Jobber du med barn og ungdom? Ja, da gjør du en utrolig viktig jobb. En jobb som du kanskje ikke helt forstår rekkevidden av, om du ikke er 100% innstilt på og se selv de elevene det er lett og snu ryggen til. For vi vet alle at det og jobbe med barn og ungdom er utfordrende og utrolig krevende. Det finnes utrolig mange utfordringer dere lærer om, når dere går på skolen selv. Likevel er det en gruppe som lett glemmes. En gruppe barn og unge som kanskje er de mest sårbare og som trenger deg som trygg og sterk voksen i en mye større grad, en du selv har tenkt på.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Jeg snakker om barn og unge som blir kronisk syke eller opplever skader i slik grad at de uteblir i større eller mindre grad av de naturlige rutinene. En ting er i barnehage der er det bedre rutiner, men allerede da er det utrolig viktig og vise et engasjement som er stort. Erfaringer tilsier at det som oftest ikke svikter i barnehagen, men at de også burde hatt mer og bedre informasjon for og kunne takle barn som sliter med alvorlige kroniske eller akutte sykdommer. Men så begynner man på skolen og da skjer det noe, et barn får en alvorlig sykdom og lærerene er ikke kompetente nok eller har et godt nok støtte apparat til og takle å gi den syke den støtten den trenger. Nå finnes det selvfølgelig ingen regler uten unntak og noen får jo dette til, men i stor grad er det IKKE god nok oppfølging av de barna/ungdommene som faktisk trenger det mest. Å jeg tror det går mye på for dårlig informasjon og forståelse av hva den syke går igjennom. 

Jeg har nemlig opplevd å ikke bli kjempet for, jeg var 17 år når jeg ble syk. Gikk 2 året på vidregående og gikk fra ei som var på skolen hver dag til og ligge i en sykeseng uten mulighet til og stelle meg selv. På tross av hvor syk jeg faktisk var, så var det en ting jeg virkelig kjempet for, jeg kjempet for skolen. Det var det siste jeg hadde igjen av den Ida jeg kjente før sykdommen slo meg rett i bakken. Jeg husker jeg lå i sykesengen og tenkte at jeg skulle vise dem. Jeg skulle vise dem at jeg skulle klare skolen på tross av det jeg gikk igjennom. Og jeg prøvde, jeg prøvde virkelig det hardeste jeg kunne. Men hvorfor kjempet ingen for meg? Jeg kan forstå det kan være redsel, kanskje tenker man også at det siste man skal er og presse skole på noen som er syke. 

Men vi trenger mer en noen gang at noen gir oss normalitet, at noen ser oss, at noen tror på oss og ikke minst at noen våger og kjempe for de som trenger og bli kjempet for. Kanskje har dere ikke forstått hvor stor betydning dere kan ha, og det er ikke deres feil. Men jeg vil gi dere en oppfordring til og våge og tråkke inn i det dere egentlig ikke ønsker og tråkke inn i. Jeg vet hvordan det er og føle seg snudd ryggen til, på det mest sårbare tiden i sitt liv. Å det er en opplevelse jeg ikke unner noen syke som kommer etter meg og oppleve. Desverre skjer det dagelig, jeg får mailer og leser i forum om saker som treffer meg hardt. Unge syke som trenger DEG.  Jeg har en drøm om å kunne dra rundt på skoler og holde foredrag om nettopp hvor stor betydning DU som lærer eller barnehage annsatt kan ha i et liv. 

Jeg når nye drømmer hele tiden. Jeg var så heldig at jeg fikk fortelle min historie til en videregående skole i Asker. En opplevelse som var utrolig sterk på mange måter. Denne opplevelsen gjorde så inntrykk på meg, på elvene og lærerne som hørte på meg at jeg vil nå ut til fler. Jeg vil så gjerne få gi lærere en forståelse de kun kan få fra noen som selv ønsket og bli kjempet for, jeg vil gi de mulighheten til og forstå hvor viktige de er. Jeg håper og tror muligheten for det ligger nærmere en jeg våger og tro. For det finnes 1000 vis av syke barn og unge der ute som ønsker at noen skal kjempe for dem. Og jeg ga et løfte når jeg begynte og blogge, holde foredrag og jobbe for kronisk syke sin fremtid. Et løfte om at jeg ALDRI skulle snu ryggen til noen. Et løfte om at jeg skal kjempe for at de får den behandlingen jeg så sårt savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. 

Livet er ingen dans på roser, det er en dans på en tornete stilk pleier jeg og si. Og jeg skal rocke den stilken, for innimellom de vonde tornene er det en naken stilk og den er det verdt og kjempe for. 

Jeg mistet min plass i samfunnet som 17 åring, noe jeg har hatt store problemer med og akseptere. Etter mange år med famling har jeg funnet min plass igjen. En plass der hvor jeg er så heldig å kan bruke mine erfaringer som kronisk syk i 15 år til og prøve og gjøre fremtiden for de som kommer etter meg litt bedre. 

Så kjære deg som jobber med barn og unge. Vi er verdt og kjempe for, og vi trenger deres tillit og deres vilje til og pushe oss fremover. 

Crohnsglede<3

Om du ønsker besøk av meg på skolen din/arbeidsplassen din så ta kontakt. ([email protected]) Jeg holder foredrag både for ungdom slik at de bedre kan forstå hvordan det er og bli alvorlig syk og for de som jobber med barn og unge. Har du spørsmål så må du også bare ta kontakt. Jeg driver med dette på gode dager fordi det gir meg mening i livet og mestring. Jeg har selv Crohns sykdom, epilepsi og revmatisme. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

​Følg min Facebook side HER.

Der legges det ut nye blogginnlegg, info, intervjuer og alt annet som er relevant for våre kamper. Jeg setter stor pris på alle mine følgere og ikke minst på deres engasjement  Uten dere hadde jeg aldri klart og nå så langt som jeg har. Men vi har mange kamper igjen og kjempe og jeg er klar. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ<3

#kroniker #syk #crohn #fighter #crohnfighter #kronisksyk #minhistorie #mittliv #vårkamp #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #kamp #IBD #helse #barn #ungdom #unge #lærere #pedagoger #barnehage #annsatte #jobb #annsvar #fortelle #informasjon #viktig #elev #utfordrende #krevende #samfunn #skole #vidregående #barneskolen #sårbar #trygg #voksen #uteblir #svikter #rutiner #engasjement #informasjon #takle #sykdom #akutt #oppfølging #trenger #mest #forståelse #kjempetfor #påtross #sykeseng #prøve #hardt #meg #redsel #våge #trenger #normalitet #se #tror #snuryggentil #sårbar #desverre #trenger #deg #drøm #betydning #historie #fortelle #oppleve #sterk #nåut #forståelse #ønske #løfte #samfunnet #akseptere #plass #erfaring #fremtiden #lettere #verdt #kjempefor #tillit #vilje #fremover #kontakt #mening #mestring #epilepsi #revmatisme #dyslektiker 

Nå er dere kanskje spente på hvordan det gikk om fredag? Jeg har hatt en skikkelig forkjølelse i tillegg til en liten gutt på 1,5 år som ikke har sovet verken på dagen eller natten, (astma) så her har jeg egentlig bare gått på autopilot de siste dagene. Nå ser ting ut til og snu litt heldigvis, og etter at Ludvig (minsten) var lagt i kveld sovnet jeg sittende i sofaen og våknet 45 minutter etterpå, uten og ha hørt at Robert tok leggingen av mellomste. Det og føle seg så trøtt som jeg har vært i dag er bare utrolig slitsomt. 

Men nå har jeg litt ny giv og jeg skal selvfølgelig fortelle dere at jeg fikk besøk av en utrolig koselig mann på fredag som hadde med seg en kontrakt. Vi skulle ta møtet når Ludvig sov, men han ville det andeledes så han måtte bli med på møtet. Møtet skulle handle mest om kontrakten, men vi pratet også mye om løst og fast rundt nettopp det vi begge jobber med, men på forskjellige områder. Nemmelig kronisk syke. Kort fortalt ble kontrakten underskrevet og det var utrolig rart og spesielt for meg. Den følelsen av at noen ønsker lille Ida med på laget er utrolig stas. Jeg kan desverre ikke enda fortelle hva dette handler om, men allerede på mandag om en uke, setter jeg meg på toget inn til Oslo for og møte en gjeng dyktige og flotte mennesker. Sammen skal vi gjøre vårt for og nå et mål. 

Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Jeg har egentlig følt at jeg ikke har strukket til på noen plan i det siste, noe som har tæret veldig på meg. Jeg setter bloggen utrolig høyt og ikke minst jobbingen rundt dette med kronisk syke og fremtiden vår. Jeg har så mange hjertesaker som jeg gleder meg til og skrive om. Ting jeg har tenkt mye på nå i det siste, fordi følelsen av at noen våger og bruke meg på tross av sykdom er nesten godtevond. For denne følelsen jeg har nå om dagen lengtet jeg så etter som 17 åring, men uansett hvor hardt jeg jobbet for det ble jeg snudd ryggen til. Dette er noe jeg sliter med og forstå og som jeg først nå i voksen alder forstår ringvirkningene av. Kommer til og skrive mer om det i neste blogginnlegg da det faktisk er så viktig at det må ha stor plass. Men at de rundt syke trenger bedre informasjon er det ingen tvil om. 

Jeg vil bare stikke innom dere og si at jeg er her og at jeg har mange planer fremover. Jeg har også fått forespørsel om og skrive om forskjellige tema fra leserne mine, noe jeg skal gjøre. Om du sitter med noe du ønsker jeg skal skrive om, enten en problemstilling, noe du lurer på, noe du ønsker andre skal forstå eller lignende så skriv til meg. 🙂 Jeg skriver så godt jeg kan om alle tema som omhandler livet på godt og vondt med sykdom. 

Husk og legg meg til på snapchat om du ønsker og bli litt bedre kjent med meg og min familie. 🙂 Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er også på twitter og instagram så jeg setter stor pris på nye følgere. Livet har oppturer og nedturer, noe jeg virkelig har fått kjent på i de siste månedene. Men nå er jeg klar for oppturen og gleder meg til hva 2017 har og by på. 

Aldri gi opp håpet om en bedre dag i morgen. 

Følg meg på min facebookside HER. 

Crohnsglede<3

Jeg skriver om livet med kronisk sykdom på godt og vondt, om tema som er vondt og vanskelig og om livshåp på tross av utfordringer. samtidig har dere mulighet til og følge meg i min drøm om å gjøre det som er min største drøm. Og kunne bruke de erfaringene jeg har fått disse årene som syk til og hjelpe andre. Ta deg gjerne tid til og sjekke ut eldre poster for og bli bedre kjent med meg. På dette året har jeg fått gjøre utrolig mye spennende og mer kommer i 2017. Jeg er utrolig heldig som får holde foredrag, gi syke et håp og gi friske bedre forståelse. For meg er det den største og viktigste jobben noen kan ha. Takk for tilliten dere gir meg. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3 

Les: en stille kamp i natten HER

Les: Når kroppen kjemper kampen alene, veien mot diagnose HER

#kroniker #kontrakt #foredrag #blogger #blogg #foredragsholder #påtross #mittliv #minhistorie #ibd #crohn #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #dyslektiker #vårkamp #opptur #nedtur #forståelse #frisk #syk #kronisksyk #mulighet #kamp #utfordringer #oslo #drøm #erfaring #2017 #hjelpe #håp #forståelse #jobb #viktig #tillit #takknemlig #snappchat #facebook #instagram #følgmeg #fremtid #våge #mulig #umulig #problemstilling #tema #møte #hjertesaker #helse 

Jeg føler overskriften beskriver utrolig mye om hvordan jeg har det om dagen. Jeg har jo fortalt dere før, at 2017 inneholder mye spennende for meg. Nå har jeg gått litt i dvale føler jeg, fordi hodet mitt er kun på det jeg skal begynne med og alt det rundt. Det er vanskelig og skrive innlegg som er personlig om jeg ikke kan dele det personlige om dere skjønner. 

Men jeg nærmer meg mer orden i hodet og gleder meg til og komme i gang. For det værste er den tiden jeg er i nå. Jeg går og tenker på om jeg er bra nok, om jeg kan bidra nok og om jeg er tøff nok det ene minuttet, for så og stå med rak rygg og si at dette passer meg perfekt det neste. Å det er så utrolig vanskelig og være positiv og rakrygget, når det gjelder noe jeg brenner så utrolig mye for. For jeg ønsker mer en noe annet og lykkes i dette. Jeg ønsker og bruke denne muligheten til å bygge broer, skaffe erfaringer og ikke minst vokse på dette selv. For er det noe en kroniker er god på så er det nederlag. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Nederlag takler vi på løpende bånd fra den dagen vi får diagnose. Vi snubler, reiser oss og snubler igjen. Mitt liv har vært så fult av nederlag i løpet av disse 15 årene, at jeg sliter med og tro at det vanlige nederlaget ikke kommer. For kan det virkelig være mulig og få til noe på tross av at ingen andre hadde troen på meg? Er det mulig og skape en drøm om å gi et frø mulighet til og gro til et tre, om ikke vekst forholdene ligger tilrette? Jeg har tenkt mye på dette de siste månedene og kommet frem til at om man har nok kjærlighet, vilje og aldri gir opp dette frøet, kan det skje. 

I morgen skal jeg gå igjennom en kontrakt og skrive under den. I morgen skal dette lille frøet mitt som har vært i jorden en stund begynne og få så mye kjærlighet og omsorg som jeg overhode klarer og gi. Og kanskje, om jeg er heldig vil det begynne og gro. Jeg kan ikke si hva jeg skal gjøre fremover, men jeg innrømmer glatt at dette er virkelig klype seg i armen øyeblikk for ei som meg. Jeg skal sammen med mennesker jeg ser opp til og som gjør store og viktige ting, jobbe mot et mål. Et mål jeg gleder meg til og dele med dere når den tid kommer. 

Men nå er det stille før stormen.

Licensed from: vicnt / yayimages.com

Jeg holder nesten pusten og kjenner at dette er stort for meg å få delta i. Jeg kjenner på en følelse av stolthet samtidig som jeg er livredd, livredd for å ikke være bra nok. jeg har bestemt meg for å gå inn i dette på lik linje som alt annet jeg har stupt inn i, siden jeg startet og blogge. Jeg SKAL gjøre alt jeg tror jeg ikke kan. Jeg skal bevise for meg selv at jeg er verdt og satse på. At jeg kan være en resurs og at jeg kan bidra med det jeg har mest kunnskap med. Nemmelig å være kronisk syk pasient på godt og vondt. Jeg er klar for det som venter og jeg grugleder meg. Men jeg vil aldri snu ryggen til min drøm igjen. Derfor er jeg så utrolig glad, takknemlig og ydmyk over at noen ser meg og ønsker lille MEG med på laget. Ord kan ikke beskrive hvor godt det føles og bli sett etter mange år hvor ingen ønsket og kjempe for deg. 

Nå vet dere hvorfor det er litt stille herifra, lover bedring fra nå. For nå er Ida klar for kamp igjen. Kampen for å gi IBD syke og andre kronikere den verdigheten de fortjener. Vi fortjener kun det beste, og vi fortjener at noen kjemper for oss. Jeg har blitt kjent med noen fantastiske mennesker som gjør nettopp det. Og de er klare for og kjempe med oss. Jeg er klar for og kjempe for OSS.

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER.

Om du ønsker og holde deg oppdatert og ikke minst få med deg alt det spennende som skjer fremover, samtidig som du får et ærlig og ekte innblikk i en kronikers hverdag, er dette siden og følge. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om livsglede og håp på tross av motgang og nederlag.  Følg facebook siden og bli med oss på kampen mot en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

DELINGER SETTES STOR PRIS PÅ. <3

#stille #storm #kroniker #IBD #helse #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #foredrag #foredragsholder #kontrakt #prosjekt #innflytelse #drøm #håp #stolt #takknemelig #livredd #mittliv #minhistorie #påtross #fighter #crohnsfighter #epilepsi #revmatisme #branok #bidra #tøff #rakrygget #positiv #brennerfor #fokus #personlig #mulighet #byggebroer #lære #erfaringer #vokse #nederlag #snuble #tro #mulighet #gro #kjærlighet #vilje #aldri #giopp #frøet #vokse #mål #stolthet #verdt #satse #på #ressurs #bidra #kunnskap #kronisksyk #godt #vondt #grugleder #glad #ydmyk #lillemeg #laget #kjempe #IBDsyk #ufør #verdighet #fortjener #fantastisk #oss #ulcerøscolitt #dyslektiker #

Nå er vi kommet oss godt inn i det nye året og hverdagen er tilbake. I hvertfall nesten her i huset, Elida begynner på skolen i morgen. Nå tenkte jeg at før jeg begynner og skrive nye innlegg for dette året så vil jeg gjerne dele noen av de mest leste og delte innleggene jeg har skrevet i 2016. Noen av innleggene har engasjert på den negative siden og andre på den positive. Jeg har i 2016 delt utrolig mye personlige tanker og klart at noe av dette har vært vanskelig og skrive om. Men valget ble tatt den dagen jeg startet og blogge, jeg vil skrive om alt det en sykdom omfatter. På godt og vondt. 

Så her har dere noen av de mest leste og delte innleggene 2016. 

Først ut er et innlegg jeg skrev om sykepleiere/hjelpepleiere og deres viktige rolle. Innlegget het Kjære sykepleiere/hjelpepleiere jeg har noe og fortelle dere, og er delt over 5200 ganger. Les innlegget HER

Så er innlegget som ga meg over 4000 sinte menn på nakken.. (slik føltes det i hvertfall) Innlegget var det første av mine som ble delt på nettavisen og jeg fikk for første gang kjenne på hvor lite folk tenker før de skriver når de sitter bak sin data. Innlegget var skrevet på tull om menns uvaner. Jeg skulle skrive om kvinner senere men ting tok litt av så det ble ikke helt slik. Innlegget het: Kjære menn, jeg har en høne og plukke med dere. Kommentarfeltet kokte på nettavisen og på bloggen. LES INNLEGGET HER.

I ren redsel skrev jeg i fjor et innlegg om hvordan det er å være den som blir igjen hjemme når en sender mannen sin ut på sykkel i en trafikk som ikke liker sykelister. Innlegget ble lest over 20.000 ganger og delt over 3200 ganger. Det er et sårt og ærlig innlegg som heter: De forbanna syklistene. Innlegget kan du lese HER

Så til innlegget som er delt over 6900 ganger. Et innlegg skrevet om det å være ufør og fordommer en møter. Et innlegg som ble tatt i mot på en måte som ga meg gåsehud og tårer i øynene. Innlegget handler om hvordan livet som kronisk syk og ufør egentlig er… Innlegget heter: Å være ufør, er som en ferie som aldri tar slutt. Innlegget kan du lese HER.

Dette er noen av de mest delte og leste innleggene mine. Det er jo klart de har blitt det med hjelp av media som har delt innlegget noe som viser at blir jeg delt blir jeg også lest. Det gir meg muligheten til og nå ut til de som behøver en hånd og holde i, eller å få lære mer om noe de ikke har god nok innformasjon om. I morgen derimot vil jeg dele de innleggene som er viktigst for meg. De innleggene jeg ser på som viktige og få delinger på men som media ikke våger og ta tak i. Jeg håper et lite tilbakeblikk kan gi en latter, et smil og en tåre om nødvendig. 

Takk for delinger Dagbladet, sykelmagasinet, LMF, Uføreslandsorginisasjon, dysleksinorge og ikke minst Nettavisen. Jeg håper flere våger det samme som dere, for det og bli delt gir meg muligheten til å nå ut til de som behøver det. 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER om du har lyst til og følge bloggen og få oppdateringer når noe skjer.

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Jeg deler oppturer og nedturer om livet som kroniker. Og skriver om livsglede, håp om det å våge og drømme på tross av sykdom. 

Setter stor pris på delinger. <3

#lmf #kroniker #dagbladet #nettavisen #sykelmagasinet #uføreslandsorganisasjon #dysleksinorge #kavalkade #delinger #media #takk #blogg #blogger #foredragsholder #foredrag #crohn #crohnsglede #mittliv #minhistorie #påtross #sykdom #ufør #ærlig #ekte #facebook #dysleksi #gøy #opptur #nedtur #kommentarer #delinger #innlegg #engasjerende #negativ #positiv #2016 #epilepsi #revmatiker #sykepleiere #hjelpepleiere #4000sintemenn #sykkel #trafikk #hjemme #tanker 

For et år jeg har hatt. Tenk at året 2016 nå snart er over og et nytt år venter for nye eventyr. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at bloggingen jeg begynte med i april skulle føre til så utrolig mye spennende og bra. For når jeg begynte og blogge var det jo mest for og få utløp for hva jeg har skjult for omverden i 15 år og ikke minst et lite håp om å kunne være til nytte. 

Til nytte fikk en betydning jeg er så utrolig glad og stolt for. En liten oppsummering av 2016 er på sin plass. Jeg har vært intervjuet i Allers, VG, lokalavisa øp og fordøyelsen, . Jeg har hatt kronikk i Dagbladet ved to anledninger og jeg har vært delt på nettavisen utrolig mange ganger, jeg har fått være med Takeda på et eventyr innenfor IBD som heter “in their shoes”, og jeg har fått holdt flere foredrag om min livshistorie, om håp og om å leve på tross av utfordringer. 

Ikke minst har jeg fått dele mine blogginnlegg, med tusenvis av lesere. Jeg har fått meldinger, mailer og kommentarer som har varmet meg og gitt meg mot til og fortsette og skrive åpent og ærlig om det som er vanskelig og sårt. Nemlig det å være annderledes i et sammfunn hvor det ikke er plass til de som ikke passer inn i boksen “normal”. Jeg har så utrolig mye jeg har lyst til og utrette og jeg har så vidt begynt i kampen om å sette kronikere og uføre mer på agendan. 

Å stå frem har gitt meg utrolig mye gode tilbakemeldinger og ikke minst mye glede. Dessverre har det også gitt meg hodebry ved mye negative kommentarer og trusler. Men jeg vil ALDRI stoppe og kjempe den kampen jeg selv ønsket at noen våget og ta for meg når jeg var ny diagnosert og livredd. Jeg ønsker og være den som kjemper, den som aldri gir opp og den som roper ut om forandringer. 

2017 er allerede full av spennende oppdrag og jeg ser frem til og kunne fortelle dere mer om det over nyttår. Nå vil jeg bruke noen linjer på og takke dere som står ved min side gjennom tykt og tynt, dere som leser, kommenterer, tror på meg og kjemper med meg. For dette er en utrolig tøff kamp, og en ensom kamp til tider også. Og jeg er en person som ønsker at ting skal skje nå, derfor er det godt for meg å se tilbake på alt jeg faktisk har fått til på dette året. Mye av dette er jo takket være delinger, at dere leser og engasjerer dere. For uten lesere stopper det hele opp. 

Jeg vil ønske dere et fantastisk nytt år, og gleder meg til det nye sammen med dere. Takk for at vi sammen kan være der for hverandre. Takk for at dere tror på lille Ida og hennes hårete drøm om en bedre fremtid. I morgen deler jeg en liten kavalkade over de mest leste og mest engasjerende innleggene for året som var. Feire med måte i kveld, jeg seiler inn i det nye året med mine 3 barn, mann og gode venner. 

GODT NYTT ÅR!!!

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg setter selvfølgelig stor pris på delinger også. <3 

Jeg har et motto, det umulige er mulig om du tror på det umulige. Det har jeg fåt bevise i 20016, og jeg vil bevise det enda mer i 2017. Jeg fgleder meg til og dele oppturer og nedturer og ikke minst ta opp tema som er vanskelige men viktige. Bort med tabu og skam. Inn med hverdagsglede, troen på et godt liv og vise at vi kan ha det godt på tross av våre utfordringer. det er kun tankene som stopper oss. <3

#nyttår #kroniker #vg #dagbladet #nettavisen #allers #kronikk #fordøyelsen #helse #blogger #blogg #takeda #intheirshoes #foredrag #foredragsholder #mittliv #minhistorie #påtrossav #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #ibd #lmf #stolt #takknemlig #rørt #umulig #mulig #jegkan #ydmyk #fighter #crohnsafighter #kjempe #fokus #ufør #aldrigiopp #livsglede #østlandsposten

Huset er musestille. Eneste lyden jeg hører er varmepumpa som lager en beroligende during. Ungene sover og det gjør Robert også. Jeg ligger i fosterstilling og konsentrerer meg om å puste. Hjertet hamrer i brystet, svetten pipler i panna og kvalmen kommer i bølger samtidig som smertene. Egentlig er jeg så sliten at det og bevege seg ut av sengen blir som en umulig oppgave. En oppgave jeg vet jeg bare må klare. 

I det jeg setter føttene ned på det kalde gulvet kommer skjelvingen. Ukontrollert rister jeg og hakker tenner, samtidig som jeg fomler meg mot døren ut til gangen. I gangen er det en lys stripe som viser vei. Veien til det eneste stedet som kan hjelpe meg nå, badet. For det første er det noe beroligende og fint og komme fra mørket og inn i dempet belysning fra spottene i taket. Men det beste er uten tvil varmen der inne. For kroppen min jobber seg igjennom smerte anfall og da fryser jeg samtidig som jeg svetter. 

Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Varmen fra gulvet gjør de voldsomme smertene litt mindre utholdelige på en måte. Smertene jeg har, kommer fordi jeg må på do. Ja, tarmen er betent og det og få noe igjennom betent og irritert tarm er utholdelig vondt. Det eneste jeg kan er og sitte og vente på at jobben er gjort. Hvor lang tid det tar, er det aldri lett og vite. Det jeg vet er at dette blir en treningsøkt uten like og et annfall hvor jeg må bruke alle knepene jeg har lært i løpet av 15 år som Crohn pasient for og komme meg igjennom.

Så hvordan kan jeg forklare så dere forstår? Vel, det er umulig om du ikke har sittet der selv. Jeg kan bare si at det er så grusomt vondt, at en går inn i en slags transe. Tid og sted glir litt inn i hverandre og alt handler om og komme seg igjennom det. Er jo litt som en fødsel på en måte, bare at ved fødsel har du premie som venter på andre siden. Premien ved et smerte anfall er vel heller beskjeden. Her snakker vi en utslitthet du som frisk ikke kan sette deg inn i. En følelse av å ha kjørt kropp og sinn helt til sitt yttertse av hva den klarer. 

Licensed from: Nobilior / yayimages.com

Ved jevne mellomrom ser jeg på klokken, Tårene triller og jeg klyper meg selv i lårene for og ikke hyle i smerte og risikere og vekke resten av huset. For dette er noe jeg bare må takle, nå som mange tusen ganger før. Jeg vet det går over, jeg vet at jeg blir mer stresset om jeg har bekymrede folk utenfor døren. Så jeg kjemper min stille kamp innenfor den dodøren, ALENE. Utenfor ligger gangen i mørket. På soverommene ligger de jeg bryr meg aller mest om og sover. I sine varme og gode dyner ligger de og drømmer mens jeg sitter klissvåt av svette og skjelver ukontrollert. 

Når en tror en ikke orker mer, øker det i intensitet. Smerten gjør at det svartner for meg og redselen for og besvime er stor. Det hadde ikke vært første gangen heller, for smerten blir så stor at kroppen bare slutter og virke. Så kommer kvalmen, du vet følelsen av og kjenne magen vrenge seg? prøv det samtidig som magen kjemper sin hardeste kamp. Så kommer endelig den siste av de mange tømningene. Alt blir stille…

Det suser i ørene og denne gangen er det ikke varmepumpa sin feil, men rett og slett kroppen som er totalt utslitt. Så kommer den gråten som alltid kommer. Den som både er av lettelse og av fortvilelse. Lettelse over at jeg er ferdig for denne gang, og fortvilelse over at dette er mitt liv. For Ingen ser det, ingen hører det og ingen kan forstå hva kroppen min har vært utsatt for disse timene alene på et bad med larvikitt gulv og hvite fliser. Etter og ha vasket meg, smørt med bedøvende kremer og tatt smertestillende blir jeg ofte liggende på badegulvet og hente nok krefter til og komme meg i seng. Det er som om gulvet gir meg den varmen kroppen min så sårt trenger. 

Licensed from: BDS / yayimages.com

Sakte klarer jeg og reise meg opp i stående stilling. Jeg klarer ikke rette meg opp, da magen kjennes ut som noen har skambanket den. Jeg står krokrygget og holder meg fast i vasken samtidig som jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ei utslitt jente som samtidig er en fighter. For jeg gir meg aldri, jeg skal ikke la redselen for anfallene ta fra meg gleden med og leve. Jeg trekker et dypt innpust før jeg setter mine føtter ut i det kalde og mørke igjen. Som en gammel dame beveger jeg meg så stille jeg kan inn på rommet igjen og under den nå iskalde dyna mi. 

Robert snur seg og sier: Går det bra? Hvor har du vært? Jeg legger hodet på puten og svarer: Jeg har bare vært på do, har vondt i magen, det går bra nå… 

Vel sannheten er at i løpet av de siste to timene når alle sov, har jeg kjempet en stille kamp få slipper inn i. Dette er ingen unik kamp, dette er hverdagen til utrolig mange med Crohns og Ulserøs Colitt. Vi er noen fightere som nesten uten at dere merker det, kjemper for det som for andre er en selvfølglighet.  Vi kjemper oss i mellom do turer for og få søvn og med et håp om at dagen i morgen blir god. Ofte gjør den det også, men slike smerteanfall setter sine spor, spor som ikke dere som bor med oss kan se en gang. Jeg har lovet og slippe dere inn i mine kamper som kroniker. Her ser du en av mine. 

Fuck deg Crohn, jeg er klar for hver bidige kamp du gir meg. Og den største seieren er når jeg kan si jeg har hatt en helt fantastisk dag på tross av dine herjinger. Seieren er at Crohn ALDRI får meg, Den låner kroppen min men, Ida får du aldri. 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver blogg og holder foredrag om livet mitt som kronisk syk med Crohn, epilepsi og revmatiske plager. Jeg er med på flere prosjekter med mål om og fremme kronikere sin sak og sette fokus på livsmestring og ikke minst få ut innformasjon. Jeg er utrolig glad for den muligheten som har blitt gitt meg. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. En som aldri snur ryggen til noen men som kjemper sammen med deg. Følg meg på Facebook for og holde deg oppdatert. Mye spennende skjer i 2017. Fortiden får vi ikke gjort noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#crohn #crohnfighter #fighter #kjempe #minhistorie #mittliv #vårkamp #påtross #crohnsglede #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #fremme #kroniker #kronikershelse #helse #fokus #livsglede #ibd #ulcerøscolitt #ibd #natta #mørket #sannhet #utenfilter #smerter #smerteannfall #fosterstilling #krampe #kvalme #svette #skjelving #puste #sliten #skjelving #ukontrollerbart #badet #beroligende #kamp #voldsomt #utholdlige #tarm #betent #irritert #vondt #forklare #forstå #anfall #utslitt #tårer #hyle #stillekamp #alene #besvime #oppkast #stille #gråt #lettelse #fortvilelse #ferdig #ingenserdet #ingenhørerdet #ingenkanforstådet #kroppeen #utsatt #bedøvelse #kremer #smertestillende #liggende #gulvet #varme #hentekrefter #reiseseg #skambanket #krokrygget #utslitt #jente #fighter #girmegaldri #redsel #gleden #livet #do #bra # #sannhet #stillekamp #unik #hverdagen #mange #selvfølglighet #søvn #håp #spor #fuckdegcrohn #ALDRI 

Når man er syk drar man til legen. Man drar for og få medisiner slik at man kan bli frisk, eller henvist videre til sykehus om det er nødvendig. Vanligvis er man til legen sjeldent og man har et profesjonelt forhold til denne legen i hvit frakk. Får når man kommer inn til legen håndhilses det og en presenterer seg pent. Legen spør hva som er problemet, og i løpet av 5-10 minutter er stort sett problemet løst. Ut døren går en fornøyd pasient og på kontoret sitter en fornøyd lege, som føler jobben er gjort. En vinn, vinn situasjon for begge to, rett og slett. 

Men så er den nå en gang slik, at noen pasienter går ikke fornøyde ut døra. Noen leger klarer faktisk ikke og hjelpe pasienten i det heletatt. Og hva skjer da? Jo desverre kan det i noen tilfeller ende med et utrolig vondt forhold mellom lege og pasient. Jeg husker godt jeg selv ble syk og hadde vært syk noen år. Etter et  fastlege bytte pga flytting, var første møte med den nye legen så positivt. Han smilte fra øre til øre og ga meg troen på at han skulle hjelpe meg til en bedre hverdag. Og hva er vel bedre for en 19-20 åring og høre en det? Og de første månedene var det slik også, Han møtte meg med smil i døren og med koselige fraser på veie ut. 

Licensed from: mrdoomits / yayimages.com

Men så skjedde det noe. De damene som tok telefon som altid hadde vært blide og imøtekommende begynte og være mer likegyldige. Det ble vanskeligere og få legetimer, og selv enkle spørsmål ble besvart på en kald måte. Jeg begynte og grue meg til og gå til legen. Jeg hadde ingen valg der jeg nok en gang hadde høy feber og oppbluss av Crohn annet en og kontakte lege, men jeg følte jeg sløste med legens tid. Husker jeg en gang også fikk høre, at nå var det bare 2 uker siden jeg var der sist, og legen hadde mange pasienter så jeg måtte fint bare vente. 

Vente, vente på hva? Jeg hadde det helt grusomt og det eneste jeg ønsket var litt veiledning! En veiledning jeg var lovet men som nå var forbeholdt de med halsbetennelse og influensa. Disse feelgood pasientene som ga legen en stolthetsfølelse og et bevis på at han var en god lege. For jeg var plutselig blitt beviset på det motsatte. Jeg var blitt kronikeren han ikke kunne helbrede. Og istede for og innse og tolerere det, ble jeg ei han helst ikke ville ha inn på kontoret. 

Der og da forsto jeg det ikke, jeg var så utrolig lei meg. Jeg følte meg sviktet av alle som liksom skulle være der for meg, jeg ble snudd ryggen til, når jeg trengte en skulder og gråte på. For jeg forventet ALDRI helbredelse av min fastlege. Jeg forventet medmenneskelighet og hjelp til og holde hode over vann. Jeg trengte noen som orket og høre om mine dårlige dager, som kunne tåle mine tårer og gi meg lysten til og kjempe. Isteden ga legen meg det siste jeg trengte, han ga meg en kald skulder og følelsen av og være ubetydelig og uten verdi. 

Licensed from: Jasminko Ibrakovic / yayimages.com

Nå etter mange år har jeg forstått at sannheten var nok en helt annen. For sannheten var at legen ikke viste hvordan han skulle takle en kroniker. Han hadde ikke god nok kunnskap, fordi legestudiet gir han ikke god nok kompetanse til og ha annsvar for en så utsatt gruppe, om det ikke ligger naturlig hos deg som person. Derfor ble legen fortvilt. Han trodde målet var helbredelse, det var jo det han var innstilt på, hvordan skulle han takle ei jente på 19 som lever et liv i ekstreme smerter? Hvordan skulle han lukke døren med følelsen av å ha vært til hjelp, når han ikke kunne hjelpe? 

Så det oppsto en isfront i mellom oss. Jeg følte meg missforstått, misstrodd, vendt ryggen til og til side satt. Han følte seg hjelpeløs og usikker. Derfor ble hans løsning og skyve meg bort. Et valg jeg ikke forsto fordi jeg ikke så hvorfor. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg mener med hånden på hjertet at det ikke er alle fastleger som er kompetente til og ha kronisk syke pasienter. Jeg vet hvor viktig en god fastlege er. For etter noen prøv og feil, har jeg funnet den legen som våger og se at han ikke kan helbrede meg. Han tåler mine tårer og han dytter meg oppover når jeg selv ikke klarer og gå selv. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Og være lege til en kroniker krever så utrolig mye mer av deg, enn når du er lege til en vanlig frisk person. Det krever at du gir det lille ekstra, at du tar oss i mot på kort varsel om så bare fordi vi trenger og prate. Det krever at du ser på oss når vi prater og at du kan ta deg tid til og gi oss noen gode råd på veien. Det krever at du som lege våger å innrømme at du ikke kan alt og sender oss videre om du står fast. Det krever at du kjenner oss igjen og snakker til oss ved fornavn. Det krever at du smiler og gir litt av deg selv tilbake til oss som gir deg som lege, innsyn i vårt liv på godt og vondt. 

Vi forventer IKKE at du har en vidunderkur, vi bare ønsker oss respekt og medmenneskelighet. Vi blir glade for en klem om ting er grusomt og vi blir veldig glad om du ringer oss for og høre hvordan det går. Ja, vi krever mer en vanlig mann på gata. Men om du våger, så kan du lære så utrolig mye av oss. Ja, du kan bli en bedre lege om du våger og slippe oss inn vil jeg våge meg til og si. 

En kroniker fortjener en god lege. Vi er avhengig av et forhold til deg som består av gjensidig tillit og omsorg. Om ting blir vanskelig, prat med oss. Vi ønsker og bli behandlet som vanlige mennesker. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver om livet som kroniker på godt og vondt. Om livsglede og mot på tross av utfordringer. Også tar jeg opp tema vi men kroniske sykdommer berøres av. Jeg ønsker og sette fokus på det som ikke fungerer og det som er bra. Jeg ønsker en framtid som er mye mer verdig og god for kronikere. Et hårete mål, men jeg er i full gang med min drøm om og få ut mine tanker og ideer. Jeg holder foredrag om livet som kroniker og mine tanker rundt livet. Jeg er så heldig og få ta del i prosjekter som skal fremme kronisk helse og fremtid. Jeg er utrolig takknemlig for at mine tanker kan ha betydning for så mange. Jeg har et ønske om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som aldri snur deg ryggen og som våger og si sannheten. 

Delinger av innlegg settes stor pris på. <3

#lege #fastlege #pasient #forhold #vondt #kroniker #syk #helse #ibd #crohnsglede #påtross #minhistorie #mittliv #fokus #vårkamp #ærlig #ekte #tanker #legekontor #sykehus #syk #frisk #henvisning #medisiner #problem #løst #fornøyd #jobb #gjort #misfornøyd #hjelpe #vondt #positivt #smil #koselig #imøtekommende #blide #likegyldig #legetime #spørsmål #kald #grue #valg #feber #oppbluss #vente #veiledning #grusomt #forbeholdt #feelgood #stolthet #godlege #bevis #motsatte #sviktet #snuddryggentil #skulder #gråt #forventet #aldri #helbredelse #medmennesklighet #hodetovervann #kompetent #kronisk #syke #pasienter #orke #tåle #kjempe #kaldskulder #ubetydelig #verdiløs #isfront #misforstått #misstrodd #hjelpeløs #usikker #våge #tåle #dytte #kreve #innrømme #smile #vidunderkur #respekt #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #fokus #epilepsi #revmatiker

I dag har jeg hatt en god dag. Jeg har egentlig hatt helt vondt i magen med tanke på alt jeg skulle rekke før jul, uten og helt forstå hvordan jeg skulle ha krefter og tid nok. For jeg som alltid tenker at neste jul skal jeg være mye flinkere til og planlegge slik at jeg kan nyte desember, går på en smell år etter år. Kanskje har det blitt en slags tradisjon det også på en måte. For selv hvor håpløst det ser ut en stund virker det som alt bare faller på plass i grevens tid. 

I går fikk vi gjort ferdig medisterkaker og saltet ribba. I dag har jeg utrolig nok fått gjort rent og pyntet til jul. Nå sitter jeg i stuen med tente lys, det lukter jul og jeg føler meg sikker på at vi kommer oss i mål i år også. Selv om vi har mange julegaver og kjøpe igjen og selve julemat handlingen gjenstår, men vi har 3 dager til på oss. Også er det rart med det, jeg stor koser meg  med disse tradisjonene. 

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Også har jeg lært meg til noen ting i årenes løp. Ingen bryr seg om jeg har byttet gardiner, vaska tak eler tømt kjøkken skaper. Jeg prioriterer det som er viktigst og lukker øynene for resten. For er det en ting som er sikkert, så er det at jul blir det uansett. I går var jeg hos legen for og få nye resepter på medisiner og hadde en koselig prat. Jeg er utrolig heldig med mitt legekontor. Jeg har kjent på hva det vil si og ikke ha lege som kjemper din sak, derfor blir det og ha en god lege nesten uvirkelig. Skal skrive litt om forholdet til lege og hvordan det forandrer seg i det du blir kroniker i morgen. 

Tenkte jeg også skulle ha en spørsmåls runde om litt. Så har du spørsmål til meg så send meg en melding på crohnsglede på Facebook, eller legg igjen en kommentar her på bloggen.(jeg kommer ikke til og godkjenne kommentaren da jeg vil holde spørsmålene hemmelige)  Er det noe du lurer på ang sykdom, meg, bloggen eller lignende så fyr løs. Jeg svarer på noen av de i første omgang. (spørs hvor mange det blir) Å om det er noen som lurer på noe, eller vil skrive til meg så gjør gjerne det. Jeg svarer alle og gjør det så fort jeg kan. 

Jo, må fortelle en ting til. Jeg er så heldig at jeg skal til Larvik´s beste fotograf (i mine øyne) over jul og ta bilder til bloggen. Gleder meg til og få noen skikkelige bilder for og si det slik. Også er jeg klar for spennende oppdrag i januar som jeg gleder meg til og fortelle dere om etterhvert. Men nå skal jeg nyte ro i stua. Blogges i morgen. <3

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER.

Jeg skriver blogg om livet som kroniker på godt og vondt. Jeg skriver om forskjellige tema som jeg ser på som viktige for oss som lever med sykdom og utfordringer. Alt fra smerter, livsmestring, nav, ensomhet osv.. Jeg holder foredrag om livet mitt og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg ønsker og sette fokus på en gruppe mennesker som fortjener og bli sett og satset på. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#jul #blogger #blogg #familie #kroniker #livet #syk #sykdom #crohn #epilepsi #revmatiker #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #IBD #helse #opptur #nedtur #fornøyd #sliten #goddag #krefter #fighter #crohnsfighter #påtross #mittliv #minhistorie #tradisjon #smell #pyntet #lege #resepter #legekontor #takknemlig #tanker #uvirkelig #fotograf #spørsmål #svar #oppdrag #januar #spennende #vårkamp #fremtid #fokus 

God formiddag. 

Her er vi i full gang med vasking og pynting til jul. Jeg og minsten ladet en god time og eldste så på julefilm. Som syk mamma blir du god på og hente deg inn der du kan. Elida har gledet seg så til i dag for hun elsker og hjelpe meg med og vaske, og i dag skulle det jo pyntes til jul også. 

Som lovet i går legger jeg ut oppskrift verdens beste medisterkaker her. Også kommer det ny blogg i kveld. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Verdens saftigste og godeste medisterkaker. 

Ca 30 medisterkaker. 

1 kg medisterdeig

500 gr kjøttdeig 

4,5 ts salt 

7,5 ss potetsmel

1 ts pepper 

3/4 ts muskattnøtt

1/2 ts ingefær 

7,5 dl VANN (kan byttes ut med melk om du vil ha melk) 

Fremgangsmåte. 

Medisterdeig  og kjøttdeig eltes seigt med salt. Tilsett ca halvparten av væsken forsiktig samtidig som deigen eltes (jeg bruker kjøkken maskin) tilsett så potetsmel og krydderet. Avslutt med resten av vannet. Eltes godt. 

Nå må du steke en prøvekake for og se om det er nok salt/krydder. Om du følger oppskriften pleier det og være perfekt,  men skader ikke med en prøvekake lell. Mye av kosen er jo nettopp smakingen. 

HUSK: om du skal ha melkefritt så bruk melkefritt smør til steking. (Jeg bruker blått stekesmør) 

Disse medisterkakene er farlig gode, hele familien min bruker denne oppskriften og flere til etterhvert som de får den servert. Selv om du syntes kjøttdeig høres rart ut i medisterkaker så gjør det! Det blir så mye bedre. 

Crohnsglede<3 

følg min Facebook-side HER. 

#oppskrift #blogger #saftig #gode #melkefritt #eggefritt #medisterkaker #jul #mat #julemat #anbefaller #verdensbeste #blogg #blogger #godt #medisterdeig #kjøttdeig #allergi 

Noe av det værste ved og bli syk er tiden fra vi begynner og hangle, til vi får svar på hva som feiler oss. Vi kjenner at kroppen hyler og roper varsko, uten og forstå helt hvorfor. En stund overser vi symptomer så langt det lar seg gjøre, for det kan jo ikke være så ille? Det går sikkert over av seg selv. Det er vi jo lært opp til og tro helt fra vi er små. Et plaster og litt blåsing på et sår så er alt bra igjen. At såret på kneet svei og var sårt lang tid etterpå var ikke så viktig, for når plasteret var på så var alt bra ble vi fortalt. Og faktisk så trodde vi jo på det også selv om vi kjente ubehaget fortsatt. 

Licensed from: palinchak / yayimages.com

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Jeg var en av de som overså alle tegn på at kroppen min var på vei inn i alvorlig sykdom. Jeg satt på do hele natten og hadde store smerter, men jeg presset meg på skolen dagen etter. At kroppen min prøvde alt den kunne for og få meg til og lytte ble totalt oversett. Nei, unnskyldningene jeg laget ble utrolig mange. For jeg var sikkert bare sliten, feberen kom sikkert av lett forkjølelse og alt blodet var det sikkert en forklaring på. Å slik gikk det jo en stund, jeg fortsatte og kjempe i mot min egen kropp, en kropp som prøvde og filleriste meg i håp om og bli hørt. Så etter en stund kommer den tvilen. Den tvilen du ikke våger og si til noen fordi det du er mest redd for er og bli bagatellisert eller ikke trodd. Eller kanskje enda værre, sett på som hypokonder. Så du fortsetter og kjempe i mot kroppen din, samtidig som du begynner og bli redd. Redd for at det kan være noe alvorlig galt med deg. 

Så fortsetter helsen og skrante. Kiloene raste av meg og jeg klatre ikke få i meg mat. Det var da jeg tok det første skrittet mot og lytte til min egen kropp. Jeg tok mot til meg og søke råd. Jeg søkte kanskje ikke råd hos den jeg burde søkt råd hos i en slik helsesituasjon, men som en 17 åring ble guruen min mamma. Mamma ble jo bekymret, men som hun også er opplært så finner vi noen plaster og blåser litt så blir det bedre. Plastrene mamma ville jeg skulle prøve ble tatt i mot med åpne armer.  Jeg drakk kull, fikk tabeletter for diare, jeg drakk avkok fra ris og listen bare fortsatte. Alt gjorde jeg i håp om at det kunne bli plasteret som leget det nå nok så store og blødende såret i kroppen min. 

Licensed from: ia_64 / yayimages.com

Et sår som kroppen min gjorde ALT den kunne for og gi meg klar beskjed om at var alvorlig, men som jeg valgte og bagatellisere. Så kommer smellen, smellen hvor kroppen kolapser og jeg ikke maktet mer. Ja til og med her forsto jeg ikke alvoret en gang. Jeg trodde virkelig jeg skulle inn til en legetime og få en kur også bli bra. Selv om jeg var så syk som jeg aldri før hadde vært, var jeg i “ta på et plaster” modus. 

Vel, noe plaster fikk jeg definitivt ikke. For nå startet kampen om og finne årsaken til plager og symptomer. Jeg startet jo med godt mot på denne ferden, Jeg husker jeg tenkte at det er det samme hva dere gjør med meg, så lenge jeg blir frisk. Så startet undersøkelsene, undersøkelser hvor kroppen min ble gjennomsøkt millimeter for millimeter. Hvor jeg gikk fra og grue for det ukjente for så og grue til det kjente. For det jeg skulle igjennom var beintøft for en allerede utmattet kropp og et hode i fornektelse. Etterhvert som dagene går og du må igjennom så mye at du blir sykere og sykere for hver time som går, forandret fokuset mitt seg. For tenk om de ikke finner noe? Tenk om alt er i hodet mitt? For er det noe leger er gode på, så er det og fremstille ting slik. Jeg husker jeg fikk høre at det var mest sannsynlig psykisk allerede første dagen. Selv med blodprøver helt på viddene og en kropp som var på vei til og bryte sammen var plasteret legen ville bruke: PSYKISK. Psykisk? Det var som et plaster som var alt for lite for et stort sår. Et som teipes fast i sårkanten og som skaper større problemer en det leger. For når man er så syk så vil man fikses, og man vil fikses nå! At det var psykisk kunne det vel ikke være? Kunne jeg bli så syk i kroppen av psyke? 

Licensed from: Novic / yayimages.com

Eller? Kanskje det er det? Kroppen hyler ut at her er det noe alvorlig galt, men det blir forsøkt og sette et plaster på såret med merkelapp psykisk. Kanskje hadde det vært lettest husker jeg at jeg tenkte. For om det er psykisk slipper jeg og høre maset om at det sikkert er psykisk. Det føles egentlig ut som om legen bruker ordet psykisk, fordi de ikke vet hva som er grunnen til at jeg er syk. Dagene går og selv kroppen som nå i mange måneder har jobbet i herdig med og forklare alvoret til meg, begynner og gi opp. For noen ganger funker det ikke med et plaster, noen ganger klarer ikke kroppen fikse seg selv med en magisk lapp. Den trenger hjelp, og det NÅ. 

Så kommer dagen som var magisk. Legen kommer inn og gir meg en diagnose. Jeg husker det så godt for jeg ble ikke lei meg, jeg ble glad. Jeg ble glad for og bli trodd, Jeg var glad fordi kroppen min hadde hatt rett hele tiden, jeg var ikke psykisk syk eller trengte et plaster. Jeg trengte hjelp på et mye dypere plan. Selv om jeg trodde jeg forsto hvor alvorlig crohn var så var jeg så lettet, jeg var lettet over og ha blitt trodd. Jeg var lettet over at vi nå viste hva som feilte meg og at kampen kunne begynne. 

At kampen aldri vil slutte er jeg glad for at jeg ikke forsto der og da, for jeg trengte all styrke i min kropp for de neste månedene jeg skulle igjennom.  En kamp hvor livet ble en kamp og livsmotet satt på prøve. 

Helt fra starten av prøvde kroppen og gi meg tydelig beskjed om at noe var alvorlig galt. Så hvorfor lystret jeg ikke? Hvorfor kontaktet jeg ikke lege før? Hvorfor lystrer vi ikke når kroppen vår roper? Om du hører kroppen din rope, HØR! Kjemp med den for og få hjelpen dere trenger. Dessverre vil mange tro det er en lett løsning eller at du må ta deg sammen. Men om kroppen roper, så lytt. 

Crohnsglede<3

Følg min facebookside HER. 

Jeg skriver om livet som kroniker, og om tema som omhandler våre liv. Jeg skriver om oppturer, nedturer og om håp på tross av sykdom og utfordringer. Jeg holder foredrag om livet som crohn syk (eller kronisk syk om du vil) og om livsmestring på tross av utfordringer. Jeg er utrolig heldig som kan bruke bloggen og skrivingen til og nå ut til flere, slik at jeg kan fortsette og nå drømmen min. Drømmen om og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg ønsker og fronte kronikeres kamp og kjempe for fremtiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått tatt del i og alt jeg skal ta del i fremover. Dette er min drøm. Ønsket om og hjelpe andre og fjerne stigma og tabuer. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#crohn #helse #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #IBD #kroniker #kamp #syk #sykdom #kroppen #signaler #rop #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #ærlig #epilepsi #revmatiker #diagnose #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #opptur #nedtur #ansikt #livsmestring #utfordringer #heldig #nåut #drøm #savn #nydiagnosert #livredd #fronte #kamp #fremtiden #takknemlig #ønske #hjelpe #stigma #tabuer #spørsmål #tabu #dyslektiker #svar #varsko #rope #forstå #symptomer #overse #plaster #tegn #alvorlig #sykdom #do #smerter #feber #blod #tvil #bagatell #misstrodd #hypokonder #redd #råd #smell #kolaps #årsak #plager #frisk #undersøkelser #grue #kjente #ukjente #utmattet #fornektelse #fokus #lege #sykehus #psykisk #giopp #magisk #leimeg #glad #trodd #lettet #lang #evig #livet #livsmot #starten #tydelig #beskjed #galt #lystret #HØR #hjelp #løsning #tadegsammmen