I dag har det vært en god dag. En dag jeg har kost meg med familien ute. Vi har vasket terrassen, uteplassen og sett ungene nyte dagen ute uten jakker og luer. Barna nyter virkelig solen som varmer, de nyter en gate full av barn som gjør at det finnes lekekamerater i fleng. For meg er lyden av unger som ler, måker som skriker og huseiere som iherdig jobber i hager og gårdsplasser for å få vekk den triste vinteren selve lyden av snart sommer. 

Nå er ungene i seng, jeg sitter å jobber med foredraget mitt. Er en ganske stor jobb når man skal kutte ned og skreddersy et foredrag til et spesielt tema og ikke minst tid. For foredraget vil bli personlig, det vil bli med episoder av mitt liv som både er nakent, ærlig sårt og ekte. Likevel skal det handle om skolegang og jobb. Om tilrettelegging eller mangel av den også. Jeg vil naturligvis trekke frem mine erfaringer på dette feltet samtidig som jeg vil gi de som hører et litet innblikk av fortid, nåtid og fremtid. Jeg vil fortelle om sårheten, om tårer, tanker jeg holdt helt for meg selv og om hva som gjorde at jeg en dag valgte og ta kontroll over mitt liv igjen. 

Jeg har 20 minutter på meg som jeg skal prøve å gjøre så nært, ærlig og ekte som mulig. 20 minutter er LITE! Derfor er forberedelsene så utrolig viktig. Men så er det en liten ting som forstyrrer meg litt. For i salen til onsdag sitter det to mennesker jeg er utrolig glad i og som ALDRI har hørt meg holde foredrag eller sett meg gjøre det jeg ELSKER og gjøre. Likevel to mennesker som var så tett på meg i den tiden som ny diagnosert og alvorlig syk som jeg tillot de og komme. Nemlig min mamma og min lillesøster. Jeg er utrolig glad for at de har lyst til og bli med meg, samtidig som jeg kjenner en god klump i halsen. For det er vondt og fortelle om disse hendelsene, vondt og fortelle at jeg skjulte så utrolig mye for de. Vondt og sitte og fortelle de hva som egentlig foregikk når de lukket døra til rommet mitt, eller de ikke var tilstede under undersøkelser fordi jeg nektet. 

Så jeg gruer og gleder om hverandre. Jeg blir innimellom berørt selv når jeg prater om noen spesielle hendelser, men er nok redd for at jeg kan slite ekstra mye til onsdag. Derfor er det viktig for meg å si det til dere som har meldt dere på. Det er en spesiell dag, en dag hvor min mamma og søster kanskje vil forstå hvorfor dette er så ekstremt viktig for meg. Hvorfor jeg ELSKER og holde foredrag, motivere og gi håp. For ALT det jeg skjulte er da fortalt og dermed vil jeg bruke sannheten til å hjelpe andre. 

Om du sitter nå å har lyst til å høre mitt foredrag og få muligheten til å se meg i et debattpanel også, ja så er muligheten her fortsatt. Jeg håper jeg får treffe noen av mine lesere og følgere. Selve eventet er på IBD dagen som LMF arrangsjerer 2.mai på LItteraturhuset i Oslo kl 17.30-20.30. Jeg kan love en kveld med mye følelser og engasjament. er du medlem av LMF så er det gratis inngang om ikke 100 kr. 

Les mer om eventet HER og meld deg på HER. 

Kom da vel. 🙂

Crohnsglede – Ida <3

Følg min Facebook side HER for fremtidige event, blogginnlegg, nyttig info og annet spennende. Alt fordi jeg har et brennende engasjement for kronikeres fremtid. 

Delinger settes stor pris på. 🙂 

#LMF #IBD #IBD-DAGEN #FOREDRAG #BLOGGER #TANKER #SKOLE #JOBB #TILRETTELEGGING #MINHISTORIE #MITTLIV #KAMP #ÆRLIGHET #DRØM #CROHNSGLEDE #EVENT #CROHN #ULCERØSKOLITT #UC #MOTIVERE #HÅP #FORTID #FREMTID #NERVØS