Tenkte jeg skulle skrive litt om noe jeg bærer inni meg. Noe jeg sliter med å akseptere som syk. For selv om jeg kan virke sterk og utrolig lykkelig så har jeg mine sorte vonde ting. Jeg har på mange måter absolutt akseptert livet som kronisk syk. Jeg takler å leve slik, å har også et utrolig godt liv. Et liv ulikt friske, men jeg er ikke frisk så da må jeg gjøre det beste ut av det jeg har. 

Men så kommer det jeg sliter litt med. Det å måtte skuffe andre er nok absolutt en ting jeg sliter med å akseptere. Det å måtte takke nei til ting, er en ting. Ikke lett det heller, for all del men da blir det ingen forventninger. Det værste er uten tvil når jeg må avlyse i siste liten eller i verstefall kaste inn håndkleet halvveis. Å kjenne på de følesene er så vondt. At Crohns ødelegger for meg er en ting, men når det går utover barna mine, mannen, venner og familie det sliter jeg med å akseptere. 

De skal jo ikke straffes for at jeg er syk? Alikevel skjer det. Jeg vet nesten ikke hva som er værst heller, det å måtte skuffe noen å si at jeg ikke kan alikevel eller å sitte etterpå å kjenne på de vonde følelsene. Tror de på det jeg sier? Tror de jeg bruker sykdommen som en unnskyldning? Tror de jeg later som? Tørr de å spørre meg igjen? Det er spørsmål som kverner i hodet mitt om igjen og om igjen. 

I dag skulle jeg vært i utdrikningslag til ei fantastisk dame. For noen dager siden måtte jeg trekke meg. Alt i meg stritter i mot, men jeg må stikke fingeren i jorden å ta det valget som er best for meg. Det betyr at jeg går glipp av utrolig mye gøy. Jeg tenker på om jeg har skuffet noen osv… Det er uten tvil det vanskeligste for meg med å være kroniker. Jeg tåler at sykdommen fucker opp mitt liv, men å la det gå utover andre er virkelig vanskelig. 

Jeg vet jeg har skuffet mange i løpet av 16 år som syk. Noen har trodd jeg vil ha oppmerksomhet, noen har trodd jeg later som å andre har blitt direkte såret. Såret fordi dem føler seg nedprioritert og bortprioritert. Jeg vet også at mange forstår til en viss grad at sykdommen tvinger meg til valg, andre ikke kan sette seg inn i. Noen sier de forstår men virkeligheten er motsatt. 

Jeg vil bare at dere skal vite at det å ta den telefonen å trekke seg fra ting, si man ikke kan komme eller i verstefall må dra hjem midt i noe er utrolig vanskelig. Jeg prøver ofte alt for lenge før jeg sier i fra, noe som også misforståes som at jeg utsetter det å gi beskjed om at jeg ikke kan. Virkeligheten er andeledes. Jeg utsetter ikke fordi jeg er redd for å si jeg ikke kan. Jeg utsetter fordi jeg håper i det lengste at jeg klarer. Ofte tror jeg virkelig på at jeg skal klare ting også. 

Licensed from: Sandra van der Steen / yayimages.com

Når ordene har forlatt min munn å jeg har fått formidlet at jeg ikke kommer, begynner jeg å gråte. Jeg er så lei meg fordi jeg svikter. Jeg er lei meg for å skape misstillit hos mennesker jeg bryr meg om. Jeg er lei meg for å måtte sette tvil i sinnet til noen om at jeg faktisk har lyst å tilbringe tid med dem.

Om du noen gang har blitt sviktet eller forlatt av meg så vit at jeg gjorde det ikke med lett hjerte. Jeg vet du valgte meg å jeg hadde også valgt deg om jeg ikke hadde hatt en sykdom som fucker  opp innimellom. 

Så kjære dere: om jeg sier jeg skal komme så er min intensjon ingenting annen. Om jeg sier jeg vil noe så vil jeg det 100%. Stol på meg når jeg sier at jeg ALDRI med viten og vilje ville såret eller skuffet deg. Jeg forstår det er vanskelig å jeg forventer ikke at dere forstår. Men jeg forventer at dere ikke misstror meg. At dere ikke tror jeg bruker sykdom som en unnskyldning for å slippe unna dere. 

Om jeg ikke hadde ønsket å være med dere ville jeg ALDRI sagt ja i første omgang. 

Jeg ønsker å være helt ærlige med dere. Jeg ønsker at dere skal bli kjent med hele meg. Derfor kan jeg ikke si at jeg aksepterer og godtar sykdommen 100% hele tiden. For det gjør jeg ikke,  jeg hater det sykdommen gjør mot mennesker jeg er glad i. Jeg hater å måtte si: unnskyld jeg må bli hjemme. Ikke for min egen del, men fordi noen jeg er glad i blir rammet av mine begrensninger. 

Jeg jobber med meg selv på dette punktet,  men det sitter langt inne. Kanskje vil det hjelpe meg å skrive det slik at dere rundt kronikere forstår hvor tøft det er å si nei… Kanskje vil det hjelpe noen til å ikke misstro noen andre syke. Å da er ærligheten min verdt det. 

crohnsglede <3

Fuckcrohns…..

legg meg til på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Delinger blir satt pris på. Jeg skriver om mine erfaringer og tanker rundt det å være kroniker. Ta del i min kamp om å rive tabuer og få frem viktig informasjon. Om du oppdager skrivefeil så er jeg dyslektiker.

#kroniker #crohns #crohnsglede #fuckcrohns #figther #crohnsfigther #skuffe #nei #avlyse #tårer #lei #misstro # ærlighet #vennskap #sykdom #tøft #dyslektiker #sliten #såret #vondt