crohnsglede

01.03.2017 kl. 21:47

Noe jeg merker godt om dagen er hvor mye alt koster meg. En ting er jo og være syk, mamma og kjæreste. En annet ting er det når du legger en graviditet med ALT av ekstra utfordringer på toppen av det. Derfor trengte jeg litt ro. Nå har jeg blogget i straks et år og har ikke hatt store pausene. De dagene jeg ikke har blogget har jeg planlagt eller gjort noe som er relatert til bloggen.

Derfor bestemte jeg meg for en liten pause. Det siste jeg fortalte på bloggen var at vi skulle på ultralyd og at jeg gruet meg. Dette er jo bare en liten ekstra del av bekymringen man har som gravid og syk. Påvirker min sykdom, mine medisiner og mine valg mitt ufødte barn? Er det friskt? Gjør jeg en god nok jobb med de hjemme?

Vel jeg kan si at jeg strekker IKKE til om dagen. Jeg svømmer ikke med hode over vann, om du legger godviljen til, har jeg et sugerør i overflaten som jeg super litt luft i fra. Den følelsen er så kjip og eneste grunnen til at jeg har den, er fordi jeg har for store krav til meg selv. Derfor tok jeg valget med en pause hvor jeg kun var mamma og kjæreste. Å helt ærlig, jeg har trengt den. Jeg har kjent på følelsen av å ta meg tid til å bestemme hva som er viktig for meg.

Jeg har bestemt meg for å prøve og legge bort den dårlige sanvittigheten, jeg skal prøve og tenke på en dag av gangen og ikke på alt jeg ikke orker. For det er jo ikke rart jeg er sliten? Jeg er gravid, jeg legger til rette for gode vekstmuligheter, næring, kjærlighet og ro. At graviditet er tøft er det ingen tvil om, og som syk er det en ekstra belastning fordi det er så mye og følge opp, mye bekymringer og mye tanker. I tillegg har jeg 3 barn, mann og hus.

Uken i stillhet ble brukt til familietid. I magen ligger det en frisk og fin lillebror som skal få navnet Sofus. I morgen skal jeg skrive litt om hvilken oppfølging jeg får og tankene mine rundt det. Takk for at dere har ventet tålmodig, takk for fine meldinger og gode ord. Jeg er nå tilbake på bloggen og skal gjøre mitt for å få frem det jeg brenner for.

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, mamma, gravid og om tema jeg brenner for. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.

Delinger settes stor pris på. <3

#gravid #mamma #4barn #tanker #sliten #baby #familie #fremtid #valg #mittliv #minhistorie #påtross #tøft #crohnsfighter #fighter #ibd #helse #kroniker #epilepsi #revmatiker #utslitt #juli2017

JEG GRUER MEG SÅ FORFERDELIG TIL I MORGEN.

14.02.2017 kl. 23:19

Varmepumpa suser og jeg kjenner hjertet mitt banker hardt og fort. Det er mørkt, helt mørkt. I fra magen kommer det små perfekte dult. Dult fra det som skal bli mitt barn. Eller skal det det? Jeg kjenner panikken griper tak i meg som et strupetak. Jeg får lyst til og hyle, rømme og bare slippe denne usikkerheten. Jeg legger mine varme hender på magen min som nå har blitt en god kul. Jeg kjenner på hvor inderlig høyt jeg ELSKER dette barnet allerede nå før det er født.

Jeg er livredd, jeg er livredd fordi jeg i morgen skal på organrettet ultralyd. For siden jeg er kronisk syk og må ta medisin i svangerskapet er det en ørliten tjangs for at babyen vil få defekter. I mitt vedkommende er det snakk om ganespalte og ryggmargsbrokk. Bare og skrive det gjør meg skjelven. For tenk om? Tenk om mine medisiner kan være med på og skade mitt barn? Selv om tjangsen er minimal og legene beroliger meg sitter frykten i meg som en flis i fingeren du aldri får bort. Selv hvor mye du prøver og glemme den, kjenner du den hele tiden.

Nå skal det sies at jeg også opplevde skrekken på en av disse organrettede ultralyden for 6 år siden. Jeg opplevde og få beskjed om avvik. Jeg opplevde sorgen, redselen og den dype fortvilelsen jeg ikke var forberedt på og takle. Hva som skjedde kan du lese ved og følge DENNE LINKEN HER! Så nå ligger jeg her og kjenner på hvor mye jeg gruer meg. Jeg har ikke klart og blogge denne uken fordi jeg vil bare bli ferdig med det i morgen. Jeg vil vite hvor jeg står. Kan jeg slippe jubelen løs og glede meg? Eller må jeg ta innover meg en stor tung byrde og sorg? Jeg håper selvfølgelig på det første, men panikken og redselen slipper meg ikke.

Robert er 40 år i morgen også. Så det er jo en fin dag, det må jo bli en fin dag? Send meg gode tanker i morgen. Jeg trenger det. Skriver om hvordan ting har gått så fort jeg orker og har tid. Nå skal jeg prøve og sove, klokken ringer 05.00 i morgen og jeg trenger søvn.

I magen er det full fart, prøver du og si meg noe lille venn? Jeg håper så inderlig alt er bra med deg slik at jeg kan få deg i mine armer om noen måneder. For kjærligheten til en mors ufødte barn er så uendelig sterkt og jeg vil kjempe for deg det skal du vite.

Crohnsglede <3

følg min Facebook side her!

Delinger settes stor pris på <3

#gravid #kroniker #crohn #ibd #helse #mittliv #minhistorie #medisiner #tanker #mamma #ultralyd #organrettetultralyd #redd #epilepsi #syk #foster #juli2017 #kjærlighet #fight #blogger #blogg #crohnsglede #foredragsholder #foredrag #livet #foreldre #bekymringer #sykdom

NÅR UTSIDEN IKKE PASSER MED INNSIDEN MÅ MAN TÅLE OG BLI MISSTRODD.

04.02.2017 kl. 22:23

De fleste vet jeg er kronisk syk, både fordi jeg er åpen om det privat, men også fordi jeg er offentlig åpen om det å være kronisk syk på godt og vondt. Når en er syk har en dårlige dager og gode dager, eller man kan tro man har en god dag som i løpet av et måltid, kan bli snudd til et sant helvete. Og det kan være vanskelig for de rundt oss kronikere og forstå. For hvordan kan vi se så friske ut og være alvorlig syke og innlagt på sykehus dagen etter?

Jeg har altid hatt store mål og vært sterk og nådd målene mine. Jeg var sjelden syk frem til des/januar 2001, men da snudde det. Januar 2001 fikk jeg diagnosen Morbus crohn etter at jeg ble alvorlig syk og havnet på sykehuset i mange måneder. Jeg slet i mange år med å godta at jeg ikke var bra nok mer, at ting jeg gjorde mislykkes. Hvis jeg anstrengte meg litt for mye, ble det innleggelser med mye smerter, tårer, og medisiner.

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg har i løpet av 16 år måttet kjempe hver dag for at jeg skal ha en god dag, og jeg vil nå bare hjelpe dere til å forstå. For hvem har ikke tenkt: jøss, er ikke hun ufør/sykmeldt? Hvorfor er hun på kafe da? Eller: hun der er jo så syk visstnok, men på fest det orker hun? Eller: hun sier hun er for syk til å jobbe, men hun ser jo langt i fra syk ut, der hun kommer sminket å fin når hun henter i barnehage.

Jeg vet mange har tenkt slik. Tenkte slikt før jeg også, jeg er den første til å innrømme det. Men jeg har måttet gitt opp mange drømmer og sykdommen har tatt fra meg så mye. Derfor er det viktig å fortsette å leve, det er viktig og fortsette og håpe. Er det riktig å legge seg ned å gråte, sutre eller bare bli en dass selv om en har det tøffere en andre?

Det mener jeg tvert i mot. Jeg står opp hver dag, selv om smertene iler i kroppen, sender barna i barnehagen og på skole. Jeg hviler meg mange ganger i løpet av en dag for å fylle på energi, og jeg sover sammen med sønnen min på 18 mnd midt på dagen for å klare kvelden. Jeg leker med ungene mine, smiler og ler. Men når de er i seng er jeg kjempe sliten. Om det skulle være slik at vi som er syke, slik at vi ikke er arbeidsfør (er faktisk en lang prosess å komme dit, som de fleste kjemper i mot, til det ikke er noe håp mer) aldri på en god dag skulle kunne kose oss, hadde livet vårt hatt noe verdi da?

Jeg mener at vi med kroniske sykdommer og andre utfordringer har rett på å kose oss på en god dag. Isteden for å sitte å tenke at vi ikke er syke nok, forde vi er ute på kafe, så gled dere med oss. For hva vet dere om hva vi ofrer?

Det finnes ingen garantier på at du plutselig sitter her jeg sitter en dag selv. Jeg skal da ta i mot deg med et smil og si jeg forstår. For jeg gjør det,Jeg forstår hvordan det og leve med en kronisk sykdom i den perfekte verden. Jeg vet hvordan ordene, blikkene og følelsen av å bli mistrodd kan skape store problemer med å finne verdighet og glede i livet. Hvem ønsker dette livet? Ikke jeg, men så er det dette jeg har fått utdelt, og jeg har tenkt til å fortsette å leve. INGEN skal ta fra meg smilet, håpet å gleden over en god dag. INGEN kan kjenne 10% av smerten JEG bærer på en dårlig dag. For å leve med kroniske smerter og en så tabu sykdom som Morbus Crohn er vanskelig.

MEN MITT VALG ER TATT, JEG SKAL FORTSETTE OG LEVE!!!!

Så neste gang dere ser en som ikke ser syk ut, som smiler og ler slik som meg på det øverste bildet så husk at det kan være kort til et helvete slik på bildet av meg under. Slutt å døm, ikke gjør hverdagen til oss syke tøffere en den allerede er, uansett hva det feiler oss, gled dere heller med oss. Vi har nemmelig ikke gitt opp, vi velger å trosse alt det vonde, tøffe og alle smertene som kunne kastet hvem som helst ned i kjelleren. Vi har funnet ut at vi velger å leve. Vi gleder oss over det vi klarer isteden for alt vi ikke klarer. Vi ser muligheter fremfor hinder.

Jeg har verdens beste familie, unger jeg elsker og jeg nyter livet mitt. Jeg har og verdens beste venner som forstår meg, som lar meg bare være Ida og som ikke dømmer. Så takk til alle dere jeg møter på min vei som koser dere med meg på gode dager, som kan vise omsorg og forståelse når hverdagen blir for tøff. Jeg har en mann som ALDRI ser meg som sykdom men som IDA. Han ser mine kvaliteter og mine egenskaper på tross av utfordringene jeg har. Han dytter meg de dagene jeg trenger en dytt og han holder meg igjen når jeg ikke klarer og bremse selv.

Så til dere som mistror kronisk syke, de hadde lånt bort skoene sine gladelig en time eller to, for at dere skulle kunne kjenne det på kroppen. Ikke for at vi unner dere vårt liv, men for og slippe og føle skam for og kose seg, når formen tilsier det. Håper dere tenker dere litt om neste gang, gi et smil å gled dere over en god dag istede for å gjøre en god dag til en vond dag, for et menneske som skulle gjort alt for et A4 liv som ditt.

Crohnsglede<3

Dette var mitt første offentlige innlegg om min sykdom og mine tanker rundt det. Delt på min facebook profil for 3 år siden i dag. Jeg skrev det fordi jeg ønsket og informere og gi forståelse. Jeg velger å skrive den litt om og tilpasse den til bloggen for å dele den med enda fler. For budskapet er så utrolig viktig og noe jeg brenner så utrolig for. Vi mennesker har lett for og tro og mene noe, om ting vi ikke bør bry oss om. Hvorfor ikke glede oss med hverandre, gi glede og støtte? Det finnes så mange som trenger din vennlighet og vilje til og forstå.

Om du ønsker og fortsette og lese mine blogginnlegg så følg in facebook side. Der legges alle blogginnlegg ut og mye annet sprell. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.

FØLG MEG PÅ FACEBOOK HER

DELINGER AV INNLEGG SETTES STOR PRIS PÅ. <3

#meninger #facebook #ærlig #åpen #vondt #sårt #mitttliv #minhistorie #hjertesak #ibd #helse #crohn #crohnsglede #blogg #blogger #offentlig #foredrag #foredragsholder #påtross #syk #mamma #kroniker #kronisksyk #vennlighet #vilje #tanker #informere #forståelse #budskap #viktig #glede #livet #godt #vondt #dårligdag #goddag #vanskelig #forstå #sykehus #godta #branok #leve #håpe #kjempe #ufør #sykmeldt #verdi #fokus #hverdag #dyslektiker #epilepsi #revmatiker

NOEN VALG ER VANSKELIGE, MEN RIKTIGE OG TA. <3

Følg min Facebook side HER.

03.02.2017 kl. 23:24

Noen perioder i livet er litt heseblesende. Uansett hvor rolig du prøver å ta ting, så er det noe som skjer hele tiden. Med tre barn er det ting som skal følges opp naturligvis, noe jeg syntes er utrolig koselig. Jeg har hele tiden sagt at jeg prioriterer ungene før noe annet, noe som er helt riktig. Men i det siste har jeg kjent på denne snikende følelsen av å ikke klare å hente meg inn. Jeg som er så god på og posjonere ut energien min for å fungere på det jeg mener er viktigst, merker nå at jeg er helt på kanten av stupet hele tiden.

Jeg elsker å være hjemme med Ludvig og jeg hadde aldri sett for meg at jeg måtte kaste inn håndkleet, om ikke vi finner en løsning. For en ting er før jeg ble gravid, men nå har jeg ikke bare meg å ta hensyn til, men også et barn i magen. Derfor har vi med tungt hjerte forhørt oss med barnehagen for muligheten til å ta Ludvig inn i mai, noen dager i uka. For egentlig skal han jo ikke begynne i barnehagen før august. Jeg skal føde i juli, noe som vil si at den tiden jeg så sårt trenger for å hvile og forberede meg til fødsel, vil gå til å springe rundt etter en 2 åring.

Det rare er at jeg kjenner på følelsen av nederlag. Selv om jeg vet at det er det beste for oss ALLE, så kjenner jeg så på følelsen av å ikke klare å fullføre det jeg setter meg som mål. Jeg vet jo det er utrolig teit og at selv friske hadde trengt tid til å hvile som høygravide, likevel så kverner det i meg av dårlig sanvittighet. Jeg elsker ungene mine og det å sette MEG forran dem føles så feil. Men så vet jeg jo også at uten meg fungerer ingen i familien og dermed er det absolutt den beste løsningen.

For jeg kjenner meg så godt, at jeg vet at for ungene går jeg LETT på felgen. Jeg kan fint si nei til andre, men å sette stopp for ungene er så utrolig vanskelig. Heldigvis har jeg en mann som forstår og som selv har snakket med styrer i barnehagen for å se på mulighetene for å få Ludvig litt inn i barnehage fra mai. Så da får jeg bruke tiden til mai på å bearbeide og forberede meg på å slippe litt opp. For man skulle kanskje tro at det å levere unger til barnehage blir lettere for hvert barn? Vel, jeg kan skrive under på at slik er det ikke her. Men jeg merker at dette svangerskapet flyr avsted uten at jeg rekker å nyte, kjenne og kose meg. For jeg henger bare litt heseblesende etter føler jeg.

Noen ganger må jeg stoppe opp og ta meg tid til og tenke over hva jeg faktisk får til på tross av og på grunn av mitt liv og mine erfaringer. Det er når en er som svakest en ser hvor sterk man er.

Dagene går til mat, lek, søvn (jeg sover når Ludvig sover) rydding, klesskift, hvile, mer lek, legetimer, matlaging, lekser, hvile, lek, stell osv… når ungene er i seng er jeg totalt tom for krefter og blir sittende apatisk i stua. Jeg har heletiden dårlig samvittighet for mailer og meldinger som jeg desverre ikke får svart på fort nok. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor mannen som ser meg med håret i en tull og som sitter sovende i stua kl 19.30 på kvelden. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor bloggen, venner, familie og ikke minst meg selv. For jeg har ikke tid eller ork til å prioritere meg om dagen. Jeg koser meg og nyter dagene med ungene, men noe mer en det har jeg ikke energi til. Nå skal vi ha litt ferie sammen i vinterferien noe jeg gleder meg til. Skal skrive mer om hva, senere.

Så må jeg bare innrømme at jeg er ingen frisk mamma. Jeg er en mamma med mine utfordringer og ting å ta hensyn til. Så da får vi rett og slett gjøre det beste ut av det slik at JEG rekker og nyte og kjenne at jeg koser meg med livet mitt. Noen valg er vanskelige men riktige og ta.

Crohnsglede <3

Jeg sa at jeg skulle gi dere en overraskelse i dag også. Vel, happybox vil dele ut en happybox til en av dere! Konkurransen kommer i morgen. 🙂 Håper dere har forståelse med at jeg har det litt tøft nå, og at jeg må prioritere det som er viktigst. Det betyr at jeg kanskje svarer litt senere på meldiger eller mail, eller ikke får postet kommentarer umiddelbart. Jeg holder også på med ting i kulissene som dere ikke får vite om riktig enda, så jeg har mange baller i lufta. Intervjuer skal også gjøres ,noe jeg ønsker og gjennomføre fordi det er viktig for meg. Så får vi mikse og trikse slik at jeg kan fortsette og gjøre det som er viktig for meg OG være en god mamma. For jeg ELSKER å jobbe med foredrag, blogg, fokus på kronisk helse og gjøre den jobben jeg har lovet jeg skal gjøre. Og selv om jeg er mamma er det viktig at jeg får mulighet til å være meg, å gjøre det som jeg liker.

Jeg er dyslektiker, så skrivefeil vil forekomme.

Delinger settes stor pris på. <3

#blogg #foredrag #dårlig #gravid #mamma #syk #crohn #påtross #kamp #utslitt #hjemmemamma #ufør #barnehage #trøtt #søvn #barn #familie #valg #juli2017 #prioritere #mittliv #minhistorie #heseblesende #meg #tid #samvittighet #ibd #helse #fokus #energi #kanten #stupet #hvile #forbrede #fødsel #nederlag #beste #alle #nei #stopp #bearbeide #forbrede #prioritere #energi #utfordringer #hensyn #valg #meg #livet

HAPPYBOX BLE ET LITE PARFYMERI, MIN HVERDAGSLUXUS VIL JEG ANBEFALLE ALLE KVINNER.

6 kommentarer

31.01.2017 kl. 17:07

#SPONSET#

Som dere vet er jeg sponset av happybox. Det er et fantastisk produkt som jeg er utrolig stolt av og få være sponset av. For det er virkelig et produkt jeg ELSKER. denne utgaven har de virkelig overgodt seg selvfulstendig. For for en pakke med fantastisake produkter. Jeg har prøvd, kost meg og virkelig hatt tid til og nyte produkter av beste kvalitet. Håret mitt ser FANTASTISK ut etter en shampo og balsam jeg aldri har opplevd maken til. Og det beste av alt er jo at disse er i fulle størelser.

Men nå over til det mest fantastiske av det fantastiske denne utgaven. For hvor mange ganger har ikke du ønsket og finne den perfekte parfymen? Hvormange ganger har du ikke trodd du har funnet den etter intens lukting i parfymeriet og tilslutt tar du den du tror er best. Når du kommer hjem oppdager du at lukten ikke var perfekt likevel. I denne utgaven får du nemmelig 14 (!!!!) parfymeprøver fra et nytt og fantastisk parfymemerke som heter COMMO. Nå har du muligheten til og i fred og ro prøve parfymer og finne din favoritt i fred og ro i ditt eget hjem. Jeg må si at det og velge favoritt ikke var lett, for av disse 14 var det kun to stykker som ikke falt 100% i smak. Med andre ord, dette er fantastisk.

Min favoritt landet til slutt på nr 10 med navn AURORA. duften passer meg perfekt og jeg har fått så mye skryt. Robert har gått og luktet på meg og sagt at den parfymen er helt nydelig. Commo er innspirert av skandinavisk disign og levesett.

i tillegg til det som er nevnt er det MANGE fantastiske produkter. Nå i vinterkulden sliter jeg med utrolig tørre hender, i pakken lå det en stift som har reddet mine tørre og sprukne hender. Gå inn på Happybox.no HER og bestill din pakke du også. Du vil motta fantastiske pakker med nydelige skjønnhetsprodukter til en verdi av 1500 kr og til en virkelig GOD pris. ( sjekk nettsiden) Som mamma til snart fire og kronisk syk er min hverdag travel derfor er denne happybox`n som kommer rett hjem i postkassen helt fantastisk. Og hvem liker ikke hyggelige overraskelser i posten? Jeg vil presisere at jeg ALDRI kunne reklamert for noe jeg ikke står 100% innenfor. Dette er virkelig noe jeg kan gå god for.

Crohnsglede<3

Delinger settes pris på. <3

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kronisk syk, mamma til 3 og gravid med 4 mann. Jeg skriver om oppturer, nedturer, håp og livsglede påtross av utfordringer og motgang. Livet er fantastisk om du leter etter det fantastiske.

#sponset #happybox #commo #fantastisk #parfyme #favoritt #skjønnhet #kvinner #retthjem #shampo #balsam #anbefalles #skjemdegbort #tips #hverdagsluxus #kroniker #mamma #gravid #blogger #blogg #foredragsaholder #foredrag #mittliv #min historie #påtross #opptur #nedtur

6 kommentarer

ET LITE PIP FRA E18. :D

29.01.2017 kl. 09:52

En liten snartur innom bare. Dagene flyr avsted og i morgen er jeg 16 + 0 av 40 +3 svangerskaps uker og dager. Rart hvor fort tiden går. Har mange tanker om dagen. 15 februar skal vi til Rikshospitalet på noe som heter organrettet ultralyd. Jeg går på medisiner for sykdommen Epilepsi som jeg ikke kan slutte på. Den har en minimal tjangs for og skade foster og jeg må derfor inn og sjekkes nøye av Norges beste eksperter i fostermedisin.

Nå har jeg vært gjennom det samme med alle sammen og alt har gått fint til nå. Tenk om jeg er så heldig og får 4 friske og fine barn. Det burde kanskje beroliget meg men jeg blir mer og mer urolig for vært barn egentlig. Gleder meg veldig til og bli ferdig med det. Magen virker til og ha roet seg litt egentlig. Fortsatt en god del smerter men virker som magen er mer stabil. Nesten så jeg ikke våger og skrive det i redsel for et skikkelig tilbakefall.

Men vi blogges mer senere i dag. :)vi er på vei til Sverige for påfyll av melkefritt og laktosefritt. Barna sitter og rocker i baksetet og jeg kjenner trøttheten siger på. Utenfor bilen snør det tett til barnas glede.

Ha en god søndag. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. 🙂

Del om du har lyst, jeg skriver mer i kveld.

#sverige #tanker #gravid #juli2017 #baby #kronisksyk #kroniker #mamma #4barnsmor #mittliv #minhistorie #påtross #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #crohn #epilepsi #revmatiker #ibd #helse #medisiner #svangerskap #melkefritt #laktosefritt #påtur #familie #foreldre #redd #søndag #dyslektiker

HER ER ÅRSAKEN TIL AT DET HAR VÆRT LITT STILLE FRA MEG.

20 kommentarer

24.01.2017 kl. 19:24

Jeg har virkelig slitt med og blogge i det siste. Årsaken har ikke vært den mange kanskje tror. For skrivesperre er ikke problemet, her er det nemlig noe helt annet som har stoppet meg. For jeg har slitt med og kunne skrive når jeg må unnlate og skrive om det som er min hverdag. Og akkurat i det siste har hverdagen dreiet seg mye om en ting som skal skje i juli.

For som dere kanskje husker tok jeg første skrive pausen i november. Les innlegget HER Årsaken var at jeg måtte ha tid til og tenke, tid til og puste og tid til og fordøye noe jeg ikke trodde jeg skulle ta stilling til igjen. For dette kom som et sjokk, et sjokk som måtte veies nøye for og i mot. For med sykdom og 3 barn var dette noe vi ikke kunne ta lett på.

Etter mye tårer ble valget tatt og i juli kommer 4 barnet. Vi skal bli en familie på 6. Jeg føler jeg har holdt noe viktig skjult for dere og har gledet meg, og gruet meg for og fortelle det til dere. Gledet meg forde jeg nå kan skrive fritt igjen om alt som opptar meg, uten og holde ting borte fra dere. Gruet meg fordi jeg vet mange har meninger om syke, uføre og barn. Det har jeg jo kjent på kroppen alerede med 3 barn, så hvordan skal det aksepteres at vi skal få fire? Nå tenker mange at vi burde beskyttet oss noe vi selvfølgelig har gjort, noe som gjorde dette ekstra vanskelig for oss. Men pga medisiner og mine sykdommer har medisinen ikke hatt godt nok opptak. Men pokker heller, vi er to voksene mennesker med god omsorgsevne, kjærlighet og jeg tenker at dette er vårt valg og vårt liv.

Når vi først satt i situasjonen klarte jeg ikke tanken på og ta bort mitt eget barn. For da må det jo være en mening med at akkurat dette barnet nå gror i min mage. Jeg tror alt har en mening og at dette er en erfaring vi har virkelig måttet kjenne på hvor vanskelig det er og ta valg. Men når valget var tatt var det et godt og fint valg vi er stolte av. For vi har utfordringer som alle familier, men vi har også så mye kjærlighet og gi barna våre at dette barnet vil bli like høyt elsket som de 3 andre. Jeg kommer til og skrive litt om det og være gravid og syk fremover. For jeg savnet litt info om det under mine forrige svangerskap.

Nå er hemligheten ute og jeg kan stolt si at jeg skal bli mamma til barn nr 4, på tross av utfordringer og sykdom.

Håper dere tilgir meg og forstår hvorfor jeg har vært stille. Dere får mer info senere, vi blogges plutselig igjen.

Crohnsglede<3

Året 2017 blir et spennende år for både crohnsglede og meg personlig.

Følg min Facebook side HER om du ønsker og følge meg i graviditeten med barn nr 4, og ellers i mitt arbeid med og fremme forståelsen for hvordan det er og leve med kronisk sykdom. Jeg skriver om tema knyttet til livet som syk og om oppturer og nedturer. Samtidig er noe av det aller viktigste for meg og spre god og ærlig informasjon med livsglede og håp. For livet som syk kan være fantastisk på tross av utfordringer om du våger og se etter det fantastiske på tross av. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.

Delinger settes stor pris på. <3

#gravid #syk #baby #mamma #firebarnsmor #stolt #gruet #glad #redd #endelig #sannhet #ærlig #mittliv #familie #julibaby #juli2017 #crohn #epilepsi #revmatisme #påtross #minhistorie #crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #tøft #kjærlighet #barn #stolte #søsken #pappa #valg #vanskelig #livet #opptur #nedtur #mammablogger #gravidblogger #kroniker #smerter #helse #ibd #året #fokus #livsglede #håp #mestring Fuckcrohn #vilje #overaskelse #tanker #tårer #lykkelig #uke16 #fremtid #fordommer #info #svangerskap #oppfølging #risikogravid #meninger #ufør #tilgi #forstå #hemlighet #mening #erfaring #32år #dyslektiker #skrivefeil

20 kommentarer

OSLO TUR MED FORVIKLINGER. <3

Følg min Facebook side HER.

17.01.2017 kl. 09:06

God morgen, snakk om og være sliten i dag. Heldigvis er det ikke slik vondt sliten, men egentlig litt godt på en måte. Dagen i går gikk i ett fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Jeg har jo Ludvig hjemme enda, så har absolutt nok og henge fingrene i. Derfor er formiddags drubben han har like viktig for meg. Uten den har jeg ingen kjangs til og komme meg gjennom dagen uten den berømte smellen.

Som dere vet skulle jeg til Oslo i går og jeg hadde forberedt meg godt. I veska hadde jeg med meg alt jeg mot formodning kunne trenge. I 99% av tilfellene går jo alt greit men det og vite man har med seg nød utstyr gjør selv det vanskelige lettere. For det koster mye og sette seg på et tog ALENE. Det koster mye og traske inn på et møterom med mange ukjente mennesker, som lille Ida, uten tittel eller fagelig kompetanse og skulle være likestilt med. En gjeng mennesker jeg ser opp til og som jeg skulle ønske jeg var en del av. Jeg snakker om menneskene som deltar i samfunnet slik det er meningen man skal. Hardt arbeidene mennesker som gjør en forskjell i livene til mange.

Det koster mye fordi jeg vet at min mage tåler dårlig stress, den tåler dårlig og ikke ha kontroll. Jeg innrømmer gladelig at for 8 år siden hadde det jeg gjorde i går ALDRI vært et alternativ. Jeg hadde unngått situasjoner som omhandlet ofentlig transport da jeg har kjent på kroppen hvordan det er og ha uhell nettopp slike steder. Jeg hadde ALDRI gått inn i et rom med ukjente mennesker med smil om munnen og tenkt at joda, det er nettopp disse menneskene jeg skal treffe i dag som bør lytte til det jeg har og si. Det er mennesker som kan dra nytte av mine erfaringer fordi vi sitter på forskjellige sider av bordet på en måte.

Selve turen inn til Oslo gikk supert, jeg koste meg med alenetid på toget og hadde fått en god veibeskrivelse. Jeg gikk av på Nationalteateret og sto utenfor og så på veiforklaringen, når en mann kom og spurte om jeg ville ha hjelp. Jeg forklarte hvor jeg skulle og han så på veiforklaringen, han ristet på hodet og begynte med sin forklaring. En lang historie kort, jeg kom inn på møtet noen minutter for sent med HØY puls og veldig skjelvende bein, den veibeskrivelsen tok meg ut på vandring i Oslos gater. For jeg pleier og få kontroll på nervøsiteten ved og ha god tid, jeg hater og komme for sent rett og slett. Etter en litt famlende start fikk jeg kommet til hektene og jeg må si at jeg er imponert over den flotte gjengen med engasjerte mennesker jeg møtte i går. Uten og kunne røpe serlig mer så er jeg stolt og ydmyk over og få være med en så flott gjeng.

Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Møtet ga meg enda mer visshet om at dette er det jeg vil holde på med. Jeg kjenner det kribler i hele meg av engasjement, håp og ønske om og bruke erfaringene jeg har fått meg i løpet av disse 15 årene til og jobbe mot en bedre fremtid. Jeg har snakket mye om det og få ut informasjon til de som er rundt oss og at jeg elsker og holde foredrag som kan bidra til bedre forståele. Men det er så utrolig mange flere måter og nå ut på, og jeg skal gjøre det jeg kan for at de som kommer etter meg skal få en enklere vei og gå enn jeg har hatt. Møtet i går ga mye inspirasjon og nye tanker om hvor jeg kan bidra med mine erfaringer. Så får vi se om det er gjennomførbart.

Møtet var ferdig 19.30 og jeg hastet mot Nationalteateret for og nå 19.41 toget. I det jeg kommer ned på perrongen forsvinner toget vekk. Litt lav banning og viten om at neste tog gikk først om en time, ble fort snudd fra irritasjon til glede for og rekke dotur og finne en kiosk for noe og drikke. Lite viste jeg der jeg sto med godt mot, at toget mitt ikke kom før 21.18 pga forsinkelser på forsinkelser. Når toget først kom, ble det forsinkelser selv da og jeg var ikke på Larvik stasjon før klokken var over 23.00 Å siden kolektiv trafikken til der jeg bor er DÅRLIG på det tidspungtet, var eneste alternativet drosje som måtte ringes etter.

Licensed from: kennethjensen / yayimages.com

Jeg var i seng nærmere kl 01.00 i går. Med andre ord en LANG dag og jeg syntes jeg akkurat hadde sovnet når klokken ringte i dag tidlig. Men på tross av forsinkelser så var dagen fin og jeg kan bruke tiden fremover på og komme meg til hektene igjen. For det koster MYE disse dagene, det tar av mitt energilager slik at jeg må spare det inn igjen fremover nå. Men herlighet det er verdt det. Det er helt fantastisk og kunne bidra på en god dag. Det er helt fantastisk og kunne kjenne seg nyttig og kjenne håpet og drømmen om og delta i livet, leve. Dette ble et langt innlegg på morgenkvisten.

Vi blogges plutselig igjen. Nå skal jeg og Ludvig danse etter Jovial og kose, for her er det unger som savnet mamman sin i går. Og mamma´n innrømmer at jeg savnet dem også. <3

Ha en fantastisk dag. Grip mulighetene som er rundt deg til og gjøre dagen din fin. Det er ikke de store tingene som er viktige men de små som kan utgjøre den store forskjellen på en god og en dårlig dag. Våg og se de.

Crohnsglede<3

Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om utfordringer jeg har hatt og har og om livsglede på tross av utfordringer. eg skriver om tema som vi med kroniske sykdom må forholde oss til og om håpet om et godt liv. Følg Facebook siden om du ønsker og lese innleggene mine. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. den som kjemper uten og snu ryggen til noen. Jeg ønsker og gi informasjon og være med på og kjempe for fremtiden. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger settes stor pris på. <3

#kroniker #Crohn #helse #ibd #mittliv #minhistorie #vårkamp #kronisksyk #sykdom #blogg #blogger #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #fokus #kjempe #fighter #crohnsfighter #epiliepsi #revmatisme #håp #drømmer #Oslo #prosjekt #møte #fremtid #utfordringer #livsglede #utfordringer #planlegge #forberedt #håp #nydiagnosert #dysleksi #informasjon #fremtid #sliten #tog #forsinkelser #nødutstyr #koster #alene #faglig #kompetanse #ingen #tittel #lilleIda #delta #samfunnet #seropptil #stress #engasjert #inspirasjon #engasjement #ønske #erfaring #tog #taxi #energi #bidra #livet #påtross

EN SØNDAGS MORGEN MED MYE TANKER OM FORTIDEN OG FREMTIDEN…

Følg min Facebook side HER.

15.01.2017 kl. 10:40

I forbindelse med det oppdraget jeg skal delta i, som jeg har skrevet til dere om tidligere, skal jeg i morgen si litt om meg selv og hva jeg driver med. Jeg sitter her nå og tenker på hva som er viktig og få frem, samtidig som solen skinner inn vinduene og det ligger et tykt lag med rim på alt som befinner seg ute. Mellomstemann koser seg med hakkebakkeskogen på lydbok og det lukter kakao på kjøkkenet etter en typisk søndagsfrokost her i huset.

Plutselig var tankene mine på vandring. For hvordan var livet før familie og barn egentlig? Det blir feil og si det ikke hadde noe mening for det hadde det jo, men for min del var det og få barn det som gjorde at jeg så at livet var verdt og kjempe for. Disse stundene jeg sitter og nyter i dette øyeblikk, var jo ikke tilstede i livet før jeg fikk meg familie. Da besto livet av og sove, se på tv, syntes synd på meg selv å ikke minst mye sinne og sorg. Sinne over alt jeg ikke fikk til, alt sykdommen hadde tatt fra meg og over at livet mitt var så dritt. Sorg over alt jeg ikke kunne lenger, alle menneskene jeg hadde minstet, over livet som plutselig ikke ble noe av slik jeg hadde tenkt og sorg over den fremtiden jeg mente jeg aldri kom til og få.

Cocoa
Licensed from: Sea Wave / yayimages.com

Når jeg sitter og skriver dette, kunne jeg ønske jeg kunne gått tilbake til hun som lå på sofa´n uten livsgnist, uten glede og med så mye bitterhet. Jeg ville bedt henne om og ta seg sammen, begynne og gjøre noe med det livet hun har, isteden for og sørge over det hun har mistet. For det er akkurat det det handler om, livet en har før sykdom vil for de fleste aldri bli det samme igjen. Selvfølgelig i større og mindre grad avhengig av plager og sykdom, men uansett vil de fleste måtte tenke andeledes eller ta hensyn de som friske ikke hadde behov for.

Men trenger det og bety at livet blir til det værre etter sykdom? Jeg er takknemlig for det livet jeg har nå. Faktisk ville jeg ikke byttet bort alle disse årene med sykdom, fordi det har vært med på og forme meg til den jeg er i dag og ikke minst fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har lært så mye av disse erfaringen jeg har hatt. Jeg er faktisk lykkeligere nå, en noen gang tidligere i livet mitt. Jeg har akseptert at jeg har en sykdom. En sykdom som jeg må ta hensyn til, men som IKKE definerer meg som menneske. Jeg har valg hele tiden, valg om hvordan jeg ønsker mitt liv skal være. Jeg velger IKKE og gå den enkleste veien, jeg velger og gå den veien som gir meg et best mulig liv. Det betyr at jeg må kjempe, det betyr at jeg må presse meg selv og det betyr at jeg vil falle. Men det er det verdt. For jeg har tenkt og leve det livet her så godt som overhode mulig på tross av sykdommer og andre utfordringer.

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Der det hadde vært enklest for meg og si nei, skal jeg si ja om jeg kjenner at det er noe jeg har lyst til. At det vil koste meg mye er det ingen tvil om. Både i form av forberedelser, psyke, pågangsmot og vilje. Men når en har gjennomført og ser at det gikk, er mestringsfølelsen så stor at det er verdt og si ja. I morgen skal jeg en slik ting, jeg har sagt ja selv om det hadde vært enklest og si nei. Jeg har sagt ja fordi det er en drøm for meg å få lov til og bidra i samfunnet og ikke minst med den kunnskapen jeg har. Men jeg lyver om jeg sier det ikke koster meg noe. Likevel sitter jeg her på kjøkkenet med et smil om munnen, for jeg vet jeg tok det riktige valget den gangen jeg valgte og bryte ut av det selvmedlidenhets mønsteret, bitterheten og sinnet. Jeg tok riktig valg når jeg bestemte meg for og stoppe og savne det jeg aldri får tilbake og heller kjempe for og gjøre det livet jeg har så fantastisk som mulig.

At livet kan snu så drastisk på 9 år er jo både rart og godt på samme tid, for det betyr at det er håp for alle. Det er håp om gode liv på tross av utfordringer, om man tar som utgangspunkt i det man har og ikke det man har mistet. Jeg ønsker ikke og sitte som ei dame på 80 og angre på at jeg brukte opp livet mitt på og være bitter, til og se umuligheter fremfor muligheter og ikke minst til å være ulykkelig. Jeg skal sitte som en 80 år gammel dame med smil om munnen og tenke på alt jeg har fått til og alt jeg har klart i livet, på tross av sykdom og utfordringer. Jeg skal kjenne på en stolthet over å ha lært av mine nederlag, feiret mine seiere og levd mitt liv så godt som overhode mulig. Jeg skal ta disse kjangsene som dukker opp fordi jeg kan lære av dem og utvikle meg enda mer som menneske av dem.

Licensed from: leaf / yayimages.com

Så da får vi hoppe ut i nye eventyr med viten om at jeg kan falle, men med å være godt forberedt selv på de værste hendelsene skal jeg takle det som kommer og reise meg igjen. Jeg gleder meg til utfordringene jeg møter og til og ta fatt på min drøm om å få lov til og hjelpe andre med mine erfaringer. Livet er ikke det vi hadde før sykdom, men livet er NÅ og idag. Ikke la deg bli gammel før du forstår at du må gjøre det beste med det du har NÅ. Livet som syk er annerledes en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk, om det er det eneste alternativet du har.

Nå skal resten av dagen brukes til å kose meg med mine og til og glede meg til å sette meg på toget til Oslo i morgen. Livet er rart, tenk og få bruke noe så trist og vondt som kronisk sykdom til noe bra og betydningsfullt. Nyt dagen, gjør den til en god dag og våg og drømme. Sykdom fjerner ikke drømmer, de blir bare litt vanskeligere og nå, å noen ganger helt andre drømmer en du hadde som frisk. Det umulige er mulig om du våger og tro på det umulige. Ta grep og gjør din dag god på tross av..

Crohnsglede<3

Jeg skriver om mitt liv med crohn, Epilepsi og revmatisme. Jeg skriver om fortid, nåtid og håp om fremtid. Jeg skriver om oppturer og nedturer fordi jeg mener åpenhet er veien og gå for en bedre fremtid for alle kronikere rundt om kring. Jeg er så heldig og få bidra med foredrag, blogginnlegg og prosjekter rundt det og bedre fremtiden til kronisk syke. Jeg lovet meg selv når jeg begynte og skrive på bloggen og gå etter min drøm at jeg skulle være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som våger og svare og den som hyler ut for en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. <3

Delinger blir satt stor pris på<3

#crohn #crohnsglede #epilepsi #revmatisme #mittliv #minhistorie #påtross #blogg #kroniskhelse #kroniker #blogger #helse #ibd #påtross #dyslektiker #foredrag #foredragsholder #tanker #søndag #opptur #nedtur #informasjon #åpenhet #ærlig #syke #heldig #bidra #samfunn #drøm #nydiagnosert #livredd #kjemper #fighter #crohnsfighter #kakao #søndagsfrokost #livet #barn #familie #sinne #sorg #livsgnist #glede #bitterhet #andeledes #nei #ja #bidra #sykdom #hensyn #lykkelig #utfordringer #håp #stolthet #lære #nederlag #kjangser #forberedt #falle #hjelpe #erfaringer #nå #våg #umulig #mulig #facebook