Kjære sykepleier/hjelpepleier jeg har noe å fortelle deg…

Jeg har tidligere skrevet om hvordan enkelt møter med leger har vært med på å ødelegge meg. Det første var den legen som ga meg diagnosen samtidig som han ga beskjed om at nå blir livet aldri det samme…. Det kan du lese om HER. også om møte med en fastlege som var med på å nesten ødelegge livet mitt. Det kan du lese om HER. Jeg har heldigvis truffet noen fine mennesker også, i årenes løp. I dag vil jeg trekke frem dem.

Kjære du som ser mine tårer. 

Jeg  var på sykehus nesten i 3 år bare med få opphold hjemme,  den første tiden etter jeg fikk diagnosen. Jeg møtte mange sykepleiere og hjelpepleiere. Noen har satt sine spor. Jeg vil fortelle om dem for at dere skal forstå hvor viktig de var for meg. 

Jeg husker spesielt en nattevakt. Hun var alltid blid å kom inn på rommet etter hun hadde gått runden sin før natta. Hun satt seg på sengen min, begynte å prate med meg som Ida, ikke som en pasient. Husker du spurte meg om jeg hadde kjæreste, vi pratet og lo. Du var ikke så mange år eldre en meg, du fortalte om den håpløse kjæresten du hadde dumpet, som hadde kommet på jobb med blomster dagen etter. I 10 minutter så du meg som Ida, i 10 minutter var jeg normal. Takk kjære deg for at du så meg og lot meg få være ungdom i en vansklig tid.

 

Også var det hun som elsket å flette hår. jeg var jo kjempe dårlig så klarte ikke stelle meg. Du kom inn på morgen å flettet håret mitt. For deg var det en liten ting, for meg betydde det alt. Jeg følte meg stelt oflettene var alltid like vakre som deg. 

Så til deg som så jeg var ukomfortabel når jeg trengte hjelp til å dusje. Takk for at du hentet et håndkle som du la over meg så jeg slapp å sitte helt naken. En liten ting for deg men for meg betydde det alt. Jeg følte meg respektert. 

Til deg som kom inn til meg midt i et smerteannfall hvor jeg ikke turte ringe på  fordi jeg hadde jo fått smertestillende for 1 time siden. Du sprang avgårde å kom tilbake med morfin som du ga meg rett i åra. Du la hodet mitt i fanget ditt mens du ba meg puste rolig… Kroppen min ristet i smerte… Legen kom å ga ordre om mer smertestillende. Tarmen hadde fått krøll på seg. Du ga mer morfin og muskelavslappende. Du forlot meg ikke! Du så meg rett inn i øynene å lovet meg at det skulle gå bra. Når smerten begynte å forsvinne sto du og strøk på meg mens jeg hikstet… Du tørket mine tårer med dine fingre… Jeg kommer aldri til å glemme det. 

 

Du  som tok å skiftet på sengen etter 4 uhell. Jeg var så skamfull. Men du smilte og sa: dette er jo jobben min. Ikke tenk på det. Jeg gjør dette hele tiden.

Den mannlige sykepleieren som alltid fortelle tørre vitser før han skulle stikke veneflon. Takk for at du ga meg en latter. 

Husker jeg ble holdt oppe på do mens jeg satt der å kastet opp samtidig som blod og gørr rant. Du sto å holdt meg mens ei annen satt  smertestillende i åra mi. Du holdt meg oppe når jeg selv ikke hadde mulighet til å stå. Du lot meg hyle i smerte å du slapp meg aldri. Etterpå bar dere meg i sengen å vasket bort svette med en kald klut.. Jeg glemmer aldri det smilet du ga meg. 

Det å være kronisk syk er tøft. Man opplever mange vonde ting. Takk for at dere som jobber med vår elendighet klarer å se enkelt mennesker. Takk for at dere klarer å tørke tårer, le , gråte med oss og kjempe med oss.  

 

Jobben din er så mye viktigere en du noen gang vil forstå om du ikke havner i sykesengen selv. Hvordan dere møter spesielt oss som er kronikere er avgjørende for oss. Takk. 

 

Takk for at du ser at jeg er noe mer en pasienten ved vindusplass på 204. Takk for at du gjør det lille ekstra for meg. Takk for at du klarer å se at jeg er en mamma, kjæreste, venn og nabo. At du klarer å gi den lille ekstra omsorgen som en kroniker  trenger. Tusen takk. Jeg glemmer dere aldri. Jeg forteller barna mine om dere, jeg glemmer ikke hvordan dere ser ut selv etter 15 år å jeg ønsker å nå frem til alle dere som gjør der lille ekstra. 

 

Takk… 

Crohnsglede <3 

Følg meg på min Facebook side HER.  Jeg kjemper for oss kronikere. For at tabuer skal rives og informasjon bli gitt. La crohns og Ulserøs kolitt bli noe alke vet hva er. 

 

#pasient #sykepleier #takk #crohn #crohnsglede #fuckcrohns 

 

Min aller bestevenn er til å stole på. #sponset#

Jeg ble kjent med deg før jul for første gang. Å jeg ble så betatt, at etterpå har jeg trengt deg hver dag. Om jeg glemmer deg føler jeg meg naken å at noe mangler.  

Jeg har blitt kjent med mange av sidene dine å jeg digger alt jeg har prøvd.

 

Min bestevenn heter SOTHYS. Det er en hudpleie og sminkeserie jeg er stolt av å bruke. Å jeg kan virkelig stå inne for det. Produktene er drøye i bruk, de gir en god følese på huden å er virkelig en 3 barnsmamma sin bestevenn. I dag skal jeg la dere bli kjent med min favoritt. Det fordi jeg som mor og kronisk syk har blå ringer under øynene støtt. Jeg har merket så stor bedring ved bruk av SOTHYS soin regard multi-actions øye krem. Den gir mindre rødhet, hovenhet, fin mot små linjer og ikke minst mot de flotte blå posene. Stor forbedring rett og slett. 

Dette er virkelig et produkt som jeg lett kan selge videre med god sanvitighet. 

 

Jeg kommer til å ta for meg forskjellige produkter fremover fra fantastiske SOTHYS. Jeg er jo over gjennomsnittet inntrisert i hudpleie. Var jo det jeg studerte når jeg ble syk. Jeg har prøvd masse dyre hudpleieprodukter men dette er en favoritt. 

 

Nå kan du vinne min bestevenn. Øyekremen vil det bli en giveaway på nå de nærmeste dagene så følg med. 🙂 

Om du vil lære mer om produkter så er link her SOTHYS 

Følg og SOTHYS Norge på Facebook. 

#sponset #sothys #sminke #produkt #reklame 

 

 

 

DET ER HÅP OM LIV, ER DET IKKE?

Først i dag vil jeg si at jeg er utrolig takknemlig for alle mine faste lesere. Dere som leser fordi dere liker å lese. Jeg har virkelig fått kjent på det di siste dagene. Jeg har blitt kalt mye rare ting men det har ikke gått inn på meg. Jeg har egentlig fått en god latter.  Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg blogger slik jeg gjør i det siste å vil gi en liten forklaring til hvorfor. Jeg blogger ikke bare om crohn, smerte og dødsangst. Jeg blogger også om livet. Det er et nøye overveid valg.

Jeg har blitt delt på Nettavisen to dager på rad å har vært stolt av det. Jeg har brettet ut mitt privatliv. Jeg har fortalt om ting jeg VET andre med crohn kjenner seg igjen i. Samtidig som jeg har skrevet andre innlegg som har  en annen vinkling en sykdom. Det er et valg jeg har tatt fordi mitt liv er ikke bare crohn. 

Så kom denne ene kommentaren fra ei dame som har hatt crohn i 20 år selv. Første hun nevner er skrivefeil. At jeg skriver morbus crohns istede for Crohn. Jeg leser i mellom linjene at hun nesten ikke tror jeg har crohns sykdom. Hun skriver at hun ser jeg ikke er operert å det stemmer, jeg er ikke skåret opp. Jeg har gang på gang klart å unngå det i siste liten… Jeg har vært drit heldig. Betyr det at jeg ikke er syk? Jeg fikk beskjed om å lese om Ingrid Annette noe jeg har gjort mange ganger. Hun har en utrolig historie. Med enormt mange operasjoner. Men betyr det at vi to konkurrerer nå? Om hvem som har det jævligst? For jeg skriver ikke blogg for å svartmale livet med crohns. Hvorfor tror du jeg har valgt navnet crohnsglede? Jeg velger å prøve å fokusere på en sannhet men legger vekt på at jeg tross alt har et liv vedsiden. Det kommer unge etter meg som ikke trenger å skremmes i hjel. Crohn er som alle andre sykdommer, en som kommer i mange nyanser. Betyr det at kun den mørkeste har lov til å ytre noe? 

Du som skrev det til meg skrev at jeg kun var ute etter delingen og likes. Herregud, jeg er en blogger! Ja selvfølgelig er det gøy. Men det syntes Ingrid Annette og. På lik linje som alle andre bloggere. 

Men grunnen til jeg skriver er for å gi kunnskap om crohns slik jeg har det. Om du mener jeg ikke skriver det jævelig  nok så la være å lese. Jeg syntes selv at det jeg har skrevet har gitt et greit innblikk i sykdommen uten å skremme limskitten ut av unge og nydiagnoserte. Jeg kjente jeg ble sint ført på meldingen din… Så ble jeg skuffet. Skuffet over at ei med samme sykdom som meg selv skal hogge hodet av meg. 

Jeg har valgt å skrive en blogg om mitt liv. MITT! Jeg skriver ikke om ditt eller Ingrid sitt.  Om du mener jeg ikke gjør en god nok jobb,gjør det selv  slik du mener det bør gjøres. før du kritiserer meg for å være useriøs. Jeg er 100% ufør. Jeg har hatt/har en lang og komplisert sykdomshistorie. Jeg har 15 års erfaring med å være alvorlig syk.

 

Jeg kommer til å fortsette å skrive slik jeg gjør. Å jeg håper dere som leser å har crohn eller UC ser nytten i det jeg skriver. Jeg skriver også for dere andre som leser bloggen min for å få et innblikk i hvordan et liv som kronisk syk er.  Jeg skriver om blod, gørr, smerter og bæsj.. Men også om gleden med livet. For selv hvor mørkt livet er så leter jeg etter lyset. Jeg fokuserer på noe positivt. Du brukte tiden din til å hakke ned på noen du ikke kjenner… Jeg bruker tiden min på å fortelle om slik mitt liv er… Gir et innblikk i et liv i ruiner, om å velge mellom liv eller død… Jeg valgte livet.. 

Jeg har mange faste lesere å flere kommer til noe jeg er så glad for. Jeg liker Ingrid Annette godt å det vet hun! Vi må jaggu ha plass til fler en et menneske her i verden. Vi er to forskjellige mennesker med forskjellige erfaringer. Vi kan bidra begge to på hver vår måte. Felles har vi en ting: vi har et ønske om å opplyse, gi av oss selv og være synlige. Der er vi helt like. 

 

Jeg skjønner virkelig ikke at noen kan sitte på sin høye hest å tro noe du ikke vet noe om. Har et råd til alle. Tenk dere om. Alle har en historie. Alt er ikke slik DU tror. Jeg ønsker å formidle et håp om et liv. På tross av alvorlig sykdom. Jeg manglet det håpet når jeg var 17 å nydiagnosert. 

 

 

Jeg fikk en blogger battle med pappahjertet. Jeg har engasjert mange å det skal jeg fortsette med. Jeg danser i solen å smiler fra øre til øre… Takk for alle koselige og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg gir meg ikke. Jeg blogger om alt jeg bryr meg om til krampa tar meg. Lik det eller la være. 

 

#battle #fuckcrohns #crohnsglede #håp #livet 

Alle har en historie… Er min en løgn?

Jeg har ikke tenkt å legge meg ut mot mannfolk i kveld. Ikke for det, suksess det var det. Å jeg liker jo det. Bloggbattle med pappahjertet er ikke å forakte.  Jeg skriver blogg for å bli lest. Jeg skriver fordi jeg har noe jeg ønsker å formidle til andre. Mitt hoved budskap er crohns og livet rundt det. Men også om selve livet. Om ting jeg opplever, har opplevd eller ting som engasjerer meg. Jeg har en drøm om mer åpenhet, mer ærlighet og mer kunnskap. Jeg tåler å være drittkjærring og terrorist… (Noe av det jeg ble kalt på Nettavisen i går) jeg får frem følelser hos dere lesere å da er mitt mål oppnådd. Alle kan ikke like det jeg skriver å det er helt greit. Jeg kommer sikkert til å drite meg ut under veis men jeg er god på å si unnskyld å reise meg å gå videre. Til dere som tror bloggen min bare handler om å hakke på gutta så vil jeg dere skal ta dere tid til å lese noen innlegg på bloggen. Du kan begynne med dette HER. Det beskriver i all enkelhet mine første år som syk. Så kan du lese dette HER etterpå… Avslutt gjerne med det innlegget jeg virkelig gruet  meg til å skrive… Om smerrtelindring som ble avhengighet HER

dette er en liten del av min lange historie… Dette er årsaken til at jeg er meg. Jeg skriver for å være der for noen slik jeg manglet. Jeg ønsker å si til syke som har mistet gnisten å lysten på å leve, uansett hva det feiler dem at livet er verdt å kjempe for. Jeg har vært helt i bunn. Jeg kjemper hver dag for å fortsette å leve… 

 

Jeg lar meg ikke knekke av å bli kalt det ene eller det andre. Å de som ikke mener det er behov for meg (noen mente at jeg ikke er syk nok til å skrive om den. Å det uten at hun overhode kjenner meg) kan se på lesertallene mine. 🙂 jeg kommer til å fortsette å blogge om vonde, tøffe og engasjerende ting. Takk for at DU er med meg på ferden. 

 

Nytt innlegg i morgen.  Husk at alle har sin historie… Ikke døm noen før du har tatt deg tid til å høre den. 🙂 

 

#janteloven #blogg #historie #pappahjerte #lesertall 

 

DRITTKJÆRRINGA har over 4000 lesere pga sinte menn.

Ja dere leser riktig. I dag ble innlegget jeg skrev i går som du kan lese HER  delt på Nettavisen. På Nettavisen er det mange mannlige lesere, å det sende lille Ida inn i løvens hule. Det lot ikke vente på seg før det hagglet  inn med ord som DRITKJÆRRING, grammatikk feil, stakkars mann som bor med meg, å mye som er mye være,men det never jeg ikke her. De anonyme meldingene har jeg ikke godkjent rett og slett. HER kan du lese de fine kommentarene. Disse er fine i forhold til meldinger på bloggen. 

Når jeg skrev innlegget i går var det for gøy. Det var fordi mange damer kjenner seg igjen i noen av disse punktene. Det var for å få frem latter og gjenkjennelse. Noe det også har gjort. Innlegget har blitt delt  179 ganger på Facebook fra i går til i dag. Jeg har fått masse kommentarer fra damer som kjenner seg GODT igjen. Tilogmed fra menn som tok dette med et smil. Som sa: der traff du spikeren på hodet. Jeg skulle i dag legge ut innlegg om damenes uvaner og ting menn irriterer seg over,  men det for vente. 

For jeg må presisere noe:  jeg tar ikke alle menn over en kam. Jeg skrev fordi det er ting som går igjen når vi damer prater sammen. Så dere menn som blir så forbannet å mener jeg tar helt feil. Mange kvinnfolk sier noe annet. De nikker, ler å sier akkurat slik er det. Hvem som har rett blir vel ord mot ord. Men jeg var ALDRI stygg mot noen. Jeg tok frem hverdagslige ting. Jeg blir helt fascinert over voksne mennesker sin evne til å lire ut av seg gugge og gruff bak en dataskjerm. Så til deg som virkelig hadde bestemt deg for å fornærme meg å kalle meg en DRITTKJÆRRING. Du tok skikkelig i sant? Lite viste du at den drittkjærringen du skrev til har morbus crohns. En sykdom som gir betennelser i fordøyelsessystemet, som fører til MYE diaré og doflying. Så for meg ble det ikke noe fornemmelse. Jeg har ledd over deres enorme engasjement. Dere har skrevet LANGE meldinger til meg på bloggen om hvor grusom jeg er, dere har diskutert meg opp og ned i kommentarfeltet på Nettavisen. 

En valgte å ta frem mine skrivefeil. Ikke bare en men flere ganger. At og/å var heeeeelt feil brukt. Jeg har dysleksi. Jeg har slitt meg igjennom skolen pga det å tro meg jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har tilogmed skrevet det på bloggen så dere skal være litt greie med meg. Du avsluttet med en unnskyldning men la til: nå er å/og riktig stavet så å skylde på dysleksi var liksom ikke innafor! HALLO????? Utifra din profil på Facebook ser du ut til å være i en aldersgruppe hvor du kanskje har barnebarn? Håper du ikke sitter å dømmer dem like hardt over så små fille ting. 

 

Så til det jeg vil frem til her. Jeg skrev innlegget i går med smil om munnen. Jeg viste det kunne skape litt blest. Jeg er en blogger. Jeg jobber for å få fler lesere hver eneste dag. Hvem ler sist? Du som kalte meg drittkjærring, du som mente jeg var mannsjovonist eller du som syntes synd på mannen min? 

 

Jeg ble delt på Nettavisen. Jeg leses fast av 1000 lesere hver dag. I dag er det langt over 4000 til nå. Jeg tåler å være en drittkjærring, å jeg tåler å høre jeg er dårlig til å skrive. Men skuffa blir jeg, skuffet over voksene mennesker som uten å ha lest noe mer en et innlegg i min blogg velger å kalle andre mennesker stygge ting. Jeg vet det er slik, men kommer aldri til å godta det. Skjerpings folkens!!!!!! 

Å takk for at du leste bloggen min. Jeg beklager om jeg tråkket på noen tær. Det var ikke min intensjon. Jeg ville skape et innlegg folk kunne le av å jaggu fikk jeg det til. Skrivefeil vil jeg dessverre ha. Om du ikke klarer det så finn en annen blogg å lese. Jeg vil ta opp tema som kan irritere men på en skikkelig  måte. Innlegget om damene skulle komme i dag… 

 

Nå håper jeg noen nye lesere har fått øynene opp for crohnsglede. Som egentlig skriver om noe langt viktigere en menn, treningstøy, rot og rør. Jeg skriver om livet som alvorlig kronisk syk. Om du vil bli kjent med meg les tidligere innlegg. Mulig du forstår at jeg ikke er en så uvitende liten jenteunge som hater menn da. 

 

Ha en fantastisk tirsdag. Lik og del gjerne. Jeg vil gjerne tilbake på Nettavisen og andre sider. Men gjerne med  de tema som er mye viktigere en dette her.  Piiiiiiiiice out fra drittkjærringa 🙂 

 

#nettavisen #hets #blogglisten #bloggtoppen #drittkjærring #mannsjenist #lesere #latter 

kjære menn, jeg har en høne å plukke med dere…..

Kjære alle gutter/menn der ute. Jeg har en høne eller 10 å plukke med DEG!

Jeg skal være direkte å kan nok virke litt sint. Men tro meg. Det er en grunn til jeg tar opp dette. Å om du leser vil du få noen klare regler å følge. Gjør du det kan jeg LOVE deg at du vil ha større tjangs for å bli satt pris på slik du mener vi kvinner bør.

1: Ikke stikk ut for å gjøre unødvendige ting rett før legging av unger. Da er det mest travelt, ungene er mest utslitte å vi trenger faktisk to hender til. Jo vi vet det er slitsomt med trøtte barn,  men det blir ikke bedre med utslitt kone i tillegg.

 

 2: kan du la være å dra: har du mensen kortet så fort jeg blir irritert? Jeg har faktisk mensen kun 4-5 dager i mnd å tro meg, jeg klikker av den useriøse og flåsete måten å få siste ordet på. 

 

3:Så er det sokkene dine, hvor vanskelig er det å legge de i skittentøyskurven? De ligger OVERALT! Under stuebordet, i gangen, soverommet, badet osv….

4:Når du har tømt en melkekartong så for gudskyld, ikke legg den tilbake i kjøleskapet. Når en tar en tom melkekartong ut av kjøleskapet er det temmelig irriterende. 

5:Ta treningstøy ut av bag’n når du kommer fra trening eller i det minste FLYTT bag’en vekk fra gangen. Om du ikke rydder det ut, vil ikke tøyet på magisk vis være  reint når du trenger det neste trening.

6:ikke spør meg hvor stikksaga er! Jeg vet ikke hvor den er å har aldri brukt den heller. Å for all del ikke si: jo, du har sikkert ryddet den bort for du har støv på hjernen.

7:IKKE si du er trøtt en morgen baby’n har holdt leven. Du har sluppet å mate, bysse, rape, synge å trøste. Tro meg, man snorker ikke når man er våken. 

 

8:Om du ser kjæresten tar en sjokolade midt i uka selv om du vet hun sa hun var på slankeren i går, IKKE si noe. Hun har en god grunn til å ta den sjokoladen å at du påpeker det vil skape atomkrig. 

9: Ikke si: ååååååh, er det det til middag? Jeg hadde håpet på noe godt! Der har vi stått å slitt å laget mat for at alle skal bli fornøyde. Tror du vi blir glade for en slik bemerkning? Hold munn, spis og si takk for maten. 

10:Om om du ser ei dame som ser suuuuper deilig ut. Ikke si det til meg. Å høre om hun fine dama med de flotte puppene når en selv føler seg som en utslitt vaskefille er temmelig dritt.

11:om du har lyst på litt kos ikke spør om vi skal…… Handling MANN! Ta saken i dine egene hender å forføre meg. Mindre ord-mer handling. 

12:Om du skal ut med kompisene en lørdag,  selv om du nesten ikke har vært hjemme den siste uka så spør meg om det er greit. Jeg vil aldri nekte deg. Men om du i forbifarten sier: jeg stikker ut til en kompis  i kveld, så føler jeg du ikke har lyst til å være med meg . Spør meg! Si at jeg vet jeg har vært mye borte i det siste men om det er greit for deg kan jeg stikke en liten tur ut? 

13: Ikke si du skal ta et par øl med gutta når både du og jeg vet at det blir 10 minimum,  å en mann helt ut av funksjon dagen etter. Vi liker ærlighet å vite hva vi har å forholde oss til. 

14:Ta av den tomme dorullen når det ikke er mer papir igjen. Du henter jo en ny å setter oppå den tomme. Hvor mye krefter bruker du på å ta av den gamle? 

15:  Om du syntes det er litt lite fart i sengekosen så følg disse enkle reglene. Om du drar over med støvsugeren, tar bort smulene på benken etter du har skjært brød og gir meg et kompliment i ny og ne kan jeg love deg at det blir fart i litt av hvert jeg.. 

Crohnsglede<3

Om du vil følge min facebook side finner du meg HER. Der ligger alle mine innlegg, pluss mine nye legges direkte ut der. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

Robert har har lært seg mange av disse reglene heldigvis men glipper litt  innimellom. Dette er ment som et hjelpemiddel for dere. En huskelapp rett og slett. 

#huskeliste #menn #samliv #middag #sex #samliv #trening #kjæreste #rydde #kjærlighet #irritert #kone #dorull #regler #gøy #kompliment #kroniker #helse #crohnsglede #blogg #ibd 

Jeg tok feil av dere….UNNSKYLD!

Når jeg startet å blogge var jeg lei av å ikke bli forstått. Jeg var lei av å høre om syke som ikke turte å leve et bra liv fordi friske dømte dem som løgnere. 

Mitt håp var at 10  leste innleggene mine… Mitt håp var at 1 ville snu om tankene sine. 

Jeg sitter her nå med en følelse av å være utladet og full av energi på en gang. Herlighet! Over 1000 lesere er innom bloggen hver dag! Å det vokser!!! Jeg ligger på topplisten hver dag. Jeg skrev i går at søndag er en vanskelig blogg dag noe det er, men kjæreallverden. Siste innlegget som dere kan lese HER. Der forklarer jeg helt uten filter hva som skjer når en har smerteanfall. Både før og etterpå.  Det har blitt delt over 100 ganger!!!

Jeg trodde ingen hadde ork nok til å gidde å lese en blogg som ikke er perfekt. Jeg tok så feil. Jeg får meldinger på bloggen, Facebook og Instagram. Meldinger som gjør at tårene mine bare renner. Jeg er STOLT! 

Takk for at dere deler. Takk for at du hjelper meg med å nå ut til alle som trenger å høre sannheten. Jeg kommer til å fortsette med å ta opp tema som engasjerer meg. Å jeg kommer til å skrive et usminket bilde om livet som kronisk syk og familielivet. 

Men først UNNSKYLD! Unnskyld for at jeg ikke trodde det var mulig å nå inn. Unnskyld  for at jeg trodde håpet om at det uperfektet er bra nok,  var ute. 

Nytt innlegg i bloggen i kveld. Til da ønsker jeg dere en nydelig mandag. Grip dagen, gjør den så fin du kan. DU er selv ansvarlig for det. Ikke vent på livet. Livet er NÅ. 

 

#takk #unskyld #livet #crohns #bloggtoppen #blogglisten #lesere #uperfekt 

litt vondt i magen eller smertehelvete?

Jeg blogger om crohns og om livet. Det hadde vært unaturlig å ikke forklart hvor jævlig det er når smerteanfallene kommer. Jeg vil gjere gi dere en liten innføring i hva som skjer. Jeg har helt fra jeg fikk diagnosen for over 15 år siden hørt at det er jo bare litt vondt i magen. Vel, jeg har født 3 barn uten smertelindring å jeg lover deg. Å føde er en lek i forhold til crohnssmerter. Jeg får ingen forvarsel, Jeg kan føle meg normal, men så kjenner jeg en boblende, sviende følelse i magen. Jeg velger å fortelle om i går… Isak ble jo 4 år i går å dagen ble slik han ønsket. 

Hans ønske var mac’ærn mat. Jeg er egentlig sånn for tiden at all mat er fiende å at jeg ikke merker forskjell på om det er burger eller loff. Men jeg tok mine forhåndsregler. Tok stoppende medisiner og følte meg godt forberedt. Maten gikk fint. Vi kom hjem å Robert og de to eldste dro ut for å sette opp trampoline. Endelig, Isak har ventet så på det. Nå er det 14 dager etter mandelfjerningen å lov å hoppe igjen. Jeg å Ludvig koste oss inne. Danset til musikk, tente lys å koste oss… Så kom denne boblende følelsen… Så begynnte jeg å kaldsvette… Smerten tar tak i siden på magen som et jerngrep. Jeg klarer ikke å stå oppreist å krymper sammen.

Ludvig er jo 9 mnd å veldig bevegelig så jeg fikk løftet han opp i en hoppestol å tok telefonen min med meg. Målet nå er DO. Smerten gjør det vanskelig å puste å vært steg kjennes ut som tortur. Men tiden er knapp… Jeg må rekke do… Svetten siler og jeg får satt meg. Sender en melding til Robert om å komme inn å hjelpe til med Ludvig. Om jeg er alene må jeg ta han med meg. 

Jeg puster meg igjennom smertetak være en fødselsrier å tårene renner… Jeg har bare lyst å besvime. Bli borte… I 30-45 min holder det på… Takevis. Kvalmen kommer å gjør at en ofte kaster opp samtidig i smerter. 

 

når jeg er ferdig å jeg tørr å reise meg er det masse blod, gørr og faenskap… Å rumpa er så sår at tårene renner av en liten bevegelse. Jeg finner fram min vidunderkrem. Det er lokalbedøvende krem som jeg er totalt avhengig av for å ha et bra liv


 

I tillegg tar jeg smertestillende. Men kroppen er totalt utslitt av å kjempe seg igjennom smerter. Musklene føles som gele og jeg er helt skjelven. Etter et slikt anfall kan det ta tid før jeg er normal igjen. 

Kroppen er utladet. 

Slik er det enkelt forklart. Håper du får litt bedre forståelse for at det ikke bare er litt vondt i magen. Og om jeg står mye å velger å ikke sitte så er det fordi rumpa mi er som et åpent sår. Slik er det rett og slett. Uten filter. 

 

Kunnskap er veien mot at dere skal forstå at dette er en sykdom som du ikke ser. Men det du ikke ser er ganske ille. Det du ser er ei tilsynelatende frisk mamma på mac’ærn som du fort kan tenke ditt om. Men du ser ikke hva som utspiller seg 45 min etterpå. Jeg gir deg et lite innblikk. 

 

#fuckcrohns #crohnsglede #smertehelvete #livet #kronisksyk 

Hyyyysj, ingen som roper MAMMA!

I dag overrasket Robert meg med noe jeg virkelig trengte. Alene tid. Jeg har ikke vært alene uten unger på kjempe lenge. Å gjerne fler på engang. I tillegg til elendig nattesøvn og mye våk over Isak etter oprasjonen. Han tok med seg  alle 3 på lekeland. Jeg hadde et skikkelig smerteanfall i går så er litt sliten. Så det å få litt tid til å bare være meg er nydelig. Jeg skrudde musikken på og tenkte nå skal jeg nyte ferdig ro… 

 

Men så tittet jeg rundt meg. OK, her må jeg rydde. Kake må også  bakes til bursdag for Isak i barnehagen i morgen så da var jeg i gang igjen… Tømming av oppvaskmaskinen, kakebaking, brettetøy, støvsuging osv… 

Så tikket det inn en melding fra min kjære. Vi koser oss på lekeland sto det. Jeg svarte fort tilbake. Så bra, jeg er i full gang med kakebaking og rydding… Trykte send å støvsugde ferdig… 

Men så måtte jeg stoppe opp. Jeg har sagt så lenge at jeg ønsker en time alene hvor jeg kan sitte rett opp og ned. Uten å være fredsmegler, utenbleieskift, mating eller kokk. Hva er det jeg driver med??? 

Jeg går på badet å vasker hendene å ser meg selv i speilet. Jeg er sliten. Jeg ser det jo godt. Nei Ida! Nå driter du i å rydde. Nå setter du deg ned å gjør ingenting. Hvorfor er jeg slik egentlig? Drømmer altid om noen minutter i ro men når jeg har det så er det ikke ro i hodet. Skjerpings!


Nå er det sofa, musikk, lys og BoligDrøm. Lade opp til godgjengen min kommer hjem igjen å pappa’n i huset drar på bryllupsmiddages smaking med brudeparet som skal gifte seg i sommer. Jeg tenker jeg trenger denne energien jeg. Skal jammen meg et  glass brus med rosa sugerør også! 

 

God søndag. Stress ned og hent krefter når du kan. 

Blogges i kveld. 

#husmor #stille #kake # husarbeid #pliktoppfyllende #søndag #hvile #fuckcrohns #crohnsglede #musikk 

Livet er ikke noe rosa sukkerspinn!

jeg la ut et innlegg om en mann jeg ser opp til sist. En mann som for meg er en sterk person, men som ikke ser på seg selv som det. Det kan du lese om HER.  Jeg mener at for å være en sterk person må man kunne innse at man er svak. Man må kunne tørre å kjenne på å være svak og. 

Dere som har fulgt bloggen en stund vet at jeg tør å være svak. Jeg ønsker egentlig å komme med en oppfordring til andre og. Vi må tørre å være litt svake i dagens samfunn. Vi skal være så sterke hele tiden. Aldri skal vi si nok er nok. Aldri skal vi si nei å aldri skal vi vise at vi har det kjipt. Perfekt skal ALT være. Man skal ha hus på minimum 250 kvm2. To biler, nydelige barn som skal være med på fler aktiviteter. Vi skal ha det nyeste og flotteste inntriøret og de fineste tøyet. 

bildene vi legger ut skal være et perfekt bilde av et liv INGEN lever. Hva er det vi driver med? Hvem er det vi prøver å lure her? Vi bor i et hus som har plass til oss alle. Mangler et soverom egentlig men vi har tak over hodet. Ungene har klær, utstyr og alt de trenger. Ikke dyre merkeklær men det trenger de ikke heller. Vi har fine møbler men møbler som kan brukes. Å vi har det fordømt koselig! Vi har en bil som har plass til oss alle og vi har nok av ting til å måtte selge og gi bort innimellom. Det finnes dem som har alt de kunne trenge, ønske seg og litt til å allikevel higer etter noe enda bedre hele tiden. Hvorfor gjør man det? Hva vil man oppnå? Er det statusen man higer etter? 

Også kommer vi ikke utenom hva som kan skje når man lever dette perfekte, hektiske glansbildet av et familieliv. SMELLEN. Eller den berømte veggen… Men Gud forby, det må ikke sies høyt! Hva kan folk tro om man sier man rett og slett er utslitt? 

 

Jeg har sagt til dere før at jeg kommer til å være brutalt ærlig om livet mitt. Jeg kommer til å blogge uten filter. Jeg ER svak. Jeg gråter ofte, jeg er sliten og lei. Jeg er et menneske. Å det beste med å gråte når ting blir for tøft det er at jeg får det ut. Jeg får tømt meg for gusj og gørr. Etterpå ser jeg på livet mitt å ser at jeg er utrolig heldig. Jeg har en familie jeg elsker, vi har tak over hodet, vi har bil, gode venner, mat på bordet og ikke minst har vi trygghet. Å mest av alt elsker jeg å leve. Jeg digger å kjenne solen varme ansiktet mitt og høre fuglekvitter. (Selv når ungene krangler som værst) 

 

Det et finnes mange mennesker som har det tøft. Både med psykisk og fysisk sykdom. De ser på seg selv som svake. Svake som ikke er perfekte. Jeg mener at få er så sterke som dem som tør å være svake. De som kjemper for en bra hverdag men allikevel går på en smell. Hva om vi alle kan gjøre det å være svak litt mer normalt? Kanskje det vil gjøre at et menneske som sliter med seg selv ikke vil føle seg så utenfor når hun/han ikke klarer å ha et rosa sukkerspinn liv. 

 

Til deg som sliter: jeg ser deg! Jeg er stolt av deg å syntes du er sterk

 

#livet #familie #glansbilde #psyk #syk #sterk #svak #crohns #crohnsglede #fuckcrohns