Kjære sykepleier/hjelpepleier jeg har noe å fortelle deg…

Jeg har tidligere skrevet om hvordan enkelt møter med leger har vært med på å ødelegge meg. Det første var den legen som ga meg diagnosen samtidig som han ga beskjed om at nå blir livet aldri det samme…. Det kan du lese om HER. også om møte med en fastlege som var med på å nesten ødelegge livet mitt. Det kan du lese om HER. Jeg har heldigvis truffet noen fine mennesker også, i årenes løp. I dag vil jeg trekke frem dem.

Kjære du som ser mine tårer. 

Jeg  var på sykehus nesten i 3 år bare med få opphold hjemme,  den første tiden etter jeg fikk diagnosen. Jeg møtte mange sykepleiere og hjelpepleiere. Noen har satt sine spor. Jeg vil fortelle om dem for at dere skal forstå hvor viktig de var for meg. 

Jeg husker spesielt en nattevakt. Hun var alltid blid å kom inn på rommet etter hun hadde gått runden sin før natta. Hun satt seg på sengen min, begynte å prate med meg som Ida, ikke som en pasient. Husker du spurte meg om jeg hadde kjæreste, vi pratet og lo. Du var ikke så mange år eldre en meg, du fortalte om den håpløse kjæresten du hadde dumpet, som hadde kommet på jobb med blomster dagen etter. I 10 minutter så du meg som Ida, i 10 minutter var jeg normal. Takk kjære deg for at du så meg og lot meg få være ungdom i en vansklig tid.

 

Også var det hun som elsket å flette hår. jeg var jo kjempe dårlig så klarte ikke stelle meg. Du kom inn på morgen å flettet håret mitt. For deg var det en liten ting, for meg betydde det alt. Jeg følte meg stelt oflettene var alltid like vakre som deg. 

Så til deg som så jeg var ukomfortabel når jeg trengte hjelp til å dusje. Takk for at du hentet et håndkle som du la over meg så jeg slapp å sitte helt naken. En liten ting for deg men for meg betydde det alt. Jeg følte meg respektert. 

Til deg som kom inn til meg midt i et smerteannfall hvor jeg ikke turte ringe på  fordi jeg hadde jo fått smertestillende for 1 time siden. Du sprang avgårde å kom tilbake med morfin som du ga meg rett i åra. Du la hodet mitt i fanget ditt mens du ba meg puste rolig… Kroppen min ristet i smerte… Legen kom å ga ordre om mer smertestillende. Tarmen hadde fått krøll på seg. Du ga mer morfin og muskelavslappende. Du forlot meg ikke! Du så meg rett inn i øynene å lovet meg at det skulle gå bra. Når smerten begynte å forsvinne sto du og strøk på meg mens jeg hikstet… Du tørket mine tårer med dine fingre… Jeg kommer aldri til å glemme det. 

 

Du  som tok å skiftet på sengen etter 4 uhell. Jeg var så skamfull. Men du smilte og sa: dette er jo jobben min. Ikke tenk på det. Jeg gjør dette hele tiden.

Den mannlige sykepleieren som alltid fortelle tørre vitser før han skulle stikke veneflon. Takk for at du ga meg en latter. 

Husker jeg ble holdt oppe på do mens jeg satt der å kastet opp samtidig som blod og gørr rant. Du sto å holdt meg mens ei annen satt  smertestillende i åra mi. Du holdt meg oppe når jeg selv ikke hadde mulighet til å stå. Du lot meg hyle i smerte å du slapp meg aldri. Etterpå bar dere meg i sengen å vasket bort svette med en kald klut.. Jeg glemmer aldri det smilet du ga meg. 

Det å være kronisk syk er tøft. Man opplever mange vonde ting. Takk for at dere som jobber med vår elendighet klarer å se enkelt mennesker. Takk for at dere klarer å tørke tårer, le , gråte med oss og kjempe med oss.  

 

Jobben din er så mye viktigere en du noen gang vil forstå om du ikke havner i sykesengen selv. Hvordan dere møter spesielt oss som er kronikere er avgjørende for oss. Takk. 

 

Takk for at du ser at jeg er noe mer en pasienten ved vindusplass på 204. Takk for at du gjør det lille ekstra for meg. Takk for at du klarer å se at jeg er en mamma, kjæreste, venn og nabo. At du klarer å gi den lille ekstra omsorgen som en kroniker  trenger. Tusen takk. Jeg glemmer dere aldri. Jeg forteller barna mine om dere, jeg glemmer ikke hvordan dere ser ut selv etter 15 år å jeg ønsker å nå frem til alle dere som gjør der lille ekstra. 

 

Takk… 

Crohnsglede <3 

Følg meg på min Facebook side HER.  Jeg kjemper for oss kronikere. For at tabuer skal rives og informasjon bli gitt. La crohns og Ulserøs kolitt bli noe alke vet hva er. 

 

#pasient #sykepleier #takk #crohn #crohnsglede #fuckcrohns 

 

32 kommentarer

    1. Så flott skrevet! Det er utrolig mange fantastiske folk i helsevesenet vårt! Og de fortjener absolutt ros og god tilbakemelding!

    2. Som både sykepleier og crohnspasient kjenner så godt begge sider. Tusen takk for at også trekker fram denne siden.

    3. Rita: bare hyggelig. Det er så lett å si alt det negative. Men for meg som har vært syk i så mange år har det vært mye viktigere en sykepleiere forstår. Legen ser vi 10 min. Dere får innblikk i alt.

    4. Så nydelig skrevet! Fikk frysning! Skal selv bli sykepleier og det er nettopp denne personen jeg ønsker å være. Den som gjør det lille ekstra og som blir husket! Her skildrer du virkelig hvor mye det betyr for deg å bli sett som et menneske og ikke bare diagnose og pasient!

    5. Tak over hodet: takk. Takk for at du vil gjøre en forskjell. La aldri mennesker bli rutine. Se mennesket bak sykdom. Du høres ut som ei som vil gjøre en fantastisk jobb. 🙂

    6. Takk for at du deler! Takk for at du gir oss som kommende sykepleiere noe å jobbe mot, et mål å sette oss. Det er så viktig det du skriver.

    7. Kjenner meg så igjen ifra begge sider, både det å vise omsorg og ta vare på, men også å bli ivaretatt. Har ulcerøs colitt og er hjelpepleier og sykepleierstudent.

    8. For et fantastisk innlegg! Det er godt å lese for en sykepleier! Du skal møtes som et menneske, for det er jo først og fremst det du er! Det gleder meg at du også møtte mange gode i helsevesenet, det rørte meg til tårer😊Så takk til deg!

    9. Vel 40 år siden eg vart utdanna hjelpepleier ved sanitetshjemmet i Oslo , har ikke angra på det ein einaste dag , jobben har gitt meg utrulig mye ☺

    10. Takk for at du fremhever hjelpepleire også….Jeg vet at det fins utrolig mange flinke og empatiske hjelpepleiere der ute:-) .

    11. Det er sykepleiere og hjelpepleiere vi ser hver dag .legen er bare innom en liten tur og mange ganger forskjellige så det er sykepleierene som kjenner oss.har hatt tarmslyng og bukhinnebetennelse så har fått en stomi som er megastor .lå på sykehuset i 2 mnd og på den tiden var alle så koselige og hjelpsomme hele tiden

    12. Anonym: Det er nettop det. Også er det så lett å trekke frem det negative heletiden. Jeg ville med det innlegget takke de som går på jobb hver dag med et ønske om gjøre en forskjell.

    13. Ble nesten litt rørt av dette! Er 17 år og utdanner meg innen helsevesenet nå. Det er akkurar en SÅNN helsefagarbeider jeg vil bli. En som ser behovene til brukere og pasieenter. En uten et reduskjonistisk menneskesyn, som ser forbi sykdommen, og ser hele mennesket. Det gjorde meg veldig glad å lese at du har vært borti så mange flinke og omsorgsfulle helsepersonell som faktisk ser deg!<3

    14. Rørende lesning. Flott innlegg. Så hyggelig at du også tar oss hjelpepleiere med i dine innlegg. At også vi gjør en god jobb for deg og alle andre. Lykke til videre i livet 😊😀

    15. Utrolig sterk lesning, du er jammen ei sterk og flott jente💜 Er så glad for at jeg valgte hjelpepleier yrke for mange år siden, har fått møtt mange tøffe pasienter på min vei. Masse lykke til videre til deg🌸😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg