Jeg har i det siste tenkt litt på hvordan en ofte blir satt i en bås når man er kroniker. Jeg husker så godt første møte med min helsesøster når jeg fikk Ludvig, hun hadde bestemt seg på forhånd hvordan jeg var. Så når jeg ikke passet inn i den båsen ble hun utrolig usikker. Jeg er nok veldig opptatt av å klare meg selv i forhold til barna og gir 100% til de. De er virkelig verdt min oppmerksomhet og tid men det betyr også at jeg må ofre mye annet.
Hun helsesøstra forsto ikke hvorfor jeg alltid så fresh ut, ungene alltid pent kledd og at vi hadde et nært og trygt forhold til hverandre. Husker hun skulle prakke på meg hjelp med mine barn jeg overhode ikke ønsket. For jeg velger å bruke min energi på de. Greia er at det er det som er riktig for MEG. Det finnes de kronisk syke mødrene som velger annerledes og som tar i mot hjelp for å kanskje bruke energien sin på andre ting som trening, venner, alene tid osv.
Greia er at det er helt ok! Jeg brukte LANG tid på det jeg følte var å bevise til helsesøster at jeg var en bra mamma for mine barn selv om jeg var syk. Men så etter mange kontroller så begynte hun nok å se meg som meg og ikke Ida med crohn og ufør øynene. Det som skjedde da var at det forholdet vi hadde som i mine øyne var annstrengt og vanskelig ble fint og ganske unikt.
I foredraget jeg holdt om onsdagen for en uke siden snakket jeg mye om hvor viktig det er å se at vi alle har vår egen unike historie som er viktige å se som nettopp det. Unike og viktige. Vi kan alle lære av hverandre sine historier men det er ikke slik at en historie er den riktige. For når noen tror det vil noen bli missforstått, noen vil føle seg forhåndsdømt, som en hypokonder eller føle de rett og slett er for friske i forhold til det andre er.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Også må vi kunne forvente å bli sett på som Ida, Kåre, Trine eller Lars før de ser oss som kronikere, ufør, sykemeldte osv. For sykdommen er ikke vår identitet. Vi er unike personligheter som alle har fantastiske egenskaper om man lar seg tid til å bli kjent med oss.
Jeg merker fort de menneskene som dømmer, og spesielt vondt får jeg når noen sier: jeg tror virkelig det er mange som later som de er sykere en de er. Men ikke du da Ida for deg kjenner jeg jo. HALLO!!! Det å si noe slikt er rett og slett flaut! For det å dømme menesker på om de er «ekte» eller ikke utifra bekjentskap er det jo virkelig ingen logikk i.
vi må nok finne oss i å ha denne forhåndsdømmingen eller denne malen noen mener vi skal passe inn i. Likevel må vi aldri la det påvirke oss til å tro vi er dårligere en noen andre. Så lenge du gjør det du kan for at ditt liv skal føles bra, ja så nyt livet ditt når du har den muligheten uten å unskyld deg. Og når du har en dårlig dag så har du ingen opplysningsplikt om du ikke selv ønsker å dele. Det er mitt liv, mine valg og min sanhet. Aksepter det, eller snu ryggen til og gå.
Crohnsglede – Ida <3
følg min Facebook side HER. Der deler jeg mine tanker rundt livet som kronisk syk, mamma til 4 og med et brennende ønske om å gjøre en forskjell.
Delinger settes pris på. <3
#livet #ibd #crohn #påtross #tanker #mittliv #minhistorie #blogger #foredragsholder #kamp #ærlig #mammatilfire #crphnsglede #håp #takkformeg
