Nå er det snart 17.mai, jeg sitter å skriver mens tårene mine bare renner. I år er det et spesielt år. Elida skal gå i tog med skolen for første gang. Min fineste jente skal gå i 17.maitog å vi skal stå å se på. Jeg har tidligere skrevet om situasjoner som kan være krevende for meg for å klare å gjennomføre. 17.mai er en av de, jeg har så stort ønske om å være en normal mamma. I mange år har jeg vært GAL! jeg har stryket skjorter, pusset sølv, vasket ned huset, stått med hodet i blomsterbedd og hentet bjørkekvister for å pynte bilen til fest.
For det er jo det en vanelig mamma gjør? De står opp kl 05.00, steller seg selv før de vekker resten av huset til den lekreste 17.mai frokosten som nytes inntil lystig prat og glede. Man skal ha alt perfekt og flott. Fra jeg ble mamma så har 17.mai vært utrolig stort og viktig for meg. Jeg la sjela mi i å skulle være den perfekte mamma`n som hadde alt på stell, som så fantastisk ut å klarte alt. År etter år har jeg grått av utmattelse allerede 16.mai. Jeg har stått å stryket skjorter mens tårer og snørr har rent. Å allerede før selve dagen følte jeg at jeg var misslykket. Jeg tapte kampen om den perfekte 17.mai før den hadde startet.
Jeg har i mange år mistet gleden av feiringen fordi jeg har vært så opptatt av alt dette rundt. Av alt jeg mener det forventes av meg til 17.mai. Jeg er ikke frisk å jeg er ingen vanelig mamma. Jeg har funnet ut at barna mine er viktigere en å ha et perfekt hus, en pyntet bil og nydelige blomsterbed. Jeg ber ikke inn til fest eller drar fra sted til sted for å gjøre alle fornøyde. I år velger jeg å ta vare på meg selv, slik at jeg å familien får en så bra dag som mulig. Ungene fortjener en mamma som smiler, ler og er tilstede. Robert fortjener at jeg setter meg og min helse forran min sanvittighet. Jeg skal legge meg tidlig i morgen å sove så lenge jeg kan for å være mest mulig uthvilt. Jeg skal ta smertestillende og gjøre alt jeg kan for å nyte dagen med barna mine. Frokost skal spises men noe fansy blir det ikke. Det jeg vet er at dagen skal legges opp for at VI skal ha en fantastisk dag sammen. At JEG skal nyte 17,mai uten å være utslitt.
Jeg gleder meg til å feire 17,mai. Jeg skal smile, vinke og rope hurra. Sykdommen har fratatt meg så mye. Jeg har bestemt meg for å gjøre livet mitt best mulig for meg. I baggen ligger det skift og alt jeg trenger til å takle selv de værste ting. Ikke en gang et uhell skal sette meg ut av spill. Jeg er klar for å feire 17.mai. Tårer vil det bli men denne gangen av GLEDE ikke av sorg, smerte og utslitthet.
Så til dere som føler det forventes for mye, at dere er utslitte allerede før dagen er her. Senk kravene, ingen bryr seg om det er bjørkekviser og flagg som pynter bilen annet en du. Ingen bryr seg om du har rukket å klippe plenen eller plantet nye blomster. La ikke 17.mai bli mer en du makter. La det bli en dag du gleder deg til og ser frem til. Ikke mål deg med hva alle andre klarer, Ta annsvar for deg og ditt.
Med ønske om en fantastisk 17.mai fra crohnsglede. <3
Setter stor pris på delinger. <3
#17.mai #glede #ork #fest #kamp #syk #crohns #tårer #tog #forventninger #krav #branok #supermamma
Kjære deg. kva er det du har drive med? Eg er 53 år og mor til to vaksne karar. Eg har aldri vaska hus og pussa sølv til 17. mai. Heller ikkje baka og laga middag. Det har vore borna sin dag med barnetog, leikar på skuleplassen der vi har fått kjøpe kaker, is, brus og pølser. Etter ein lang dag var gutane trøytte og fornøgde og sovna på sofaen med flagg og ballongar. Det du skriver om her er så langt frå mi verkelegheit som det kan komme.
Eg er sikker på at dette vert din beste og mest perfekte 17.mai nokon gong når du no har rett fokus. God 17. mai-feiring 🙂
Heeeelt enig med hun over! Det jeg leser er så langt i fra min virkelighet og hva jeg er oppvokst med og mine venner.. 17 mai er barnas dag, de driter i strøkent hus og storstilt frokost. En hotdog og en gassballong så er de fleste barn HAPPY!!
Håper du forstår i år at du ikke trenger å stresse ræven sv deg! <3 spesielt ikke siden du er syk!
Leah: her blir det ikke gjort noen ting annet en å være mamma. 🙂
Kjære Ida 😀 Husker deg som ei lita, blid jente bort i Sandveien. Nå er du voksen, selv mor, og stiller høye krav til deg selv. Du må ikke være flink pikehele tiden, det er lov å si “jeg har ikke krefter”, det er lov å si jeg er ikke i form, det er lov å bare være deg. Mamma, kone, venn, venninne, datter … men ikke minst deg selv <3 . En flott 17 mai blir det uansett, værgudene er på vår side, og det er lov å be om hjelp. Den største utfordringen er ofte å spørre noen. Varm klem fra ei som hadde perfeksjonistkjolen på i mange år 😉 Lykke til med dagen.
Anonym: takk for en koselig og viktig tilbakemelding. Å jeg er veldig enig. Jeg må senke kravene. Men det er ikke lett etter mange år hvor en har levd etter de reglene. Jeg jobber hardt med meg selv. Ønsker deg også en nydelig feiring. La oss håpe vindværet løyer til i morgen. <3
Det der er sant, så sant! Men det gjelder egentlig alle mødre, ikke bare syke. Håper du får en smertefri og fin dag, med mange smil. Som jeg pleier å si “perfeksjonisme er den beste måten å bli ulykkelig på” 😉
Freshsister: ååååh der kom jeg på at jeg har glemt å svare deg. 😉 du får Mail etterpå. Gått en kule varmt de siste dagene. Unskyld. 😀
Relax, girl. Det er ikke såå farlig. Uansett lurer jeg på hvordan du makter mann, hus, tre barn, sykdom og blogging. Imponert!
Freshsister: ååååh, fine du. Vel mye går på rutine. Men jeg er god på å planlegge og kose meg med alt jeg gjør. Prøver å hente energi i de små tingene i hverdagen.