Utrolig nok er det fredag igjen. Hvor blir ukene av? Hos oss er fredag den dagen som jeg vil beskrive som toppen av kransekaka. Helt fra Elida var liten, har vi hatt faste fredags tradisjoner. For fredag er den dagen vi samler troppene og roer ned. På fredag er det pent og ryddig i huset, masse tente lys og tid for familie tid. I en stressende hverdag blir det liten tid til den kvalitetstiden hvor vi alle er samlet og koser oss. Derfor er fredag så viktig for oss.

Vi lager oss god mat og her kommer det viktigste punktet som skiller hverdag fra helg. For vi spiser jo alle måltider på kjøkkenet rundt bordet, bortsett fra fredags middagen. For når fredags kvelden er her pynter ungene salongbordet, det dekkes på med stettglass og servietter. For fredag betyr fest. Ofte leier vi en film og sitter og koser oss med den samtidig som vi spiser. Dette har blitt vår tradisjon, en tradisjon ungene setter stor pris på på lik linje som oss voksene. Isak på 4,5 år kom løpende mot meg når jeg hentet han i bhg i dag og sa: Jippi, i dag er det fredag og vi skal spise i stua. 

Mer skal ikke til for og få til noe spesielt. bryte det vanlige, pynte litt og sette av tid. Nå er ungene lagt, jeg har helt opp et lite glass rødvin og har satt på bit på bit. Robert står på kjøkkenet og lager noe godt til oss. (for ofte spiser vi litt skikkelig når ungene er lagt.) Fredagen er ikke bare en familiedag. Det er også en fin dag til og senke pulsen litt for oss voksene også. Dere har nok forstått at jeg har hatt litt mye og hanskes med i det siste. Derfor blir disse små øyeblikkene med fullstendig ro, så viktig. For i et øyeblikk er det bare oss fem som gjelder. 

Licensed from: 33vlad5563 / yayimages.com

 

Og vet dere hva? i dag ringte det på døren og det var postmannen med en gave til meg. En gave fra en av mine fantastiske lesere. Jeg åpnet en stor rull og inni der lå det et bilde. et bilde som rørte meg til tårer. Fordi det er en historie bak det. For noen måneder siden hadde jeg det utrolig tøft. Du vet de dagene hvor ingenting går riktig vei? Klumpen i magen fylte meg med en ubeskrivelig tom og vond følelse. 

Men så tikket det inn en melding på Facebook helt ut av det blå. En meldig fra Ida Christin. Det var det vakreste bildet jeg hadde sett med skriften: Det åpner seg altid en dør. Bildet traff meg på et brutalt vis. Lite viste jeg hvor betydningsfult det skulle bli for meg, bare timer etterpå. For kun kort tid etter at jeg fikk bildet på P.M, mottok jeg en telefon ang prosjektet In Their shoes med Takeda. Jeg som hadde drømt om og holde foredrag skulle plutselig stå foran 200 ungdommer i Asker og noen uker etter det, være motivator for deltagerne i in their shoes på Takeda. 

Det bildet ble utrolig spesielt for meg. For etter det har jeg fått masse mer oppdrag, jeg har mange spennende prosjekter osv. Snakk om og få drømmen sin oppfylt. For jeg har en stor drøm om å kunne bidra med det jeg kan bidra med. Jeg ønsker og holde foredrag, jobbe med fremtiden og få være den jeg selv savnet når jeg var 17, livredd og ny diagnosert. Når jeg sto og trodde alt var som mørkest, åpnet det seg en dør. En dør til min største drøm. drømmen om og kunne bidra og spre min historie og mine tanker. 

Fotograf: Ida Christin Foss. (tillatelse til og dele) Dette bildet fikk jeg et stort kopi av. 
 

Derfor ble jeg STUM når jeg rullet ut verdens fineste bilde i dag. For inni rullen lå det en stor kopi av nettopp det bildet som for meg ble symbolet på at alt er mulig om du våger og tro på det umulige. Bildet skal rammes inn og få plassen på veggen ved spisestua. Det skal minne meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hvor viktig det er og følge sin drøm. Det skal minne meg på hvor heldig jeg er som har fantastiske mennesker rundt meg som bare ønsker meg vel. For dette er ikke min kamp, det er vår. Kjære Ida Christin, du er unik. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg. Og om jeg ikke hadde våget og begynne og blogge hadde jeg aldri møtt verken deg eller en haug andre fantastiske mennesker. Mennesker som ikke bare har blitt mine lesere, men noe langt viktigere. De har blitt de som klarer og dytte meg videre når livet gjør noen kromspring. 

 

Jeg føler meg privilegert og utrolig heldig. Takk for at dere gir meg motet til å kjempe. Takk for at dere gråter med meg, ler med meg og kjemper med meg. Sammen kan vi klare noe utrolig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for nå er døren åpen og jeg er KLAR for alt som venter seg der ute. Jeg er klar for å kjempe, rope og ta fatt på mange spennende oppgaver. Hvor livet tar meg videre vet jeg ikke, men en ting er sikkert. Jeg føler meg hjemme. Jeg føler jeg har funnet min plass. 

Vi blogges mer i morgen. Nå skal fredagskvelden nytes i en armkrok med god musikk, tente lys og ro. Bare ta oss tid til og eksistere akkurat her og nå. 

 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side hvor jeg legger ut alle mine kronikker, tanker, sitater og masse annet gøy. Jeg nærmer meg 2000 følgere, noe jeg syntes er fantastisk. Håper på MANGE fler slik at vi kan bryte ned tabuer og fjerne uvitenhet og skam som vi med sykdommer har måttet finne oss i. Jeg ønsker og gi håp om livsglede og mestring på tross av utfordringer. Siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#Crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #intheirshoes #takeda #prosjekter #muligheter #fremtid #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #revmatiker #kroniker #kronisksyk #mamma #foreldre #barn #fredag #helg #kveld #kos #overaskelse #lesere #åpnesendør #fotografi #girmening #tøft #vondt #unik #drøm #heldig #gråter #heier #rope #spennende #livet #livsglede #hverdagslykke #minplass #mennesker #fantastisk #betydningsfylt #gave #ydmyk #helse #ibd #postmann #post