crohnsglede Ei jente på 32 år som har hatt crohns sykdom siden jeg var 17. Bloggen vil inneholde et usminket bilde av en hverdag med opp og ned turer.

Jeg vet egentlig ikke om jeg er skuffet eller lettet, for det er to sider av denne saken. Jeg var jo veldig i tvil fra begynnelsen fordi jeg syntes det er et utrolig vanskelig tema og belyse uten at alle sider av saken skal komme med. Derfor var jeg veldig ærlig på at jeg IKKE ville være med på og sitte som en moralsk pekefinger eller å skulle settes opp mot andre. 

Temaet vi skulle snakke om var nemlig smertelindring ved alvorlig sykdom. Et tema jeg har skrevet om på bloggen flere ganger. Både i forhold til min erfaring som 20 åring med en fastlege som over medisinerte meg med morfinplaster. Og om å bruke smertestillende for og ha et verdig liv. En ting som egentlig skulle hjelpe meg til et bedre liv, ble rake motsetningen fordi jeg fikk utskrevet helt feil dosering og store mengder. For de ville ha frem hvordan det kan gå med mennesker som får A preparater av sykehus/lege, og som da blir narkomane. De hadde fått med seg en som hadde vært skikkelig på kjøret i mange år, hvor alt startet med medisinering med A preparater. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Licensed from: get4net / yayimages.com

Det de ønsket meg til var solskinnshistorien. De ønsket og ha med meg som hun det gikk bra med. Hun som tok tak i problemet og skaffet seg et liv uten rus problematikken. Men det var her jeg var ganske tydelig på at det må ikke fremstilles som enten eller. For det er ikke slik at enten tar man smertestillende og havner på gata eller man lar være og får et fint liv. 

Smertelindring i hverdagen er livsviktig for utrolig mange pasienter. Og jeg mener med hånden på hjertet at det er viktig og riktig og hjelpe mennesker til et verdig liv. Jeg sa at jeg ser på smertelindring som en nødvendighet for mange 100.000 mennesker som lever med alvorlig sykdom eller skader. Og den gruppen mennesker er stigmatisert nok fra før om man ikke skal heve den moralske pekefingeren også. For meg var det viktig å få frem hele bildet om jeg først skulle prate om min historie om den legen. 

Licensed from: Enrique Ramos Lopez / yayimages.com

Så når jeg fikk mail samme uken som innspillingen skulle skje, om at de ikke trengte meg likevel ble jeg først skuffet. Skuffet fordi de ikke ville ha meg med fordi jeg selv setter noen grenser og krav for hva jeg ønsker og være med på. Men så etter at skuffelsen har lagt seg kommer jo lettelsen. Lettelsen over at jeg har tatt det riktige valget med å være kritisk til hva jeg ønsker og fronte, med og sette krav til hva jeg mener er ok og gå i bresjen for.  Jeg vil ikke være på tv for en vær pris. Jeg er tro mot mine kamper og ønsker og fronte det som er viktig og riktig for meg. Også er mine lesere så mye viktigere for meg. Det siste jeg ønsker er at dere skal se jeg skrive om ting jeg plutselig ikke er enig i på tv. Jeg ønsker og være troverdig til meg selv og dere. 

Likeverd hos mennesker og se at selv om jeg ikke forstår andres valg betyr det ikke at de er dårlige mennesker en meg, står utrolig høyt hos meg. Og mange av mine lesere er kronisk syke, derfor hadde det vært feil av meg og sitte og ikke fronte det jeg mener er riktig. For jeg kjemper for oss alle. Jeg ønsker at det skal settes fokus på mange av problemstillingene vi er borti og jeg har kjempe lyst til og få media til og sette søkelys på det. Men ikke til en hver pris. Jeg ønsker og ta vare på mine verdier og mine tanker om hva som er riktig og galt oppe i det hele. 

Derfor er jeg nå lettet og skuffet på en gang. For jeg ønsker og ta denne kampen om alle de tema`ne jeg har skrevet om på bloggen. Og få forespørsel fra NRK om og være med på et program ble jeg utrolig smigret av. For jeg ønsker jo opp og frem. For skal jeg nå ut med mine kamper er media et fantastisk sted og bli sett og hørt. Nå er skuffelsen lagt seg litt og jeg fortsetter og kjempe mine kamper. Også håper jeg andre programmer kan se nytten av og fronte min kamp. Jeg er klar for og stille opp for og ta kampen for likeverd og få i gang forandringer i samfunnet slik at de som kommer etter oss skal få en lettere og bedre opplevelse av helsevesen, skole, samfunn og av støtte apparatet generelt.

Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Jeg håper virkelig på at jeg skal få jobbe med å fronte det jeg ser på som min plass her i livet. Og jeg skal jobbe hardt for oss alle. For jeg har ikke tenkt og gi opp eller og snu ryggen til noen. Jeg vil være den som kjempet når alle andre sa det var umulig. Jeg tror det umulige er mulig om man våger og tro på det. 

Men jeg vil ikke minste meg og mine verdier på veien. Så om jeg mister noen slike oppdrag på veien, fordi jeg følger hjertet mitt så er det helt greit. <3 Så noe Ida blir det ikke på skjermen for denne gang. Men jeg håper på flere muligheter til og få frem mine tanker og mine erfaringer. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Om du har lyst til og bli med i vår kamp om og sette de svake og glemte i samfunnet i fokus så setter jeg stor pris på all støtte og hjelp. Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om mine opplevelser som syk i 15 år på godt og vondt. Jeg ønsker ikke at disse årene skal være forgjeves, jeg ønsker og være den jeg selv savnwt som 17 åring, livredd og ny diagnosert. Jeg skriver om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det, om skam, tabu og om menneskeverd. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger blitt satt pris på<3

#nrk #avlyst #fronte #verdi #mittliv #minemeninger#minhistorie #vårkamp #fremtid #smertelindring #avhengighet #ærlig #syk #kroniker #smertepasient #likeverdi #samfunn #livsviktig #skuffet #lettet #grenser #krav #kritisk #tro #riktig #viktig #stigmatisert #moralsk #pekefinger #problemstillinger #media #klar #hererjeg #forandringer #påtross #helsevesen #skole #samfunn #jobbe #minplass #giopp #snuryggentil #kjempe #umulig #meg #miste #verdier #følger #hjertet #lesere #blogger #blogg #facebook #tv #oppdrag #muligheter #fortid #fremtid #svake #glemte #hjelp #støtte #syk #crohn #crohnfighter #fighter #epilepsi #revmatisme #diagnoser #forgjeves #livredd #skam #tabu #rope #dyslektiker

Etter og ha fulgt godt med i de sosiale medier og ellers om dagen har jeg noe på hjerte. Noe vi bør tenke litt på. Jeg er ikke perfekt, for jeg har gått i samme feilen selv. For når det innlegget om manneguppa Ottar spredte seg rundt på Facebook, valgte jeg og trykke dele. Jeg tok et valg som var lite gjennomtenkt og også noe jeg er lei meg for. Joda, jeg var stygt uenig i innholdet disse mennene spredte om andre mennesker, men likevel burde jeg holdt meg for god til og være med på og spre bilder og navn på nettet. 

Nå tenker kanskje du at de drittsekkene ikke fortjener noe beskyttelse, at de fortjener og bli hengt ut for det de har sagt og gjort. Men bak disse menneskene står det også noen. Noen som fortjener og slippe og se pappa eller mamma klint utover alle sosialemedier med de grusomste ord festet til seg. 

Licensed from: Morphart / yayimages.com

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Å nå har det kommet opp en forferdelig overgrepssak i Bergen. En sak som for meg som mamma til tre gjør at det vrenger seg i meg. For at 51 mannfolk i alle aldre skal ha slike tanker er for meg ubegripelig og vanskelig. Å jeg håper virkelig disse mennene får sin straff og litt til. For det er utilgivelige handlinger det er snakk om her, handlinger som ødelegger et barns fremtid totalt. Men om dere vet hvem noen av disse er, så vær så snill og la være og del bilder og fult navn i sosiale media. For BAK den mannen står det noen, noen som kan få livet sitt ødelagt av andre mennesker sin uforsiktighet og hevngjerrighet. Barn som må gå på skolen og høre andre si grusomme ting om pappa, onkel eller en venn av familien.

Sosiale medier har blitt som en gapestokk anno 2016. Et sted hvor alle drittsekker skal henges ut med navn og bilde, trues, forfølges og utsettes for en heksejakt uten like. Og det stopper ikke bare hos den skyldige, det går ofte på foreldre, kone, barn søsken osv også. 

Licensed from: anelina / yayimages.com

Jeg mener vi bør holde oss for gode til og være med på og spre slikt. For gapestokken ble forbudt i 1848! Vi har et rettsvesen som kan ta seg av dette. For ved og spre navn, bilde og info i media straffes utrolig mange uskyldige mennesker. Mennesker som opplever den vanskeligste tiden de noen gang har vært oppe i. Jeg får helt vondt i magen av og tenke på familiene til disse 51 mennene som nå er siktede i den store overgrep saken.  For de må ikke bare forholde seg til at en de kanskje altid hadde stolt på ikke var den de trodde han var, men de skal i tillegg takle gapestokk anno 2016. For så fort bildet og navn er ute så straffer man så mange fler en den siktede. 

La oss heller støtte de familiene som nå går gjennom en helt forferdelig tid. La oss holde oss for gode til og identifisere mennene. Vi kan mene, synse og virkelig føle avsky, men la det stoppe der. Ikke ta avstraffelsen i egene hender.. 

For det skjer HELE TIDEN. Det skjedde med hun damen som lot som hun var lege, med mennene i mannegruppa Ottar og nå så jeg denne videoen om hun damen som mishandlet dyrene sine. Offentlig gikk man ut med navn og bilde for å få  straffet og truet på det groveste. Vi må stoppe opp litt, tenke på konsekvenser og huske på de bak gjerningsmennene. For det er DE som straffes hardest. 

La rettsvesenet ta seg av de siktede, også kan vi si vår mening uten og måtte identifisere menneskene det er snakk om. La oss låse gapestokken på sosialemedier anno 2016 også. For dem vi straffer til syvende og sist er helt uskyldige i saken. 

Crohnsglede<3

Selv om jeg skriver mest om livet rundt kronisk sykdom så er bloggen også et fint sted og få følelser ut. Følg min facebook side HER. Det er min offisielle side for bloggen slik at om du vil følge meg er det stedet. Der legges alle innlegg ut og masse annet gøy. Jeg skriver om kronisk sykdom, oppturer, nedturer og om drømmen om og få hjelpe andre kronikere. Jeg er dyslektiker så skrivefeil kan forekomme. 

Delinger settes stor pris på <3

#gapestokk #sosialemedier #facebook #twitter #nettavisa #aviser #meninger #avstraffelse #valg #gjennomtenkt #uenig #innhold #bilder #navn #identifisere #pånett #drittsekker #beskyttelser #beskyttelse #hengesut #baknoen #slippe #fortjener #grusommeord #overgrepsak #bergen #mamma #ubegripelig #vanskelig #straff #utilgivelig #barn #fremtid #lavære #del #forbudt #1848 #uskyldig #vanskligtid #anno2016 #siktet #støtte #familiene Annsvar #identifisere #true #gjerningsmenn #Crohnsglede #blogger #blogg #kronisksyk #crohn #fighter #ærlig #hjelp #crohnfighter #epilepsi #samfunn #revmatiker 

I dag startet dagen slik de siste dagene har startet. Av en liten koseklump som står og roper MAMMA av full hals i sengen sin. Om klokken er 05.00 eller 06.30 spiller liten rolle for han, morgen er morgen, og han er klar for en ny dag. Mandager er altid litt ekstra stress på. For etter helg skal mye tilbake til barnehage/skole. Man må gå over sekk for og se at alt er på sin plass og ikke minst må man få byttet ut helgmodusen og få rompaigirmodus. 

Licensed from: rogistok / yayimages.com

For det er ikke til og legge under en stol, helg er så rolig. Selv om dagene starter like tidlig, så tasser vi rundt i stua med ro og ingen stress. Etter forrige ukes regnvær hadde vi to sett regntøy og en dress som nå var nyvasket og klare for ny uke i herlige uteomgivelser for 4,5 åringen. For og være sikker på at den ikke glemmes ble den satt klar ved skoa. 

Morgenstellet taes og frokost og niste smøres. Ved frokostbordet går praten livlig om jul, snø, julekalender, sandnøtter og at jeg hadde skrevet kalender i går. Elida og Isak fikk høre et lite utdrag og Elida på straks 7 utbryter: Åh, mamma, du har en god fantasi! Mange voksene mister den vet du, men det har ikke du. Jeg må smile for hun har så rett. Jeg er heldig som fortsatt elsker og bruke fantasien min. Noe ungene får godt utbytte av i allverdens rare eventyr jeg forteller på sparket. 

Frokosten med havregrøt, brødskiver med fleskepølse og corn -flacks ryddes opp og lysene blåses ut. For nå er det klart for ny dag. Elida gir koserunde før hun og Robert tar fatt på veien til skolen. Jeg kler på Isak og Ludvig og er akkurat klare, når Robert kommer tilbake. For vi skal ha foreldresamtale i barnehagen til Isak i dag. Det er alltid like spennende, for hvordan opplever de i den nye barnehagen Isak? For oss er dette første foreldresamtale etter han byttet barnehage i august, noe som gjør dette ekstra spennende. 

Isak skal i dag bli med kompisen sin hjem fra barnehagen så han koste mamma, pappa og Ludvig før han forter seg inn på avdelingen, med et stort smil om munnen. Jeg kjenner på en utrolig glede av og se han så glad, trygg og fornøyd. Inne på kontoret sitter ped. Leder og venter på oss. Og det er da det skjer. I de han åpner munnen og sier: Først vil jeg si at Isak er en utrolig god gutt ,det er så lett og bli glad i. Han er høflig, vennelig og blid. Ordene treffer meg og jeg får problemer med og holde tårene borte. Hele foreldresamtalen handler om en trygg, blid, leken, morsom, glad og inkluderene gutt som elsker og være ute. 

Jeg blir så utrolig stolt at jeg nesten sprekker. For en ting er at jeg syntes jo selvfølgelig mine barn er fantastiske. Slitsomme, rampete og til tider irriterende, men mest av alt er de verdens mest fantastiske unger. Men når andre sitter og skryter av jobben vi har gjort som foreldre og hvordan Isak oppfører seg og er på, så blir jeg så rørt. For å være syk mamma byr jo på mange utfordringer. Og jeg har til tider følt meg litt forhåndsdømt som en mindre god mor. Men jeg legger min sjel i disse barna. Jeg og Robert er heldigvis enige i oppdragelsen og prøver og lose de igjennom med kjærlighet, veiledning, ærlighet, omsorg for alle mennesker, mye gøy og ikke minst: få de til å våge og tro på seg selv. 

For å være foreldre er utrolig vanskelig, og vanskeligere blir det etterhvert som vi må slippe mer og mer opp på den kontrollen vi har på de når de er små. Slik som Elida som nå sykler til skolen, tar buss alene og får bli med og ta avgjørelser. Det er så vanskelig, for egentlig vil jeg beskytte henne hele tiden. Men hun må få annsvar og tillit. Vi er veldig opptatt av og få selvstendige barn som må prøve selv. At de skal bli veiledet og trygget til og ta gode og riktige valg, og at de skal våge og utforske med viten om at de er trygge. 

Samtalen i dag ga oss den bekreftelsen vi trengte og høre etter barnehage bytte. For det vi var redd for, har ikke skjedd. Isak har derimot blomstret opp og stor trives i barnehagen. Isak har funnet sin plass og han er godt likt av alle. Jeg blir så utrolig rørt og stolt. Jeg svever ut av barnehagen på en rosasky. For selv om mandager er litt stressende og kjipe er de alikevel unike. Og jeg er så heldig som har mann og 3 trollunger som bidrar til mitt kaos. Et kaos jeg ikke kunne tenke meg uten. For de er grunnen til at jeg kjemper hver eneste dag. 

Nå er det fyr i ovnen, Ludvig sover og jeg kryper opp i sofaen. I bakgrunnen spilles julemusikk og jeg er lykkelig. Lykkelig over at mitt liv er akkurat så kaotisk, deilig og fantastisk som det er. Det er mitt perfekte kaotiske liv. 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side HER. Der legges alle mine blogginnlegg ut og mye annet nyttig og unyttig sprell. Livet som syk er et annerledes en et friskt liv. Men annerledes kan være fantastisk, når anderledes er det eneste alternativet du har. Jeg skriver om mine oppturer og nedturer. Jeg skriver om veien mot en drøm, hvor jeg ønsker og bidra til at kronikere skal få en bedre hverdag. Jeg er mamma til 3, så litt om mamma livet blir det også. Også er jeg så heldig at dører har åpnet seg, etter jeg begynte og blogge. Så jeg holder foredrag om mitt liv, og livsmestring på tross av sykdom og utfordringer. Ta kontakt om det høres spennende ut. ([email protected]) Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #mittliv #minhistorie #påtross #kroniker #kronisksyk #mamma #barn #familie #mandag #foreldre #foreldresamtale #barnehage #kaos #helg #hverdag #blid #crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #kaos #sykmamma #koseklump #nydag #skole #utdøren #frokost #morgenstell #fantasi #jul # advent #spent #glederseg #glede #høflig #blid #glad #fantastisk #slitsomme #rampete #irriterende #utfordringer #inkluderende #kjærlighet #veiledning #omsorg #ærlighet #trygget #tropåsegselv #bekreftelse  #rørt #stolt #stress #3barn #trebarn #kaos #julemusikk #lykkelig #kaotisk #deilig #dyslektiker 

I dag har jeg prøvd meg som med forfatter, eller medforfatter er det riktige ordet her. Å jeg har storkost meg. Nå har jeg riktignok skrevet et kapittel i en julekalender for barn, men jeg bare elsker og skrive. Historien er så fantastisk fordi det er 24 forskjellige skribenter som skriver et kapittel hver. Det gjør dette så unikt og utrolig spennende, selv for oss som skriver. Jeg er med på et prosjekt som heter en Julekalenderfortelling 2016. Det er en annerledes julekalender hvor vi fra 1. desember til 24. desember får 1. kapittel med en nydelig illustrasjon på mail. For og få den må man bidra med et valgfritt beløp til UNICF. 

Licensed from: ancello / yayimages.com

Jeg har nå lest alt fra 1.desember til 20.desember og jeg kan love dere mye spenning, latter, glede og litt skummelt vil det også bli. Derfor vil jeg råde alle der ute til og delta i denne kalenderen. For det gir rom for opplevelser med barna våre. det gir rom for det julestria har litt lite av, nemlig ro. Jeg skriver for 20. desember og vil dele en liten bit av hva mitt kapitel handler om, slik at dere kan se hva jeg har gjort i dag. For i dag måtte lange blogginnlegg vike for et viktig og riktig prosjekt, som jeg er utrolig stolt av å delta i. Og hvem vet? Kanskje blir det bok av dette? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

ET LITE UTDRAG AV MITT KAPITTEL. 

“Rigmor så fortvilet rundt på forsamlingen og spurte en gang til: Hvordan gjør vi dette? Fjasenissen svarte med lav stemme, det er det bare dere som vet. Følg hjertene deres, men det haster.  Nå kjente Rigmor at hun ikke klarte og holde tårene borte mer. For hvordan skal man vite hvordan man skal gjøre noe, man aldri har gjort før? Hun tok hånden til Gunnar som nå også hadde begynt og gråte. Hun så på han og sa: Nå må vi tro at vi klarer det vi aldri har klart før. For om vi tror det hardt nok vil det nok skje. Gunnar nikket ivrig på hodet og tørket snørr og tårer med den andre hånden. Så plutselig skjedde det noe. hånden som holdt Gunnar sin begynte og riste. og uten og en gang vite hva de skulle gjøre, så la de ristende hendene seg på brystet til ugla. Slimet fra det magiske snørra hang seg fast i hendene deres og Gunnar og Rigmor ser på hverandre. For det var da det skjer. Uten at de prater med hverandre så vet de at nå må de gi en klem til ugla samtidig. De trekker pusten og tenker på det fineste og beste de vet, nemlig følelsen julaften gir dem hjemme på Elgfistunet. Ansiktene deres borrer seg ned i fjærene til ugla og hendene som holder på brystet til ugla rister ikke lenger, de har begynt og gløde.”

Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Dette er kun et bittelite utdrag, av en magisk og utrolig fantastisk julefortelling. Bli med og skap julemagi du også. 

Du finner Julekalenderen HER. Der er det info om hva det er og hva du bidrar med, ved og bli med på kalenderen. For her er det jo en positiv side til. Nettopp at barn som ikke har det like trygt som våre barn, får pengene kalenderen samler inn. Fantastisk ikke sant?

I tillegg har kalenderen en facebook side HER. Lik siden og få litt smakebiter og annet gøy. Bli med på den fineste julekalenderen du kan gi barna dine, i mine øyne. Jeg er utrolig glad for at jeg har vært bidragsyter. Her har jeg hørt på julemusikk og spist ribbe til middag for og få julestemningen på plass. Ville gi dere en liten info om hva jeg har gjort i dag, for selv om innlegget i dag handler om jul så er jeg tilbake til blogging i kjent stil i morgen. 

Crohnsglede<3

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Del gjerne innlegget med dine venner slik at fler får muligheten til å få en fantastisk julekalender til barna sine i år. Delinger blir satt pris på av oss alle som bidrar til dette prosjektet. 

Om du har lyst til og vite mer om meg, så finner du min facebook side HER. Der finner du alle mine tidligere blogginnlegg pluss masse annet gøy. 

#foreldre #jul #barn #mamma #skribent #forfatter #unicef #enjulefortelling2016 #stolt #rørt #kapittel #julemagi #julekalender #desember #gi #få #familie #ro #prosjekt #julestria #latter #glede #skummelt #stolt #delta #bok #magisk #fantastisk #julemusikk #stemning #blogg #blogger #kroniker #sykmamma #mammatil3 #crohnfighter #fighter 

Jeg har skrevet om Nav før, fordi Nav er en viktig brikke i livet til oss som blir syke. Og innimellom de elendige opplevelsene finnes det de fantastiske menneskene som ser mennesket fremfor papirer. Jeg har vært borti begge sider av saken. Jeg har skrevet innlegg om hvordan Nav har vært med på og gjøre en stor forskjell for meg på en god måte. Et innlegg som ble delt av mange og som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på. Likevel finnes det også annsatte i alle bedrifter som virkelig ikke gjør en god jobb. Hvor alvorlig et møte mellom en person med makt og en alvorlig syk person kan gå vil jeg skrive litt om i dag. Men før dere leser det håper jeg dere tar dere tid til og lese det innlegget om det positive HER. 

Licensed from: kentoh / yayimages.com

Likevel er det ei dame som har ødelagt så utrolig mye for meg. Selv nå etter 15 år har hennes måte og møte meg på satt seg mer i meg en jeg har våget og innrømme. For jeg var 17 år og ekstremt syk den dagen jeg og min mamma troppet opp på trygdekontoret. (som det het da) For jeg var for syk til og bo på hybelen min og hadde fått beskjed av sykehuset om at jeg hadde krav på hjelp fra nav. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av den damen som satt bak pulten sin på kontoret. Jeg kan fortsatt nå etter 15 år kjenne på nedvergelsen  og fortvilelsen. 

Mamma var med meg for og hjelpe meg med å forklare at per dags dato, var jeg ikke i form til og jobbe eller studere. Jeg var kjempe syk og var innlagt i lange perioder for så og ha korte perioder hjemme på permisjon. Jeg husker ordene hennes som om det var i går. Ord som ei på 17 år ikke ønsket og høre og i allefall ikke på en slik måte. For jeg kjempet en ekstrem hard kamp for å være delaktig i livet, men crohn hadde satt en stopper for meg. Jeg prøvde og forklare at jeg gikk på do opptil 40 ganger om dagen, at det da ikke var kontrolert men total eksplosjon. 

Licensed from: Creatista / yayimages.com

jeg får ingen forståelse fra navdamen. Hun mener at jeg fint bare kan jobbe, litt doturer stopper ingen. Jeg så på mamma i desprasjon for hjelp. LITT do turer skulle jeg alltids ha klart, men med de doturene så følger det mange ting. Det følger magesmerter, utmattelse, store blødninger fra endetarm osv… Min mor prøvde å forklare at dette var ikke noe jeg fant på men et problem som virkelig stoppet hverdagen min. Nav damen ser på meg å sier: om det er så grusomt så får du tre på deg ei bleie da! 

Det var som å bli slått i bakken. Jeg følte der og da at all min verdighet, kvinnlighet og selvfølese forsvant ut av meg. Min mor begynte å gråte, og jeg satt å hikstet. Mamma prøvde alt hun kunne å forklare men snakket til døve ører. 

Jeg var 17 år. Et egentlig flott hjelpemiddel ble gjort om til noe krenkende, nedvergende og ikke minst noe jeg ikke ville gjenkjenne meg med. Jeg tilgir IKKE den damen for måten hun møtte meg på den gangen. Hun har faktisk ødelagt så mye for meg. Hun har ført skam over noe som kunne vært et fint hjelpemiddel. Jeg har skrevet mye om bleier tidligere men har også skrevet at jeg har dem med meg i sekken/veska. 

For jeg skal innrømme at jeg selv nå som 32 åring sliter med og ta de på meg. For det eneste jeg tenker på er dette møtet med den damen på nav som overhode ikke forsto hvilken makt ord kan ha. Jeg jobber for at bleier skal bli mer akseptert og bli bedre utviklet for oss med IBD. Men jeg er ikke et supermenneske som tar lett på alt, eller som ikke syntes noe er vanskelig og prate om eller skrive om. For dette er min Akilleshæl. Et hjelpemiddel ble gjort til noe negativt for meg den dagen.  Sannheten er at jeg sliter med og prate om det på lik linje som andre. Jeg skammer meg IKKE, men jeg har opplevelser som ikke slipper taket. Derfor er jeg ei som har de med meg. For meg er det trygghet god nok frem til det ikke er noe annet valg en og ta det på. 

Jeg har skrevet flere innlegg om bleier men jeg sliter fortsatt med og bli for personlig, og nå vet dere hvorfor. For jeg skammer meg ikke. Bleier er fantastisk i perjoder hvor alt er ukontrollerbart. Jeg jobber fortsatt med dette tema og ikke minst med min frykt om og være åpen om dette. Hvordan mitt forhold til hjelpemiddel hadde vært i dag om hun hadde møtt meg anderledes vet jeg jo ikke. Men det jeg vet er at hun ødela så utrolig mye. Jeg ønsker og bidra til at andre som trenger hjelpemiddler skal SLIPPE den følesen jeg fikk som 17 åring. For er det noe og skamme seg over? At man må ha med seg en bleie eller to i veska når formen er elendig? Eller i værstefall tre den på seg? 

Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com

Jeg mener soleklart NEI! For de som våger og beskytte seg har valgt livet fremfor sykdommen. Om man skal velge mellom å ha med/på bleie og fortsette og leve eller å sitte alene hjemme på disse dårlige dagene er jo valget enkelt. for i 99% av tilfellene blir bleiene ubrukte. Men i den 1% så har vi forberedt oss for og slippe den totale ydmykelsen et menneske kan oppleve. Jeg skriver innlegget i dag for at dere skal forstå at selv for meg er dette vanskelig. Men vanskelig skal ikke stoppe meg i og fortsette og kjempe. <3

Jeg skal fortsette og skrive om de tingene få snakker om. Jeg skal fortsette og kjempe for det få våger og kjempe for. Men det koster meg også mye, for tabuen rundt dette tema er dessverre fortsatt idiotisk stort. Så da håper jeg om ikke annet at min åpenhet kan bidra med at andre IKKE skammer seg. 

(noe av teksten er hentet fra et tidligere innlegg) 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg deler alle mine blogginnlegg på denne siden så om du er nyskjerrig på meg og det jeg skal fremover er dette stedet og like. Jeg våger og være ærlig også om det som er vanskelig. For om noen våger kan noen andre få det litt lettere. Jeg skriver om oppturer, nedturer og livsglede på tross av sykdommer. Jeg skriver om håp og drømmer som er hårete og vanskelige. Men jeg tror det umulige er mulig. Jeg elsker å holde foredrag, informere, gi kunnskap og åpenhet rundt livet som syk. Jeg ønsker og være den jeg selv manglet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg vil kjempe for de som trenger noen som kjemper for dem. Jeg vil prate om de ingen våger og spørre om og jeg vil strekke ut en hånd til de som trenger en hånd og holde i. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#tabuer #bleier #skam #nav #akilleshel #ærlig #vanskelig #sannhet #tøft #crohn #hjelpemiddler #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #etmøte #møte #nedverget #fortvilelse #jobbe #studere #syk #ung #kroniker #bleiebruker #ydmykelse #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #ukontrolerbart #beskytte #livet #livsglede #hverdagslykke #tema #skam #forberedt #åpenhet #sannhet #facebook #nyskjerrig #drømmer #dyslektiker #

Utrolig nok er det fredag igjen. Hvor blir ukene av? Hos oss er fredag den dagen som jeg vil beskrive som toppen av kransekaka. Helt fra Elida var liten, har vi hatt faste fredags tradisjoner. For fredag er den dagen vi samler troppene og roer ned. På fredag er det pent og ryddig i huset, masse tente lys og tid for familie tid. I en stressende hverdag blir det liten tid til den kvalitetstiden hvor vi alle er samlet og koser oss. Derfor er fredag så viktig for oss.

Vi lager oss god mat og her kommer det viktigste punktet som skiller hverdag fra helg. For vi spiser jo alle måltider på kjøkkenet rundt bordet, bortsett fra fredags middagen. For når fredags kvelden er her pynter ungene salongbordet, det dekkes på med stettglass og servietter. For fredag betyr fest. Ofte leier vi en film og sitter og koser oss med den samtidig som vi spiser. Dette har blitt vår tradisjon, en tradisjon ungene setter stor pris på på lik linje som oss voksene. Isak på 4,5 år kom løpende mot meg når jeg hentet han i bhg i dag og sa: Jippi, i dag er det fredag og vi skal spise i stua. 

Mer skal ikke til for og få til noe spesielt. bryte det vanlige, pynte litt og sette av tid. Nå er ungene lagt, jeg har helt opp et lite glass rødvin og har satt på bit på bit. Robert står på kjøkkenet og lager noe godt til oss. (for ofte spiser vi litt skikkelig når ungene er lagt.) Fredagen er ikke bare en familiedag. Det er også en fin dag til og senke pulsen litt for oss voksene også. Dere har nok forstått at jeg har hatt litt mye og hanskes med i det siste. Derfor blir disse små øyeblikkene med fullstendig ro, så viktig. For i et øyeblikk er det bare oss fem som gjelder. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Licensed from: 33vlad5563 / yayimages.com

Og vet dere hva? i dag ringte det på døren og det var postmannen med en gave til meg. En gave fra en av mine fantastiske lesere. Jeg åpnet en stor rull og inni der lå det et bilde. et bilde som rørte meg til tårer. Fordi det er en historie bak det. For noen måneder siden hadde jeg det utrolig tøft. Du vet de dagene hvor ingenting går riktig vei? Klumpen i magen fylte meg med en ubeskrivelig tom og vond følelse. 

Men så tikket det inn en melding på Facebook helt ut av det blå. En meldig fra Ida Christin. Det var det vakreste bildet jeg hadde sett med skriften: Det åpner seg altid en dør. Bildet traff meg på et brutalt vis. Lite viste jeg hvor betydningsfult det skulle bli for meg, bare timer etterpå. For kun kort tid etter at jeg fikk bildet på P.M, mottok jeg en telefon ang prosjektet In Their shoes med Takeda. Jeg som hadde drømt om og holde foredrag skulle plutselig stå foran 200 ungdommer i Asker og noen uker etter det, være motivator for deltagerne i in their shoes på Takeda. 

Det bildet ble utrolig spesielt for meg. For etter det har jeg fått masse mer oppdrag, jeg har mange spennende prosjekter osv. Snakk om og få drømmen sin oppfylt. For jeg har en stor drøm om å kunne bidra med det jeg kan bidra med. Jeg ønsker og holde foredrag, jobbe med fremtiden og få være den jeg selv savnet når jeg var 17, livredd og ny diagnosert. Når jeg sto og trodde alt var som mørkest, åpnet det seg en dør. En dør til min største drøm. drømmen om og kunne bidra og spre min historie og mine tanker. 

Fotograf: Ida Christin Foss. (tillatelse til og dele) Dette bildet fikk jeg et stort kopi av. 
 

Derfor ble jeg STUM når jeg rullet ut verdens fineste bilde i dag. For inni rullen lå det en stor kopi av nettopp det bildet som for meg ble symbolet på at alt er mulig om du våger og tro på det umulige. Bildet skal rammes inn og få plassen på veggen ved spisestua. Det skal minne meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hvor viktig det er og følge sin drøm. Det skal minne meg på hvor heldig jeg er som har fantastiske mennesker rundt meg som bare ønsker meg vel. For dette er ikke min kamp, det er vår. Kjære Ida Christin, du er unik. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg. Og om jeg ikke hadde våget og begynne og blogge hadde jeg aldri møtt verken deg eller en haug andre fantastiske mennesker. Mennesker som ikke bare har blitt mine lesere, men noe langt viktigere. De har blitt de som klarer og dytte meg videre når livet gjør noen kromspring. 

Jeg føler meg privilegert og utrolig heldig. Takk for at dere gir meg motet til å kjempe. Takk for at dere gråter med meg, ler med meg og kjemper med meg. Sammen kan vi klare noe utrolig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for nå er døren åpen og jeg er KLAR for alt som venter seg der ute. Jeg er klar for å kjempe, rope og ta fatt på mange spennende oppgaver. Hvor livet tar meg videre vet jeg ikke, men en ting er sikkert. Jeg føler meg hjemme. Jeg føler jeg har funnet min plass. 

Vi blogges mer i morgen. Nå skal fredagskvelden nytes i en armkrok med god musikk, tente lys og ro. Bare ta oss tid til og eksistere akkurat her og nå. 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side hvor jeg legger ut alle mine kronikker, tanker, sitater og masse annet gøy. Jeg nærmer meg 2000 følgere, noe jeg syntes er fantastisk. Håper på MANGE fler slik at vi kan bryte ned tabuer og fjerne uvitenhet og skam som vi med sykdommer har måttet finne oss i. Jeg ønsker og gi håp om livsglede og mestring på tross av utfordringer. Siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#Crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #intheirshoes #takeda #prosjekter #muligheter #fremtid #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #revmatiker #kroniker #kronisksyk #mamma #foreldre #barn #fredag #helg #kveld #kos #overaskelse #lesere #åpnesendør #fotografi #girmening #tøft #vondt #unik #drøm #heldig #gråter #heier #rope #spennende #livet #livsglede #hverdagslykke #minplass #mennesker #fantastisk #betydningsfylt #gave #ydmyk #helse #ibd #postmann #post 

I bøker, foredrag og motivasjonskurs får vi høre av positivitets politiet at man skal tenke positivt, løfte hodet og tørke tårer. Det og være positiv og glad er blitt betegnelsen på et fantastisk og velykket menneske. Jeg mener det er FEIL!

Alle som følger bloggen min, vet at jeg er veldig for og se det positive fremfor det negative. Jeg skriver mye om hvordan vi selv er annsvarlige for vårt liv på tross av utfordringer vi har og hanskes med. I dag vil jeg skrive om noe jeg mener bør tenkes litt på. For Ingen mennesker har et liv hvor en er lykkelig hele tiden. Vi har også disse tornene jeg har snakket om mange ganger. 

Licensed from: DanFLCreative / yayimages.com

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har skrevet at livet er som en tornete stilk. Jeg skal rocke den stilken. For innimellom de tornene er det en ren stilk og den er det verdt og kjempe for. Dette er noe jeg virkelig mener er viktig. MEN, her er det et stort men. For og kunne ha det godt med deg selv og klare og nyte disse rene stilkene kan du ikke hoppe over tornene. Du må faktisk stikke deg på dem. Man må våge og kjenne på alt det vonde, såre og tøffe for og kunne ha det bra som menneske. For om man kun hopper over alt som er vondt vil det til syvende og sist smelle tilbake på oss selv. 

Så hvorfor er det da slik, at om noen vi bryr oss om sier at i dag har jeg en tung dag har vi lett for og si: opp med hodet, ikke vær negativ du må tenke positivt? For er det egentlig riktig? Nå er det klart store forskjeller her og jeg snakker IKKE om dem som har gravd seg ned i mørket og forblitt der, men om dem som plutselig har stukket seg på en torn. Hvorfor er det ikke ok og faktisk kjenne på de følelsene, uten at andre skal mene en er negativ? Vi mennesker møter ulike utfordringer i livet som vi takler på forskjellige måter, men vi bør bli flinkere til og lytte til kroppens signaler. For noen ganger så trenger vi og gråte, vi trenger og kjenne på disse vonde, tøffe og harde følesene for og kunne reise oss igjen. 

Licensed from: alexandros33 / yayimages.com

Hvorfor er vi så redde for og ha en dårlig dag? Jeg mener jeg har det så godt som jeg har det på tross av mine utfordringer, fordi jeg våger og kjenne på det vonde når kroppen sier i fra at nå er nok, nok. Jeg kan faktisk syntes det er befriende og sette på musikk, gråte, være sint og få rensket opp litt. For plutselig blir det så mye lettere. For å kunne nyte disse gode dagene fult ut må vi ha kjent på de vonde. Vi må kjempe oss over den tornen, stikke oss og forsiktig klatre nedover til den rene stilken. For det er jo det livet handler om, vi må våge og leve på de vonde dagene for og få fult utbytte av de gode. 

Jeg syntes det er så mye snakk om motivasjon og positivitet at vi glemmer det og leve. For vist er det og være positiv viktig, men vi må også ta oss tid til og kjenne på det som er tøft. For om vi bare hopper over tornene vi møter i livet, hva lærer vi egentlig av de da? Jeg mener vi må kjenne, føle kjempe og overvinne hver eneste torn. Det koster blod, svette og tårer men det er det verdt. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Jeg var ei som hoppet over alle mine torner i mange år, frem til det smalt skikkelig. Og den kampen jeg måtte ta, for og overvinne det tornen som hadde bygd seg opp til et enormt uoverkommelig berg, var nesten umenneskelig. Men jeg tok skritt for skritt. Jeg hadde nesa vent oppover og jeg tillot meg og føle. For er det ikke det livet handler om? Livet er verdt og kjempe for. Men la ikke positivitets politiet og motivasjons bøkene få mennesker til og miste grepet på hva livet egentlig handler om. 

For vi må tillate oss og møte mørket innimellom. Om man oppholder seg lenge i et mørkt rom vil øyne og kropp tilpasse seg de mørke omgivelsene. Faktisk vil det og gå ut i lyset være ubehagelig og vondt om du blir tilvent det mørket for lenge. Og jo lenger du forblir i mørket jo vanskliere er det og komme deg ut i lyset lenge nok til og se hvor fantastisk livet er i farger. Men og trekke seg tilbake i mørket en stund er ikke farlig, det er sunt. For når vi åpner øynene igjen vil vi se det vakrere enda klarere en vi noengang før har sett det. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Livet er for mange en kamp, og det jeg skriver om i dag handler ikke om de som har depresjoner eller sliter kraftig psykisk. Jeg skriver i dag om det som er selve livet. La oss våge og kjenne på de vonde følelsene uten og ha dårlig samvittighet eller føle vi ikke er positive nok. vi er MENNESKER. Jeg tror livet er til for og leve. På godt og vondt. 

Jeg skriver om disse vonde dagene i bloggen, på lik linje som de dagene hvor alt er fantastisk. Og årsaken er at det er sannheten om mitt liv. La oss ta oss tiden til og kjenne på det vonde, for først da vil vi se det gode som fantastisk. 

Jeg har skrevet dette før, men kun de sterkeste våger og være svake. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. om du har lyst til og lese mer om meg og mitt liv, om mine tanker og mine opplevelser så lik siden min og få tilgang til mine nye innlegg først. Jeg er kronisk syk med flere diagnoser. Jeg kjemper for livsglede og hverdagslykke på tross av sykdom. Men jeg våger og skrive om det vonde fordi det er det livet mitt handler om. Livet som syk er anderledes en et friskt liv. Men anderledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#motivasjonspoliti #positivitet #bekostning #livet #godt #vondt #våge #torner #føle #gråte #negativ #påtross #utfordring #lykkelig #samfunn #velykket  #feil #tornetestilk #våge #kjenne #vonde #tøffe #utfordringer #kroppenssignaler #følelser #redde #dårligdag #hvorfor #befriende #lettere #kjempe #stikke #skritt #umenneskelig #tillate #møte #mørket #fantastisk #liv #ikkefarlig #sunt #fantastisk #kroniker #blogger #foredragsholder #virkeligeliv #crohn #crohnsfighter #crohnsglede #fighter #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #helse #psykiskhelse #ibd #revmatisme #dyslektiker 

Nok en dag er over og jeg har mange ting og tenke på. November har fra jeg var 8 år gammel vært en spesiell og angstfylt måned. Skal skrive litt om det i morgen. Samtidig har jeg en kropp som kjemper i mot meg, flere ting jeg må forberede meg til og ikke minst masse jeg vil engasjere meg i. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men det er november. Jeg har så mye og glede meg til, så mye spennende på gang samtidig som jeg er her og nå i et slags vakum. November vakumet. Jeg vet det går utover bloggingen min, men jeg forklarer litt mer i morgen. Jeg har nok mange erfaringer i livet som har gjort meg til den jeg er i dag. Erfaringer som har gjort meg til meg. Men det har kostet. Det har kostet så ubeskrivelig mye og over vinne alt jeg har vært igjennom. 

Jeg skrev noe til min far for en god stund siden. Og november for meg handler mye om nettopp min far. Pappa har for meg vært et forbilde fordi han har trosset så mye i livet sitt. Han har gitt meg en stahet og et ønske om og trosse spådommer, følge hjertet sitt og kjempe! 

Derfor ønsker jeg at dere tar dere tid til og lese dette her i dag. Et innlegg skrevet til en jeg er glad i men som i kveld jeg også tenker kan handle litt om meg. For vi er verdt mer en vi tror. Og ikke minst når vi ser på oss selv som svake så er det ofte slik at sannnheten er rakemotsettningen. For vi med mye i  bagasjen har grunn til og være stolte. Vi har overvunnet så utrolig mye. 

Les min hyllest til min far, også blogges vi i morgen. En klok  mann sa til meg: den som gir seg har tapt og det har prentet seg i meg. 

Les innlegget som heter: DU ER STERKERE EN DU TROR HER.  

Det vil gjøre at dere forstår at jeg har det litt tøft samtidig som jeg også kjemper for og jobbe meg igjennom det. For disse tornene på en tornete stilk varer ikke evig. Snart kommer denne rene stilken som er verdt og kjempe for. 

Må natten bli god for dere alle. 

Crohnsglede<3

følg min Facebook side om du har lyst til og lese mer av meg. Bloggen er om mitt liv og mine utfordringer i livet. Om ønsket om og bidra i samfunnet, gjøre noe nyttig og kkke minst hjelpe andre. Facebook siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt stor pris på. <3

#crohn #crohnsglede #crohnfighter #fighter #angst #barndom #mittliv #minhistorie #vårkamp #kroniker #syk #opptur #nedtur #november #epilepsi #revmatisme #ibd #helse #vondt #tøft #pappa #stolt #rørt #foredragsholder #dyslektiker #blogg #blogger #påtross #sterk #svak 

Noen dager kan det og blogge være litt vanskelig. Ikke fordi jeg sliter med lysten, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal begynne. Jeg vil i dag skrive litt om noen av dagens opplevelser. Noen av de øyeblikkene som gir meg så mye glede og kamplyst.

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For dagene er fylt av små øyeblikk, som jeg lagrer i min lykkeskuff. Minstemann har lært sine skøyestreker av mellomstemann i huset, så her blir det mye latter fordi han gjør så mye rart. Klart jeg skal være konsikvent og gi tydelige beskjeder på hva som er greit og ikke. Men når Ludde på 1 år kommer stabbende inn i stua med en lekesag godt plasert i bleia, en byggmester Bobb hjelm på hodet og skoene sine i hånda, kan jeg ikke annet en og le. At han i tillegg tar meg i hånden og drar meg mot gangen og sier ut, gjør det enda mer komisk. Eller når han kommer med en hånd full av blomsterjord, strekker handen mot meg og jeg sier: Ludvig det er ikke lov. Ludvig ser på meg, løfter skuldrene, smiler lurt og forter seg og putte jorda i munn. Så springer han så fort han kan rundt spisebordet. Jeg springer jo selvsagt etter og Ludvig stopper plutselig opp foran meg, spytter ut våt  jord og i hånden sin og strekker hånden mot meg og sier takk, takk. Klasen med jord ble overlevert til meg og ungen måtte gjennom en skikkelig vask.

Elida skulle ta bussen hjem alene fra skolen i dag. Herlighet jeg innrømmer det med en gang, jeg har nesten ikke fått puste i dag. For selv om jeg vet hun klarer det er det likevel noe rart med alt som er første gang. Elida skulle ha med seg ei hjem fra skolen i dag, noe som lettet veldig. To om samme oppgave er mye lettere. Og de to jentene som kom inn døren med stolt blikk og røde kinn gjør hjertet mitt så varmt. Lekser ble gjort i en fei og jeg ble sittende og tenke på hvor mye de har lært på kun 1,5 skoleår. Elida går i 2 klasse og jeg er mektig imponert over hvor mye de har vokst siden barnehagen. Jeg ser at den lille jenta til mamma begynner og bli stor. 

Jeg og Ludvig gikk bort i barnehagen og hentet Isak i ettermidag og der møtte det meg et herlig syn. En gjeng unger med regntøy som hadde søle i hele annsiktet, var fulle av sand og som strålte omkapp med hverandre. Isak badet i alle vannpytter på vei hjem og viste Ludvig hvor mye det spruter om man hopper i vanndammer. Vel hjemme ble middag til 4 sultene unger servert, før Eldste dro vidre på kor med venninna. Disse dagene er så gode. for selv om det er krangling, trass og diskusjoner, er det min hverdag. En “normal”hverdag.  Jeg har en hverdag full av tre små gledesspredere. Det og være mamma er utfordrende, moro, slitsomt og skummelt. Det er så mye og være redd for.

Når Robert kom hjem, så han hvor sliten jeg var og la alle tre ungene, så jeg kunne trekke meg tibake i soffan. Robert har også laget middag til meg, noe jeg setter så utrolig pris på. For det jeg har beskrevet over her, er for meg det jeg kaller sanden. Nemmelig hverdagslykken. For jeg samler ikke sten lenger, jeg samler sand. Med det mener jeg at før jeg ble syk, så jeg på hverdagslykke som store ting. Som og ha en bra jobb, få gode karrakterer, gifte seg, få barn, ha god økonomi, kjøpe seg ny sofa og ikke minst ha et stort flott hus. Det var det jeg så på som viktig og riktig og jakte etter. Men så snur livet seg totalt opp ned. Og en får et nytt perspektiv på livet. For det er ikke ny sofa, giftemål, eller storthus som er viktig og jakte etter. Det er disse små øyeblikkene som beskrevet over. 

Crohnsglede<3

Delinger blir satt pris på. <3

Følg min blogg på facebook HER. Der legges alle mine innlegg ut og jeg deler mine oppturer og nedturer som kronisk syk. Dette er en blogg for de som vil lære mer om hvordan vi kronikere har det, men også en blogg hvor andre kan kjenne på at de ikke er alene. Dette er MIN blogg. Mine skildringer og min historie. Jeg kommer IKKE til og godkjenne kommentarer fra anonyme eller kommentarer hvor jeg får beskjed om at min blogg er feil skrevet. Dette er MIN blogg og det er opp til andre og fortelle sin historie slik de ønsker.  Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#kroniker #hverdagsgleder #glimt #crohn #crohnsglede #fighter #crohnsfighter #blogger blogger #Kronisksyk #mamma #sand #sten #glede #fokus #mittliv #minhistorie #mittvalg #drøm #håp #normal #barn #epilepsi #revmatiker #ibd #helse #minhverdag #goddag #opptur #nedtur #stolt 

#sponset. Vinneren av happybox’n her på bloggen har ikke meldt seg og ingen Mail adresse var og spore. (Noe som var kriteriet for og bli med)

ny vinner ble nr 19 som heter Irene. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ta kontakt på Facebook Irene. Om jeg ikke hører noe innen en stund sender jeg Mail. 

Vi skrives senere. ❤️

Crohnsglede <3 

#trekkning #vinner #happybox #crohnsglede #blogg