HER FÅR DU OPPSKRIFT PÅ NYDELIG BLOMKÅLSUPPE (VANLIG, MELKEFRI, GLUTENFRI OG LAKTOSEFRI) MAGEVENNELIG OG BARNEVENNELIG SUPPE.

Jeg har blitt kontaktet av flere for og få oppskrifter på supper. Derfor tenkte jeg og dele en nydelig blomkål suppe med dere i dag. Denne passer perfekt nå på høsten. Når min mage er vrang, er supper det eneste som er ok. Selv om jeg innrømmer at jeg er en av de som unngår mat når formen er dårlig, så kan suppe være en god nærings kilde. Denne nydelige suppa er oppskriften til min mor, men med min egen lille vri. 

Jeg deler den som vanelig suppe,  (med fløte) selv har jeg laget den laktosefri. Nå har vi minstemann som er melkallergiker så da lages den med oatly (havre produkter) istede. Med andre ord: Denne suppen kan passe alle med små tilpasninger. Kan lett lages glutenfri også om man bytter ut mel med majsena. Dette er en barnevennlig suppe som ungene elsker. Virkelig nydelig med godt brød til, funker også og ha i termos på tur om bitene ikke blir for store. 

Cauliflower soup
Licensed from: vanillaechoes / yayimages.com

 

Jeg lover et fantastisk måltid.

Ida’s Blomkålsuppe. 

1-2 hoder blomkål

3 liter vann 

3-4 kraft terninger (grønnsak) 

en god klatt smør

2 spiseskjeer mel 

bacon/skinkeskiver eller spekeskinke til pynt. 

Salt og pepper. 

Hel vann i kjele og tilsett kraft terningene, kok opp så de løser seg opp. Del blomkålen i passe buketter, (her er det smak og behag) tilsett buljongvannet og la de koke seg nesten møre om du tåler litt tyggemotstand, eller helt mørt om du er som meg og må ha grønnsaker gjennomkokt. 

Ta en bolle og sil kraften. Legg den ferdige blomkålen i en bolle. (Ikke kast kraften den skal brukes) ta kjelen og smelt smør. Når smørret er smeltet ta kjelen bort fra platen og visp inn mel. 

Kjelen tilbake på platen og tilsett kraft forsiktig under omrøring og til oppkok. Tilsett 1-2 del fløte og spe med mer kraft til det er en god suppe tykkelse. (Husk at suppen MÅ koke for og få bort mel smaken.) 

når suppen har fin farge og tykkelse tilsettes blomkålen og du må smake til. Mulig det trengs mer kraft terning men smak deg til først. Salt og pepper hever smaken. 

 

Om du ikke kan ha biter i suppen kan du bruke stavmikser og frese blomkålen inn i suppen. Jeg koker blomkålen så godt at jeg ikke har noe problem med blomkålbitene i suppen, men her må du gjøre det som er best for deg. Om du har barn som ikke liker blomkål, prøv og fres de bort. Om de ikke ser blomkålen kan det godt være de spiser det.. Hos oss er suppen en innertier for alle.

Sprøstek bacon i små biter, skinke i små biter eller spekeskinke i små biter. Dette strør du over suppa ved servering. 

Om du skal lage melkefritt må du huske og bruke smør uten melk og melkefri fløte erstatning. (Min favoritt er oatly) 

Om du lager laktosefritt bruk melkefritt smør og laktosefri fløte. 

Om du lager det uten gluten, dropp mel og smør! Da heller du kraften i kjele sammen med fløte. Kok opp og rør inn maisenna (lys) til riktig tykkelse. 

Velbekomme. 

 

Crohnsglede<3 

jeg vil dele litt oppskrifter innimellom, med mat som jeg syntes fungerer på min crohn mage. Men viktig og huske at det er innviduelt, denne suppen er uansett så god at man trenger ikke være syk for og spise den. 

Følg min Facebook side HER. Jeg setter stor pris på om DU har lyst til og følge meg. Jeg deler min hverdag som kronisk syk, mamma og ikke minst min vei mot min drøm om og hjelpe andre kronikere. Jeg har trodd på det umulige og har oppnådd utrolig mye bare på disse 6 mnd som blogger. Jeg er utrolig stolt over hva jeg har fått til på så kort tid, men det stopper ikke her! Jeg har så mye spennende og fortelle dere i løpet av høsten. Om du ønsker nyheten først så må du like Facebook siden. Der dels nemlig alt fra bloggen pluss masse annet spennende. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger settes stor pris på. <3 

#oppskrift #suppe #høstsuppe #blomkålsuppe #enkel #god #verdensbeste #magevennlig #melkefri #laktosefri  #glutenfri #ibd #crohn #crohnsglede #crohnfighter #fighter #mittliv #minhistorie #påtross #kronisksyk #kroniker #helse #dyslektiker #varm #hverdagsglede #blogger #blogg #foredrag #oatly #blomkål #høst #kos #deilig #fuckcrohn #livsglede #matglede

JEG HAR GODE OG DÅRLIGE NYHETER….

Jepp, slik er det faktisk. Som dere fikk med dere hadde jeg et møte i dag kl 13.00. Et møte med en stor aktør som i mine øyne er viktige for oss kronikere. Jeg gruet meg veldig,for selve Diriktøren skulle delta. Jeg er ei jente med beina plantet godt på jorden, noe som også gjør meg fryktelig usikker når jeg skal møte disse velutdannede diriktørene. Jeg kan ikke si så mye annet en at møtet gikk flott. Koselige mennesker som var åpene for ideer og ikke minst så etter muligheter hvor vi kan gjøre det lettere og bedre for oss med kroniske sykdommer. Som dere skjønner er dette den gode nyheten. 

 

Så kommer den dårlige. Jeg har fått en kraftig betennelse i et ledd i min styggefinger. Selvfølgelig på min høyere hånd noe som ikke bare gir smerter og ubehag men også vanskeligheter for og skrive. Typisk min flaks. Men på tross av tidenes tykkeste styggefinger, har dagen vert fantastisk og jeg øyner håp om og nå flere av mine mål. Samtidig som mye mål har dukket opp i hodet. 

Så da får finger være finger. (At albuen og kneet er værre en fingeren gidder vi ikke snakke så høyt om) jeg burde strengt tatt ikke brukt fingeren nå,men lovet dere oppdatering etter møtet så da kunne jeg ikke la være og fortelle dere hvordan ting hadde gått. Nå sover alle i huset bortsett fra meg. (Som vanlig) Jeg får legge armen rolig og håpe på bedre kropp i morgen. 

 

Slik er livet med crohns, revmatisme og epilepsi. Uforutsigbart og fryktelig spennende. Nevnte jeg at jeg er dyslektiker? Bare for og toppe det liksom. Uff, nei uten humor hadde jeg virkelig ikke taklet dette livet. 

 

Natta fineste lesere. 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER. Jeg håper du har myst til og like siden min slik at du får tilgang til mine blogginnlegg først pluss mye annet spennende. Jeg skriver om livet som kronisk syk, om livsglede, håp og drømmer på tross av sykdom. Skrivefeil kan forekomme da jeg er dyslektiker. 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#godnyhet #dårlignyhet #møte #diriktør #crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #kamp #fuckcrohn#ibd #helse #revmatisme #smerter #betennelse #leddsmerter #epilepsi #samarbeid #dyslektiker #fremtid #mittliv #minhistorie #mittvalg #mål #drømmer #overvine #smerter#kroniker #syk #ærlig #ekte #kunnskap 

KL 13.00 SKJER DET, JEG ER UBESKRIVELIG NERVØS!

Ok, jeg er så nervøs at jeg tror jeg dør… Jeg sto opp tidlig i dag for og kunne være klar til et viktig møte kl 13.00. Jeg skal nemlig møte diriktøren for et stort og viktig selskap. Herlighet. tror jeg besvimer. Jeg ønsker jo og gjøre best mulig inntrykk samtidig som dette betyr så mye for meg. Ikke vet jeg helt hva jeg skal forvente eller håpe på heller noe som gjør meg ekstra redd. Men jeg kan ikke annet en og være meg selv og høre hva de har og si. 

 

Jeg er liksom ikke vant til og dra rundt på viktige ting og møte viktige mennesker selv om jeg har gjort det en del ganger nå i de siste månedene. Selv om jeg syntes det er skummelt så må jeg si at dette er utrolig spennende også. Jeg drømmer jo om og jobbe med nettopp dette her. Og da er det bare og hoppe i det og gjøre så godt jeg kan. Litt nervøsitet skal ikke stoppe meg i og jakte drømmen min. 

Tenk litt på meg kl 13.00 i dag og send meg litt gode og rolige vibber. Jeg trenger det. Jeg har bestemt meg for at ingenting min egen redsel ikke skal stoppe meg. Om jeg skal nå mine mål må jeg krysse mine grenser og presse meg ut av komfortsonen. Men det er verdt det om vi kan få en bedre fremtid for kronisk syke. 

Crohnsglede<3

Det umulige er MULIG om man tror på det umulige. 

Lik min facebookside HER. Der kommer alle blogginnlegg og også annet sprell. Jeg skriver ærlig og uten filter om mitt liv som kronisk syk.Om oppturer, nedturer, mål og drømmer som jeg ønsker og kunne hjelpe andre med mine erfaringer. jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. <3

Delinger blir satt pris på. <3

oppdaterer dere i kveld.

#crohn #møte #ibd #aktør #viktig #direktør #nervøs #kroniker #helse #fremtid #drømmer #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #muligheter #drømmer #mål #spent #gledermeg #mittliv #minhistorie #mittvalg #ærlig #ekte #viktig #info #fremtid 

JEG HATER DET JEG ELSKER…….

Noe av det som er kjipest med denne sykdommen er at mitt forhold til mat har blitt veldig ødelagt. Jeg vil kalle det et elsk/hat forhold egentlig. For jeg elsker mat, har alltid gjort det og alltid elsket lange måltider med masse spennende smaker. Jeg var nok det som ofte blir beskrevet som lubben før jeg ble syk. I hvertfall fra jeg gikk i 1 klasse av.  Jeg elsket middag, kaker, godt pålegg og deilige sauser. Mamma fortalte meg for en stund siden, at jeg ofte spurte hva det var til middag før frokosten var spist. 

Men så begynte mat og gi meg fryktelige smerter og ubehag. Et måltid kunne få meg ned i knestående før måltidet var spist opp, og for ikke og snakke om timesvis på do. Når diagnosen var satt, ble jo mat et ikke tema i lang tid. Jeg ble satt på total tarmhvile, noe som betyr null mat og kun drikke i begrenset mengde. Jeg fikk operert inn en cvk som er en slags veneflon, men den går inn i en mye større blodåre. Dette får jeg så og si hver gang jeg er lagt inn, fordi jeg får så mye medisiner at mine små årer tåler det dårlig. Jeg får da en tynn plastikkslange operert inn i hunden min og inn i blodåren under kravebeinet. Det blir gjort på en oprasjonsal l med lokalbedøvelse og med beroligende om jeg trenger. 

Male surgeon posing in an operation theater
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

I cvk fikk jeg ernæring. En stor pose med en slags hvit guffe dryppet inn i meg nesten hele døgnet. Jeg hadde kun få timer fri. Alle disse oppholdene på sykehus uten og spise mat har ødelagt sultfølelsen min. Jeg kan helt fint gå en hel dag uten mat. Nå skal det sies at jeg kan tenke at smaken hadde vært godt, men som skrevet om i tidligere innlegg gir mat meg så mye smerter at jeg velger og la være og spise. Jeg husker en gang jeg hadde hatt tarmhvile i nesten 3 måneder, Jeg skulle få lov til og spise og fikk beskjed om å teste et rundstykke. 

Jeg satt i spisesalen på sykehuset og smurte et halvt rundstykke med leverpostei. Jeg fikk en reaksjon jeg ikke var forberedt på den gangen. For under tarmhvilen hadde jeg drømt om og tygge mat. Disse månedene i sykesengen uten mat hadde vært tøffere en jeg hadde forestilt meg, samtidig som det var godt og slippe smertene maten ga meg. Jeg hadde drømt om den dagen jeg skulle sette tennene i mat igjen og nå var den der. Jeg tok rundstykket opp til munnen og tok den til munnen. Tårene mine strømmet nedover kinnet mitt og i det jeg tok en bit begynte jeg og le… Jeg tygget og tygget på denne bitte lille biten og viste liksom ikke helt hvordan jeg skulle svelge.  Latteren min og tårene stoppet ikke, det halvtørre rundstykke med leverpostei var et fantastisk måltid. Et måltid med ekstremt mange følelser. 

Jeg tror nok sykdommen og alle lange innleggelser med tarmhvile har ødelagt min sultfølelse og normale forhold til mat. For selv hvor mye jeg elsker smaken av mat, så hater jeg det maten gjør med meg. Derfor har det blitt et elsk/hat forhold. Jeg er livredd for fiber, har faktisk ikke spist en grov brødskive på 15 år. Jeg har perioder jeg nesten ikke spiser annet en supper eller most mat og perjoder jeg ungår mat for alt det er verdt.

 

Men så er det den matelskeren i meg som innimellom gjør at jeg spiser den maten jeg vet jeg blir dårlig av. Noen ganger er et godt måltid mat verdt noen timer på do. Det er kun meg det går utover og jeg klager ikke når jeg får straffen min etter et herremåltid. Maten jeg spiser må tygges godt og være riktig tilberedt for at jeg skal tåle den godt. Jeg kommer til og dele noen oppskrifter på mage vennlig mat (som passer meg vel og merke) fremover. Supper er min favoritt når magen krangler. Så følg med om du vil ha noen enkle oppskrifter.

 

Crohnsglede <3

​Følg min Facebook side HER, Jeg skriver om mitt liv som kroniker. Om oppturer, nedturer, utfordringer, tanker, mestring og livsglede. Også skriver jeg om min største drøm, Jeg ønsker og bli noe på tross av sykdom. Jeg ønsker og bruke mine erfaringer til og hjelpe andre. Lik siden min og få tilgang til alle mine blogginnlegg, intervjuer og oppdrag. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt stor pris på. <3

#kroniker #ibd #mat #tarmhvile #crohn #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #påtross #sykdom #helse #sykehus #innleggelser #elsk #hat #matelsker #oppskrift #supper #magevennlig #sulthetsfølelse #opplevelse #tårer #lubben #matglad #smerter #diare 

JEG HAR LITT OG HENGE FINGRENE I OM DAGEN FOR OG SI DET SLIK….

I dag har jeg hatt en slitsom dag. Formen min er egentlig veldig uviktig når et av barna er syke. Ludvig på 1 år er astmatiker og med dette været som er kommet nå, så har vi en gutt som et TETT. Vi har forstøver til han, hvor vi gir han medisiner slik at han får lettere for og puste. 

Men det stopper liksom ikke der, for verdens søteste 1 åring. Han er nemelig atopiker også. Altså han har masse eksem som klør, er betent og gir masse ubehag. Lille koseklumpen vår gråter MYE, sover LITE og er VELDIG mamma dalt. 

 

Så nå har ho mor brettet opp armene og satt seg selv på vent. For en mamma er det uutholdelig når ungene sliter og det vi kan hjelpe han med, tar så lang tid før virker. Nettene består av gråt, stryking, trøstig og mye kos. Robert hjelper til så godt han kan, men han drar på jobb kl 05.00 om morgenen, så er liksom ikke bare å overta nattvåkingen heller. Også er det noe rart med disse mamma’ne da. Vi er liksom best når ting er tøft og vanskelig. 

 

Så jeg går rundt og føler meg som en skikkelig utslitt og opvridd vaskefille. Men jeg kunne ikke tenkt meg å vært noe annet sted en å dele nattetimene med han. For jeg vet at jeg hadde ikke sovet lell, om jeg hadde hørt han gråte hos Robert. 

Så her går det i smøreregime, astmamedisiner, snørr og tårer. Men vi koser oss masse. For alle som har barn vet også at med sykdom følger det en gode: nemmelig masse kos med ellers aktive krabater. 

Har egentlig masse og fortelle dere men tar det i morgen. Ønsker dere en nydelig natt.

 

Crohnsglede <3

følg min Facebook side HER. Jeg blogger om livet som kronisk syk, om å være mamma til 3 troll og ikke minst om livsglede på tross av sykdom og utfordringer. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes pris på. <3

#kroniker #crohns #ibd #helse #kronisksyk #crohnsglede #fighter #crohnsfighter #fuckcrohn #mittliv #minhistorie #sykdom #astma #atopiker #mamma #kjærlighet #søvnløs #tårer #snør #selvfølglighet #kjærlighet #kos #trøtt #foreldre barn #påtross #livsglede #dyslektiker 

JEG VAR HOS LEGEN I GÅR, HAN FIKK MEG TIL Å TENKE PÅ NOE…

I går var jeg hos legen, igjen… Nesten så jeg gruer for og ringe ditt, for en er der så ofte. Men slik er det å være kroniker. Årsaken til jeg skulle ditt var for og få henvisning til fysio. Kroppen er totalt ødelagt av leddsmerter. Søvn er dårlig, tolmodigheten dårlig og jeg er kjempe sliten. Jeg går jo på STORE doser prednisolon slik at legen ville ikke sette mer sprøyter nå i første omgang.

Woman thinking
Licensed from: lussoadv / yayimages.com

 

Sist jeg var hos legen var jeg totalt i kjelleren . Smertene jeg hadde var så enorme, at jeg kan ikke beskrive det en gang. Også er jeg en som er utrolig sta. Jeg er flink pike vet du. Skal klare meg selv, og hvertfall ikke søke hjelp før jeg må. Les om sist møte hos legen HER. Og nettopp det med å være flink pike fikk legen meg til og tenke litt på i går. 

For vi snakket litt om hvordan jeg hadde det forrige legetime. Hvor smerte påvirket jeg var og hvor sliten jeg var. Jeg satt jo i legestolen med ulljakke og frøs samtidig som kroppen ristet. Alle musklene i kroppen spenner seg og en sitter som en forknytt stiv og bleik lita jente som bare gråter. Legen sa jo til meg at om jeg ikke var bedre innen mandag (dette var en torsdag ) så ble jeg lagt inn. Jeg måtte ringe tilbake på mandag og gi beskjed om hvordan jeg hadde det. 

Nå gikk det jo ok på mandag. Jeg var i hvertfall ikke værre, så da holdt jeg ut. Så jeg sier det til legen i går at det gikk jo, jeg kom meg jo over den kneika også uten og måtte ty til innleggelse. Så sier legen: Helt ærlig, Jeg var sikker på at du kom tilbake på mandag for innleggelse. For jeg så du var skikkelig dårlig. Men samtidig så vet jeg, du er ei som holder for lenge ut. Disse ordene traff meg litt, og jeg har tenkt masse på nettopp dette etter legetimen.

For jeg er som de fleste kronikere. Jeg SKAL unngå sykehus, jeg skal klare meg selv og jeg SKAL holde ut litt til. men til hvilken pris egentlig? Hvem er det som er tjent på min stahet? Joda sykehuset slipper selvfølgelig meg skrikende i en sykehus seng, men hvorfor er jeg så hard med meg selv? For min del ønsker jeg og ikke være en som må gi opp. Jeg kjemper enormt mye for å klare det lille jeg klarer fordi jeg har feilet så mye i mitt liv. Det med min sykdom osv kan jeg styre selv. Jeg blir på en måte (merkelig nok) stolt når jeg har pint meg igjennom et crohnsutbrudd. Da får jeg mestringsfølelse, en følelse av å vinne over den jeg kjemper i mot hver dag på en måte. Sykehusinnleggelse er nederlag for meg. Da føler jeg meg så liten, uviktig og litt at jeg har gitt opp, at jeg ikke fikser og leve i min egen kropp. Så jeg kjemper. Men til hvilken pris? Jeg piner meg jo selv. Jeg straffer meg for noe jeg overhode ikke kan noe for. 

Nå er jo sykehusopphold temmelig negativt ladet for meg pga alt for mange døgn på sykehus. Men det er jo ingen straff selv om man havner der? Så hvorfor føles det slik ut da? Jo fordi på sykehus er du som person, ikke den som bestemmer over din egen kropp lenger. Du må spørre om å få smertestillende, Du blir vekt når du kanskje endelig har sovnet, Du som er ekspert på din egen kropp og egen sykdom, blir ofte ikke spurt om noe, bare gitt beskjed om hvordan ting skal bli. 

Hva om pasienten hadde spilt en større rolle i livet sitt på sykehuset? Jeg er ei som blir mer utslitt av sykehus en uthvilt. Rutinene passer ikke for en som har en kropp i krig. Vi kan ikke gå etter klokka, vi må gå etter kroppen. Så for at jeg kunne tenkt på sykehuset som noe fint, måtte det vært naturlig å legge opp mer etter pasienten. Jeg vet jo det ikke er mulig pga økonomi osv. Men og la meg få ta del i avgjørelser, få si min mening og kunne bli hørt kunne gjort utrolig mye. For tross alt er jeg ekspert på min kropp. Jeg har hatt sykdomer og kjempe mot i 15 år. Legen har lært seg det medisinske men jeg kjenner meg. 

Så jo, jeg er sta. Jeg piner meg igjennom timer i de jævligste smerter. men da har JEG kontroll. Jeg vet det er en skummel greie og som fastlegen en gang sa til meg: du er litt skummel du for når du først sier du må ha hjelp, da er det faktisk langt over streken for hva det burde være. 

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Jeg skriver om livet som kroniker. Om oppturer, nedturer om drømmer og mål. Følg meg i min kamp for hverdagslede på tross av sykdom. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på.

#ibd #lege #doktor #oppbluss #syk #crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #fuckcrohn #helse #kamp #smerter #tanker #sykehus #kontroll #straff 3kroniker #kronisksyk #kjelleren #opptur #nedtur #minkropp #minhistorie #mittliv #påtross #flinkpike #negativt #positivt #fysio #Dyslektiker 

 

JULEFØLELSEN I OKTOBER OG OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE KONFEKT!

Neida, jeg har ikke pyntet opp til jul. Men i dag har jeg skikkelig jule følelse, jeg er en skikkelig julejente. Jeg hører mange si at de ikke gleder seg til jul slik som når de var barn, noe jeg ikke kan forstå. Jeg kjenner kribblingen i magen når vi kommer ut i oktober. Faktisk sitter jeg å smiler når jeg skriver dette. 

Noe av årsaken er nok at jeg har foreldre som har holdt julen tett til hjertet. Det har alltid vært fantastisk. Mamma stelte alltid så pent til jul. Hun gjorde julen magisk for meg og søstera mi. Selv om vi hadde det kaotisk i forhold til sykdom så var huset pyntet pent, det luktet røkelse og lyden av julemusikk fylte stuen.

 

Til min manns glede (han vil bare ikke innrømme det) så har jeg videreført denne julegleden til mine barn. Det glitrer i øynene til ungene når vi planlegger årets pepperkakehus og julekaker. Vi feirer jul her hos oss. Jeg elsker og stelle til selskap i mitt eget hjem. Roen blir magisk. På julaften morgen er det frokost med restemat fra lille julaften som også feires her, (spekemat) inntil julemorgen. Julenissene som kommer over jordet på formiddagen med gave til ungene er også helt spesielt og noe de snakker masse om. Kommer pipenissen og snorkenissen i år? 

1. Dag jul går vi tur i skogen med hodelykter på kvelden og leter etter spor fra julenissen. Ungene elsker det. Når vi kommer inn lages det kakao og rundstykker.  For meg er jul en fantastisk fin høytid som jeg setter utrolig høyt i en stresset hverdag. Familietid med spill, filmer og turer ute. 

Siden jeg er i et slikt godt humør har jeg lyst og dele verdens beste oppskrift på en himmelsk konfekt med dere! Jeg lover, du blir HEKTA! Jeg har allerede laget første runde for i år. Jeg fikk oppskriften i fjor og om du liker Oreo og sjokolade? Ja da er dette noe for deg. Lett er det også men tar tid. 

 

Oreokuler med sjokoladetrekk! 

 

2 pk oreokjeks

2 pk Philadelphia smøreost (vanelig) 

6 plater hvit Dronningsjokolade 

2 spiseskjeer delfiafett

tannstikker til  du skal dyppe de i sjokolade. 

1 mørk sjokoladeplate til dekor men det er valgfritt. 

Knus oreokjeksen til sand. Jeg bruker stavmikser for og få det helt perfekt. Bland så inn philadelphia osten til alt er blandet. 

Legg ut bakepapir til å legge kuler på. Nå skal du rulle kuler av massen, dette er noe fryktelig kliss. Anbefaler bruk av tynne hansker. Vær nøye og få runde og pene kuler. Jeg pleier og lage de som en stor tyggiskule, da dette skal bli en munnfull. 

Når du har rullet ut alt, finn en boks som tåler fryseren. Kle bunnen med matpapir og legg kulene forsiktig oppi boksen. Legg lagevis kuler og matpapir. Så setter du boksen i fryseren gjerne til dagen etter men minimum 4 timer. 

Smelt sjokoladen i vannbad. (Ikke la vannet koke) når alt er smeltet ha oppi 2 spiseskjeer delfiafett. Rør godt inn. Avkjøl sjokoladen slik at den blir lunket. 

Ta ut kulene og legg ut matpapir på bordet. Bruk tannstikker i tre til å holde kulene i når du dypper de i sjokolade. La de renne av seg og legg kulen forsiktig på papiret (vri tannstikken ut med en gang du har lagt kulen ned, det blir et lite hull men det kan du dekorere bort siden.) fortsett slik til alle kulene er ferdig med sjokolade. 

Om du ønsker litt mer dekorative kuler, ta og smelt litt mørk sjokolade og ha i en pose, klipp et lite hull.  Slyng den mørke sjokoladen over kulene i tilfeldig mønster. 

Når sjokoladen er stivnet legg de i bokser og inn i kjøleskap eller fryser. Jeg liker best fryseren selv. Tar 5 minutter og tine og er nydelige inntil kaffen. 

 

Der fikk dere min første og beste juleoppskrift. Disse kan også lages melkefritt. Legger ut oppskrift på de senere. 

Flotte og gi bort i julegaver også. 

Crohnsglede. <3 

lik min Facebook side HER. Der legges alle blogginnlegg og masse annet gøy ut. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Del oppskriften med venner og kjente. Jeg lover at dette er en hit! 

#oppskrift #konfekt #sjokolade #oreo #philadelpia #kuler #himmelsk #jul #nam #verdensbeste #lettoglage #kroniker #crohn #crohnsglede #mat #glede #ibd #minner #familie #høytid #glede 

JEG SKJULER NOE, KAN DU SE HVA?

Jeg har altid har elsket denne årstiden, sett de nydlige fargene, kjent den deilig klare og kjølige luften, kjent solens varme stårler en tidlig oktober morgen i et ellers rimbelagt landskap. Denne årstiden har alltid fått meg til å smile og kjenne en innvendig glede for å få lov til å bo i et land med 4 unike årstider. Jeg har alltid sett høsten som en tid med masse turer i skogen, kakao, bål og lange gåturer osv.

Nå er det ikke slik lenger. 

 

Høsten bringer med seg denne kulden. Kulden som gir meg leddsmerter, som kun de som har det selv kan forstå, hvordan det er å leve med. Høsten som for meg var en årstid jeg så frem til, har blitt en årstid som markerer starten på mange måneder i store smerter og ubehag. Jeg har nemlig Morbus Crohn. En fordøyelses sykdom som kan gi innflammasjon fra munnhule til rumpa. Tarmer, magesekk, hals, munn osv kan bli dekket av store sår som gjør det og spise mat til et mareritt. 

 

Nå sitter du kanskje å lurer på hvorfor jeg klager på ledd smerter når jeg har en fordøyelses sykdom? For ledd har vel ikke noe med magen og gjøre? Vel, det har nemlig det. For Har du IBD (crohn eller ulcerøs kolitt) er det en kjangs for at du utvikler tilleggs sykdommer. Sykdommer du ikke tenker på kan høre sammen med min crohn. 

Det kan være ledd problematikk, hud sykdommer, øyesykdommer osv… Slik at for mange, i allefall etter noen år med sykdom blir det bare mer og forholde seg til.  Når du har lært deg å akseptere livet med en sykdom kommer det gjerne nye plager. Jeg skal være helt ærlig å si at disse månedene jeg har i vente nå er beintøffe. Jeg har allerede fått kortison injeksjoner i albuen for å kunne ha litt mindre smerter, men hva da når hele kroppen blir full av disse irriterende, vonde og kjipe smertene? Man blir desperat etter lindring. En lindring som ikke kommer skikkelig før ut i mai en gang. 

 

Ingen kan se på meg at jeg er en kronisk smertepasient. På lik linje som ingen kan se på meg at jeg har crohn eller revmatisme eller epilepsi.  Det folk ser er ei jente som smiler, ikke er så mye ute og som bruker mye ull. Kanskje tenker du at jeg må være veldig glad i hjemmet mitt? At jeg liker å sitte inne i stua mi og tenne lys og nyte mørket? Vel, sannheten er at jeg har ikke noe annet valg en og like det. Jeg kan ikke lenger nyte timesvis ute med ungene mine uten at det straffer seg. 

Selv det og ha det for kaldt på soverommet gjør at jeg kan våkne opp med en smerte jeg har vanskelig for å beskrive i mange av kroppens ledd. Hos meg er det skuldre, albue, fingre, korsrygg og knær som er verst. Jeg beskriver smerten som en brennende intens og irriterende smerte. en smerte en blir desperat for og bli kvitt. Problemet er bare at jeg blir ikke kvitt den, Jeg kan lindre den litt  med varme, smertestillende og massasje, men den slipper ikke taket. 

Så nei jeg liker ikke høsten slik jeg pleide lenger. Om jeg er bitter? Nei, jeg er takknemlig fordi om sommeren har jeg det fantastisk! da slipper noen av plagene mine taket. Så selv når livet mitt er smertefullt og kjipt så smiler jeg. For etter en mørk, våt og kald høst og vinter kommer våren igjen. Og den følelsen når solen varmer opp stive ledd og gir meg følelsen av normalitet er det som er min gulrot til å mestre hverdagen min i disse månedene. Jeg vil ALDRI gi sykdom mitt sinn. Selv om den har tatt min kropp så smiler jeg, leker med barna og jakter på mine drømmer. 

 

Sykdom prøver kanskje å sette en stopper for mine hårete mål og drømmer, men jeg finner bare en ny sti jeg kan bruke. Denne høsten skal jeg bruke til å legge plan for hvordan jeg skal hjelpe andre med IBD og kroniske sykdommer i fremtiden. For DET kan jeg gjøre på tross av, eller faktisk på grunn av sykdommen. 

Husk at livet er verdifullt, om du leter etter det verdifulle. <3

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Der legges det ut nye blogg innlegg og annet spennende. Setter stor pris på om DU vil følge meg. 🙂 Jeg er dyslektiker og skriver blogg på tross av de utfordringene det gir. Jeg vil vise at det er MULIG om du tror på det UMULIGE. Derfor vil det finnes skrivefeil i innleggene mine. 

Del gjerne innlegget på din facebook eller andre relevante sosiale media.

Jeg holder foredrag om min historie. Jeg ønsker og komme rundt i norge og gi andre et innblikk i min historie, min livsmestring og livsglede på tross av sykdom. Om du trenger en pasienthistorie eller lignende så ta kontakt (se kontakt info) Jeg ønsker og sette fokus på hvordan det er og leve med kronisk sykdom men alikevel leve et godt liv. Ta kontakt da vel. 🙂

#crohn #ibd #bitter #helse #foredrag #minhistorie #pasienthistorie #mittliv #cronsglede #crohnsfighter #fighter #livsglede #høst #epilepsi #revmatisme #Dyslektiker #blogger #Blogg #Foredragsholder #verdifult #mindrøm #drømmer #hjelpe #ærlighet #budskap #ekte #facebook #kronisk #kroniker #smertepasient #kronisksmerte #smiler 3påtross #fremtid #håretemål #kamp #verdighet #sykdom 

Å BLI MOR REDDET MEG FRA ET LIV JEG IKKE ØNSKET OG LEVE.

Jeg har tidligere skrevet på bloggen, om min reise som kronisk syk. Når jeg ble syk klarte jeg ikke å finne min plass i samfunnet. Alt jeg ønsket å mestre feilet jeg med, jeg mistet etterhvert håpet og troen på at jeg kunne få et bra liv. Det gikk bare nedover med meg, frem til jeg var i en så dyp dal at hverken sol eller glede lenger traff meg. Jeg ble likegyldig og unngikk og kjenne på føleser. Jeg bare eksiterte og dyrket sykdommen. For jeg så kun på den Ida jeg var før jeg ble syk, som fasiten til et godt liv. 

Det er mange år jeg sliter med å relatere meg til, som jeg ikke kan forstå hva jeg drev på med. Det værste oppi min idiotiske sykdomsdyrking og selvmedlidenhet var at jeg såret de rundt meg, uten å tenke på det en gang. Nå gikk jo jeg på EKSTREME mengder morfin på den tiden, noe som også visklet ut mine grenser for hva som er rett og galt. Men så kom jeg ditt at jeg ønsket å leve. Jeg ønsket å bevise at selv hvor jævelig det så ut for meg, klarte jeg å ta grep og bli et menneske igjen. 

Jeg begynte den klatringen med å tilgi meg selv, og akseptere min fortid allerede i 2008. Men det var først i 2009 når jeg ble mamma at jeg begynte å kjempe på en helt annen måte. For plutselig hadde jeg et barn som trengte meg, som jeg ønsket å være verdens beste mamma for. Jeg er heldig som har fått 3 velskapte barn, barn jeg aldri kan se for meg et liv uten. Jeg har gått min vei mot å akseptere og godta meg og min fortid samtidig som jeg ble mamma til fler og fikk oppleve verdens beste gave. Nemlig kjærligheten en mor har til sine barn. 

 

Jeg har bestemt meg for at ungene altid skal gå i første rekke. Det betyr at jeg må si nei til mye fordi min tid er så knapp med gode minutter. Å hva er viktigst for meg? 30 minutter på kafe eller 30 minutter med ungene mine? Valget har vært lett for meg å ta. Jeg har valgt familien først. Noe som har vært vanskelig å forstå for familie og venner til tider, men det er et riktig valg for meg. 

Mine barn har ikke valgt en syk mamma. Men de har meg, og jeg skal gjøre det jeg kan for å være en så god mamma de fortjener. Jeg har tre unger å kjempe for, tre unger som jeg gladelig smiler til og nyter livsgleden med. Selvfølgelig har i våre tøffe dager. Å ha en syk mamma er ingen spøk. Men trygghet og ærlighet står høyt hos oss. Ingen spørsmål skal svares defust, for barn fortjener ærlighet og trygghet på at vi sier sannheten. 

 

Det er en ting jeg sliter med som mor og det er å slippe andre til. Jeg har et stort behov for ungene mine rundt meg å er nok definisjonen på hønemor. Nå sitter jeg og Robert i stua med kun et barn i huset. Elida og Isak er på hyttetur med moa og beppe. Og selv om jeg innrømmer at det er deilig, så savner jeg de veldig. For meg er mine barn utrolig viktig for meg. Som syk føler jeg nok det stilles ekstra krav til meg på en måte. 

Jeg håper barna mine som voksene vil se tilbake på en tid hvor vi på tross av utfordringer i familien har levd 100%. Hvor det har vært mye glede og latter. Og selv hvor teit det høres ut så gir disse tre ungene meg en grunn til å kjempe. Jeg ønsker å vise dem at selv om livet egentlig ser mørkt og svart ut så kan man ta ansvar og snu livet på rett kjøl igjen. Jeg er stolt av den jobben jeg har gjort, Jeg har akseptert og tilgitt meg selv. 

 

Også sluttet jeg å kjempe for å få tilbake den friske 16 åringen. Det var først når jeg aksepterte sykdommen som en del av meg at jeg så muligheter. Disse 15 årene med nedturer og oppturer har gitt meg en ryggsekk full av erfaringer. Erfaringer jeg er stolt av og glad for at jeg kan dele med dere og andre. For livet er verdt å kjempe for, man kan ha et fantastisk liv på tross av sykdom om man ser muligheter og ikke hindringer. 

Livet er nå, og vi er selv ansvarlige for å gjøre det til noe vi kan være stolte av. 

Nå skal jeg og Robert kose oss med Ludvig og hverandre i helgen. 

 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER, der legges ut alle blogginnlegg og andre relevante ting. Jeg blogger om livet på tross av sykdom. Om mål, drømmer og ønsket om å gjøre en forskjell. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

delinger blir satt pris på. 

#kroniker #mamma #forelder #fortid #syk #kronisksyk #helse #barn #ibd #crohn #crohnfighter #fighter #crohnsglede #fuckcrohn #håp #drømmer #blogg #Smertestillende #medlidenhet #tilgi #godta #fremtid #Rettkjøl #Akseptert #påtross 

ER DET DETTE JEG RISIKERER? JEG FÅR KLUMP I MAGEN AV DETTE…

I går leste jeg om ei jente som var blogger og ufør slik som meg. Hun blogget om det hun mestret i hverdagen på tross av fysisk sykdom etter en ulykke. Jeg er utrolig skuffet, etter å ha lest at hennes penger ble stoppet på bakgrunn av hennes blogging. Når jeg ble ufør sa saksbehandlerern til meg: Gjør hverdagen din så meningsfull som mulig.  Bruk gode timer til noe godt og med familien. LØY HUN? En ting som forundrer meg er hvordan nav utifra blogginnlegg kan bestemme seg for at hun er for frisk. 

Young beautiful woman with depression
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Se på facebook, et fantastisk eksempel på hvordan vi mennesker ønsker å dele vår positivitet og til tider perfekte liv. Alle vet at ingen liv er slik som på facebook, men hvem skal bestemme hva en person ønsker å dele om sitt liv? Et av eksemplene var at hun hadde skrevet at hun trente hardt og skrevet om det i bloggen. Men hva er hardt for deg, kan være en rusletur for meg? En annentig er: å trene tar kanskje 1 time? det betyr at den damen skrev om 1 time av sin dag. Det er fortsatt 23 timer igjen av det døgnet. Hvordan de 23 timene var skrev hun kanskje ikke om, fordi den 1 timen i aktivitet ga hun mulighet til å være “normal”. 

Jeg mener at folk må få selv lov til å velge hva de deler om sitt liv på bloggen sin. Det er ikke slik at det du skriver er hele ditt liv. De fleste skriver om enkle hendelser de ønsker å dele. Burde ikke det få være hennes valg? Burde hun ikke få lov til å konsentrere seg om det positive fordi hun er ufør? Innstillingen til oss syke er utrolig viktig for å kunne ha et godt liv på tross av sykdom. Vi mestrer og er STOLTE av det lille vi klarer fordi det gir oss normalitet i en hverdag full av uforutsigbarhet. 

Health Disease Buttons Shows Healthcare
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

 

Når jeg leste dette fikk jeg klump i magen. Hva risikerer jeg med å blogge om mitt liv? Om drømmer, nedturer, håp og mestring på tross av sykdom og uførhet? Jeg har kommet frem til at jeg har hele tiden vært ærlig på at mitt liv er langt i fra lett, men INGEN skal ta fra meg min livsglede og hverdagslykke. For meg betyr den så uendelig mye, og jo, det koster meg også blod, svette og tårer men dette er MITT liv. 

Så spørsmålet mitt blir egentlig: Hva ønsker nav at en ufør skal gjøre? Skal vi aldri være glade? Aldri se mennesker? Aldri gå ut av huset kanskje? Isåfall bare for å dra til legen? Eller skal vi prøve å bidra med det lille vi kan? Jeg kan kun snakke for meg selv her, men å bli ufør var for meg ingen seier. Det var et jævla stort nederlag. Jeg tenker dagelig på drømmen min om å bli bra nok til å jobbe. Om så en dag i uka. Men min hverdag er for uforutsigbar.  Og det uforutsigbare er det IKKE plass til i arbeidslivet. Det er ikke tilrettelagt for det i det hele tatt. Kanskje det er der det burde gjøres noe?

 

Jeg er skuffet over nav som driver med heksejakt. Jeg har skrytt av oppfølgingen jeg har fått av nav, disse årene jeg har kjempet IMOT ufør. Men nå føler jeg dere igjen tråkker på vår rett til å fortsette å være mennesker, også etter vi har blitt ufør. Jeg kommer til å fortsette å skrive bloggen min slik jeg skriver den. Med gode dager, dårlige dager, oppturer og nedturer. For det er LIVET til en kroniker. Også må andre bloggere selv få lov til å bestemme hva de ønsker å dele på en blogg, uten å bli kjeppjaget av nav. 

For hva ønsker folk? At bloggene til oss uføre skal være uten håp, uten possitivitet og livsglede? Eller at vi fortsetter å kjempe på tross av vårt ganske så kjipe liv. Jeg har IKKE valgt å være ufør. Jeg har kjempet for å kunne være en bidragsyter. Nå gjør jeg det på mitt vis. Jeg bidrar med å gi andre informasjon, et håp om å fortsette å kjempe, jeg bidrar med min nakene historie slik at stigmatiseringen av oss syke skal bort. Bidra heller til det ved å heie opp under det å mestre livet på tross av sykdom. 

 

Jeg vet noen lyver til seg stønader, og det er flott dere prøver og ta dem. Men husk at alt er ikke SVART/HVITT. Det som syntes utenpå er ofte langt i fra sannheten fordi vi kjemper for denne ene timen som normal. 

TA DERE SAMMEN! Livet er verdt å leve på tross av alvorlig sykdom og uføre. Det er anderledes en et friskt liv, men anderledes er bra, om det er det eneste alternativet man har. 

OVER OG UT. 

 

CROHNSGLEDE<3

​Følg min Facebook side HER, der legges det ut innlegg jeg skriver om min hverdag som syk. Jeg skriver om oppturer, nedturer, håp, drømmer og mestring på tross av sykdom. Legg deg til på siden min og bli med på min kamp om å få en bedre fremtid for kronisk syke og uføre. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger setter jeg stor pris på. Hjelp meg gjerne å nå ut til flere. <3

#ufør #nav #trist #blogger #aftenposten #minmening #kronisksyk #ungufør #engasjert #ibd #helse #håp #mestring #crohnsglede #croohn #crohnsfighter #fighter #kamp #mittliv #minhistorie #minkamp #livsglede #påtross #anderledes #alvorlig #hverdag #facebook #del #heksejakt #arbeidslivet #mestring #uforutsigbart