I bøker, foredrag og motivasjonskurs får vi høre av positivitets politiet at man skal tenke positivt, løfte hodet og tørke tårer. Det og være positiv og glad er blitt betegnelsen på et fantastisk og velykket menneske. Jeg mener det er FEIL!

Alle som følger bloggen min, vet at jeg er veldig for og se det positive fremfor det negative. Jeg skriver mye om hvordan vi selv er annsvarlige for vårt liv på tross av utfordringer vi har og hanskes med. I dag vil jeg skrive om noe jeg mener bør tenkes litt på. For Ingen mennesker har et liv hvor en er lykkelig hele tiden. Vi har også disse tornene jeg har snakket om mange ganger. 

Licensed from: DanFLCreative / yayimages.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har skrevet at livet er som en tornete stilk. Jeg skal rocke den stilken. For innimellom de tornene er det en ren stilk og den er det verdt og kjempe for. Dette er noe jeg virkelig mener er viktig. MEN, her er det et stort men. For og kunne ha det godt med deg selv og klare og nyte disse rene stilkene kan du ikke hoppe over tornene. Du må faktisk stikke deg på dem. Man må våge og kjenne på alt det vonde, såre og tøffe for og kunne ha det bra som menneske. For om man kun hopper over alt som er vondt vil det til syvende og sist smelle tilbake på oss selv. 

Så hvorfor er det da slik, at om noen vi bryr oss om sier at i dag har jeg en tung dag har vi lett for og si: opp med hodet, ikke vær negativ du må tenke positivt? For er det egentlig riktig? Nå er det klart store forskjeller her og jeg snakker IKKE om dem som har gravd seg ned i mørket og forblitt der, men om dem som plutselig har stukket seg på en torn. Hvorfor er det ikke ok og faktisk kjenne på de følelsene, uten at andre skal mene en er negativ? Vi mennesker møter ulike utfordringer i livet som vi takler på forskjellige måter, men vi bør bli flinkere til og lytte til kroppens signaler. For noen ganger så trenger vi og gråte, vi trenger og kjenne på disse vonde, tøffe og harde følesene for og kunne reise oss igjen. 

Licensed from: alexandros33 / yayimages.com

Hvorfor er vi så redde for og ha en dårlig dag? Jeg mener jeg har det så godt som jeg har det på tross av mine utfordringer, fordi jeg våger og kjenne på det vonde når kroppen sier i fra at nå er nok, nok. Jeg kan faktisk syntes det er befriende og sette på musikk, gråte, være sint og få rensket opp litt. For plutselig blir det så mye lettere. For å kunne nyte disse gode dagene fult ut må vi ha kjent på de vonde. Vi må kjempe oss over den tornen, stikke oss og forsiktig klatre nedover til den rene stilken. For det er jo det livet handler om, vi må våge og leve på de vonde dagene for og få fult utbytte av de gode. 

Jeg syntes det er så mye snakk om motivasjon og positivitet at vi glemmer det og leve. For vist er det og være positiv viktig, men vi må også ta oss tid til og kjenne på det som er tøft. For om vi bare hopper over tornene vi møter i livet, hva lærer vi egentlig av de da? Jeg mener vi må kjenne, føle kjempe og overvinne hver eneste torn. Det koster blod, svette og tårer men det er det verdt. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Jeg var ei som hoppet over alle mine torner i mange år, frem til det smalt skikkelig. Og den kampen jeg måtte ta, for og overvinne det tornen som hadde bygd seg opp til et enormt uoverkommelig berg, var nesten umenneskelig. Men jeg tok skritt for skritt. Jeg hadde nesa vent oppover og jeg tillot meg og føle. For er det ikke det livet handler om? Livet er verdt og kjempe for. Men la ikke positivitets politiet og motivasjons bøkene få mennesker til og miste grepet på hva livet egentlig handler om. 

For vi må tillate oss og møte mørket innimellom. Om man oppholder seg lenge i et mørkt rom vil øyne og kropp tilpasse seg de mørke omgivelsene. Faktisk vil det og gå ut i lyset være ubehagelig og vondt om du blir tilvent det mørket for lenge. Og jo lenger du forblir i mørket jo vanskliere er det og komme deg ut i lyset lenge nok til og se hvor fantastisk livet er i farger. Men og trekke seg tilbake i mørket en stund er ikke farlig, det er sunt. For når vi åpner øynene igjen vil vi se det vakrere enda klarere en vi noengang før har sett det. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Livet er for mange en kamp, og det jeg skriver om i dag handler ikke om de som har depresjoner eller sliter kraftig psykisk. Jeg skriver i dag om det som er selve livet. La oss våge og kjenne på de vonde følelsene uten og ha dårlig samvittighet eller føle vi ikke er positive nok. vi er MENNESKER. Jeg tror livet er til for og leve. På godt og vondt. 

Jeg skriver om disse vonde dagene i bloggen, på lik linje som de dagene hvor alt er fantastisk. Og årsaken er at det er sannheten om mitt liv. La oss ta oss tiden til og kjenne på det vonde, for først da vil vi se det gode som fantastisk. 

Jeg har skrevet dette før, men kun de sterkeste våger og være svake. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. om du har lyst til og lese mer om meg og mitt liv, om mine tanker og mine opplevelser så lik siden min og få tilgang til mine nye innlegg først. Jeg er kronisk syk med flere diagnoser. Jeg kjemper for livsglede og hverdagslykke på tross av sykdom. Men jeg våger og skrive om det vonde fordi det er det livet mitt handler om. Livet som syk er anderledes en et friskt liv. Men anderledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#motivasjonspoliti #positivitet #bekostning #livet #godt #vondt #våge #torner #føle #gråte #negativ #påtross #utfordring #lykkelig #samfunn #velykket  #feil #tornetestilk #våge #kjenne #vonde #tøffe #utfordringer #kroppenssignaler #følelser #redde #dårligdag #hvorfor #befriende #lettere #kjempe #stikke #skritt #umenneskelig #tillate #møte #mørket #fantastisk #liv #ikkefarlig #sunt #fantastisk #kroniker #blogger #foredragsholder #virkeligeliv #crohn #crohnsfighter #crohnsglede #fighter #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #helse #psykiskhelse #ibd #revmatisme #dyslektiker