Alle kjenner vi en “syk” som alltid skal ha oppmerksomhet. Dere vet disse som er så klare for å møtes, for så å ringe 10 minutter før vi skal møtes, liksom oppløst i tårer. Noe har skjedd igjen.. Gjerne er historiene så tåredryppende at de kunne fått Oskar bare for å gjennfortelle det. Jeg har lært meg å jatte med. Ååååååh, stakkars deg. Uff, herlighet, ikke tenk på meg! Gå hjem å hvil. Vi prøver igjen en annen gang. Den “syke” gråter litt til, å sier unnskyld. Herregud så patetisk!  Jeg vet godt at det var noe annet som var årsak til at den “syke” måtte avlyse. Å bruke en sykdom for å slippe unna på den måten er bare sykt. Dessuten tviler jeg på at hun er så innmari syk. Hun har sikkert bare fått ufør fordi hun ikke har giddet å jobbe. For noen timer før hun liksom ble “syk” så jeg hun i høye heler og nysminket i butikken og tro meg, Syk var hun ikke!!!!!  Nei, jeg tror hun ikke er syk jeg, eller i allefall ikke så ille hun skal ha det til. Vil bare ha medlidenhet… Jeg forteller det til alle som kjenner henne så de er advart om hennes falskhet og oppmerksomhets trang…

Grøss og gru… 

Dere forstår hva jeg mener ikke sant? Dere også kjenner en slik? En som du bare vet gjør seg til? En som er gjengens snakkis så fort personen er ute av rommet. Eller i allefall har du kanskje tenkt tanken på at personen ikke er helt god… 

Er du en av de som kjenner seg igjen i det jeg skriver over her? Fint! Jeg trenger din oppmerksomhet. 

Jeg er en av de som avlyser nemmelig. Jeg er en “syk”. Jeg er en som ser tilsynelatende frisk ut, men som lever med alvorlig sykdom. Å selv etter 17 år som syk, sliter jeg med å takle nettopp slike som deg. Jeg er egentlig lei din uvitenhet, respektløshet og feighet. Jeg kjemper hver dag en kamp du som frisk aldri vil kunne klare å sette deg inn i. En kamp, som for mange vil kunne sammenlignes med å skulle gå igjennom en boksekamp med hendene bundet bak på ryggen. Ingen mulighet til å forsvare eller beskytte seg selv.

neste gang du møter en som meg, ønsker jeg at du stopper opp å tenker deg om. En kroniker jobber hardt for det du ser som en selvfølge. Vet du at for en jentekveld må jeg bruke dager før og dager etter for å hvile? Vet du at jeg gleder meg så mye til å komme ut, å late som jeg er normal at skuffelsen når jeg må trekke meg nesten er for vond å bære?

Disse bildene er tatt med 20 minutters mellomrom. 20 minutter Mellom himmel og helvete. 
 

vet du nok om min situasjon til å kunne trekke en konklusjon om at jeg later som? Jeg håper du som tror så vondt om andre kan ta deg tid til å lese dette innlegget HER. Husk at en kroniker holder på sin maske til hun/han er inne i sin egen trygghet. Det du tror du vet, er ikke bestandig sannheten.

Jeg skal ikke forvente av deg at du forstår, men jeg forventer at du gir meg respekt og ærlighet. Ikke vær så feig at du snakker bak ryggen til en allerede sårbar person! Ha baller nok til å snakk med personen selv, om du har noe du lurer på. 

Jeg har i årenes løp kjempet mot slike som deg. Slike som tror mitt liv er så lett, flott og fantastisk. Slike som tror at jeg bruker min sykdom for å slippe unna  ting jeg ikke har lyst til..

Det er bare det at det er akkurat der forskjellen på deg og meg er….. Jeg tror på det gode i mennesket, jeg trodde du vil forstå. Jeg trodde at du mente de ordene du sa.

Jeg trodde på deg, du mistrodde meg. 

Jeg håper dette innlegget vil få deg til å tenke deg om. Å leve som syk er virkelig tøft nok fra før, om vi ikke må kjempe i mot slike som deg også…

Å være syk er ikke et valg. Det er det livet vi har fått. 

Crohnsglede <3 

Følg meg på Facebook HER. Jeg skriver åpent, ærlig og nakent om livet som kroniker. Delinger blir satt stor pris på. Jeg er også på jakt etter sponsorer og samarbeidspartnere. Ta kontakt om du har lyst å bli med i kampen om mindre tabu rundt det å leve som kroniker. 

#helse #kroniker #syk #crohns #crohnsglede #crohnsfigther #figther #fuckcrohns #ærlighet #uærlighet #latersom #oppmerksomhetsyk #menneske #forståelse #misstro #alvorligsyk #respekt 

« Bank, bank… I det jeg hørte lyden av knoklene som dunket mot døren til rommet mitt, kjente jeg pulsen økte. Herregud, jeg hadde mest lyst til å gråte. Inn døren kom han, denne gangen hadde han en hvit mappe under armen. Han smilte slik han hadde gjort til meg i disse ukene, som hadde blitt til måneder på dette sykehuset. Klumpen vokste i magen og tårene presset seg på. I høyere hånd holdt jeg en lapp. En lapp jeg hadde skrevet ned spørsmål på. Jeg krøllet den forsiktig inn i hånden min. Legen kom inn og satt seg på sengekanten, dynen krøllet seg rundt meg.

Jeg har alltid vært en menneskekjenner. En som har kjent om personer er ekte eller ikke. Å jeg hadde aldri tatt feil. Jeg hadde latt tvilen komme til gode mange ganger, men gang på gang hadde denne magefølelsen vist seg å stemme. Legen så  på meg å sa: ja, Ida. Da syntes vi du kan dra hjem. Eller jeg mener du skal det. Vi fjerner cvk’n nå også får du dra etter det. For du vil vel hjem? Legen gir meg det flåsete smilet som jeg hadde begynt å hate. I starten hadde jeg ønsket å tro det var genuint og ekte. Men jeg lærte fort at denne legen var kald og falsk. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg kjente svetten piple i panna. Pulsen var sky høy og jeg stammet frem noe som: ja jeg vil jo hjem. Jeg vil hjem til mamma og pappa.  Legen slo opp den hvite mappen og sa: FINT, da sier vi det. Jeg skriver ut resepter på alle medisinene du trenger også kan du dra. Han smeller igjen den hvite mappen og reiser seg brått. Han ser på klokken å sier: noen spørsmål, jeg har det veldig travelt. Jeg kjente varmen i kinnene, tårene var på vei, jeg blunket iherdig og sa: ja egentlig har jeg ganske mange. 

Legen smilte dette smilet sitt igjen å ser på klokken. Han gir meg ingen tegn på at han har lyst til å svare meg på noen ting. Men med skjelven stemme spør jeg: hva med mat? Jeg har fått intravinøst i nesten 3 måneder. Hva skjer nå? Legen ser på meg å sier: Du må prøve deg frem vel! Lett fordøyelig mat går sikkert fint. Jeg ser på han og sier: ja, men hva er det da? Legens tolmodighet var nå slutt og han tar frem en brosjyre å slenger den fra seg. Om du lurer på noe så får du se her. Så begynner han å gå mot døren. 

I hånden min ligger lappen. Lappen som nå har blitt som en hard klump. Jeg bøyer hodet å sier til meg selv: kom igjen Ida, du må spørre. Jeg pustet dypt å sa: vent litt! Jeg har så mye jeg lurer på. Legen stopper i døråpningen å sier: Ida, jeg har andre pasienter jeg må se til også. Det er ikke bare deg på dette sykehuset. 

Døren smeller igjen… Nå klarer jeg ikke holde igjen tårene lenger. Det er ikke en gråt av tristhet men av fortvilelse. 

Jeg bretter ut lappen å ser på alle spørsmålene.»

Den dagen startet 8 år med helvete. Alt jeg ønsket var å bli sett, hørt og veiledet. Alt jeg ønsket var å bli forstått, oppmuntret og ikke minst noen som var villig til å gå veien mot et bra liv med crohns sammen med meg. Men jeg fikk ikke det. Legene sender mange hjem fordi prøvene er bedre. At vi trenger hjelp med å takle livet som syk er det ingen som tenker på.  Jeg drømte om at noen skulle ta seg til til å svare. Jeg drømte om at noen skulle si de forsto. 

Jeg skal i høst ta opp mange av disse tema’ne jeg selv hadde på min lapp for snart 17 år siden. Jeg ønsker å ta vekk tabuer å få frem informasjon. Jeg ønsker at de som kommer etter meg skal finne svar på det de lurer på. Jeg vil jobbe mot at andre skal slippe å miste år av livene sine til å famle i mørket. For selv om livet som syk aldri blir som før kan det bli veldig fint om man klarer å se etter det fine. Livet kan bli godt om du våger å ha det godt. Livet er nå, LEV. 

Fuck crohns, velkommen crohnsglede. 

Crohnsglede <3 

følg meg på min Facebook side HER. Der legges alle innlegg ut samtidig med masse annet relevant.  Jeg er også på jakt etter sponsorer og samarbeidspartnere. Om du har lyst til å ta del i min drøm om å gi livsglede og livsmot tilbake til de som tror livet er over så ta kontakt. Delinger blir satt stor pris på. Jeg er klar for en morsom og tøff høst, bli med meg da vel. 

#pasient #lege #sykehus #historie #spørsmål #tøft #syk #helse #drøm #livsglede #mot #crohns #crohnsfigther #figther #crohnsglede #fuckcrohns #ibd #kamp #tabu #samarbeid #sponsorer #facebook #instagram #høst #facebook #mål #ærlig #sammen 

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne flykte bort litt. Ikke fordi jeg vil flykte fra det jeg har, ikke missforstå, men fordi jeg skulle ønske å ha tid til meg. Nå har det gått i barn og gjøremål i mange måneder. I går var alle tre barna hos svigermor å da skulle en tro at jeg kunne bruke tiden på meg kanskje? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men slik var det ikke. Vi hadde barnefri fordi Robert arrangsjerte utdrikningslag. Han har jobbet med dette nå i lang tid, og for å komme i mål sa jeg gledelig ja til å hjelpe til. Kl 06.30 startet dagen i går. Fra da gikk det i ett. Vi hadde kokk som fikset mat men alikevel er det mye jobb. Når maten var ryddet bort, snax var satt frem og oppvaskmaskinen i full gang tuslet jeg i seng. Med bok og varmeflaske lå jeg i senga helt i fred. 

Hørte gutta storkoste seg å det var da jeg begynte å tenke. Herlighet å jeg ønsker meg litt alene tid. Tror faktisk jeg kunne klart en helg alene på hotell jeg nå. Kunne gå på do når jeg vil (alene), spise når jeg vil, dusje alene osv… En helg uten noen som krever noe av meg. Mest sannsynlig hadde jeg kjedet meg noe grusomt i løpet av dag 2. Men en gang skal jeg få gjort det. En alene helg. 

Nå står nok en kjæreste helg høyere på ønskelista altså men som mamma til 3, husmor og kronisk syk må det være lov å ønske seg en pause innimellom? 

Skriver mer i morgen. Dagen har blitt brukt til opprydding å være med ungene. Så nå er ho mor utslitt. 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER. Der legges det ut alle blogginnlegg først, samtidig som mye annet spennende og relevante ting blir lagt ut. Du finner meg også på Twitter, snap og Instagram. Søk opp crohnsglede. Jeg er en dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#helse #blogger #blogg #sliten #alenetid #hotel #drøm #kroniker #kjærestetid #crohns #kroniker #fuckcrohns #crohnsglede #ibd #mamma #3barn #hus #sliten #lei #utslitt #pause 

Som syk har jeg opparbeidet meg en god porsjon vilje og pågangsmot. Det er mye som skal til for at jeg sier at ting er dritt. For det er jo så mye lettere å svare: joda det går greit. Eller som pappa’n min sier: hvordan går det med jenta mi i dag? Jo takk skal du ha, det er som det pleier. For akkurat slik er det. Jeg svarer ofte det er som det pleier, det går bra eller at det går greit.

I en frisk persons målestokk er jo det virkelig en sannhet med modifikasjoner, men jeg har tenkt litt på det i kveld. Hvorfor svarer jeg slik jeg gjør? Jeg svarer for å slippe unna: stakkars deg, eller uff, har så vondt av deg kommentaren. For det er verken synd på meg eller noe grunn til å tenke på meg som en stakkar. Jeg hater å bli sett på som svak eller en andre trenger å gi sympati. Faktisk sliter jeg med å ta i mot sympati, selv om jeg nesten er så syk at jeg står med en fot i graven. Jeg hater det den følesen gir meg. Følesen av å være en andre synes synd på, en som andre tenker at uff hun har et kjipt liv. 

For sannheten er at joda jeg har det tøft, med mye smerter, ubehag og doflyning. Jeg kjemper for ting som friske ikke ser på som noe å kjempe for. Men herregud, det er ikke synd på meg. Jeg tror nok min pappa og andre som spør, tror jeg lyver når jeg svarer:  det går greit, eller OK. Men det er faktisk mye mer sannhet en de forstår. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har det OK. Jeg har det ikke værre en jeg pleier. Jeg vet så alt for godt hva det vil si å å ha det jævelig eller grusomt slik at en gråværsdag eller ti er faktisk OK. 

Nå er begynner en tøff tid for meg i forhold til sykdommen. Dette er mine nærmeste veldig klar over. De ser jeg sliter med å kneppe knapper pga vonde ledd, de ser jeg biter tennene sammen selv etter 10 gang på do, på kort tid. For dem er det naturlig å tenke at jeg har det forferdelig. Å jeg forstår dem godt også. Men jeg har det OK. Tøft uten tvil, men jeg får bo hjemme, jeg slipper å få maten igjennom en ledning operert inn i brystet, jeg sover i min egen seng, jeg har en mann jeg kan ligge inntil og tre barn som jeg elsker høyere en noe annet. 

Jeg ønsker ikke medlidenhet, men jeg forventer forståelse og aksept.

Jeg har det OK. 

Crohnsglede. <3 

om du vil følge meg å få lese mine innlegg aller først så legg deg til på min Facebook-side HER, jeg deler mitt liv på en ærlig pg ekte måte for at dere skal få et innblikk i livet til en kroniker på godt og vondt. Følg meg også på snap, Instagram og Twitter. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Jeg er. Dyslektiker, om du finner skrivefeil så har jeg gjort så godt jeg kan. 

Delinger blir satt stor pris på. Å gi kunnskap kan gi bedre forståelse og trygghet rundt oss kronikere. Takk for at dere er med meg i kampen mot tabuer og fordommer. 

#helse #kroniker #crohns #crohnsglede ##crohnsfigther #figther #ibd #informasjon #ok #tabu #fordommer #smerter #spørsmål #familie #tøft #dyslektiker #høst #vinter #vondt #ærlighet #bra #Facebook #instagram #twitter #snapchat #blogg #blogger #frisk #syk #

I natt ble det helt tydelig for meg, høsten er i anmarsj. Jeg er egentlig glad i høsten, har alltid sett den som vakker med alle sine flotte farger, sin klare og litt kalde luft som lukter vedfyring. Dette gjorde meg alltid glad før. Det betydde levende lys, deilige utedager i høstløvet og ikke minst: min bursdag. Jeg er novemberbarn å mulig er det derfor høsten altid har stått mitt hjerte nært.

Men så for noen år siden begynte smertene. I starten forsto jeg ikke at kulde og vind hadde noe å si heller, men etterhvert så jeg et mønster. Nå har jeg i en god stund vært ok. Langt i fra smertefri slik som jeg var i Italia (der hadde jeg ikke vondt i ledd) men greit nok.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I natt drømte jeg at noen prøvde å hugge av meg armene ved albuene. Jeg drømte at jeg hylte av smerte, men at de aldri liksom ble ferdige. Så våknet jeg. da forsto jeg fort hvorfor jeg hadde drømt slik jeg gjorde. Albuene verket noe helt forferdelig. Du vet følesen av å være kjempe sliten i armen? Om du holder noe tungt rett ut så lenge du orker. Følesen du får i armene da er en slags slitenhet du ikke får bort. Legg til en smerte som er flytende og iskald på en gang. Tannverk i ledd rett og slett. 

Eneste som hjelper er smertestillende og varme. Jeg begynte å varme opp albuene med hendene mine. Bet tennene sammen og ble liggende slik urølig. Nå tenker kanskje du at det er vel ikke så ille? Legg til samme smerte i fingre, knær og korsrygg så har du min tid fremover. Dag inn og dag ut fra nå til april-mai. Dette er noe mange ikke tenker på som en del av crohns/Ulcerøs kolitt. Men utrolig mange lider av muskel og ledd problemer. Dette i tillegg til selve Crohnsen er beintøft. 

Licensed from: eskymaks / yayimages.com

For med Crohnsen trenger jeg god hvile, desverre kan jeg se lenge etter god søvn fremover. Det igjen fører til utmattelse, irritasjon, kvalme fordi man er trøtt, for lite mat, depresjon osv… Å da har jeg ikke nevnt det som for meg er utrolig tøft med denne sykdommen. Glemskhet. Jeg sliter med å glemme, merkelig tenker kanskje du? For crohns går vel ikke på husken? Å nei, den gjør jo ikke det. Men alle disse tilleggs tingene du ikke tenker på fører til at hjerne kutter ut. Den har mer en nok med å overleve og kjempe mot smerter, utmattelse og andre symptomer. 

Så nå som høsten setter inn skriver jeg dette innlegget for å innformere og forklare. Jeg kommer til å glemme ting, jeg kommer til å bryte løfter. Med vilje? Nei overhode ikke, å jeg ønsker at du skal forstå at jeg verken er lat, ignorerende, eller at jeg lyver til deg. Jeg rett og slett har ikke kapasitet til å ta inn mer.

Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

Så jeg ber dere som forholder dere til oss kronikere, dere som kanskje til og med tror vi glemmer med vilje, om å tenke dere om. Minn oss på avtaler, gi oss beskjed når vi har glemt noe og ta imot vår unnskyldning når vi har dummet oss ut. 

Jeg er klar for høsten. Med varmeflaske i senga, vilje av stål og ulltøy skal jeg få en fin høst og vinter. Jeg vet det blir tøffe og vonde dager fremover men jeg har vært ute en vinternatt før. Sommeren i Italia blir minnene jeg drar frem når jeg har det tungt, for i juli 2017 blir jeg smertefri i leddene igjen. Å bare tanken på det gjør en full av glede og figtheren vekkes. 

Dessuten må man jo smile av fyr i ovnen, masse tente lys og koselige kvelder med familien. 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER. Jeg trenger flere likere til siden min. Jeg skriver blogg om livet som kroniker på godt og vondt. Jeg skriver om livsmestring og livsglede. Men det aller viktigste jeg ønsker å oppnå er å innformere og gi uvitende en god mulighet til å forstå og lære om livet med en sykdom få tør å snakke om. Bli med i kampen om å fjerne tabuer og gi informasjon. Du finner meg på instagram, twitter og snap også. jeg er en dyslektiker. skrivefeil vil forekomme.

#helse #kroniker #crohns #crohnsfigther #figther #crohnsglede #revmatiker #tilleggsdiagnoser #kvalme #fatigue #utmattelse #deprimert #høst #vinter #smerter #søvn #kamp #lys #varme 

Noen ganger kommer skrivesperren. Eller, det er feil å skrive skrivesperre også, for jeg har en blokk full av tema. Alikevel får jeg det liksom ikke til. Dette er 5 blogginnlegget jeg har begynt på i dag. Dette skal jeg fullføre. De fire andre ligger halvferdige som utkast. Så hva skal man gjøre da? Jo jeg bruker min skrivesperre til å skrive litt om noe dere kanskje lurer litt på. 

Jeg skriver ikke så mye om Robert. Dere har fått lese om barna våres, men lite om han. Jeg traff Robert i 2008. En mer stødig og snill mann finnes ikke. Samtidig som han krever noe av meg, gir han mye tilbake. Robert støtter meg å min blogg 100%. Han deler innlegg innimellom og stolt heier han på min åpenhet og ærlighet. Robert vet alt om meg. Han vet også hvor viktig denne drømmen min om å få til noe for kronikere er. Han vet at jeg drømmer om å holde foredrag og gi av mine erfaringer til andre. Robert har hatt troen på meg når jeg ikke har hatt den selv.

Husker jeg i starten av bloggingen sa jeg drømte om å oppleve 1000 lesere. Robert svarte: bare vent, du kommer til å oppleve 6000 lesere fortere en du tror. Lite viste jeg og han at 2 timer senere var innlegget mitt om menns uvaner delt på nettavisen,  å min første skikkelige leserstorm, å møte med bloggingens bakside et faktum. Etter det har jeg blitt delt mange ganger å jeg ønsker mer! Jeg ønsker å nå frem, jeg ønsker å klare dette. 

Robert har ikke behov for å være mye i bloggen. Han godkjenner det jeg legger ut hvor barna våre er involvert eller han. Ellers holder han seg i bakgrunnen. At han støtter meg i min drøm betyr utrolig mye. Å selv om jeg ikke skriver mye om han  har vi det veldig bra sammen. Jeg er takknemlig for hans engasjement og ønske om at jeg en gang skal få til å jobbe med det jeg drømmer om. Drømmen om å hjelpe syke, pårørende, lærere, venner, familie, arbeidsplasser osv til å tilrettelegge for enda bedre hverdager. Jeg drømmer om å holde foredrag og gi veiledning til de rundt syke. Målet er klart, jeg vet bare ikke helt hvordan jeg kommer ditt. 

Jeg er takknemlig for å ha en mann som tror på meg å lar meg jobbe mot mitt ønske og mål. Jeg er takknemlig for å ha min klippe som kan gi meg støtte og veiledning. Jeg her heldig som deler verdens viktigste jobb med denne mannen. Nemmelig å oppdra våre tre nydelige barn sammen.

Vi blogges mer i morgen. 

Crohnsglede <3 

Følg min Facebook side HER.  jeg håper du vil følge meg i mot min drøm. Du finner meg på Instagram, Snapchat og Twitter også. Søk opp crohnsglede og legg deg til. Jeg skriver om livet som kroniker, mamma og om livsglede. Om vanskelige tema som kan være vanskelig for friske å forstå. 

Jeg trenger sponsorer og samarbeidspartnere. Om du har noe å bidra med så ta kontakt. 

#kjærlighet #blogg #støtte #drøm #mål #sammen #crohnsglede #crohns #crohnsfigther #figther #kroniker #pårørende #kjæreste #barn #foreldre #

Jeg tok med meg Isak på by tur i går, etter første dagen i den nye barnehagen. Som seg hør og bør ble transporten en buss. Vi går inn i bussen å Isak setter seg forventningsfull ned. Jeg setter på han sikretsbelte først, også på meg etterpå. Isak ser på meg med store blå lysende øyne. Å ta buss når du er fire år er virkelig stort. 

Han tar hånden min å ser spent ut av vinduet. Jeg smiler å blir sittende å se rundt meg. Bussen er langt i fra full, men mennesker har altid fascinert meg, så jeg tar et overblikk.

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var da jeg så han.

En mann satt med hunden sin på gulvet ved bakdøren. Det var ikke vanskelig å se at mannen var ruset. Ikke bare litt heller, han var veldig ruset. Møkkete, ustelt og med få muligheter i livet. Det var da det slo meg. Kunne det vært meg? Om ikke jeg hadde tatt noen kraftige grep i livet mitt for snart 9 år siden, hvem og hva hadde jeg vært da? 

Tanken får meg til å miste pusten, tanken på hva min fremtid kunne blitt. Mannen reiser seg å snubler over hunden sin. Han får reist seg igjen å jeg smiler til han. Han smiler tilbake å sier: jeg har en fin hund før han går ut av bussen. Jeg klemmer hånden til Isak, blunker bort tårer og tar et dypt pust.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg forsto alvoret før det var for sent. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg vant den største og tyngste kampen, jeg har tatt i mitt liv. Jeg lå strengt tatt i rennesteinen. Jeg hadde blitt smertestilt til avhengighet, av en lege som mistet sin legelisens. Jeg var ei helt vanelig jente, med foreldre som elsket meg, å med en god oppvekst. Jeg var ei helt vanelig jente som paradoksalt nok var narkotika motstander. Jeg forsto ikke at noen kunne være så dumme. Å velge selv å utsette seg for noe slikt var for meg uforståelig. Jeg hadde på en måte ingen sympati for dem heller. Husker også mange sa at narkomane hadde hatt en vanskelig oppvekst osv, for ingen fra normale hjem tar så dumme valg. Mine holdninger tok en helomvending etter mine opplevelser. 

Licensed from: Creatista / yayimages.com

Jeg ble alvorlig syk som 16 åring. I løpet av 3 år levde jeg med morfin intravinøst dagelig. Så ble det utskriving å over til tabletter. Jeg var ung å klarte ikke å takle smertene. Ingen hjalp meg til å godta det nye livet som syk, heller. Det eneste jeg fikk hjelp, til var å pøse på med mer smertestillende i forskjellige former. 

Plutselig befant jeg meg et sted jeg aldri trodde jeg skulle komme. Legen hadde gjort meg avhengig av morfinplaster i enorme mengder. 

Kampen jeg tok som 23 åring vil nok ingen forstå, om de ikke har vært der selv. Selve avhengigheten var nok ikke annet en fysisk, for nedtrappingen var uproblematisk. Men når det jeg hadde brukt til å skyve bort alt av vonde tanker, og den virkligheten jeg faktisk befant meg i, ikke var i kroppen mer, kom knekken. Det værste var nok å leve med alt jeg hadde gjort, mot andre under denne tiden. Det værste var å skulle bygge opp meg selv igjen fra ingenting, til å bli stolt av meg selv igjen. Jeg hatet meg selv, jeg straffet meg selv hele tiden også. Jeg fortjente jo ikke å være lykkelig. Skritt for skritt,  har jeg kjempet for å komme hit jeg er i dag. 

Licensed from: Novic / yayimages.com

Jeg er stolt av meg selv, og utrolig takknemlig for det livet jeg har klart å få meg. Det har vært beinhard jobbing. Jeg lever i dag som en helt vanelig 3 barnsmamma og samboer. Ingen som møter meg, kan forestille seg at jeg satt på alle morfinplastrene jeg fikk utskrevet, å la meg i badekaret med varmt vann,  for å få smertelindring  å døyve alt det vonde. 

Slike møter som på bussen i går, gir meg en enorm takknemlighet for det livet jeg har, samtidig som jeg blir sint over at hjelpen til narkomane og rusavhengige i Norge er elendig. 

Isak begynte å prate til meg igjen å jeg ble snappet tilbake til VIRKLIGHETEN. Etter å ha vært på kafé, gåtur, lekeshopping og mye gøy gikk vi i møte med Robert. Isak hiver seg i armene hans å Robert stryker meg på ryggen og smiler. 

Jeg blunker igjen vekk noen tårer bak solbrillene å kjenner en enorm glede og stolthet. 

Det kunne vært meg som satt der i den bussen, som et avskum ingen egentlig vil vite noe av.

Les mitt innlegg om selve smertelindringen og avhengigheten HER. 

Crohnsglede <3 

jeg skriver ærlig, nakent og uten filter om livet mitt som kroniker. Jeg ønsker å gi informasjon om fallgruver og ting pårørende også bør være obs på. Smertelindring er viktig og nødvendig med disse sykdommene men det må foregå under kontrollerte former. Følg meg på min Facebook side HER. Der ligger alle mine innlegg om mitt liv, mitt mål om mer livsglede som kroniker, intervjuer og andre relevante ting. 

Delinger settes stor pris på.

#buss #fortid #smertelindring #avhengighet #narkoman #kamp #ærlig #rennestein #stolt #tårer #fremtid #mamma #samboer #livsglede #kroniker #smerter #crohns #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #møter 

I dag har jeg vært med mellomstemann på sin første dag i ny barnehage. Guri så spente vi var. Isak måtte stoppe på veien bort til barnehagen slik at jeg kunne kjenne på hjertet hans. Han trodde det skulle dunke ut av kroppen nemmelig. Med en bamse under armen og mammas trygge hånd å holde i, åpnet vi døren til en ny barnehage. Hjertet mitt dunket å redselen min var så stor. Jeg var redd for at Isak ikke ville trives. 

Når de var inne var mamma veldig god å ha. Men så fort de gikk ut, oppdaget Isak sykler slik de hadde på den andre barnehagen, han fant trillebår og spader. Kontaktpersonen til Isak forslo at jeg gikk inn en tur, når Isak syklet rundt, litt motvillig gikk jeg inn.

Licensed from: tritooth / yayimages.com

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Lite viste jeg at jeg skulle bli vitne til noe fantastisk.

Jeg sto i gangen å så på Isak som syklet rundt i barnehagen. Plutselig oppdaget han at jeg var gått inn, med tårer og gråt mistet Isak motet å jeg ville bare løpe ut, Men jeg ble stående å vente, nå måtte jeg bite tennene sammen å la andre ordne opp. Kontaktpersonen fortet seg bort til Isak, å siden vinduet sto oppe hørte jeg hva han sa. 

Jeg vil nå beskrive en av de fineste øyeblikkene jeg som mor har opplevd.

Han satt seg ned på huk å stryker bort den lyse luggen fra pannen hans å sier: Isak, mamma har ikke gått fra deg. Hun gikk bare inn for å varme seg litt. Også passer jeg på deg.

4 øyne møtes, tillit skapes og gråten stilnet. Isak tørker bort tårene å gir han et stort smil før han setter seg på sykkelen igjen.

Med tårer som triller fikk jeg den følelsen jeg trengte sårt. Det kommet til å gå så bra med deg i den nye barnehagen Isak. Jeg kan si det til deg nå, fordi jeg har selv sett deg gi tillit og smil, til en du aldri før har møtt. Jeg har sett du har motatt trygghet, nærhet og aksept, for den du er fra en som aldri har møtt deg. 

Jeg ble stående slik å se på fireåringen min. Med en haug ukjente barn og voksene hadde dette ene mennesket gitt han den tryggheten han trengte til å fortsette å utforske sin nye “arbeidsplass”. I full fart springer han avsted. Bamsen ble plaser på hylla, han trengte den ikke mer.

Licensed from: mpessaris / yayimages.com

Når vi skal gå ut døren ser Isak på kontaktpersonen sin å sier: kan jeg leke med det trillebåret der i morgen? Kanskje jeg kan late som det er epler i det? Kontaktpersonen smiler og sier: klart du kan det. Isak holder hardt i bamsen sin, å går mot porten. En gutt på fem år roper å sier: Isak, hvor skal du? Isak svarer: jeg må hjem nå. Men jeg kommer i morgen å alle dager etter det. Skal vi leke sammen i morgen? Gutten i regntøy reiser seg fra sykkelen å sier: jaaaaa og vinker ivrig når vi lukner porten. 

Isak tar på seg hjelmen å gjør seg klar til å sparke hjem også sier han: i morgen skal jeg leke med min nye bestevenn. 

Kjære fireåringen min, jeg vet du vil få fantastiske dager i din nye barnehage. Jeg kjenner det dypt inn i hjertet mitt når jeg ser hvordan du stråler. 

Dette vil gå helt fint. <3

“Vi sees i morgen barnehagen.” 

Crohnsglede <3

Følg meg på min facebook side HER, Stortsett skriver jeg om livet som kroniker. Men jeg er også mamma å derfor vil slike innlegg komme innimellom. Jeg er også på instagram, twitter og snap. Søk opp crohnsglede og legg meg til. Jeg er dyslektiker, skrivefeil vil forekomme. Delinger blir satt pris på. 

#barnehage #kontaktperson #førstedag #nybarnehage #spent #mamma #sønn #kjærlighet #tillitt #barn #pedagog #vennskap #bestevenn #smil #detvilgåbra #hjertetmitt #tårer #trygghet #ukjent #voksene #barn

Hørt den setningen før?

Greit å lære seg først som sist at høres noe for godt til å være sant ut, så er det stortsett det. 

Når jeg fikk morbus crohns tok det ikke lange tiden før jeg fikk historier om alle disse mirakelkurene. Noen påsto å kunne kurere sykdommen. Ja i allefall gjøre meg tilnærmet frisk. Ukritisk som jeg var, prøvde jeg det meste jeg fikk tips om. Jeg var jo desperat etter å få livet mitt tilbake. Det kom lovord fra naboen til kusina til tanta til onkel. Det kom diett forslag fra ei dame noen hadde hørt om igjennom et ukeblad, det kom tips om ditt og tips om datt. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Jeg var 17 år å full av håp gang på gang. Jeg drakk aloverajuce til jeg kastet opp, jeg spiste dietter, tok kosttilskudd, prøvde kinesologi, akupunktur, noen slags magneter, jeg prøvde healing, og var tilogmed hos ei dame som kunne få meg tilbake i mine tidligere liv for å reparere litt der det visstnok hadde gått galt. 

For meg: å jeg presiserer her MEG, hjalp dette ikke noen ting. Det gjorde faktisk meg værre. For den psykiske knekken var så vond. For gang på gang håpet jeg på et mirakel. Jeg ble besatt på det håpet alle prøvde å gi meg. Besatt på noe som ingen kunne love meg. Jeg ble sint når jeg forsto jeg var like dårlig å i tillegg mange kroner fattigere. Kroner jeg strengt tatt ikke hadde 

Joda, for noen funker det med aloverajuce, kosttilskudd eller healing. For noen funker det også med å legge om kosten. Men for meg har jeg valgt å slutte å håpe på et mirakel. Jeg har akseptert at sykdommen er her for å bli. Å jeg forholder meg til leger som har tatt en ekstremt lang utdannelse kun for å hjelpe meg å mine medsøstre og medbrødre. Når ikke legene har funnet en kur, tror jeg ikke noen andre sitter med nøkkelen til å kurere 100 000 vis av syke uten at det blir gjort noe med. 

Det som har funket derimot er å være nøye med kost. Det kan redusere ubehag og symptomer. Men igjen, det finnes INGEN fasit her. Vi med disse sykdommene har kun veiledning på mulige matvarer vi kan reagere på å forholde oss til. Også må vi prøve å feile. Selv nå etter 16 år går jeg skikkelig på trynet. 

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Vi kronikere kan IKKE sammenlignes med noen. La oss bruke energien på det som er viktig. 

jeg ble mer lykkelig når jeg sluttet å lete etter denne mirakelkuren, å begynte å akseptere mitt nye liv slik det var nå. For livet vil aldri bli slik det var før. Vi må skape en ny måte å leve på. Vi må finne livsgleden der vi før aldri hadde sett noe mulighet for den. 

Jeg har tatt et valg om å ikke prøve noe mer stasj uten at legene anbefaler meg å prøve. Jeg vil ikke bruke bort mer penger på skuffelser. Da kjøper jeg meg heller en flaske vin, setter meg på trappa og nyter solnedgangen en kveld med smil om munnen. Jeg pressiserer at dette er det som er best for meg. 

Livet kommer ikke, livet ER. Du er selv ansvarlig for din egen lykke. <3 

crohnsglede <3 

Del om du har lyst. 

Lik siden min på Facebook HER. Der deler jeg alle mine innlegg om min kamp i mot å la sykdommen ta livsgleden fra meg. Jeg kjemper om å opplyse, ta bort tabuer og gi kunnskap. Jeg viser et usminket bilde av hvordan det var for meg å bli allvorlig syk som 17 åring og frem til nå. Jeg har drømmer og mål om fremtiden jeg ønsker å realisere. Jeg er dyslektiker. Finn meg på Instagram, snap, Twitter også. 🙂 

#mirakelkur #frisk #syk #kurert #rykter #akupunktur #kinesologi #healing #aloverajuce #alternativmedisin #vitaminer #dietter #leger #eksperter #håp #nederlag #fattig #akseptere #kroniker #crohnsfigther #figther #fuckcrohns #crohnsglede #crohns #ibd 

Tenk deg at det det kjæreste du har er livstruende skadd eller alvorlig syk. Ja, eller deg selv for den sakens skyld. Tenk deg at hvert minutt teller. Sykebilen dere blir fraktet i, MÅ frem til sykehus hvor leger, sykepleiere og kanskje en oprasjonstue venter.

Hvert minutt dere bruker på veien, er et minutt nærmere døden…

Jeg har en utrolig respekt for ambulansepersonell. Jeg fikk allerede som 8 åring, mange møter med dem, når de trillet inn i stua vår midt på natten for å hente min kjæreste pappa. Pappa’n min som nå var så syk at hvert minutt teller. Oppdraget til ambulansepersonellet er rød tur! Altså så fort de kan inn til Rikshospitalet der Norges beste hjernekirurger sto og ventet. De ventet på min pappa. 

Med smil om munnen kom de inn i stuen. Med  rolige bevegelser satt de fra seg utstyr å gikk bort til pappa. Den ene fra sykebilen ser bort på meg å min søster. I like barbie nattkjoler står vi å er livredde! Mannen reiser seg å går bort til oss. Setter seg på huk å ser rett inn i våre brune tårevåte øyne å sier: jenter, jeg vet dette er skummelt, Men nå skal vi hjelpe pappa’n deres fort inntil sykehuset slik at doktoren kan hjelpe han. Før vi går herifra gir vi han sterke medisiner så han slipper å ha vondt. Mannen smiler å sier: vi skal få pappa’n deres til sykehuset. Hos oss er han i trygge hender. Jeg glemmer deg aldri, for meg var du en helt større en supermann, du skulle hjelpe min pappa. Takk for at du så oss, takk for at du tok deg tid til to små barn. 

Jeg trodde på han også. Alle de gangene ambulansen kom, kunne mamma og oss barna puste ut. Vi kunne gi ansvaret over til noen som kan jobben sin, noen som lever av å redde liv. Med raske og trygge hender satt de veneflon, gå morfin å la pappa på båren. Mamma sa i fra at jentene må få tid til å si forvel, å de stoppet opp. Noen ganger så jeg en tåre i øynene dems også. De måtte stå å se på ei jente på 6 og ei på 8 ta forvel med sin far. med vissheten om at det var mulig de aldri fikk se sin pappa i livet igjen. 

Hvert minutt teller.

Hvor jævelig er det da å sitte i sykebilen å se hvordan bilister ignorerer speilene sine, skaper farlige situasjoner og værst av alt: hindrer sykebilen i å komme frem. 

Du som så alle bilene la seg inn til siden å blinket, mens du istede for å stoppe, valgte å kjøre forbi bilene, noe som gjorde at sykebilen måtte bråbremse, legge seg på tuta å alikevel forsto du ikke hva som skjedde. Vet du at du stjal minutter fra noens liv? 

Du som hørte på så høy musikk å rocket med vennene dine slik at du ikke hørte sirener, vet du at du stjal minutter av noen sitt liv? Dine valg kan være årsak til at noen ikke rekker frem! 

Å for å ikke snakke om alle som ikke slipper ambulansen forbi. Som rett og slett bare ikke ser/gidder eller forstår alvoret! Jeg ber dere om å forstå at dere stjeler minutter av noens liv! 

Å til dere som blir irriterte på en ambulanse som står parkert så du ikke kommer forbi,  å velger å parkere forran den slik at ambulansen blir innesperret! Forstår du ikke at noen mister minutter av sine liv? 

Jeg ber dere på mine knær om å bruke speil, vis aktsomhet og slipp frem ambulansen. 

Jeg sto å så ambulansen kjøre avsted med blålys og sirener. Jeg måtte bare be om at de klarte å hente igjen nok minutter til å nå frem til de som kunne redde pappa sitt liv. 

Jeg er dere evig takknemelig for deres hjelp. Selv i alvorlige situasjoner tok dere dere tid til å se små bare barneføtter på kaldegulv som hadde bare et ønske: 

at de skulle ha nok minutter igjen til at vi fikk se vår pappa igjen. 

Takk for at dere hentet inn nok minutter gang på gang, slik at pappa’n min i dag kan være verdens beste bestefar for mine og søsterens mine barn. Takk for at dere fikk pappa’n min trygt frem til sykehuset.  

Dette innlegget er en hyllest til englene på veien som har en utrolig vanskelig jobb. En jobb som blir sabotert av mennesker som en dag selv trenger hjelp til å hente inn minutter.

Bruk speil, skru ned musikk å slipp ambulansen frem. Del gjerne slik at min takk kommer frem til disse menneskene som jakter på minutter å hente. 

Crohnsglede <3 

Følg min Facebook side HER, jeg skriver en blogg om helse. Jeg skriver om å være kronisk syk, om tabuer, fordommer, og om håp for femtiden. Følg meg da vel? Bli med meg på min vei mot å gi syke bedre forståelse. Jeg er også å finne på Instagram, snap og Twitter. Søk meg opp å legg meg til. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#ambulanse #sykehus #rødtur #alvorlig #pappa #barn #fortid #nåtid #fremtid #hindring #trafikk #speil #musikk #brukspeil #slippfrem #sykebil #takk #takknemlig #ambulansepersonell #kroniker #facebook #twitter #instagram #snap