Vinneren er: giveaway! #samarbeid#

Vinneren av konkurransen som ble holdt i sammarbeid med https://www.bgafotobutikk.no vinneren var det min datter som trakk. 

video:trim
video:trim

 

Vinneren vant nydelige rammer med forstørrelse av to av sine egene bilder. https://www.bgafotobutikk.no/trendlinesvart-40×50-cm Vinneren gratuleres og kan se fremtid å sette to nydelige rammer med bilder på veggen. Annbefaller alle å ta en titt på siden til bgafotobutikk. De har mange fine produkter til gode priser. 

Crohnsglede <3 

#samarbeid #giveaway #pgafotobutikk #blogg #blogger #vinner #foto 

 

DAGEN JEG MÅTTE KASTE INN HÅNDKLE. JEG MÅTTE HA HJELP. NÅ, FORT!!!!!

Tenk deg at du har så store smerter at du ikke klarer ligge rolig. At du ikke klarer å reise deg opp i stående stilling uten å være krokrygget. De som følger meg på facebook vet at jeg har hatt det smertefullt den siste tiden. Men når går grensen for hva en orker? Jeg har Morbus Crohns. En sykdom som er lunefull og ikke minst utrolig smertefull. I dag tidlig kastet jeg inn håndkleet, å gråtende ringte jeg fastlegen. 

 

Nå skal det sies at jeg har verdens beste fastlegekontor. For her snakker vi fantastiske mennesker som kjenner meg godt. Når ida ringer gråtende da er det faktisk ikke tull lenger. Nå skal jeg være detaljert og om du er litt pinglete så hopper du bare over dette avsnittet. Jeg har gått så mye på do at jeg har fått et stort blødende sår i rumpa. Eier ikke hud igjen der. Sårene strekker seg også innover i tarmen. Dette gir en så intens smerte når jeg må på do at ord kan ikke beskrive det. 

Alle har jo hatt magesyken, da vet du også at med diare følger det mer en irriterende mange do turer. Man blir sår, og det som kommer ut føles som syre. Det etser seg igjennom på en måte. Tenk dere da om en går på do opptil 40 ganger dagelig, gang etter gang, dag etter dag. Når skal ting gro? Jeg klarer nesten ikke sitte uten å ha lyst til å gråte. I tillegg kom denne grusomme crohns smerten i hele magen for fult i går. Min fastlege har fri på onsdager så jeg tenkte at jeg fikk holde ut. Å kanskje går det jo over også? Typisk meg å tenke slik. Jeg har tre nydelige barn. Ei på skole, en i barnehagen og en hjemme. Det betyr at når mannen drar på jobb kl 05.00 er det kun meg som har ansvaret frem til han er hjemme kl 18.30 ca. 

 

I går kom jeg meg igjennom dagen på pur viljestyrke. Jeg hang over vogna til og fra barnehagen. Lå på gulvet i fosterstilling å lekte med minstemann, å jeg laget middag til ungene selv om jeg aller helst ville bare flykte. Jeg prøvde hele tiden å gjøre noe slik at jeg flyttet fokuset fra smerter og do besøk. På doen bet jeg meg i leppa å hylte når jeg skulle få noe ut. Jeg har lyst til å si at jeg er ingen super mamma. Jeg får ofte høre at jeg er så flink med barna mine. At jeg på tross av sykdom mestrer mammarollen så bra. 

Sannheten er ikke bestandig slik. For når smertene river i kroppen forsvinner min tollmodighet. Selv hvor hardt jeg prøver så er jeg ingen super mamma. Jeg kjefter, gråter, lager makaroni og pølser til middag om jeg ikke klarer noe annet osv. Men jeg er en ekte mamma. Som elsker ungene mine høyere en noe annet.

Så etter denne natta hvor jeg har kjempet meg igjennom minutt for minutt sto jeg opp før 05.00. jeg satt på do å gråt som et barn å tenkte på hvordan jeg skulle klare å få barna på skole og barnehage. Til Robert sa jeg at det gikk fint og at han skulle ha en fin dag. ( dumt syntes noen, men vi er totalt avhengig av hans jobb. Jeg er ufør å har ekstremt lite utbetalt.) Jeg kledde på meg å hang over vasken i et forsøk på å sminke meg. Brakk meg uten å ha noe å kaste opp og svetten rant. Igjen gikk jeg inn i mamma rollen. Viljestyrken slo til. 

 

Elida ble sendt på skolen med matpakke og blid som ei sol. (uten vannflaske men pytt pytt). Jeg brukte de siste kreftene jeg hadde på å gå de 5 minuttene til barnehagen med Ludvig i vogn og Isak på sparkesykkel. At Isak i tillegg virkelig slo seg vrang gjorde ikke det lettere. Han ville nemmelig ha fri. Med gråten i halsen måtte jeg si at han måtte i barnehagen i dag. Jeg måtte be de i barnehagen bare ta Isak som hylte å bar seg. For jeg måtte ha hjelp. På vei hjem gråt jeg. Gråt fordi jeg var lei meg, å utrolig sliten. Hvert skritt tar energi og jeg ser på den nydelige 1 åringen min i vogna som trenger mamma friskere.

Når vi kom inn sendte jeg melding til mamma. Jeg er ei som hater å spørre om hjelp. Men nå måtte jeg ha hjelp! Fikk melding tilbake at hun kom så fort hun kunne. Ringte legen å fikk time kl 11.45. Mamma kom å så meg sittende med ulljakke å riste i stua. Når jeg så mamma kom klumpen i magen. Du vet den gråteklumpen, den som kun mamma’r kan få frem. 

Hos legen ble det kort prosess. Legen kjenner meg godt å satt i gang med prednisolon kur 60 mg i døgnet, lokal kortison behandling av endetarmen og beskjed om hvordan jeg skal forholde meg til ting fremover. Så ser legen på meg å sier vi må få bort smertetoppen. Nå må faktisk det skikkelig saker til. Jeg ble utstyrt med sterke smertestillende. Og på vei hjem sier mamma at hun tar ungene med opp til seg så jeg kan legge meg på sofa’n og sove når lindringen kommer. For de tabelettene jeg fikk er sterke å dermed ikke noe jeg liker å ta alene med barn. 

Jeg følte meg så lettet. Nå kunne jeg få hvilt. Nå kunne ungene kose seg med moa å jeg bare være syk. Jeg tok smertestillende og sov 2 timer på sofa’n. Smertene er langt i fra borte men jeg har ikke lyst til å dø lenger. For så vondt er det. Det går igjennom marg og bein. Hodet klarer tilslutt ikke å tenke, bena vil ikke bære deg, kvalmen ligger som et lokk i halsen og tårene bare renner. 

 

Jeg vet jeg blir bedre, jeg vet at jeg får bedre tider snart. Nå må jeg bare bruke alle midler jeg har, for å ha det best mulig. Slik er sannheten og slik er livet med crohns. Nå venter jeg snart barna hjem igjen. Jeg er likevel roligere nå fordi jeg har noe som lindrer smertene litt så jeg slipper å ønske å dø. For sannheten er jo en annen. Sannheten er at jeg ønsker å leve. Jeg kjemper hvert minutt og hver time for å leve dette livet jeg har fått. Joda jeg snubler og faller men det er MITT liv. 

Crohnsglede <3

Følg meg gjerne på min facebook side HER. Jeg skriver åpent om livet som kroniker. Jeg skriver om kampene, livsgleden og ikke minst håpet. Jeg er også dyslektiker så skrivefeil kan forekomme.Delinger blir satt pris på.

#crohns #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #crohnsglede #ibd #helse #smerte #diare #oppbluss #medisiner #kamp #svette #tårer #død #mittliv #helse #kroniker #mamma #sykmamma #barn #bekymringer #viljestyrke 

DETTE VAR ÅRSAKEN TIL AT JEG VAR PÅ BLEIKER Å HOLDT FOREDRAG OM MITT LIV. UNGDOMMEN GIR HÅP!

Jeg var jo på Bleiker vidregående skole for litt siden. Jeg var der for å holde et foredrag om hvordan det har vært for meg å leve som crohns pasient. Det var det selvfølgelig en årsak til. 😉 les om min reaksjon samme dag jeg hadde foredraget HER Også et utdrag av foredraget jeg holdt for dem HER.

Thanks Concept Metal Letterpress Type
Licensed from: Enterline Design Services / yayimages.com

 

Takeda er et legemiddelfirma som lager mye av de medisinene vi med ibd bruker. Takeda satser stort på oss ibd pasienter. Dere vil forstå senere at disse menneskene mener alvor når de sier de vil prøve å forstå. (Følg med neste uke) Men årsaken til at jeg var der var fordi disse snaue 200 elevene var med i en inovasjonscamp. Takeda ønsket å sette unge hoder på oppgaven for å finne forslag som kan gjøre livet til denne gruppen kronikere bedre. 

Når jeg forlot Bleiker vidregående var jeg så spent på hva de klarte å komme opp med. Dette var en seriøs konkurranse med premie og der vinnerne fikk presentere ideen sin for Takeda. 

I dag fikk jeg tilbakemelding på hvordan de unge hadde gjort det. Å jeg er så stolt og rørt. For noen krative ungdommer. Ideene var mange å alle hadde gode ideer. Pga at Takeda mulig ønsker å videreføre disse ideene kan jeg ikke skrive hva selve ideene går ut på, men jeg kan si så mye at jeg er imponert og stolt! Siden jeg vet mange av dere som så foredraget mitt følger bloggen så ønsker jeg å skrive direkte til dere: 

tusen takk for at dere prøver å gjøre en forskjell for mange av oss som allerede har denne sykdommen. Men aller viktigst: tenk på de som ikke har fått diagnosen enda. Som ikke vet noen ting om sykdommen å som skal få snudd opp ned på livet sitt slik jeg fikk som 17 åring. Tenk om det dere har kommet frem til kan være med på å gjøre en forskjell! Tusen takk for deres hjelp. Jeg er utrolig rørt. 

Heia Bleiker! Håper virkelig andre vidregående skoler kan ta etter dere. Med tillatelse deler jeg bilde av gruppen som vant innovasjonscamp’n. 

 

Når dere er nevnt må jeg jo også nevne Takeda. For jeg har for første gang kjent på den troen på at ting kan forandres. De jobber hardt og målrettet for en gruppe mennesker som har følt seg mindre verdt i mange år. Jeg har vært ærlig om mine ønsker og hårete mål. Om at jeg har en stor drøm om å gi de som kommer etter meg, en bedre fremtid en jeg hadde når jeg ble syk. Å vet dere hva? Jeg har troen! Takeda jobber tett med LMF. De er kreative og dere vil forstå hva jeg prater om litt senere. 

Jeg er varm om hjertet å utrolig takknemlig for at jeg har fått ta del i dette. Jeg har kunnet bidra med det jeg er best på, gi innformasjon om hva som fungerer å ikke. Å ikke minst, fortelle min historie. 

Å til alle dere fra Bleiker, både lærere og elever som så foredraget mitt. Takk for alle deres tilbakemeldinger. Dere har varmet mitt hjerte mer en ord kan beskrive. Takk for snap (du vet hvem du er), for meldinger på bloggen, mailer, meldinger på Facebook osv. Jeg er stolt av å ha fått fortalt deler av min historie til dere. Jeg ga dere et innblikk i mitt liv. Det dere fikk høre er ikke unikt. Mange opplever det slik. Tilbake ga dere muligheten til å bedre fremtidens måte å se på en kroniker på. Takk! 

 

Crohnsglede er mektig imponert og stolt! <3

Følg min Facebook side HER. Det foregår også en giveaway i dette øyeblikk. Meld deg på HER. Jeg jobber for ærlighet og god informasjon om livet som kroniker. Følg meg på min vei mot mer åpenhet da vel. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes pris på. 

#bleikervgs #bleiker #foredrag #foredragsholder #vidregående #Takeda #inovasjoncamp #fremtid #takknemelig #vinnere #ibd #crohns #figther #crohnsfigther #stolt #helse #kroniker #rørt #ungdom #forandring #historie #minhistorie #asker #crohnsglede #lmf

Bli med å vinn dine bilder på veggen i flotte rammer! #samarbeid#

Som takk til mine flotte lesere har jeg en giveaway i sammarbeid med https://www.bgafotobutikk.no/ på min Facebook-side! 

Klikk deg inn HER! Da kommer du rett til min Facebook side. 🙂 utrolig fine premier. https://www.bgafotobutikk.no/trendlinesvart-40×50-cm  Du kan få to av disse nydelige rammene i tillegg til to av dine favorittbilder forstørret til å passe rammene. Du kan signere både under blogginnlegget og på Facebook siden for å bli med. 

Til dere som lurer på hvordan det gikk i bryllup i går, så kommer det innlegget i morgen.  Å få lov til å dele ut gaver til mine lesere er utrolig gøy.  Noe jeg setter veldig høyt er nettopp dere lesere. Sjekk det ut å bli med da vel! 

 

Crohnsglede <3

#giveaway #gave #konkuranse #facebook #gøy #sponset #crohnsglede #crohns #figther #lesere #helse #foto 

NÅR EN KRONIKER FALLER, REISER DE SEG IGJEN. SLIK GIKK DET FOR MEG…

Jeg var utrolig spent på hvordan det skulle gå å være “normal” igjen denne helgen. For etter bryllupet jeg var i for 2 uker siden som jeg skrev om HER, var jeg redd for nok en smell. Det er jo det som er ulempen med å leve med en kronisk sykdom. Vi kan ha gode dager de dagene vi egentlig har tid til å være kleine, (ikke det at vi har lyst til det, men om vi kunne så hadde det jo vært kjekt å velge når) også kommer disse elendige dagene på de dagene det overhode ikke er rom for å være elendig.

Sexy woman.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

Jeg er som en kroniker flest. klager ALDRI utad. sier alltid at det går fint. Jeg bærer min maske med stolthet. For jeg vil ikke vise min svakhet til noen. Om disse dårlige dagene kommer over meg så smiler jeg heller ekstra mye. Det er når jeg er alene jeg gir opp. Det er når jeg er alene jeg gråter og hyler. 

Jeg har nok som alle andre kronikere blitt mistrodd for å late som jeg jeg er syk. Sannheten er bare rake motsetningen. Jeg har latet som jeg er frisk i stede. Slik blir det jo forvirring av. Å jeg forstår at det er vanskelig å forstå for en som ikke har prøvd litt selv.  Derfor valgte jeg å begynne å skrive om det jeg aldri snakker om, det dere aldri ser. Jeg skriver om den sannheten bak den masken. Om noen tør å rive bort masken å slippe dere friske inn i våre tanker og våre liv vil kanskje det bli lettere å forstå oss. 

3d woman hiding face behind mask concept
Licensed from: Nengine / yayimages.com

 

En kroniker har en stolthet som en er livredd for å miste. For hvem ønsker vel å bli sett på som svak? Sannheten er bare en helt annen. For vi som lever med kroniske sykdommer, uavhengig av hva er pokker meg utrolig sterke. Vi har ingen grunn til å føle oss svake, mindre verdt eller uviktige. Vi er noen figthere uten like. Vi smiler der andre hadde gitt opp for lengst, vi reiser oss der andre hadde valgt å bli liggende, vi fortsetter å gå der andre hadde valgt å snu. Hvorfor? Fordi det er det livet vi har fått. Vi kan ikke verken legge oss ned eller snu oss vekk i fra dette livet. Vi har ikke noe valg annet en å bli i det,  å gjøre det beste ut av det. At det er skremmende, vondt, tøft og urettferdig er det ikke noe tvil om. Men vi har ikke noe valg. Vi må fortsette å smile der kanskje dere friske mener vi bør gråte, vi kommer på tilstelninger som friske mener vi ikke bør komme i. Vi har et liv å leve. Å vi gjør så godt vi kan for å ha et liv vi kan se tilbake på som verdig å godt på tross av våre utfordringer. 

Å joda, vi går på trynet støtt. Vi tror vi kan gjennomføre ting som vi må avbryte. Vi tror vi kan mestre ting vi likevel ikke mestrer. Men vi kan ikke gi opp, vi må fortsette å kjempe. For plutselig kommer disse gode opplevelsene. Disse opplevelsene som gir oss lykke større en ord kan beskrive, øyne fulle av tårer men ikke av sorg, av glede. Jeg kommer til å reise meg etter alle mine nederlag for å oppleve seier. 

Happy girl
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

Som skrevet øverst var jeg livredd for bryllupet om lørdagen. Men det gikk supert. Jeg takket for meg kl 01.00. riktig nok først av gjestene men jeg dro smilende å med følelsen av å mestre. Jeg dro ikke med tårer og klump i magen som jeg hadde sist. Å den følelsen man har da, den er umistelig god. Jeg hadde disse skjeldene og fantastiske øyeblikkene. Øyeblikkene jeg gjerne snubler å faller mange ganger for å få oppleve. For jeg kunne latt være å dra i bryllupet om lørdagen. I redsel for å oppleve en slik smell som sist. Men tenk da hva jeg hadde gått glipp av? Jeg velger å leve livet med de nedturene jeg får. Fordi oppturene blir så ekstremt gode. 

Som dere forstår var helgen god. Jeg koste meg å var “normal”.

Men husk at selv om dere friske ser oss syke slik de som var med meg om lørdagen, så betyr det ikke at det er slik vår hverdag er. For sannheten er faktisk en helt annen. Ikke dra konklusjoner som om at jeg må jo late som jeg er syk. For sannheten er en helt annen. 

Jeg later ikke som jeg er syk. Jeg later som jeg er frisk

Å det skal jeg fortsette med. Jeg skal sitte som 80 åring å smile over mitt liv. Jeg skal tenke på alt det gode jeg har opplevd på tross av sykdom og utfordringer. Jeg vil ikke sitte som 80 åring å angre på at jeg ikke tok tjangsen på å falle. At redselen for å falle ødela for å oppleve selve livet. For livet er ingen dans på roser. Faktisk vil jeg si at jeg nok har mer torner på min vei. Men la meg nå danse på dem. Det er dette livet jeg har fått. Om det er torner jeg har å ikke roser, så skal jeg likevel få danse. For innimellom tornene er det en ren stilk. Å den skal jeg rocke. 

Ingen skal si at vi kronikere ikke kan, eller ikke skal. Vi har rett til å gjøre livet vårt akkurat slik vi vil. 

 

Crohnsglede <3

Følg meg gjerne på min facebook side HER. Jeg har også en giveaway pågående nå, hvor du kan få to rammer av str 40×50 cm + forstørrelse av to av dine favoritt bilder som passer rammen. Bli med på konkuransen HER. Jeg skriver om livet som kroniker for at friske skal få et innblikk og at syke ser de ikke er alene. Sammen kan vi få til store ting om vi kjemper sammen. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Om jeg kan bidra med noe så ta kontakt. Jeg ønsker å rive bort tabuer og få bort skam. Delinger blir satt pris på. 🙂 

#crohnsglede #crohns #figther #crohnsfigther #helse #ibd #kriniker #godedager #dårligedager #Livet #falle #reiseseg #syk #sannhet #ærlighet #skam #kjangse #danse #frisk #normal #smell #angre #maske #stolthet #kjempe #giraldriopp #Misstrodd #blogger #blogg #foredrag 

#sponset# Giveaway!!!

Som takk til mine flotte lesere har jeg en giveaway i sammarbeid med https://www.bgafotobutikk.no/ på min Facebook-side! 

Klikk deg inn HER! Da kommer du rett til min Facebook side. 🙂 utrolig fine premier. https://www.bgafotobutikk.no/trendlinesvart-40×50-cm  Du kan få to av disse nydelige rammene i tillegg til to av dine favorittbilder forstørret til å passe rammene. Du kan signere både under blogginnlegget og på Facebook siden for å bli med. 

Til dere som lurer på hvordan det gikk i bryllup i går, så kommer det innlegget i morgen.  Å få lov til å dele ut gaver til mine lesere er utrolig gøy.  Noe jeg setter veldig høyt er nettopp dere lesere. Sjekk det ut å bli med da vel! 

 

Crohnsglede <3 

#giveaway #gave #konkuranse #facebook #gøy #sponset #crohnsglede #crohns #figther #lesere #helse #foto 

NÅR MANNEN TAR STYRINGEN.

Hei, kjære lesere. 🙂 

jeg må oppdatere litt, fordi jeg må skryte av han jeg lever med. Dere husker kanskje innlegget jeg skrev for 2 uker siden? Om bryllupet som ikke ble slik jeg hadde trodd? Om du ikke har lest det kan du lese det HER. For selv hvor mye en kroniker kan planlegge, har vi ingen kontroll. Bryllupet for to uker siden ble tøft for meg å takle. Jeg gikk på en skikkelig smell.

 

I morgen er det bryllup igjen. Å vet dere hva? Min kjære har fikset hotell i byen vi skal være i bryllupsfest på. Slik at vi ikke trenger å være avhengig av noen når vi må hjem. I tillegg drar vi bort fra vårt eget hjem, noe som gjør at jeg ikke har noe å gjøre her. 

Robert kjenner meg så godt. Vi leverte barna til svigerforeldre å tante og onkel. Så dro vi på park hotel i Sandefjord. Her blir vi frem til søndag! Nå skal jeg krype i sengen for en god natt søvn. I morgen skal jeg ha god tid til å pynte meg, å gjøre meg klar til fest. 

 

Jeg har ingen garanti på hvordan det kommer til å gå i morgen. Men jeg vet at jeg har min wingman. Han som leser meg som en åpen bok, som bare vil at jeg skal ha det godt og som krever at jeg tar hensyn til meg selv. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har Robert. Han er unik, god, ærlig og veldig løsningsorientert. 

Jeg håper jeg kan oppdatere bloggen på søndag med bare gode nyheter. Men jeg er forberedt på det motsatte,  og skal uansett nyte denne helgen. For livet kommer ikke, livet er! Å vi er selv ansvarlige for vår egen lykke. 

Nå er det natta herifra. 

Crohnsglede. <3

Delinger blir satt pris på. 🙂 Du finner meg på Facebook, Instagram, Twitter og snap under navnet crohnsglede. Legg deg til om du har lyst. Jeg er dyslektiker, skrivefeil vil forekomme. 

Ønsker dere en god  helg. 

#takknemlig #robert #kjæreste #hotell #park #bryllup #foreldre #barn #fri #sove #kroniker #håp #livet #nå #helg #crohns #helse #ærlig #drøm #fest #festbrems #figther #crohnsfigther #crohnsglede #blogger #blogg #syk #livsnyter #livsglede 

KAN NOE SÅ TABU-BELAGT OG SKAMFULT BLI NAKENT OG STERKT?

 

I går var jeg på Bleiker vgs å holdt et foredrag. Et foredrag jeg hadde gledet meg til, men også gruet meg til, på mange måter. Nå jeg fikk vite at jeg skulle snakke til 17 åringer, satt jeg meg ned å tenkte meg godt om. Hvordan jeg ville formidle min historie? Og ikke minst hvilke ting jeg skulle fokusere på slik at de ville høre etter. 

Jeg valgte å fokusere på at jeg var like gammel som de er nå den dagen jeg ble syk. Jeg fortalte dem at jeg hadde fremtidsdrømmer Å planer, akkurat slik de som satt foran meg i går har. Jeg fortalte dem om at jeg var ei jente som hadde veldig privat forhold til kroppen min. For meg var det derfor kjempe tøft å havne på sykehus, forde da var ingenting privat lenger. 

Woman sitting on toilet.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

En av de tingene jeg var usikker på om jeg skulle ha med var episoden jeg hadde på en buss på vei hjem fra skolen. Jeg valgte å ha det med fordi jeg trodde det kunne gi dem et innblikk i hvordan en episode som for andre kan være ekkel og kanskje morsom var for meg. Her har dere et utdrag av nettopp det jeg fortalte dem. En historie fra mitt liv. 

“Når jeg skulle hjem tok jeg en buss som var helt full. Jeg ble sittende ved den bakerste buss døren. Etter en stund kjente jeg denne stikkende følelsen. Den smerten jeg ikke kunne ta feil av. Jeg kjente panikken  tok meg. For på bussen var det ingen do. Først håpte jeg det skulle gli over. Men så begynte smerte takene. Når de kommer er det snakk om sekunder før det braker løs. å hvor var jeg? På en full skolebuss med ungdommer rundt meg overalt. I panikk begynte jeg å ringe på stopp knappen. Jeg var desperat. Reiste meg opp å begynte å presse meg i mellom de stående ungdommene. Jeg ropte til sjåføren at han måtte stoppe, at jeg var syk å måtte av. 

The girl in the bus
Licensed from: friday / yayimages.com

 

Sjåføren svarte at det var ikke lange biten til neste stopp.

Tror dere alle forstår hva som skjedde med megden dagen. Jeg sto i den bussen som 18-19 åring og bæsjet meg helt ut. Det mest nedvergende en jente med respekt med seg selv kunne oppleve. Å ungdommene rundt meg lo og visket seg i mellom.? Når bussen stoppet å jeg gikk av datt jeg sammen. var dette et liv  jeg kunne akseptere? Der og da ville jeg faktisk dø.Det livet jeg hadde var ikke noe liv. Nå tenker kanskje dere at det værste i forhold til bussen var over? Jeg hadde reddet meg ut. Men jeg måtte gå på den samme bussen dagen etter. Å det er det jævligste jeg har gjort i mitt liv.”

Jeg var egentlig forberedt på mye fnising her. Derfor ble jeg tatt på sengen av reaksjonene deres. Mange gråt, noen satt med medlidende 

blikk, å det var ikke en lyd i rommet. Dette var en episode jeg så gjorde stort inntrykk på dem.

Share your voice write on notebook
Licensed from: eenevski / yayimages.com

 

i tillegg til dette, snakket jeg om hvordan legene sviktet i forhold til å ikke svare på spørsmål. Jeg snakket om hvordan det var å være ung å ikke klare å dusje eler ha krefter til å gå selv. Jeg snakket om hvordan jeg hadde et på sykehuset, hvordan jeg kjempet for å klare skole på tross av sykdom og ikke minst:

Jeg snakket om å snu tankeganger. Om å klare å akseptere sitt nye liv med sykdom, for å klare å nyte livet igjen. Å se muligheter og ikke hinder. 

Jeg fortalte dem om at jeg samler på sand og ikke stener lenger. Stener var det jeg så på som viktig for å ha det bra før jeg ble syk. Som bra utdannelse, stort hus, flotte biler, bra jobb, barn, flott bryllup osv. Mens sanden var det vanlige vi opplever hverdag. Etter jeg ble syk var stenene plutselig helt ubetydlige. For det var de små tingene som betydde noe. Som å få spise frokost med familien, leke med barna, hente i barnehage eller å krype opp i sofaen med mannen min. For det er de tingene jeg lengter etter når livet er tøft og vondt. Jeg samler på sand fordi det er det som er viktig når alt kom til alt. 

Relaxing on the beach
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

Jeg puttet masse info om crohns og ulserøs kolitt innimellom alt jeg snakket om. Slik at de fikk med seg harde fakta uten å føle det ble kjedelig og tørt.

Jeg deler avslutningen på foredraget med dere her:

Jeg har lært mye disse årene som syk, noe av det viktigste er at ingenting er umulig om du tror på det umulige. Og at en må akseptere sitt nye liv med sykdommen, for å kunne nyte livet igjen. Jeg håper dere med et lite innblikk i min histore vil kunne huske på at ting ikke bestandig er slik du først antar. Vi har alle vår historie. Historier som former oss som mennesker. Takk for at dere ville høre på meg. 

Dette er bare et lite utdrag av hva foredraget handlet om. Jeg håper jeg kan få muligheten til å gjøre dette mange ganger til. Å få se mennesker bli så berørt av min historie og ikke minst få disse nydlige mailene, meldingene og kommentarene på det forrige innlegget mitt har gjort meg utrolig rørt. Jeg så tårene deres i går og jeg vet dere lærte mye på kort tid. Jeg vet det trengs mer kunnskap. Ærlig, ekte og viktig kunnskap. Om du vet om noen som kunne tenke seg et foredrag for å lære mer om crohns/ibd og høre min personlige historie så ta kontakt. Jeg kommer med glede, for å gi dere et ekte og tabubrytende foredrag om en sykdom som er veldig skambelagt. 

 

Crohnsglede <3

Jeg har min egen facebookside som jeg gjerne vil ha flere følgere på. lik siden HER. Der legges alt av blogginnlegg ut. Jeg setter stor pris på delinger, slik kan jeg nå ut til mange. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

#bleikervgs #bleiker #vidregående #foredrag #sterkt #foredragsholder #livetmedcrohn #crohnsglede #crohnsfigther #figther #takeda #kamp #livetmitt #tøft #tårer #ærlig #tabu #sykdom #helse #kroniker #takknemlig #ibd #17åringer #busstur #hardefakta 

Jeg fikk 17 åringer til å gråte… <3

Jeg er så utrolig sliten og stolt i dag. Jeg var på Bleiker vidregående skole å holdt et foredrag for en stor flott gjeng ungdom og lærere. Det var utrolig sterkt for meg å stå å prate med dem i dag. For jeg var like gammel som de er, når mitt liv ble lagt i grus.

 

Jeg var selvfølgelig nervøs men hadde forberedt meg godt. Dette jeg skulle snakke om var jo bare en liten del av min historie. Jeg har valgt å legge opp foredraget litt etter hvem jeg prater til. Spille på deres følelser og deres tanker. 

Jeg forsto fort at det jeg snakket om gjorde inntrykk. Noen ungdom gråt, noen holdt rundt hverandre å man kunne høre en knappenål falle på det rommet. Jeg fikk virkelig fortalt min historie. Å jeg tror mange lærte noe nytt og kanskje også fikk en ny måte å tenke på. 

Jeg var på den skolen med Takeda. (Tidligere nycomed) De satse hardt mot oss med ibd. Jeg er mektig imponert over dems vilje og ønske til å bedre vår livssituasjon. Å jeg syntes det er en stor ære å få være med på å bevistgjøre nettopp dette. 

I morgen starter over 180 elever en inovasjonscamp. Målet er at de skal komme opp med en ide/løsning som kan bidra til bedre livskvalitet for oss med ibd. Et utrolig spennende å viktig måte å bruke unge på. Jeg er utrolig glad for å få tatt del i denne dagen. 

Når jeg gikk ut for å dra hjem ble jeg stoppet av ungdom som ga meg noen ord som varmet mitt hjerte. Jeg vet at det er dette jeg vil drive med. Jeg vet at jeg ønsker å gjøre en forskjell. 

 

Om ca 2 uker skal jeg tilbake til Takeda. Da skal de gjøre noe dere nesten ikke vil tro på! Snakk om å gå inn for å forstå vår hverdag. Gleder meg til å fortelle dere mer om det, å ikke minst til å samarbeide mer med disse menneskene.

Da skal et nytt foredrag holdes, å jeg gleder meg. Jeg er så fornøyd med dagen som overhode mulig. Tilbakemelingene jeg fikk varmet mitt hjerte, men å se ungdommen så berørt ga meg en trygghet på at det å fortelle,  og gi informasjon om disse usynlige sykdommene er kjempe viktig. 

Følg med vidre på bloggen. Jeg sprekker nesten av glede om dagen. Har så mye jeg vil fortelle. Jeg jobber hardt for å ta tak i mange problemer vi med ibd støter på. Jeg jobber med å gi informasjon og ærlighet. 

Takk til alle som hørte på meg på Bleker vidregående i dag, å ikke minst Takeda som har tatt meg med. 

Til dere som hørte på meg i går. Jeg setter utrolig pris på tilbakemelding. Stikk gjerne turen innom Facebook siden min å legg inn et innlegg som besøkende. Link til siden finner du rett under her. Tilbakemeldingene betyr mye. Takk igjen. Å husk, om dere lurer på noe nå i ettertid, er ingen spørsmål dumme. Bare send en Mail eller ta kontakt på Facebook siden. Jeg svarer 🙂 

Crohnsglede <3 

Det umulige er mulig, om du tror på det umulige. 

Følg min Facebook side HER. Der legges alle blogginnlegg ut, pluss annet relevant. Jeg er dyslektiker, skrivefeil vil forekomme. Jeg setter enormt stor pris på delinger. Så del om du har lyst. 

#takeda #nycomed #foredrag #foredragsholder #bleikervgs #stolt #inovasjonscamp #samarbeid #fornøyd #ærlig #bortmedfordommer #mittliv #crohns #crohnsfigther #figther #mindrøm #crohnsglede #berørt #tårer #håp #ungehoder #ungdom #skole Elever #lærere

SKAL DU SETTE KJEPPER I HJULA FOR MEG NÅ?

I morgen er det en dag jeg både gruer meg, å gleder meg til. I morgen skal jeg holde foredrag for en hel haug skoleelever. Foredrag om livet som kronisk syk med morbus crohn på godt og vondt. Å holde foredrag er virkelig noe jeg har lyst til å fortsette med fremover. Å jeg er så heldig at jeg har flere spennende foredrag for større og mindre grupper denne måneden. 

Men så er det denne crohnsen da. Jeg skal være helt ærlig på at jeg er livredd for at den skal melde sin ankomst når den er minst ønsket. Jeg prøver å ikke tenke på det, likevel kommer denne redselen snikende. Redselen som har blitt virklighet så mange ganger. I morgen skal jeg holde et foredrag for ca 200 stykker. Å selv hvor forberedt jeg er så kan jeg ikke styre det. 

Anxious looking woman
Licensed from: Freelanceimages / yayimages.com

 

Nå skal jeg heldigvis få dra inn til Asker hvor jeg skal få treffe noen hyggelige mennesker, som jeg har flere samarbeid med i fremtiden. Jeg er bedt inn til dem sine lokaler for lunsj. Noe jeg rekker før foredraget, da det er i nærheten av hverandre.. Å møte dem først vil nok gi meg litt mer ro. Jeg har bestemt meg for at dagen i morgen skal nytes. Jeg SKAL gjennomføre det på den beste måten jeg kan. Å jeg har alltid vært ei som har gjort det beste jeg kan. 

Jeg forbereder meg så godt jeg kan for i morgendagen. Ingen overraskelser skal være uten løsning. Jeg gleder meg til å holde foredraget, jeg gleder meg til å få engasjere en så stor gjeng ungdommer. Kanskje vil de få noe å tenke på? kanskje vil de lære noe også. Men det viktigste jeg håper de tar med seg i morgen er at ting ikke bestandig er slik vi antar. At utsiden ikke bestandig matcher innsiden. Vi kronikere bærer masken med stolthet. Vi later ikke som vi er syke, vi later som vi er friske. 

 

Følg med på snap i morgen. Holder dere oppdatert og vil selvfølgelig gi dere et innlegg i morgen kveld. Jeg håper kroppen er på min side, å om den ikke er det så skal jeg takle det også. Dette har vært en av mine drømmer i mange år. Bloggen har åpnet mange dører for meg. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker, jeg får gjøre mange spennende ting som jeg elsker å gjøre. Å jeg er så rørt over at noen har tiltro til meg å ønsker meg til å bidra. Jeg lover å gjøre mitt beste…

Crohnsglede <3

Tro på at det umulige er mulig. 

​Lik min Facebook side HER. Der legges alle blogginnlegg ut. Delinger blir satt stor pris på. Jeg har dysleksi så skrivefeil kan forekomme. Takk for at dere er med meg på reisen min om å spre ærlig og viktig informasjon om en sykdom få vet nok om. 

#foredrag #drømmer #klar #håp #bidra #fremtid #foredragsholder #ungdommer #crohns #figther #crohnsfigther #crohnsglede #fuckcrohns #vidregående #minhistorie #ibd #helse #kroniker #redsel #kanikkestoppes #livet #stort #detumuligeermulig #forbredelser #gruer #glede