God morgen, snakk om og være sliten i dag. Heldigvis er det ikke slik vondt sliten, men egentlig litt godt på en måte. Dagen i går gikk i ett fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Jeg har jo Ludvig hjemme enda, så har absolutt nok og henge fingrene i. Derfor er formiddags drubben han har like viktig for meg. Uten den har jeg ingen kjangs til og komme meg gjennom dagen uten den berømte smellen.
Som dere vet skulle jeg til Oslo i går og jeg hadde forberedt meg godt. I veska hadde jeg med meg alt jeg mot formodning kunne trenge. I 99% av tilfellene går jo alt greit men det og vite man har med seg nød utstyr gjør selv det vanskelige lettere. For det koster mye og sette seg på et tog ALENE. Det koster mye og traske inn på et møterom med mange ukjente mennesker, som lille Ida, uten tittel eller fagelig kompetanse og skulle være likestilt med. En gjeng mennesker jeg ser opp til og som jeg skulle ønske jeg var en del av. Jeg snakker om menneskene som deltar i samfunnet slik det er meningen man skal. Hardt arbeidene mennesker som gjør en forskjell i livene til mange.
Det koster mye fordi jeg vet at min mage tåler dårlig stress, den tåler dårlig og ikke ha kontroll. Jeg innrømmer gladelig at for 8 år siden hadde det jeg gjorde i går ALDRI vært et alternativ. Jeg hadde unngått situasjoner som omhandlet ofentlig transport da jeg har kjent på kroppen hvordan det er og ha uhell nettopp slike steder. Jeg hadde ALDRI gått inn i et rom med ukjente mennesker med smil om munnen og tenkt at joda, det er nettopp disse menneskene jeg skal treffe i dag som bør lytte til det jeg har og si. Det er mennesker som kan dra nytte av mine erfaringer fordi vi sitter på forskjellige sider av bordet på en måte.
Selve turen inn til Oslo gikk supert, jeg koste meg med alenetid på toget og hadde fått en god veibeskrivelse. Jeg gikk av på Nationalteateret og sto utenfor og så på veiforklaringen, når en mann kom og spurte om jeg ville ha hjelp. Jeg forklarte hvor jeg skulle og han så på veiforklaringen, han ristet på hodet og begynte med sin forklaring. En lang historie kort, jeg kom inn på møtet noen minutter for sent med HØY puls og veldig skjelvende bein, den veibeskrivelsen tok meg ut på vandring i Oslos gater. For jeg pleier og få kontroll på nervøsiteten ved og ha god tid, jeg hater og komme for sent rett og slett. Etter en litt famlende start fikk jeg kommet til hektene og jeg må si at jeg er imponert over den flotte gjengen med engasjerte mennesker jeg møtte i går. Uten og kunne røpe serlig mer så er jeg stolt og ydmyk over og få være med en så flott gjeng.
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
Møtet ga meg enda mer visshet om at dette er det jeg vil holde på med. Jeg kjenner det kribler i hele meg av engasjement, håp og ønske om og bruke erfaringene jeg har fått meg i løpet av disse 15 årene til og jobbe mot en bedre fremtid. Jeg har snakket mye om det og få ut informasjon til de som er rundt oss og at jeg elsker og holde foredrag som kan bidra til bedre forståele. Men det er så utrolig mange flere måter og nå ut på, og jeg skal gjøre det jeg kan for at de som kommer etter meg skal få en enklere vei og gå enn jeg har hatt. Møtet i går ga mye inspirasjon og nye tanker om hvor jeg kan bidra med mine erfaringer. Så får vi se om det er gjennomførbart.
Møtet var ferdig 19.30 og jeg hastet mot Nationalteateret for og nå 19.41 toget. I det jeg kommer ned på perrongen forsvinner toget vekk. Litt lav banning og viten om at neste tog gikk først om en time, ble fort snudd fra irritasjon til glede for og rekke dotur og finne en kiosk for noe og drikke. Lite viste jeg der jeg sto med godt mot, at toget mitt ikke kom før 21.18 pga forsinkelser på forsinkelser. Når toget først kom, ble det forsinkelser selv da og jeg var ikke på Larvik stasjon før klokken var over 23.00 Å siden kolektiv trafikken til der jeg bor er DÅRLIG på det tidspungtet, var eneste alternativet drosje som måtte ringes etter.
Licensed from: kennethjensen / yayimages.com
Jeg var i seng nærmere kl 01.00 i går. Med andre ord en LANG dag og jeg syntes jeg akkurat hadde sovnet når klokken ringte i dag tidlig. Men på tross av forsinkelser så var dagen fin og jeg kan bruke tiden fremover på og komme meg til hektene igjen. For det koster MYE disse dagene, det tar av mitt energilager slik at jeg må spare det inn igjen fremover nå. Men herlighet det er verdt det. Det er helt fantastisk og kunne bidra på en god dag. Det er helt fantastisk og kunne kjenne seg nyttig og kjenne håpet og drømmen om og delta i livet, leve. Dette ble et langt innlegg på morgenkvisten.
Vi blogges plutselig igjen. Nå skal jeg og Ludvig danse etter Jovial og kose, for her er det unger som savnet mamman sin i går. Og mamma´n innrømmer at jeg savnet dem også. <3
Ha en fantastisk dag. Grip mulighetene som er rundt deg til og gjøre dagen din fin. Det er ikke de store tingene som er viktige men de små som kan utgjøre den store forskjellen på en god og en dårlig dag. Våg og se de.
Crohnsglede<3
Jeg skriver om livet som kronisk syk. Om utfordringer jeg har hatt og har og om livsglede på tross av utfordringer. eg skriver om tema som vi med kroniske sykdom må forholde oss til og om håpet om et godt liv. Følg Facebook siden om du ønsker og lese innleggene mine. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. den som kjemper uten og snu ryggen til noen. Jeg ønsker og gi informasjon og være med på og kjempe for fremtiden. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.
Delinger settes stor pris på. <3
#kroniker #Crohn #helse #ibd #mittliv #minhistorie #vårkamp #kronisksyk #sykdom #blogg #blogger #crohnsglede #foredrag #foredragsholder #fokus #kjempe #fighter #crohnsfighter #epiliepsi #revmatisme #håp #drømmer #Oslo #prosjekt #møte #fremtid #utfordringer #livsglede #utfordringer #planlegge #forberedt #håp #nydiagnosert #dysleksi #informasjon #fremtid #sliten #tog #forsinkelser #nødutstyr #koster #alene #faglig #kompetanse #ingen #tittel #lilleIda #delta #samfunnet #seropptil #stress #engasjert #inspirasjon #engasjement #ønske #erfaring #tog #taxi #energi #bidra #livet #påtross
Oslo er vanskelig å finne frem i, selv for en som kommer der i fra,men ikke har hvert på noen år. Det fant jeg selv ut av da jeg var der for å besøke gamle trakter 😅
Så fantastisk at du funnet deg til rette i en ny og spennende jobb som du garantert vil komme til å gjøre suksess med.
Blir spennende dette Ida 😃 du er en knall god ambassadør for oss som er kronisk syke.
Du er også veldig jovial 😉
Stor klem 💖
Jeg ønsker deg en fin tirsdag 🙂
Victoria Larsen: takk. <3 det samme til deg også.
Kim: haha takk. Ikke værst og bli kalt jovial. Det må presiseres at jeg er IKKE annsatt på noe dom helst måte. 🙂 dette er et prosjekt hor jeg skal være med på som en slags konsulent på en måte. Bare så det ikke misforståes. Men for meg er dette en jobb fordi det jeg driver med i bloggen er også en jobb for meg.
Hadde ikke den mannen fått meg inn i sidegater osv hadde jeg fint funnet frem og jeg gjorde jo også det men tok bare litt lenger tid en jeg hadde. 😉 brukte den opprinnelige veibeskrivelser når jeg skulle komme hjem og jeg ANGRER post jeg lot meg villede inn i Oslos gater av denne mannen.
Ha en fin dag Kim.