Dårlig samvittighet… Alle vet hva det er, alle har vi kjent på den følelsen i større eller mindre grad. Likevel vil jeg våge å påstå at vi kronikere kjenner til den følelsen enda bedre en mange andre. Jeg har blitt flinkere til å håndtere denne følelsen som setter seg øverst i halsen som en tung sten du ikke får svelget bort men kontroll på den, nei det har jeg ikke. 

I dag skjedde det igjen. Jeg er alene med ungene i helgen og selv om ønsket mitt er å fylle helgen med et fyrværkeri av glede, tøys og moro så er jeg smertelig klar over at realiteten er en annen. Jeg har et ønske og et mål om at barna mine skal ha et så normalt liv som mulig. De valgte ikke en syk mamma og skal derfor slippe og se meg mer syk enn nødvendig. Barna er grunnen til at jeg kjemper hver dag, de er grunnen til at jeg trosser selv de jævligste smertene for å være den mamman de fortjener. 

Licensed from: Nobilior / yayimages.com

Dagen min startet 05.00 av en liten klump av glede på 10 måneder klar for ny dag. allerede da merket jeg at min kropp kom til å lage krøll. etter litt kos bet jeg tennene sammen og sto opp. Ikke lenge etterpå var hele stua full av fire sultene barn og jobben min var i gang. Midt oppi frokost og bleieskift kjenner jeg smertene blir sterkere og sterkere. Jeg velger å overse kroppens signaler for jeg hadde ikke tid til å tolke dem. Så smeller det. Ikke bare litt men sånn skikkelig. Jeg springer på do og i mens svetten pipler, tårer renner og kvalme bølgene skyller over eg hører jeg det eskalerer oppe. Jeg vet de er trygge der oppe og at ikke det er farlig for de å være der i noen minutter uten meg. Elida på 9 år er jo også med de.  Den roen jeg forlot er nå borte og en høylytt virvelvind har inntatt stuen. 

Å hvor var jeg? jo, jeg sitter på do uten mulighet til å reise meg. Desperat prøver jeg å rope opp, men de som har prøvd og rope til noen barn som krangler med sine søsken vet at det er helt uten nytte. Genseren min er nå så våt av svette at den klistrer seg til ryggen min og under neste smerte tak kaster jeg opp. Jeg hører Elida får kontroll oppe og tenker at disse minuttene må jeg bare ha. Situasjonen oppe roer seg når jeg får formiddlet at hun kan lage saft til Isak og Ludvig. For ja, nå var gode råd dyre. Ho mor må kjøpe seg tid så jeg fikk kontroll over kropp og sinn. 

Licensed from: V_Gri / yayimages.com

Tårene renner samtidig som neglene borrer seg inn i håndflatene mine og stygge ord forlater min munn samtidig som kroppen tømmer seg med alt jeg har i magen og litt til. Og det var da jeg hørte det. Elida sin desperasjon i stemmen, Isak som roper NEEEEI og Ludvig som begynner å gråte. Jeg får gjort meg ferdig i en fei og springer opp trappa. Å der sitter en snart tre åring i pysjen sin midt i en dam av saft. Han hadde hentet flasken på kjøkkenet for å få mer, men storesøster hadde ikke skrudd korken på og i det han gir flasken et litet klem er det saft over store deler av stuen og over hele han. de hvite krøllene drypper av saft. Så hvor begynner man da? Jeg ble sint… og det har jeg så dårlig samvittighet for at det vrenger seg i magen av å skrive det. ikke sånn kjempe sint, men i stede for å puste med magen som jeg vanligvis gjør, så hevde jeg stemmen og begynte og kjefte. 

Jeg tørket opp samtidig som smertene ilte i kroppen og stopper opp et øyeblikk og ser rundt meg. Der er alle i full sving med å hjelpe til som den største selvfølge. Den kranglingen dem i mellom er borte og erstattet med sammarbeid. Ludvig ser på meg og sier: mej ælpe dej mamma og smiler der han nå står i bleia med håret stivt og rosa av saft. Elida og Isak tørker opp saft med papir og har funnet frem bøtten alt. Lille sofus sitter ivrig i vippestolen og følger med. Herregud hva er det jeg driver med? Jeg har verdens fineste unger også begynner jeg å kjefte for et litet uhell?! jeg ser på ungene og sier unnskyld. Tårene renner når jeg forklarer hvor lei meg jeg er for at jeg ble sint. Jeg ber om en klem og får en fantastisk gruppeklem. Jeg får vasket opp resten og får Ludvig i dusjen. Der og da gjenopptar kontrollen seg og jeg får roen tilbake. Noen timer senere får jeg hentet meg inn på sofaen også og får nok krefter til å gjøre kvelden utrolig fin. 

Jeg hater når sykdommen setter meg ut av spill , og samvittigheten min kveler meg. Men så ser jeg at barna takler det helt fint. Sykdom tar ikke pause selv om jeg er alene, men sammen fikser vi det meste, fordi vi er familie. Og livet er ikke instaperfekt, livet er noe dritt innimellom og det er vi nødt til å takle. med eller uten dårlig samvittighet. 

Crohnsglede – Ida <3

Delinger av innlegg er lov. <3 

Lik gjerne min facebookside hvor jeg legger ut alt av blogginnlegg, events, foredrag osv. Jeg kjemper for at de som kommer etter meg skal få det jeg savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. 

trykk HER for å komme til min facebook side.

#blogg #mammatilfire #kronisksyk #sykmamma #smerteannfall #tøft #dårligsamvittighet #kvalm #barn #krangel #kjærlighet #tøft #unnskyld #leimeg #ibd #crohn #crohnsglede #foredragsholder #mittliv #minhistorie #familie #stolt #ærlig #do #toalett #krise