jeg skrev i går om at jeg har Epilepsi. Det innlegget kan du lese HER. Jeg tenker ikke mye på det i hverdagen mer. Har jo vært annfallsfri i mange år. Men det var en lang vei ditt. Å jeg vil i formiddag fortelle om den gangen jeg var i Italia som nyforelsket å ting gikk galt.
Jeg var hos min nevrolog bare uker før vi skulle dra til Italia. Der ville de at jeg skulle begynne med nye medisiner da de jeg hadde ikke funket. Jeg slet med å “dette”ut. Jeg kunne plutselig sitte i sofaen å ikke huske hvordan jeg kom meg ditt. Utrolig ekkelt! Jeg fikk en nedrappingsplan og en opptrappingsplan på de nye medisinene. Jeg og Robert dro til Italia bare dager etter. Vi kjørte bil slik vi alltid gjør ned til Italia. Turen starter mens vi venter på superspeed på kaja i Larvik. Vi hadde jo ikke barn den gangen å dro oss imellom europa frem til vi kom til Østerrike der fant vi et hotell Robert har vært mye på, når han har vært på ski/snowboard turer ned til alpene. Denne kvelden husker jeg å jeg husker i fra den første uka men så blir ting borte..
Jeg kan huske et bruddstykke å det er når vi går i en brobelagt gate, jeg husker at det var som å gå på puter. Jeg følte meg helt på tur. Robert derimot han husker mye. Vi snakker skjeldent om det fordi det er fryktelig sårt for meg. Men er jeg ærlig så er jeg ærlig. Jeg begynte å forandre oppførsel. Gikk fra han, sa masse rart osv… Stakkars Robert han var helt fortvilt. Han kjente meg jo ikke igjen. Han tenkte faktisk at vi måtte dra hjem. At vi måtte avslutte forholdet. (Får helt vondt i magen av å skrive det)
Men så tror jeg at jeg begynte å ymte innpå at jeg var redd. Etter mye om og men ringte vi nevrologen på sykehuset å etter at vi hadde lest opp listene med opptrapping og nedtrapping fikk vi beskjed om å få tak i lege FORT! Her måtte jeg få annfallsmedisiner. (Jeg husker ikke mye av dette) i tillegg fikk jeg beskjed om å slutte tvert med den nye medisinen. Å starte på full dose med den opprinnelige. Jeg var feilmedisinert til 1000. Den legen som hadde gitt oss listene hadde bommet totalt. Noe som gjorde at jeg gikk i et anfall som verken gikk over eller utviklet seg videre.
Robert fikk god hjelp av resepsjonen på hotellet. I løpet av kort tid hadde vi doktor på hotellet. (takk igjen for forsikring) Han fikk en kjapp innføring på engelsk hva som hadde skjedd å beskjed fra nevrolog om hvilke medisiner jeg måtte ha. Nå var det i Jesolo i Italia. Å apoteket var langt unna. Robert fikk låne en sykkel å syklet i full fart for å hente medisiner. Husk at det er VARMT så han fikk seg en skikkelig god økt.
Når han kom tilbake med medisinene husker jeg at jeg lå på hotellsengen å sakte følte jeg våknet av en drøm. Jeg husker INGENTING av den tiden å det er utrolig skremmende. Resten av ferien prøvde vi å kose oss men det var en redsel der. når vi kom hjem til Norge sa nevrologen at jeg var kraftig feilmedisinert. At han syntes det var utrolig rart av en lege å sende meg ut av landet mens vi testet nye medisiner. (Han godkjente turen) etter dette har kun en overlege fulgt meg opp. Han føler jeg meg trygg hos.
Jeg hadde en del småannfall etter dette også. Ofte på natta. Men så husker jeg at jeg var til ny time for oppfølging hvor legen spurte om hvordan tarmen min var. Han hadde fått med seg crohnsen men aldri spurt. Han ble temmelig blek om nebbet når jeg forklatrte hvordan det lå ann. jeg tok blodprøver å fant ut at jeg tok overhode ikke opp nok medisinmengde. Mine tarmer er jo fulle av arrvev. Legen økte dosen til blodprøvene viste bra nok verdier. Etter det har jeg ikke hatt et eneste anfall. Jeg føler meg utrolig heldig rett og slett.
Om jeg passer på å ta mine medisiner morgen og kveld hver dag er jeg annfallsfri.
Vi har etter denne turen til Italia dratt tilbake hvert år. Vi drar for å skape nye gode minner. Å det har vi klart. Vi elsker Italia å begynner å bli lommekjent. Vi kjører fortsatt bil. Laster unger, sykkel (viktig når du er sammen med en sykkelist), bagasje osv i vår Ford s Max å drar på eventyr i Europa. Eneste faste vi har er første overnattingen i Tyskland på vei ned også 2 uker i Italia. Resten blir til underveis. I år drar vi i juli å vi gleder oss stort. I Italia er jeg og mye bedre av crohnsen.
Dette bildet er tatt i 2012. Ved Gardasjøen. En av våre gode minner. I Juli drar vi ned for å lage nye.
Så der fikk dere se hvordan det kan gå. Selv leger gjør feil. For oss kunne det betydd slutten på forholdet. Heldigvis gikk det bra. Å vi har bare vokst oss sterkere på de vonde opplevelsene.
Vi blogges i kveld. Må torsdagen bli fantastisk. Jeg har foresten lest intervjuet som ble gjort her hjemme for en stund siden. Gleder meg til å gi info om når det kommer. 🙂 å til dere nye lesere. Ta en titt i gamle innlegg. Så blir du bedre kjent med meg. Jeg skriver mye om crohns men også om livet mitt. Følg meg på ferden. Crohnsglede på instagram, snap og Facebook.
#epilepsi #annfall #italia #feilmedisinert #annfallsfri #europatur
Får en stor klump i magen av å lese innlegget. Kjenner jeg blir irritert på legen som feilmedisinerte deg! Det kunne gått riktig ille, og godkjente til og med å sende deg ut på tur. Egentlig skulle du jo vært i nærheten av sykehuset i tilfelle noe skjedde.
Enda godt at du hadde Robert, han høres ut som en virkelig fin person for deg å ha<3 Håper det fortsetter å gå bra med epilepsien din, og at du aldri måtte oppleve noe slikt igjen..
Ha en fortsatt fin dag, stor klem<3