I forbindelse med det oppdraget jeg skal delta i, som jeg har skrevet til dere om tidligere, skal jeg i morgen si litt om meg selv og hva jeg driver med. Jeg sitter her nå og tenker på hva som er viktig og få frem, samtidig som solen skinner inn vinduene og det ligger et tykt lag med rim på alt som befinner seg ute. Mellomstemann koser seg med hakkebakkeskogen på lydbok og det lukter kakao på kjøkkenet etter en typisk søndagsfrokost her i huset.
Plutselig var tankene mine på vandring. For hvordan var livet før familie og barn egentlig? Det blir feil og si det ikke hadde noe mening for det hadde det jo, men for min del var det og få barn det som gjorde at jeg så at livet var verdt og kjempe for. Disse stundene jeg sitter og nyter i dette øyeblikk, var jo ikke tilstede i livet før jeg fikk meg familie. Da besto livet av og sove, se på tv, syntes synd på meg selv å ikke minst mye sinne og sorg. Sinne over alt jeg ikke fikk til, alt sykdommen hadde tatt fra meg og over at livet mitt var så dritt. Sorg over alt jeg ikke kunne lenger, alle menneskene jeg hadde minstet, over livet som plutselig ikke ble noe av slik jeg hadde tenkt og sorg over den fremtiden jeg mente jeg aldri kom til og få.
Licensed from: Sea Wave / yayimages.com
Når jeg sitter og skriver dette, kunne jeg ønske jeg kunne gått tilbake til hun som lå på sofa´n uten livsgnist, uten glede og med så mye bitterhet. Jeg ville bedt henne om og ta seg sammen, begynne og gjøre noe med det livet hun har, isteden for og sørge over det hun har mistet. For det er akkurat det det handler om, livet en har før sykdom vil for de fleste aldri bli det samme igjen. Selvfølgelig i større og mindre grad avhengig av plager og sykdom, men uansett vil de fleste måtte tenke andeledes eller ta hensyn de som friske ikke hadde behov for.
Men trenger det og bety at livet blir til det værre etter sykdom? Jeg er takknemlig for det livet jeg har nå. Faktisk ville jeg ikke byttet bort alle disse årene med sykdom, fordi det har vært med på og forme meg til den jeg er i dag og ikke minst fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har lært så mye av disse erfaringen jeg har hatt. Jeg er faktisk lykkeligere nå, en noen gang tidligere i livet mitt. Jeg har akseptert at jeg har en sykdom. En sykdom som jeg må ta hensyn til, men som IKKE definerer meg som menneske. Jeg har valg hele tiden, valg om hvordan jeg ønsker mitt liv skal være. Jeg velger IKKE og gå den enkleste veien, jeg velger og gå den veien som gir meg et best mulig liv. Det betyr at jeg må kjempe, det betyr at jeg må presse meg selv og det betyr at jeg vil falle. Men det er det verdt. For jeg har tenkt og leve det livet her så godt som overhode mulig på tross av sykdommer og andre utfordringer.
Licensed from: adrenalina / yayimages.com
Der det hadde vært enklest for meg og si nei, skal jeg si ja om jeg kjenner at det er noe jeg har lyst til. At det vil koste meg mye er det ingen tvil om. Både i form av forberedelser, psyke, pågangsmot og vilje. Men når en har gjennomført og ser at det gikk, er mestringsfølelsen så stor at det er verdt og si ja. I morgen skal jeg en slik ting, jeg har sagt ja selv om det hadde vært enklest og si nei. Jeg har sagt ja fordi det er en drøm for meg å få lov til og bidra i samfunnet og ikke minst med den kunnskapen jeg har. Men jeg lyver om jeg sier det ikke koster meg noe. Likevel sitter jeg her på kjøkkenet med et smil om munnen, for jeg vet jeg tok det riktige valget den gangen jeg valgte og bryte ut av det selvmedlidenhets mønsteret, bitterheten og sinnet. Jeg tok riktig valg når jeg bestemte meg for og stoppe og savne det jeg aldri får tilbake og heller kjempe for og gjøre det livet jeg har så fantastisk som mulig.
At livet kan snu så drastisk på 9 år er jo både rart og godt på samme tid, for det betyr at det er håp for alle. Det er håp om gode liv på tross av utfordringer, om man tar som utgangspunkt i det man har og ikke det man har mistet. Jeg ønsker ikke og sitte som ei dame på 80 og angre på at jeg brukte opp livet mitt på og være bitter, til og se umuligheter fremfor muligheter og ikke minst til å være ulykkelig. Jeg skal sitte som en 80 år gammel dame med smil om munnen og tenke på alt jeg har fått til og alt jeg har klart i livet, på tross av sykdom og utfordringer. Jeg skal kjenne på en stolthet over å ha lært av mine nederlag, feiret mine seiere og levd mitt liv så godt som overhode mulig. Jeg skal ta disse kjangsene som dukker opp fordi jeg kan lære av dem og utvikle meg enda mer som menneske av dem.
Licensed from: leaf / yayimages.com
Så da får vi hoppe ut i nye eventyr med viten om at jeg kan falle, men med å være godt forberedt selv på de værste hendelsene skal jeg takle det som kommer og reise meg igjen. Jeg gleder meg til utfordringene jeg møter og til og ta fatt på min drøm om å få lov til og hjelpe andre med mine erfaringer. Livet er ikke det vi hadde før sykdom, men livet er NÅ og idag. Ikke la deg bli gammel før du forstår at du må gjøre det beste med det du har NÅ. Livet som syk er annerledes en et friskt liv, men annerledes kan være fantastisk, om det er det eneste alternativet du har.
Nå skal resten av dagen brukes til å kose meg med mine og til og glede meg til å sette meg på toget til Oslo i morgen. Livet er rart, tenk og få bruke noe så trist og vondt som kronisk sykdom til noe bra og betydningsfullt. Nyt dagen, gjør den til en god dag og våg og drømme. Sykdom fjerner ikke drømmer, de blir bare litt vanskeligere og nå, å noen ganger helt andre drømmer en du hadde som frisk. Det umulige er mulig om du våger og tro på det umulige. Ta grep og gjør din dag god på tross av..
Crohnsglede<3
Jeg skriver om mitt liv med crohn, Epilepsi og revmatisme. Jeg skriver om fortid, nåtid og håp om fremtid. Jeg skriver om oppturer og nedturer fordi jeg mener åpenhet er veien og gå for en bedre fremtid for alle kronikere rundt om kring. Jeg er så heldig og få bidra med foredrag, blogginnlegg og prosjekter rundt det og bedre fremtiden til kronisk syke. Jeg lovet meg selv når jeg begynte og skrive på bloggen og gå etter min drøm at jeg skulle være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, nydiagnosert og livredd. Jeg vil være den som kjemper, den som våger og svare og den som hyler ut for en bedre fremtid. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. <3
Delinger blir satt stor pris på<3
#crohn #crohnsglede #epilepsi #revmatisme #mittliv #minhistorie #påtross #blogg #kroniskhelse #kroniker #blogger #helse #ibd #påtross #dyslektiker #foredrag #foredragsholder #tanker #søndag #opptur #nedtur #informasjon #åpenhet #ærlig #syke #heldig #bidra #samfunn #drøm #nydiagnosert #livredd #kjemper #fighter #crohnsfighter #kakao #søndagsfrokost #livet #barn #familie #sinne #sorg #livsgnist #glede #bitterhet #andeledes #nei #ja #bidra #sykdom #hensyn #lykkelig #utfordringer #håp #stolthet #lære #nederlag #kjangser #forberedt #falle #hjelpe #erfaringer #nå #våg #umulig #mulig #facebook
Så godt skrevet. Stå på og lykke til.
Godt skrevet og godt resymert <3
Ønsker dere en kjempefin søndag 😃
I morgen starter et nytt kapittel med et nytt og spennende eventyr 🎉
Klem 💖
Kim: takk. Søndagen har vært veldig fin. Nå er hu mor utslitt men på en god måte. Hvile på sof’an før jeg tar kvelden. <3
Kari Elisabeth Solum: tusen takk. <3 jeg trenger all hell og lykke jeg kan få. <3