg #blogger #påtross #sterk #svak 

EN DAG TIL ETTERTANKE <3

Noen dager kan det og blogge være litt vanskelig. Ikke fordi jeg sliter med lysten, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal begynne. Jeg vil i dag skrive litt om noen av dagens opplevelser. Noen av de øyeblikkene som gir meg så mye glede og kamplyst.

Family Kids Indicates Blood Relation And Childhood 3d Rendering
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

For dagene er fylt av små øyeblikk, som jeg lagrer i min lykkeskuff. Minstemann har lært sine skøyestreker av mellomstemann i huset, så her blir det mye latter fordi han gjør så mye rart. Klart jeg skal være konsikvent og gi tydelige beskjeder på hva som er greit og ikke. Men når Ludde på 1 år kommer stabbende inn i stua med en lekesag godt plasert i bleia, en byggmester Bobb hjelm på hodet og skoene sine i hånda, kan jeg ikke annet en og le. At han i tillegg tar meg i hånden og drar meg mot gangen og sier ut, gjør det enda mer komisk. Eller når han kommer med en hånd full av blomsterjord, strekker handen mot meg og jeg sier: Ludvig det er ikke lov. Ludvig ser på meg, løfter skuldrene, smiler lurt og forter seg og putte jorda i munn. Så springer han så fort han kan rundt spisebordet. Jeg springer jo selvsagt etter og Ludvig stopper plutselig opp foran meg, spytter ut våt  jord og i hånden sin og strekker hånden mot meg og sier takk, takk. Klasen med jord ble overlevert til meg og ungen måtte gjennom en skikkelig vask.

Jeg og Ludvig gikk bort i barnehagen og hentet Isak i ettermidag og der møtte det meg et herlig syn. En gjeng unger med regntøy som hadde søle i hele annsiktet, var fulle av sand og som strålte omkapp med hverandre. Isak badet i alle vannpytter på vei hjem og viste Ludvig hvor mye det spruter om man hopper i vanndammer. Vel hjemme ble middag til 4 sultene unger servert, før Eldste dro vidre på kor med venninna. Disse dagene er så gode. for selv om det er krangling, trass og diskusjoner, er det min hverdag. En "normal"hverdag.  Jeg har en hverdag full av tre små gledesspredere. Det og være mamma er utfordrende, moro, slitsomt og skummelt. Det er så mye og være redd for.



Når Robert kom hjem, så han hvor sliten jeg var og la alle tre ungene, så jeg kunne trekke meg tibake i soffan. Robert har også laget middag til meg, noe jeg setter så utrolig pris på. For det jeg har beskrevet over her, er for meg det jeg kaller sanden. Nemmelig hverdagslykken. For jeg samler ikke sten lenger, jeg samler sand. Med det mener jeg at før jeg ble syk, så jeg på hverdagslykke som store ting. Som og ha en bra jobb, få gode karrakterer, gifte seg, få barn, ha god økonomi, kjøpe seg ny sofa og ikke minst ha et stort flott hus. Det var det jeg så på som viktig og riktig og jakte etter. Men så snur livet seg totalt opp ned. Og en får et nytt perspektiv på livet. For det er ikke ny sofa, giftemål, eller storthus som er viktig og jakte etter. Det er disse små øyeblikkene som beskrevet over. 



 

Crohnsglede<3

Delinger blir satt pris på. <3

Følg min blogg på facebook HER. Der legges alle mine innlegg ut og jeg deler mine oppturer og nedturer som kronisk syk. Dette er en blogg for de som vil lære mer om hvordan vi kronikere har det, men også en blogg hvor andre kan kjenne på at de ikke er alene. Dette er MIN blogg. Mine skildringer og min historie. Jeg kommer IKKE til og godkjenne kommentarer fra anonyme eller kommentarer hvor jeg får beskjed om at min blogg er feil skrevet. Dette er MIN blogg og det er opp til andre og fortelle sin historie slik de ønsker.  Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#kroniker #hverdagsgleder #glimt #crohn #crohnsglede #fighter #crohnsfighter #blogger blogger #Kronisksyk #mamma #sand #sten #glede #fokus #mittliv #minhistorie #mittvalg #drøm #håp #normal #barn #epilepsi #revmatiker #ibd #helse #minhverdag #goddag #opptur #nedtur #stolt 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
hits