crohnsglede Ei jente på 32 år som har hatt crohns sykdom siden jeg var 17. Bloggen vil inneholde et usminket bilde av en hverdag med opp og ned turer.

Hva får noen til å sette ut stygge rykter om andre? Hva får noen til å dikte opp historier i håp om å ødelegge for noen? Jeg klarer virkelig ikke å godta at noen velger å gjøre det. Sjalusi? Mulig, men skjønner ikke at mitt liv er noe å være sjalu på heller. Jeg har forstått at “noen” har gått hardt inn for å ødelegge for meg i det siste. Hva som er målet er litt uvisst men tror nok bloggen er hovedproblemet her.

Licensed from: Iko / yayimages.com

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For noen dager siden fikk jeg en melding fra noen jeg bryr meg om. Jeg leste meldingen å kjente blodet forsvant fra hodet, adrenalinet strømmet inn i kroppen å tårene presset på. Meldingen handlet om at personen hadde fått høre flere ganger at jeg snakket stygt om personen og svarte frekt og direkte respektløst. Hun skrev at jeg skulle hatt anklaget noen for ting jeg selv har gjort å skrevet åpent om. Noe som ville vært å skyte seg selv i leggen. 

Personen var heldigvis “smart nok” til å ta kontakt med meg å spørre rett ut om det var sant. Jeg tror personen trodde meg når jeg bedyret min uskyld. Men jeg er så sint å skuffet. Skuffet over mennesker som i mine øyne mest sannsynlig er ei dame. For her kommer vi til poenget av dagens blogg innlegg. Menn hadde ikke gjort ting slik. Om de ikke liker en person sier de det rett ut. Noen damer derimot er noen slue ormer. De er så hyggelige å greie for så å hogge til når du minst venter det. 

Licensed from: BDS / yayimages.com

Jeg har mine mistanker om hvem personen er, å mulig er det også samme person som har skrevet anonyme meldinger til meg? Jeg har uansett noe å si deg. For du følger med på bloggen, så mye har jeg forstått. Om du har noe i mot meg så la være å les om meg. Å sett ikke ut falske rykter om at jeg snakker stygt om andre mennesker i grupper! Herregud, det er så lavmål! Jeg er skuffet over at noen jeg kjenner (for vi kjenner hverandre faktisk) har oppført seg slik. Men jeg stopper ikke med å skrive, å selv om du mener jeg ikke er berettiget til å skrive om crohns så er jeg i allefall ærlig i det jeg skriver i motsetning til deg. Om du ønsker å ta kontakt å si unskyld er jeg her. Jeg er veldig intrisert i å høre hvorfor du velger slik du har gjort. 

Å til dere rundt meg, i forumer og grupper. Om noen kommer med påstander om meg så ta kontakt med meg. Jeg er ikke en ond person. Jeg ville aldri sværtet noen pga dems sykdom eller andre personlige ting. Jeg skriver altid at alle har en historie, en historie som preger oss på godt og vondt. Jeg har vært igjennom mye hvor falske rykter har hatt en stor plass av mitt barndom/ungdomsliv. Derfor treffer det meg hardt selv nå. Men jeg er voksen å jeg er klar for å fortsette å skrive om det som opptar meg. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Om du/dere hører rykter om at jeg er stygg mot noen så ta kontakt. Ble litt langt men jeg er sint og lei meg. Også er jeg redd for at personen har snakket rundt til fler som tror på det de har hørt. Å det er en vond redsel å ha. 

Jeg viste jeg måtte tåle slikt når jeg valgte å bli “offentlig” men jeg ønsker å forklare og minimere skadene. Jeg takler det fint så lenge dere som er mine lesere vet at IDA aldri ville vært stygge mot mine lesere eller medpasienter. Jeg lar meg ikke stoppe men med å informere dere som lesere kan jeg kanskje hindre at flere blir lei seg å tror på det de hører. 

Crohnsglede <3

Om du ønsker å følge meg på Facebook, Twitter, snap eller Instagram så søk opp crohnsglede å legg meg til. Del om du har lyst, det blir satt stor pris på. Jeg vil fortsette å ta opp kamper om tabuer og informere om livet som syk. Jeg vet mange har glede av det jeg skriver. Følg med fremover, mye spennende for bloggen. Takk for at du er med crohnsglede på ferden. Om du finner skrivefeil så er jeg dyslektiker. 

#sint #skuffet #rykter #uærlighet #slu #syk #kroniker #crohns #syknok #minhistorie #fuckcrohns #crohnsglede #figther #crohnsfigther #dyslektiker #ærlig #drittlei #facebook #medpåleken 

God morgen.

Stikker bare fort innom for å fortelle noe. 🙂 Blir veldig travelt for meg nå de nærmeste dagene med pakking, helsestasjon med Ludvig, besøk av fotograf i forhold til en sak som kommer ut i juli og ikke minst: 3 unger som krever mamma. Sola skinner noe som er perfekt for meg. Ungene leker ute å koser seg. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utrolig hvor mye som må pakkes for 3 barn og meg. Robert jobber tilogmed onsdag så han må pakke sitt på kvelden. Jeg opplevde noe lite hyggelig i går kveld, kommer til å skrive om det seinere. At mennesker kan være så stygge er for meg vanskelig å fatte. Formen min er ikke så super om dagen heller. Jo mer sliten jeg blir jo mer tar crohns tak. I og med det ikke er så varmt å blåser mye er det mye verking i muskler og ledd også. Gleder meg så til å komme til varmen å få mindre smerter i kroppen.

Men nå til det jeg ville gi beskjed om. Følg meg på Snapchat for oppdatering underveis på reisen. Der vil dere få innblikk i vår roadtrip fra Larvik til Gardasjøen i Italia. Med 3 unger og to voksene starter reisen torsdag. Søk opp crohnsglede å legg meg til da vel. Kommer til å snappe nå under pakking osv også. Å kanskje blir det avsløring på hvor dere vil kunne lese intervju om meg om noen uker? 🙂 

I tillegg setter jeg stor pris på om dere følger crohnsglede siden min på Facebook. Der legges ut alle blogginnlegg og ekstra ting innimellom. 

Dette er 5 gangen vi drar til Italia med unger på slep i bil. Begynner å bli drevene på dette nå. Følg med her på bloggen, vil gi gode tips og råd til steder å stoppe osv underveis også. 

Ha en deilig mandag. Jeg er også å finne på Instagram og Twitter om det er av interesse. Søk opp crohnsglede. Delinger blir satt stor pris på. Om dere oppdager skrivefeil er jeg en dyslektiker.  

Crohnsglede <3 

#pakking #italia #europa #roadtrip #kjøre #ferie #barn #familie #mamma #foreldre #stress#intervju #fotograf #helsestasjon #hemlighet #superspeed #crohns #kroniker #crohnsfigther #crohnsglede #fuckcrohns #varme #hotell #glede #spent #kaos #dysleksi 

Tenkte jeg skulle skrive litt om noe jeg bærer inni meg. Noe jeg sliter med å akseptere som syk. For selv om jeg kan virke sterk og utrolig lykkelig så har jeg mine sorte vonde ting. Jeg har på mange måter absolutt akseptert livet som kronisk syk. Jeg takler å leve slik, å har også et utrolig godt liv. Et liv ulikt friske, men jeg er ikke frisk så da må jeg gjøre det beste ut av det jeg har. 

Men så kommer det jeg sliter litt med. Det å måtte skuffe andre er nok absolutt en ting jeg sliter med å akseptere. Det å måtte takke nei til ting, er en ting. Ikke lett det heller, for all del men da blir det ingen forventninger. Det værste er uten tvil når jeg må avlyse i siste liten eller i verstefall kaste inn håndkleet halvveis. Å kjenne på de følesene er så vondt. At Crohns ødelegger for meg er en ting, men når det går utover barna mine, mannen, venner og familie det sliter jeg med å akseptere. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De skal jo ikke straffes for at jeg er syk? Alikevel skjer det. Jeg vet nesten ikke hva som er værst heller, det å måtte skuffe noen å si at jeg ikke kan alikevel eller å sitte etterpå å kjenne på de vonde følelsene. Tror de på det jeg sier? Tror de jeg bruker sykdommen som en unnskyldning? Tror de jeg later som? Tørr de å spørre meg igjen? Det er spørsmål som kverner i hodet mitt om igjen og om igjen. 

I dag skulle jeg vært i utdrikningslag til ei fantastisk dame. For noen dager siden måtte jeg trekke meg. Alt i meg stritter i mot, men jeg må stikke fingeren i jorden å ta det valget som er best for meg. Det betyr at jeg går glipp av utrolig mye gøy. Jeg tenker på om jeg har skuffet noen osv… Det er uten tvil det vanskeligste for meg med å være kroniker. Jeg tåler at sykdommen fucker opp mitt liv, men å la det gå utover andre er virkelig vanskelig. 

Jeg vet jeg har skuffet mange i løpet av 16 år som syk. Noen har trodd jeg vil ha oppmerksomhet, noen har trodd jeg later som å andre har blitt direkte såret. Såret fordi dem føler seg nedprioritert og bortprioritert. Jeg vet også at mange forstår til en viss grad at sykdommen tvinger meg til valg, andre ikke kan sette seg inn i. Noen sier de forstår men virkeligheten er motsatt. 

Jeg vil bare at dere skal vite at det å ta den telefonen å trekke seg fra ting, si man ikke kan komme eller i verstefall må dra hjem midt i noe er utrolig vanskelig. Jeg prøver ofte alt for lenge før jeg sier i fra, noe som også misforståes som at jeg utsetter det å gi beskjed om at jeg ikke kan. Virkeligheten er andeledes. Jeg utsetter ikke fordi jeg er redd for å si jeg ikke kan. Jeg utsetter fordi jeg håper i det lengste at jeg klarer. Ofte tror jeg virkelig på at jeg skal klare ting også. 

Licensed from: Sandra van der Steen / yayimages.com

Når ordene har forlatt min munn å jeg har fått formidlet at jeg ikke kommer, begynner jeg å gråte. Jeg er så lei meg fordi jeg svikter. Jeg er lei meg for å skape misstillit hos mennesker jeg bryr meg om. Jeg er lei meg for å måtte sette tvil i sinnet til noen om at jeg faktisk har lyst å tilbringe tid med dem.

Om du noen gang har blitt sviktet eller forlatt av meg så vit at jeg gjorde det ikke med lett hjerte. Jeg vet du valgte meg å jeg hadde også valgt deg om jeg ikke hadde hatt en sykdom som fucker  opp innimellom. 

Så kjære dere: om jeg sier jeg skal komme så er min intensjon ingenting annen. Om jeg sier jeg vil noe så vil jeg det 100%. Stol på meg når jeg sier at jeg ALDRI med viten og vilje ville såret eller skuffet deg. Jeg forstår det er vanskelig å jeg forventer ikke at dere forstår. Men jeg forventer at dere ikke misstror meg. At dere ikke tror jeg bruker sykdom som en unnskyldning for å slippe unna dere. 

Om jeg ikke hadde ønsket å være med dere ville jeg ALDRI sagt ja i første omgang. 

Jeg ønsker å være helt ærlige med dere. Jeg ønsker at dere skal bli kjent med hele meg. Derfor kan jeg ikke si at jeg aksepterer og godtar sykdommen 100% hele tiden. For det gjør jeg ikke,  jeg hater det sykdommen gjør mot mennesker jeg er glad i. Jeg hater å måtte si: unnskyld jeg må bli hjemme. Ikke for min egen del, men fordi noen jeg er glad i blir rammet av mine begrensninger. 

Jeg jobber med meg selv på dette punktet,  men det sitter langt inne. Kanskje vil det hjelpe meg å skrive det slik at dere rundt kronikere forstår hvor tøft det er å si nei… Kanskje vil det hjelpe noen til å ikke misstro noen andre syke. Å da er ærligheten min verdt det. 

crohnsglede <3

Fuckcrohns…..

legg meg til på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Delinger blir satt pris på. Jeg skriver om mine erfaringer og tanker rundt det å være kroniker. Ta del i min kamp om å rive tabuer og få frem viktig informasjon. Om du oppdager skrivefeil så er jeg dyslektiker.

#kroniker #crohns #crohnsglede #fuckcrohns #figther #crohnsfigther #skuffe #nei #avlyse #tårer #lei #misstro # ærlighet #vennskap #sykdom #tøft #dyslektiker #sliten #såret #vondt

Det suser i hodet, musklene verker og øynene svir. Jeg er så sliten. Jeg er sliten av å ikke ha energi nok til en hel dag. Ungene er hjemme med ferie og været er ikke på vår side. Denne uken skulle vi jo vært masse ute, lekt i gatene å kost oss. Men som mamma til 3 barn og kronisk syk vet jeg at ting sjeldent blir slik vi ser for oss. 

Minstemann er syk. Han har barneastma å en forverring nå pga forkjølelse. I tillegg til stygg hoste og øyekatarr er det ikke lett å være en liten kar på 11 mnd. Å hva er best når man er syk? Mamma, så klart. Også har vi eldste og mellomste som også skal ha sin del av mamma. Fra morgen til kveld går jeg i et eget mamma vakum. Et vakum hvor alt handler om å ta vare på andre fra du står opp til du legger deg.

Licensed from: Creatista / yayimages.com

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har jeg fått litt nok. Jeg dusjet med to (!!!) unger inni dusjen sammen med meg i dag. Do kan man glemme å gå på alene og mat blir vanskelig. Alt handler om å være mamma. Denne fella er jeg så klar over, alikevel går jeg i den gang på gang. Jeg går så opp i disse små at jeg overser helt mine egene behov. 

Nå sitter jeg apatisk i sofan å ser på alt som burde vært gjort. Om 6 dager drar vi til Italia. Jeg skulle hatt gjort så mye, men kroppen sier stopp. Jeg er rett og slett sliten av å være alene med 3 unger. Jeg hater å si “sliten” ordet, for mødre skal jo aldri si det? Jeg trenger hvile for å fungere med kroppen min. Hvordan hvile med 3 unger på 11 mnd, 4 år og 6,5 år? UMULIG! Jeg satt på autopiloten om søndagen å lot den bare stå på. Jeg overlevde uka men med et mye kjipere resultat en ønsket. Regnvær har gitt ungene ubrukt energi som igjen blir til krangling. Pga formen til Ludvig har vi ikke kunnet være ute noe særlig. 

Licensed from: MonkeyBusiness / yayimages.com

Nå er fredagen her, å nå som disse trollene sover, er mitt mamma vakum over for denne gang. Robert mønstrer på en gang i kveld å da er vi to. Helgen må brukes til å hente krefter, pakke, planlegge og få brent av kruttet til de to eldste. Ludvig har fått nye medisiner hos legen i dag så håper han vil bli bedre i løpet av helgen. Søndagen starter nok et mamma vakum. Frem til og med onsdag er det å være mamma,  livet handler om. Torsdag starter ferien å jeg kjenner jeg trenger det så. Jeg trenger å få sitte alene på do, kunne dusje i fred å prate uten å måtte forklare hele tiden. 

Jeg er glad i å ha ungene hjemme  men merker at hodet og kroppen vil forskjellige ting. Hodet tror jeg er en supermamma som kan alt og aldri blir sliten. Kroppen er derimot tom før dagen har skikkelig begynt. Dermed blir det kræsj å jeg sitter slik jeg gjør nå. Med tårer som renner fordi jeg ønsker å strekke mer til.

Licensed from: tomwang / yayimages.com

Robert er på kino med en kamerat i kveld. Unner han det av hele mitt hjerte. I det han sa han ville på kino kjente jeg klumpen i halsen. Skulle ønske jeg var flinkere til å prioritere Ida. For jeg har et stort behov. Men når unger er i seng er jeg tom. Da er det ikke noe mer å hente. Det er slik det er å være syk å hjemme med alle 3 samtidig uten noen form for avlastning. Robert gjør jo så godt han kan men han jobber å må gjøre viktige ærend på ettermiddag/kveld for å bli klare til avreise. 

Nå er roen senket seg å jeg tørker tårene bort å erstatter de med et smil. Jeg klarte det! Ungene har kost seg å det er det viktigste. 3 dager til helt alene med dem nå så er det ferie! (Mandag-onsdag) i 3 dager til skal jeg være i  mamma vakum. Så slipper jeg Ida til. Jeg skal ta meg tid til å ta vare på kroppen min. Jeg skal kose meg med gjengen min å nyte varmen som gjør kroppen bedre. 

Nå tar jeg meg et glass vin å lover et blogg innlegg i morgen, om noe jeg vet mange kjenner seg igjen i. Måtte bare forklare hvorfor bloggen har fått litt lite oppmerksomhet denne uka. Bloggen er nemelig Ida tid. 

Ønsker dere en nydelig fredag. Husk å sett av tid til dere selv. Her er musikk og vin min alenetid i dag. Min livsglede og hverdagslykke i en kaotisk og slitsom hverdag som jeg ikke ville vært foruten. 

Crohnsglede<3 

Følg meg på Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Om du har lyst til å dele innlegg er det veldig koselig. Jeg skriver om sykdom, livet og fremtidsplaner. Ta gjerne en titt på eldre innlegg for å bli bedre kjent med meg å min kamp. Takk for at dere leser å engasjerer dere. Om dere oppdager skrivefeil så er jeg en stolt dyslektiker. 

#mamma #sliten #egentid #dusj #do #kaotisk #alene #dårligvær #ferie #barn #pakke #italia #utslitt #smerter #kroniker #crohns #crohnsfigther #crohnsglede #figther #fuckcrohns #ibd #tellerned #glemmermegselv #nyte #avslapning #ro #søvn

Jeg har prøvd å skrive dette innlegget flere ganger men har valgt å la være å poste. Jeg har mange ganger fått meldinger fra anonyme om  at jeg ikke er opperert å derfor ikke har grunnlag for å skrive om sykdommen. Dette provoserer meg veldig. Jeg er glad for at jeg har sluppet operasjoner men det har vært unngått med et nødskrik flere ganger. Jeg kan love dere at jeg har vært ekstremt syk. Nesten 3 år var jeg på sykehus de første årene etter diagnosen. Å mange ganger i året etter det. Jeg kunne verken spise, drikke, gå selv, gre håret selv eller dusje selv. Hadde null krefter rett og slett. 

Jeg er fortsatt laaaaangt i fra frisk. Men det stemmer, jeg er ikke operert. Selv om jeg har bønnfalt leger om å fjerne tarmen så har legene ment vi bør vente.  De har prøvd alle ting før operasjon. Jeg har crohn i hele tykktarm, store deler av tynntarm, magesekk og litt i svelg. Jeg har fått beskjed om at de er redd for store operasjoner når de først er i gang. Jeg har innsnevringer på tarmen flere steder å vet at før eller siden må jeg gjøre noe. Men er det slik at kun de som er operert mange ganger har rett til å skrive om det? Kun dem med synlige arr som kan være til hjelp for andre?  Dette er en sykdom med mange grader. 

Licensed from: BDS / yayimages.comhttp://m.crohnsglede.blogg.no/1466883846_25062016.html

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skriver ikke for å ha det værst. Jeg skriver for å gi et håp til andre syke om et bra liv på tross av allvorlig sykdom. Vi må aldri glemme at vi er oss selv nærmest. Jeg har på flere grupper opplevd at det er konkurranse om å ha operert mest, ha det vondest, være dårligst osv. Jeg vil ikke være med på det der! Livet mitt handler om så mye mer. Når jeg ble syk var det lett å finne informasjon om de med grusomme historier med crohns. Tåredryppende og nervepirrende historier. For meg ga det enda mindre håp om et OK liv med denne sykdommen. 

Det var lite informasjon om de midt i mellom. De som strever men har det ok. Jeg valgte å gi bloggen navnet crohnsGLEDE. Hvorfor? Fordi jeg vil slå et slag for possitivitet og livsglede på tross av sykdom. Vi har alle våre historier, historier andre kan dra nytte av. Jeg tror virkelig det er plass til bloggere med og uten dramatiske opprasjoner, fordi vi er forskjellige. Noen har stort behov for å lese dramatikk og tøffe historier om heltinner og helter. Andre har lyst å lese om de som ikke har opplevd det. 

Licensed from: badmanproduction / yayimages.com

Jeg har mange ganger fått høre at Ingrid Anette Hoff Melkersen har rett til å skrive blogg, fordi hun har vært operert så mange ganger. Hun er ei imponerende dame! Ei dame som gjør en viktig kamp for de med stomi blandt annet. Jeg heier på henne av hele mitt hjerte å syntes det er så trist at man automatisk skal konkurrere. For jeg er ikke intrisert i noe annet en å formidle min historie. Formidle hvordan jeg har taklet ting å hvordan jeg fortsatt kjemper. 

Jeg har min historie og min måte å skrive på. Andre bloggere skriver sine historier på sine måter. Jeg har bestemt meg for å ha en blogg med possitivt syn. Det betyr ikke at jeg kun tar opp possitive ting men at jeg alltid prøver å avslutte det på en possitiv måte. 

Jeg slår et slag for åpenhet og ærlighet på en possitiv måte. Jeg skriver om mørke vonde ting jeg har vært igjennom, som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg kommer IKKE til å slutte med å blogge forde annonyme sender meg stygge meldinger, hvor de ber meg blandt annet  lese om Ingrid Anette. Jeg følger bloggen til Ingrid Anette med stor interesse å har henne som venn på Facebook. Hun imponerer meg stort å er ei tøff dame som har fått til mye av det hun drømmer om. Det betyr ikke at det nå ikke er plass til meg. Vi er veldig forskjellige på mange områder. Til felles  har vi et stort ønske om å gi kunnskap og informasjon fra oss som er syke. Jeg ønsker å se på oss som puslebiter, vi sitter alle med vår egen puslebit. Hver for oss er vi flotte fordi vi formidler historier. Men om vi settes sammen å bruker hverandre vil det bli til noe unikt.

Licensed from: ALotOfPeople / yayimages.com

Vi ønsker å nå frem, vi ønsker å stå i fronten å kjempe. Vi hadde ingen som kjempet for oss. 

Sånn, da har du/dere anonyme som sender meldinger fått svar. Jeg konkurrerer ikke med Ingrid Anette, Vi har ingenting å konkurrere om. I mine øyne er våre kamper like viktige men forskjellige. Vi har hver vår historie som har gjort oss til noen sterke kvinner som heier på hverandre.  Ingrid Anette skriver alltid: sammen er vi sterke,  å den syntes jeg passer her. 

Licensed from: yayayoyo / yayimages.com

Jeg kommer til å fortsette å skrive rett fra hjertet mitt. Å jeg har mange store drømmer som jeg ønsker å oppnå. Jeg tror alt er mulig om man bare prøver hardt nok. Det umulige kan bare ta litt lenger tid. Les bloggen til Crohnsprinsessa, ingrid Anette  Hoff Melkersen HER. 

Husk at vi eier kun en sannhet å det er vår egen. Ingen har rett til å mene eller tro noe om dine opplevelser. Livet som crohns pasient er utfordrende og tøft. Om du ønsker å lese hva det å bli syk har gjort med meg så annbefaler jeg å lese http://m.crohnsglede.blogg.no/1466883846_25062016.html 

crohnsglede <3 

Følg meg på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede og legg meg ti om du har lyst til å dele innlegg jeg skriver, blir det satt pris på. Om du oppdager skrivefeil så er jeg dyslektiker. 🙂

#konkurranse #historie #blogger #plasstilfler #syk #kroniker #crohns #crohnsfigther #fuckcrohns #crohnsglede #ikkeopoerert #ærlig #ingridanettehoffmelkersen #jentersomheierpåjenter #plasstilfler #stolt #anonym #svar #jegermeg #dyslektiker #puslebiter #ærlig #informere #ingenfilter 

Stillhet. Bortsett fra regnet som treffer vinduet, min manns tunge pust og lille Ludvig sine lette pustelyder med små koseknirk innimellom er det stille. Elida og Isak ligger på hvert sitt rom å sover de også. Rommet er halvmørkt og det er svalt og godt. Alt burde ligge tilrette for søvn… 

Søvn har for meg i mange år vært vanskelig. For når stillheten senker seg å kroppen skal falle til ro,gjør ikke min kropp det. Jeg sliter med smerter som gjør det å ligge ubehagelig. Jeg sliter med tanker som på dagen er lette å holde på avstand. Nå er det ingen som roper mamma eller som krever min oppmerksomhet. Det er bare stillhet. 

Jeg vet at søvn er beste medisin å herregud som jeg drømmer om en natt uten smerter, uten oppvåkninger, timesvis hvor jeg kaster meg frem og tilbake fordi søvnen uteblir. Jo mer jeg tenker på at nå må jeg sove jo vanskeligere blir det. Jeg har få timer til rådighet for å få ladet opp min energitank, som jeg har skrevet om HER.  Jeg er en veldig possitiv person men jeg liker ikke natten. For med natten kommer stillheten. Med stillheten kommer tankene jeg ellers ikke har tid til å høre på. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det kan være netter hvor jeg stille gråter meg i søvn. Ikke fordi jeg har det grusomt men fordi jeg skulle ønske jeg kunne nyte stillheten. Jeg skulle ønske jeg kunne sove når jeg er trøtt, våkne uthvilt og fornøyd dagen etter. Men slik er det ikke når man lider av kroniske sykdom hvor smerter er et stort tema. For med natten kommer stivheten i ledd og verkingen i muskler. 

Jeg lukker øynene å kryper tett inntil Robert. For om så er at jeg ikke får sove, at smertene blir for store og stillheten for tøff så er jeg ikke alene. Jeg kan krype inntil en som vil holde rundt meg til jeg sovner. En som i refleks varmer albuene mine om jeg ligger å ynker meg i søvne fordi leddene værker. Jeg er ikke alene i stillheten selv om jeg er den eneste som oppfatter stillheten som slitsom. Jeg er heldig uten tvil som har en å krype inntil. 

Det er det jeg skal nå, krype inntil han som er min mann og far til mine barn. Han som gjør stillheten litt mindre skummel og mer trygg å være i. Blogges i morgen om et langt mer tøft tema.  

Ønsker dere en god natt. Mobilblogging på sengen er også en måte å utsette stillheten litt til. 

Crohnsglede <3 

Følg meg på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Om du finner noen skrivefeil så er det kjekt å vite ag jeg er dyslektiker. Følg meg i kampen om åpenhet om det å leve med kronisk sykdom og bryte ned fordommer og tabuer. Livsglede er et valg. Delinger blir satt pris på. <3

#natt #stillhet #tanker #ensom #pust #trøtt #sovgodt #kjæreste #barn #blogging #skummel #kroniker #crohns #crohnsfigther #ibd #fuckcrohns #crohnsglede #smerter #livsglede #varme #kjærlighet #nærhet #familie #mørket

Jeg er mamma til 3 nydelige og unike barn. Alle 3 har forskjellige personligheter å interesser. Men jeg har lagt merke til noe. For om du har ei jente som er litt tøff blir det aldri noe snakk om noe annet en at det er tøft. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Elida på 6.5 år har aldri lekt særlig med dukker eller barbie. Hun liker lilla og blått, hun har knæsj grønne gummistøvler, da rosa ikke var et alternativ. Hun har aldri kledd seg ut som ei prinsesse i karneval, men vært spiderman, troll, Pippi osv. Elida er kul, hun tør å være seg selv å jeg er utrolig stolt av det. Hun er absolutt jålete på noe, men andre ting ikke. 

Også har vi Isak på 4. Han elsker å leke med dukker, syntes kjoler er fint, han elsker neglelakk, leppestift  og strikk i håret. Når du spør Isak hva han skal bli når han blir stor, svarer han: en pappa. Isak har en enorm omsorg for de som er små. Han elsker rollelek å kan leke timesvis med storesøster. Han leker med traktorer, biler og såkalte “gutte ting” også men om han kan få leke på jenterommet er han i himmelen. Isak har ei storesøster han ser veldig opp til. Han også elsker å sykle, å er en skikkelig tøffing men han blir usikker om det blir slåssing å voldsom lek rundt han. 

Jeg syntes det er trist å se hvordan vi voksene legger opp til kjønnsroller hele tiden. Hvorfor må rosa og lilla være jentefage og blå og grønn til gutt? Ofte ser jeg at jenter som velger litt guttete ting får mye skryt for å være tøffe. Men guttene som leker med såkalte jente ting da? Ofte får man utsagn som: Det går sikkert over, eller: får han lov til å ha på neglelakk? Eller: det kan ikke gutter ha! 

Isak hadde en periode hvor han gikk med strikk i håret til barnehagen, akkurat som Elida. Han så Elida som var så fin å ønsket det samme. Han så storesøster få neglelakk og leppestift, klart han også ville ha! Å klart han fikk. Det er vi voksene som skaper kjønnsroller. Det er vi voksene som skaper barn som sier: nei jeg leker ikke med jenteleker!

Isak er kommet litt over den perioden nå men fortsatt er det neglelakk og rollelek med dukker som står høyt. Å vet dere hva? Jeg blåser i om han fortsetter med det for alltid. Han skal få lov til å leke med det han vil, jeg ser på den fantastiske omsorgsfulle gutten min å er så stolt! For han kommer til å bli en fantastisk pappa en gang.

vi var på legevakt med Isak, å han må ta CRP. Han hadde ikke lyst å sykepleieren sa: men se her da Isak, i denne skuffen har jeg noen premier. I skuffen var det en beholder med dinosaurer og en med slike “tannlege ringer”. Sykepleieren sa: når du er flink kan du velge deg en dinosaur vet du. Etter stikket var ferdig ble Isak stående med hendene på ryggen å se opp i boksen med dinosaurer. Sykepleieren sa: hadde vi ikke den dinosauren du ønsket deg? Isak svarte: egentlig liker jeg ikke dinosaurer. Jeg ønsker meg så en  gul ring slik  som storesøster har. 

Men lang historie kort, sykepleieren ble helt forfjamset. Hun angret på hvordan hun hadde lagt frem premiene å trodde hun forutså hans valg. Isak gikk ut så stolt med en gul ring på fingeren. 

Isak har ingen storebror han kan sloss mot, han har ei veslevoksen storesøster. Han elsker Elida å ser så opp til henne. Isak skal få lov til å leke med det han ønsker uten å høre ordet: du er jo gutt! For hva så? Nå er det ninjago for alle pengene men en ninjago kan selvfølgelig ha oransje neglelakk og strikk i håret. 

Ludvig på 1 år skal også få leke med det han selv vil. Det er ikke barn som skaper jenteleker og gutteleker eller jentefarger og guttefarger. Det er det vi som voksene som gjør.

La barn få være barn. Alvoret kommer tidsnok uansett. Jeg er sprekkeferdig stolt av mine 3, med eller uten neglelakk, rosa kjole eller grønne gummistøvler. 

Jeg nyter synet av Elida som sykler rundt i sine grønne støvler. Jeg nyter synet av Isak som leker superhelt med neglelakk og leppestift. Å jeg smiler når  ungene kler Ludvig i strutteskjørt. La barn få være barn. 

Crohnsglede <3 

Følg meg på Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Jeg skriver om det å være kronisk syk å livet mitt. I mitt liv har jeg mann og 3 barn, derfor blir dem også naturlig tema innimellom. 🙂 Om dere oppdager skrivefeil så er det greit å vite at jeg er dyslektiker. 

#barn #kjønnsroller #jentefarger #guttefarger #jenteleker #gutteleker #superhelt #neglelakk #lepestift #grønnegummistøvler #tøffjente #tøffgutt #rollelek #kjoler #storesøster #lillebror #barndom #fordommer #frihet #stolt #mamma #dyslektiker. 

Noen ganger sitter jeg å dagdrømmer tilbake til den tiden før jeg ble syk. Jeg kan huske mye god mat, ingen hensyn å ta i forhold til mat eller dagsform. Ikke trengte jeg å tenke på hvor doen var heller. Å for ikke å glemme smertefrihet. Jeg levde et liv uten store bekymringer rett og slett. Det var vel det man kan kalle et godt og deilig liv? 

Eller vent litt! Det er det man skulle tro, sant? Men tiden før sykdom var langt i fra bekymringsfri og deilig. Jeg blir egentlig litt bitter på meg selv når jeg tenker tilbake på hvor overfladisk jeg var å hvor mye jeg var missfornøyd med. Ting jeg den gangen mente jeg ikke gjorde bra nok ville jeg i dag vært strålende fornøyd med. Jeg var egentlig aldri fornøyd, mente jeg kunne bedre,ikke var jeg tynn nok, ikke utadvendt nok, leste ikke nok, trente ikke nok å slik  fortsatte listen i det uendelige. Jeg var rett og slett aldri fornøyd. Så på meg selv som mislykket. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det gjør vondt langt inn i sjela mi, å tenke på at jeg brukte opp de friske årene mine på uvesentlige ting. Ting jeg skulle ønske jeg dreit litt i, å hadde valgt å leve litt istede. For jeg kan ikke se tilbake på de årene før jeg ble syk som år jeg var lykkelig, nei heller tvert i mot. Jeg var mer opptatt av hva alle andre mente, en hva jeg mente selv. Jeg brydde meg mer om de uviktige tingene, en de tingene som virkelig betyr noe. 

Jeg har mange ganger sagt at jeg er mye mer lykkelig nå, en jeg var før jeg ble syk. Å jeg tror faktisk jeg er glad for alle disse tøffe erfaringene jeg har opplevd. For de har gitt meg verdier og en måte å leve livet på, som jeg aldri hadde kunnet uten å ha opplevd alt jeg har opplevd. 

Licensed from: griffre / yayimages.com

For kanskje er det slik, at det er først når man mister noe at man forstår hva man egentlig har hatt? Jeg er på en måte takknemlig for at jeg har gått igjennom alt jeg har. For det har gjort meg bevist på hvordan jeg ønsker livet mitt skal være. Det har gitt meg en trygghet på at livsglede og hverdagsglede er det kun jeg som kan lage. 

Jeg lever 1 gang. Det livet skal ikke lenger surres bort, eller gjemme meg bort, mislike meg selv, eller til å gjøre det andre mener jeg bør gjøre. Når jeg sitter på gamlehjemmet (forhåpentligvis) skal jeg være stolt av meg selv. Jeg skal tørre å ta tjangser, jeg skal gjøre ting jeg har lyst til, jeg skal være stolt av meg selv å ikke minst: jeg skal være fornøyd med meg selv. 

Det er kun oss selv som setter grensene for våre liv. Jeg har erfart at alt jeg har opplevd har gitt meg  mot til å følge hjertet mitt. Noen ganger kan det være uforståelig for andre at jeg gjør slik jeg gjør eller drømmer om det jeg drømmer om. Men det er mitt liv, og mine grenser. 

Jeg har lært meg hvor fort livet kan snues opp ned. Jeg har lært meg at man ikke skal vente med å leve, for livet er nå. Også har jeg lært at hva andre syntes, tenker eller mener er uvesentlig. For vi har alle forskjellige opplevelser og hendelser i livene våre som former oss til de vi er i dag. Vi er de vi er pga og på tross av alt vi har opplevd, å hvordan vi har taklet det.  

Nei, en så rart det høres ut ville jeg ikke vært disse 16 årene foruten. For de har gjort meg til meg. Å jeg er stolt av det jeg har blitt å det jeg har fått til på tross av alle hindringene på veien. Jeg ville ikke byttet liv med hun Ida jeg var for 16 år siden. Jeg vil uten tvil være hun jeg er i dag. Jeg er trygg på at jeg er bra nok, at ingen ting er umulig om man jobber hardt nok, å at man ikke skal ta noe forgitt. For vi vet ikke hva som skjer i morgen. Vi må bruke dagen vi har i dag, lære av feilene vi har gjort å se fremover. 

Jeg har mange drømmer å hvem vet? Kanskje vil jeg oppleve noen av dem også? Veien blir til i mens vi går den. Å vi kan starte en reise med et klart mål i sikte. Om vi ikke blir for fokusert på målet, men konsentrerer oss om veien skritt for skritt kan hemmelige dører åpne seg. Dører som forandrer synet på hva målet egentlig er.  Vi må lære oss å se oss rundt for hvert skritt vi tar. Livet er for fantastisk til å oppleves med skylapper på. 

Crohnsglede <3

Følg meg på facebook, instagram, snap og twitter. Jeg skriver om livet som kronisk syk og hvordan det mørkeste og vanskligste jeg har vært igjennom lærte meg hva livet egentlig handler om. Søk opp Crohnsglede å legg meg til. Om du har lyst å dele innlegget settes det pris på. Jeg vil fortsette å skrive om sykdom, livet rundt det å være syk og livsmestring. Helt uten filter og rett fra hjertet mitt. Jeg er dyslektiker så skrivefeil kan forekomme. 

#utakknemlig #missfornøyd #smertefrihet #uproblematisk #kroniker #crohns #crohnsglede #fuckcrohns #figther #crohnsfigter #Livet #opplevelser #hendelser #meg #stolt #forgitt #trygg #branok #umuligermulig #jobberhardtnok #læreavfeil #sefremover #målet #skylapper #livsmestring #Livsglede #hverdagslykke #glede #stolt #tøff #fantastisk #dyslektiker #smerter 

Jeg maser mye om livsglede og at en selv må lage sin egen lykke. Å jeg har tenkt mye på det i det siste. For hva betyr det egentlig? Om man har for store mål til hva livsglede eller hverdagslykke er, vil man oppnå dem da? Tvilsomt, eller i allefall ikke daglig. Å slik har desverre verden blitt. Mye vil ha mer. Vi får rett og slett ikke nok av ting som viser litt status. I allefall er det viktig for mange. 

Det var det for meg også. Helt frem til jeg ble kronisk syk og ufør. Eller det er litt feil å si, for jeg strebet fortsatt en god stund etter det perfekte livet “alle” tilsynelatende hadde.  Frem til en dag jeg innså at når jeg jaget etter å oppleve denne magien alle snakket om, forsvant min. For vi har forskjellige liv, vi har forskjellige ståsted i livet. Noe som betyr at min lykke er en helt annen en naboen sin. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet at vi lever i en materialistisk verden. For mange er lykken og hverdags glede å ta seg råd til dyr bil, et stort hus, dyre møbler eller dyre reiser. Men er det hverdags glede? Er det noe du kan forvente og oppleve dagelig? Hvorfor må det være de store tingene vi ser på som viktig? Jeg gikk glipp av utrolig mange hverdagsøyeblikk, frem til den dagen jeg snudde fokuset. Vi har ikke stort hus, men vi har tak over hodet. Desverre er økonomien stram da jeg er ufør å det har gjort at vi passer dårlig inn i denne materialistiske tiden vi lever i. 

Vi har venner, familie og bekjente som fyller de dyre husene sine til maaaange milioner med dyre møbler samtidig som de kjører rundt i biler som koster like mye som halvparten av vårt hus. I mange år var jeg messunnelig. Jeg var messunnelig på at de ikke måtte spare, at de kunne kjøpe det de har lyst til å ha det slik de ønsker uten å tenke økonomi.  At folk kunne gifte seg foreksempel, har vært sårt for meg. Vi har ikke råd, ikke til et slikt bryllup jeg ønsker meg. Men så begynte jeg å samle på hverdagsmagi. Jeg så hele tiden på det som enten var uoppnåelig for oss pga økonomi/prioriteringer, eller det vi måtte spare til i et år for å få til som livsglede. Å den følesen når man kan dra på ferie etter å ha spart lenge er jo fantastisk men det er IKKE livsglede. Livsglede er for meg noe man lager selv med de midlene og forutsetningene man har.

Livsglede og hverdagslykke er ord jeg elsker. Å dagen bør ha masse av det. For meg er livsglede når jeg klarer å gjennomføre mine gjøremål for dagen, når jeg tusler i hagen eller rydder opp etter middagen. Fordi for meg er det ingen selvfølge. Jeg vet hvordan det er å ikke klare å dusje selv, jeg vet hvordan det er å ikke ha krefter til å gå. Hverdagslykke er de små øyeblikkene som gjør at du må smile. Som å sette deg på trappa med et nytt blad når lillemann er lagt for drubben. Høre fuglene kvitrer å se sommerfuglene danser i luften. Eller når ungene leker å kommer med iver i stemmen å forteller om dems nye erobringer. 

Vi kan selv bestemme om hva vi ønsker livene våre skal handle om. Alt handler om ditt fokus. Fokuserer du på det som er uoppnåelig eller det du sjelden opplever,  blir livsgleden og hverdagslykken mye mindre. Men om du fokuserer på de små fantastiske tingene vil du få en mer ro og lykkefølelse. 

Vi må la være å sammenligne oss med naboen, venninna eller onkelen. For alt vi vet er selv dem som virker som har alt, ulykkelig fordi den ønsker mer.  Vi må stoppe opp å nyte livet som er nå! De små tingene er livet, ikke de store tingene vi opplever sjelden. 

Nå skal jeg snart oppleve det som for oss er luksus, nemmelig ferie til utlandet. Vi må prioritere bort MYE for å kunne dra på ferie. Men for oss er det riktig og viktig. Det betyr ikke at det er lykken og selve livet. For det er slik som akkurat nå i skrivende stund. Jeg har tømt en oppvaskmaskin, Ludvig er lagt å jeg har satt på musikk. Nå setter jeg meg ut i solen å nyter et blad. 

Livet blir ikke alltid slik man trodde eller ønsket. Men det betyr ikke at livet er et dårlig liv. . Man må bare skru ned forventninger, snu om tankeganger og slutte å sammenligne seg med andre. Gjør livet ditt, til et så fantastisk liv som du har forutsetninger for å ha. Å slutt å gnage på det du hadde før, eller det du skulle ønske du hadde. 

Sett deg små og oppnåelige mål, vær stolt av det du får til å ta deg tid til å stoppe opp å nyte. 

Livet er nå. <3 

Følg meg på Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter. Søk opp crohnsglede og legg meg til. Følg meg i min kamp mot sykdom. Jeg vil fortsette å skrive om mine opplevelser og mine erfaringer. Helt ærlig, uten filter. Del om du har lyst. 🙂 

#livsglede #hverdagslykke #forventninger #kroniker #crohns #ibd #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #livet #kjempe #øyeblikk #mateialisme #uoppnålig #oppnålig #forrutsetninger #fokuser #tanker #snu #syk #ufør #dyslektiker #misunnelse #nyte #livsnyter #magi 

Som kronisk syk er det en ting som er veldig viktig. Hvile og planlegging. I går gikk ting litt skeis å det straffes jeg for i dag. Det friske ser på som en selvfølge, er ikke det for en/ei som er syk. Du vet den ekstra tanken som friske har? Den du bruker av når du er sliten etter en hard dag men bare må rydde, vaske tøy og trene før du legger deg? Du skrur over på ekstra tanken å gjennomfører dine gjøremål. Du blir sliten men med en god natt søvn har du hentet deg inn igjen å over på den vanlige tanken igjen. Kjekt med en slik ekstra tank ikke sant? Slik at du heletiden kan få gjort de små ekstra tingene hver dag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ingen ekstra tank. Eller egentlig tror jeg at min normale tank har blitt til en ekstra tank. For den energien som ligger i en ekstra tank skal nå rekke til hele min dag.  Det betyr at jeg har ikke nok energi til 1/3 del av dagen en gang. Jeg må prioritere, hvile og si nei. Jeg har INGEN ekstra energi å hente. En kronikers tank består av energi til kun noen få ting i løpet av en dag. Ladingen skjer om natta og er jeg heldig får jeg fylt opp tanken min igjen men jeg opplever ofte at den bittelille tanken min med energi bare blir halvfull grunnet dårlig søvn. 

Vi må planlegge alt vi skal. Legge inn hvilepauser for å fylle opp den lille tanken slik at den ikke går tom. For går den tom, Gud forby, da er det snakk om laaaaang tid å få fylt den igjen. 

I går gikk jeg på en smell. Jeg var med søstera mi til byen.  Ludvig på 11 mnd var jo også med. Når vi kom hjem var jeg sliten, Ludvig skulle sove å jeg fortet meg på sofan. Hvert minutt teller, er ikke søvn som er viktig men hvile. Ligge å gjøre ingenting. Så ringte en telefon jeg måtte ta. Vips våknet Ludvig å jeg hadde IKKE fylt tanken nok opp til å klare en hel ettermiddag med unger, middag, trass og stress.  Jeg hater når det skjer, for etter 16 år som syk bør jeg vite bedre. Jeg kjempet meg igjennom kvelden. Når ungene sov satt jeg apatisk i sofan og klarte ingenting. Hadde planer om så mye men nå var tanken min tom. Tårene presset på… 

Vasken i maskinen måtte bare bli liggende, rydding kan glemmes og selv det enkle som å prate med mannen min blir vanskelig. Hodet er helt ullent. Kroppen virker ikke mer! Det finnes ingen trekkoppskrue heller. Febrilsk prøver man å skjerpe seg men det går ikke. Man svarer med enstavelsesord når man blir spurt om noe, jeg prøvde å starte på blogginnlegg men ga opp. Klarte ikke…. mest av alt vil man bare finne den ekstratanken alle har…

Men det finnes ingen ekstratank… Nå er tanken tom. Selv med en god natt søvn er jeg totalt utslitt. Jeg har en liten kar på 11 mnd hjemme som får alt han trenger av mamma’n sin. men nå blir det ikke tur med vogna, det blir ikke herjing å springing. Mamma’n ligger på gulvet på en dyne å leker med Ludvig.. Alt foregår på gulvet. Energien må nå forsiktig deles ut. Min lille tank er nå 1/3 del full. En tank som er så stor som en vanelig frisk sin ekstra tank. 

Ludvig smiler og ler mot meg å tanken kryper litt oppover.. Sakte men sikkert går tanken opp igjen. Men det vil ta tid. Dagen i dag blir uten noe husarbeid eller andre sprell. Energien går til det mest nødvendigste. Ungene å det å klare å overleve frem til ny natt. Eldste er på hyttetur så har bare Isak på 4 og Ludvig hjemme. Heldigvis har jeg en mann også som hjelper til men jeg hater å være tom. 

Som syk mister mange sin energi. Det er en stor overgang å ikke ha mulighet til å være med på alt vi før så på som en selvfølge. Vi MÅ prioritere den lille tanken vi har. Det betyr at vi må si nei til mye, det betyr at vi gråtende må si nei til ting vi har utrolig lyst til. Fordi det tar for mye energi. Energi vi ikke har. Vi må legge inn hvile etter turer for å kunne fortsette dagen. Dere ser ikke dette. Dere ser meg smilende på bytur! Dere ser meg lekende med ungene i hagen, men dere ser ikke hvor mye det koster meg. Jeg har et godt liv fordi jeg har blitt god på å porsjonere ut energien min. Men jeg går på smeller, å jeg må si nei. 

Håper dere får litt mer forståelse for hvorfor jeg må si nei til ting innimellom. Å hvorfor jeg må avlyse ting fordi noe dukker opp. Jeg har ingen ekstratank. Når min tank er tom, er det ikke mer å hente. 

Crohnsglede <3

følg meg på Instagram, Facebook, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Del om du har lyst. Takk for at du leser. 

#fulltank #tomtank #energi #kroniker #sliten #utslitt #forståelse #smell #nei #hvile #mamma #crohns #fuckcrohns #crohnsglede #crohnsfigther #figther #hvilepauser #planlegging #fatigue