Noen dager kan det og blogge være litt vanskelig. Ikke fordi jeg sliter med lysten, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal begynne. Jeg vil i dag skrive litt om noen av dagens opplevelser. Noen av de øyeblikkene som gir meg så mye glede og kamplyst.

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For dagene er fylt av små øyeblikk, som jeg lagrer i min lykkeskuff. Minstemann har lært sine skøyestreker av mellomstemann i huset, så her blir det mye latter fordi han gjør så mye rart. Klart jeg skal være konsikvent og gi tydelige beskjeder på hva som er greit og ikke. Men når Ludde på 1 år kommer stabbende inn i stua med en lekesag godt plasert i bleia, en byggmester Bobb hjelm på hodet og skoene sine i hånda, kan jeg ikke annet en og le. At han i tillegg tar meg i hånden og drar meg mot gangen og sier ut, gjør det enda mer komisk. Eller når han kommer med en hånd full av blomsterjord, strekker handen mot meg og jeg sier: Ludvig det er ikke lov. Ludvig ser på meg, løfter skuldrene, smiler lurt og forter seg og putte jorda i munn. Så springer han så fort han kan rundt spisebordet. Jeg springer jo selvsagt etter og Ludvig stopper plutselig opp foran meg, spytter ut våt  jord og i hånden sin og strekker hånden mot meg og sier takk, takk. Klasen med jord ble overlevert til meg og ungen måtte gjennom en skikkelig vask.

Elida skulle ta bussen hjem alene fra skolen i dag. Herlighet jeg innrømmer det med en gang, jeg har nesten ikke fått puste i dag. For selv om jeg vet hun klarer det er det likevel noe rart med alt som er første gang. Elida skulle ha med seg ei hjem fra skolen i dag, noe som lettet veldig. To om samme oppgave er mye lettere. Og de to jentene som kom inn døren med stolt blikk og røde kinn gjør hjertet mitt så varmt. Lekser ble gjort i en fei og jeg ble sittende og tenke på hvor mye de har lært på kun 1,5 skoleår. Elida går i 2 klasse og jeg er mektig imponert over hvor mye de har vokst siden barnehagen. Jeg ser at den lille jenta til mamma begynner og bli stor. 

Jeg og Ludvig gikk bort i barnehagen og hentet Isak i ettermidag og der møtte det meg et herlig syn. En gjeng unger med regntøy som hadde søle i hele annsiktet, var fulle av sand og som strålte omkapp med hverandre. Isak badet i alle vannpytter på vei hjem og viste Ludvig hvor mye det spruter om man hopper i vanndammer. Vel hjemme ble middag til 4 sultene unger servert, før Eldste dro vidre på kor med venninna. Disse dagene er så gode. for selv om det er krangling, trass og diskusjoner, er det min hverdag. En “normal”hverdag.  Jeg har en hverdag full av tre små gledesspredere. Det og være mamma er utfordrende, moro, slitsomt og skummelt. Det er så mye og være redd for.

Når Robert kom hjem, så han hvor sliten jeg var og la alle tre ungene, så jeg kunne trekke meg tibake i soffan. Robert har også laget middag til meg, noe jeg setter så utrolig pris på. For det jeg har beskrevet over her, er for meg det jeg kaller sanden. Nemmelig hverdagslykken. For jeg samler ikke sten lenger, jeg samler sand. Med det mener jeg at før jeg ble syk, så jeg på hverdagslykke som store ting. Som og ha en bra jobb, få gode karrakterer, gifte seg, få barn, ha god økonomi, kjøpe seg ny sofa og ikke minst ha et stort flott hus. Det var det jeg så på som viktig og riktig og jakte etter. Men så snur livet seg totalt opp ned. Og en får et nytt perspektiv på livet. For det er ikke ny sofa, giftemål, eller storthus som er viktig og jakte etter. Det er disse små øyeblikkene som beskrevet over. 

Crohnsglede<3

Delinger blir satt pris på. <3

Følg min blogg på facebook HER. Der legges alle mine innlegg ut og jeg deler mine oppturer og nedturer som kronisk syk. Dette er en blogg for de som vil lære mer om hvordan vi kronikere har det, men også en blogg hvor andre kan kjenne på at de ikke er alene. Dette er MIN blogg. Mine skildringer og min historie. Jeg kommer IKKE til og godkjenne kommentarer fra anonyme eller kommentarer hvor jeg får beskjed om at min blogg er feil skrevet. Dette er MIN blogg og det er opp til andre og fortelle sin historie slik de ønsker.  Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#kroniker #hverdagsgleder #glimt #crohn #crohnsglede #fighter #crohnsfighter #blogger blogger #Kronisksyk #mamma #sand #sten #glede #fokus #mittliv #minhistorie #mittvalg #drøm #håp #normal #barn #epilepsi #revmatiker #ibd #helse #minhverdag #goddag #opptur #nedtur #stolt