I kveldens innlegg vil jeg skrive om noe ikke så mange vet. Jeg har ikke skrevet om det fordi jeg har valgt å ta litt av gangen.  Jeg har Epilepsi. Fikk det i voksen alder, de tror at min Crohn trigget Epilepsi`en  til å bryte ut. Det har nok alltid ligget der på en måte.

Har hatt mange anfall hvor jeg våkner opp omtåket og helt i en døs på sykehuset. Du vet følelsen av å være i en drøm, du prøver å våkne men klarer ikke? Slik er det når du begynner å komme deg. Som med alle sykdommer må man prøve og feile med medisineringen. Jeg gikk en laaaaang runde før de fant ut av at crohns har jo innvirkning på opptak i tarm. Min tarm er jo fulle av arrvev. Noe som gjør at opptak av medisiner blir redusert.

Jeg har hatt anfall i forskjellige form. Anfall som jeg detter om å rister frem til jeg enten kommer meg eller må ha en medisin som heter stesolid for å våkne. Anfall hvor jeg kun detter ut noen sekunder og anfall hvor jeg ikke har kontroll på kropp men hodet er klart. Men det værste var nok når jeg ble feilmedisinert å gikk i et anfall i mange dager… Jeg husker ingenting. Men oppførte meg helt sykt. Den hendelsen kommer i blogginnlegg i morgen. Da var jeg og Robert nyforelsket. Vi var på tur i Italia å jeg var helt på tur. Stakkars Robert. Heldigvis etter en stund skjønte han noe måtte jo være galt. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Følg med i morgen. Det er en hendelse som for oss er veldig vond. Som faktisk kunne avsluttet vårt forhold før det skikkelig hadde startet. 

Jeg var på besøk hos mine forelde en høst. Skulle hjelpe dem med å gjøre klart til høsten. Jeg sto og sopet i garasjen som hadde bettong gulv. Mine foreldre, søster å våre daværende kjærester (vi har begge andre nå) var også tilstede. Mest sannsynlig har en høy lyd skapet det akutte anfallet. Jeg husker ingenting meg har blitt gjenfortalt det. Jeg sto og sopte for å slippe sopekosten å bare dette med annsiktet først ned  betong gulvet. Jeg tok meg jo IKKE for så skadene ble deretter. Mine foreldre ringte sykebil å det var masse blod. Jeg hadde slått ut og knust tenner, skrapet opp halve kroppen  å så ikke ut rett og slett. Jeg våknet opp på sykehuest å for meg var det totalt forvirring. Jeg husket ingenting men hadde vondt i hele meg, munnen var hoven og jeg var FULL av store sår. For mine pårørende er det tøft når det står på. Det ser jo ut som man skal dø. Å minutter blir lange mens man venter på at en skal komme ut av anfall. Jeg gikk lenge til tannlege etter dette, i tillegg til stell av sår. Det er nok det av alle mine anfall som har vært mest alvorlig.

Jeg er heldig. For jeg ble riktig medisinert for 7 år siden i høst. Etter det har jeg hatt 0 anfall. Jeg tar medisiner fast som gir meg en trygghet i hverdagen. Å jeg glemmer at jeg har epilepsi… Men mine nærmeste som har vært igjennom anfall gjør ikke det.  Epilepsi er en vanskelig sykdom å leve med. Jeg har vært kjempe heldig. I tillegg var jeg voksen når jeg fikk det. Jeg råder dere til å lese bloggen til Frufrydefull hun skriver om å være mamma til en nydelig gutt som har epilepsi. 

Jeg tar noe som heter Trimonil det var årsake til at jeg har måttet til spesielle ultralyder under graviditeten. Medisinen kan føre til skader på foster (ryggmargsbrokk/hareskår) Om du ikke har lest om mitt blogginnlegg om nettopp en av de ultralydene som ende i beskjed om at noe mest sannsynlig var alvorlig galt med fosteret kan du lese det HER. En ærlig, vond og sår historie om morskjærlighet, angst og håp. 

Ønsker dere en nydelig onsdag. Følg meg på  https://www.facebook.com/Crohnsglede/ der foregår det nå en giveaway som du kan vinne en flott premie fra BABBLE. Husk å like min side på Facebook og BABBLE på Facebook om du vil delta. 

#epilepsi #annfall #smerte #ærlig #meg #livet #historie #crohns #crohnsglede #fuckcrohns