litt vondt i magen eller smertehelvete?

Jeg blogger om crohns og om livet. Det hadde vært unaturlig å ikke forklart hvor jævlig det er når smerteanfallene kommer. Jeg vil gjere gi dere en liten innføring i hva som skjer. Jeg har helt fra jeg fikk diagnosen for over 15 år siden hørt at det er jo bare litt vondt i magen. Vel, jeg har født 3 barn uten smertelindring å jeg lover deg. Å føde er en lek i forhold til crohnssmerter. Jeg får ingen forvarsel, Jeg kan føle meg normal, men så kjenner jeg en boblende, sviende følelse i magen. Jeg velger å fortelle om i går… Isak ble jo 4 år i går å dagen ble slik han ønsket. 

Hans ønske var mac’ærn mat. Jeg er egentlig sånn for tiden at all mat er fiende å at jeg ikke merker forskjell på om det er burger eller loff. Men jeg tok mine forhåndsregler. Tok stoppende medisiner og følte meg godt forberedt. Maten gikk fint. Vi kom hjem å Robert og de to eldste dro ut for å sette opp trampoline. Endelig, Isak har ventet så på det. Nå er det 14 dager etter mandelfjerningen å lov å hoppe igjen. Jeg å Ludvig koste oss inne. Danset til musikk, tente lys å koste oss… Så kom denne boblende følelsen… Så begynnte jeg å kaldsvette… Smerten tar tak i siden på magen som et jerngrep. Jeg klarer ikke å stå oppreist å krymper sammen.

Ludvig er jo 9 mnd å veldig bevegelig så jeg fikk løftet han opp i en hoppestol å tok telefonen min med meg. Målet nå er DO. Smerten gjør det vanskelig å puste å vært steg kjennes ut som tortur. Men tiden er knapp… Jeg må rekke do… Svetten siler og jeg får satt meg. Sender en melding til Robert om å komme inn å hjelpe til med Ludvig. Om jeg er alene må jeg ta han med meg. 

Jeg puster meg igjennom smertetak være en fødselsrier å tårene renner… Jeg har bare lyst å besvime. Bli borte… I 30-45 min holder det på… Takevis. Kvalmen kommer å gjør at en ofte kaster opp samtidig i smerter. 

 

når jeg er ferdig å jeg tørr å reise meg er det masse blod, gørr og faenskap… Å rumpa er så sår at tårene renner av en liten bevegelse. Jeg finner fram min vidunderkrem. Det er lokalbedøvende krem som jeg er totalt avhengig av for å ha et bra liv


 

I tillegg tar jeg smertestillende. Men kroppen er totalt utslitt av å kjempe seg igjennom smerter. Musklene føles som gele og jeg er helt skjelven. Etter et slikt anfall kan det ta tid før jeg er normal igjen. 

Kroppen er utladet. 

Slik er det enkelt forklart. Håper du får litt bedre forståelse for at det ikke bare er litt vondt i magen. Og om jeg står mye å velger å ikke sitte så er det fordi rumpa mi er som et åpent sår. Slik er det rett og slett. Uten filter. 

 

Kunnskap er veien mot at dere skal forstå at dette er en sykdom som du ikke ser. Men det du ikke ser er ganske ille. Det du ser er ei tilsynelatende frisk mamma på mac’ærn som du fort kan tenke ditt om. Men du ser ikke hva som utspiller seg 45 min etterpå. Jeg gir deg et lite innblikk. 

 

#fuckcrohns #crohnsglede #smertehelvete #livet #kronisksyk 

27 kommentarer
    1. Vil bare starte med å si at du er utrolig tøff som legger ut dette. Liker godt hvor ærlig du er. Er mange som ikke skjønner hvor vanskelig og tøft det er med usynlige funksjonsnedsettelser. For det er nettopp det dette er. Jeg har mye problemer med magen selv, men ingen diagnose. Noen ganger ville jeg heller ha blitt påkjørt enn å ha de smertene. Føler virkelig med deg i det du skriver! God bedring, og håper du får noen gode perioder framover! 🙂

    2. Dævven ja.. sånn er det, AKKURAT sånn.
      Bare at jeg stort sett har bare meg sjøl å tenke på. Helt fabelaktig å tenke på at du klarer detta med tre barn. 😃 Beundrer deg. Jeg har kun en voksen sønn, 2 barnebarn og 3 ca voksene stebarna 😄

    3. Kjenner meg igjen pga jeg har “komplisert” endometriose og leddgikt. De fleste tror endometriose også er “vondt i magen ” under mensen. Det er også sånn at fødselssmerter blir omtrent lite i sammenligning med de smertene der. Leddgikt er heller ikke som å ha “litt vondt i noen ledd”. Det er så MYE mer. Synes du er mega tøff som deler alt dette og du skriver så godt!! Jeg ønsker deg mange gode dager fremover! Takk for at du deler så andre lettere kan forstå!
      Klem fra meg ☺

    4. Vigdis: jeg kjenner flere med endometriose å det er virkelig ingen spøk. Å ledd smerter er invalidiserende. Tusen takk å jeg kommer ikke til å slutte. Takk for at DU leser. Det er lesere som gjør at jeg når frem til dem som trenger det. Ønsker deg en nydelig dag.

    5. For ett sterkt innlegg! Føler jeg har mye på samme, kan sitte f.eks. å spise mat. Plutselig kommer smertene, etterpå er jeg helt ødelagt.
      Syns du er utrolig sterkt, og beundrer at du er så åpen om det<3 Stå på videre:)

    6. Hei så bra at noen endelig klaree å beskrive disse smertene. Jeg sliter selv med smerter som dette. Har og Chrons.Og folk vil ikke forstå at jeg ikke kan spise alt. Gjør jeg et unntak å spiser normalt med andre. Må jeg gå gjennom et slikt smerte utbrudd også . Er veldig få som forstår at jeg er syk … For jeg virker jo så frisk dagen lang.
      Jeg har hatt div operasjoner men tykktarmen tapte og den ble operert vekk. Å leve med en tynntarm som ikke vil være med meg .. Er slitsomt. Og det verste er at jeg alltid står i fare for å få stomi. Noe som er min største skrekk.. No må jeg alltid være klar over hvor doen er så jeg kan løpe om jeg må. Men håper på et normalt liv en gang …
      Ønsker deg masse lykke til videre 😃

    7. Linda: så trist å høre at du sliter Linda. Men du, kanskje stomi ikke er verdens undergang? Jeg vet at mange lever fint å blir mye bedre med det. Uansett håper jeg dagene dine blir lettere. Klem til deg.

    8. Hei!
      Så flott at du deler, det er så viktig at det kommer frem i lyset. Har selv levd med crohns i snart 16 år. Til tider har det ikke vært selve sykdommen som har slitt meg ut, men den evige rundgangen med forklaringer i hytt å pine om hvorfor jeg er syk.
      Føler det hadde vært lettere om jeg manglet en fot, for det er jo faktisk noe som andre kan se. Men har lært meg å leve med det, å jeg tenker at så lenge mannen min, venner og familie vet hva jeg sliter med så er det greit.
      Er operert to ganger på 4 måneder i 2011. Det funka kjempebra, men di siste 2 årene har jeg slitt noe voldsomt. Blod og slim er noe jeg plages med daglig, å smerter jeg ikke engang kan forklare. I november i fjor fikk jeg starte opp på den nye medisinen som heter Entyvio. Dessverre for meg ser det ikke ut til at denne heller funker, å da har di ikke mer å tilby meg i Norge. Har prøvd alt.. Satser på at det blir bra til slutt. Føler meg ganske heldig da jeg kan ringe min lege (spesialist på crohns) på privaten om det skulle være noe. Så slipper jeg også å gå gjennom legevakten om jeg måtte bli innlagt på natten foreksempel(noe som skjer veldig ofte).
      Jeg har ingen barn selv, å da blir jeg så imponert over dere andre som har det å likevell klarer å holde dere oppreist. Dere tar jeg av meg hatten for:-)
      Ha en fortsatt fin kveld 🙂

    9. Ellen: kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg har det og veldig bra. Selv om livet mitt er tøft. Har verdens beste fastlege og sykehuset kanjeg og ringe direkte til for å slippe legevakt. Jeg er heldig for jeg klarer å leve. Jeg ønsker at andre skal få oppleve det og. <3

    10. Hei.
      Må bare si at dette var helt “spot on”. Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver. Fantastisk at noen tar seg tid til å fortelle om denne grusomme sykdommen!
      Klem fra ei som har hatt Crohns i 7 år.

    11. Linn: takk Linn… Jeg har valgt å ikke skrive alt for detaljert om hvor jævelig det er men forklare nok til at folk forstår. Årsaken er at det kommer unge syke etter oss. Jeg fikk høre at jeg virket useriøs som ikke skrev nok om hvor jævelig det er med crohns. At jeg var bare ute etter likes. Om jeg hadde vært det ville jeg skrevet om andre ting. Flere har nevnt Ingrid Anette å hun er fantastisk hun men må jo være plass til fler en en blogger uten at man skal krige om hvem som har det værst? Jeg kommer til å fortsette å skrive om crohn om livet, om oppturer og nedturer. Å takk, takk for at du kjenner deg igjen. Er for deg å alle andre som liker denne jeg skriver. Jeg skriver ikke for noen andre.

    12. Har selv Crohns og levd med dette i ca 10 år. Dog har jeg visst en lett form. Husker plutselige smerter som gjorde meg svimmel samt ca 10 toalettbesøk hver dag før de fant grunnen.
      Nå får jeg dette kun 1x i året eller sjeldnere og blir da behandlet med Kortison.
      Jeg lurer nå veldig: får du ingen behandling for sykdommen?
      Stor klem

    13. Freshsister: joda jeg får prednisolon…. Men det virker IKKE opptimalt. Jeg har i tillegg skrevet om det tidligere at jeg har for øyeblikket ingen medisin de kan tilby meg. Enten er jeg resistent, allergisk eller de virker ikke. Skal inn til ny time nå snart å spent på hva legene sier. Jeg har crohns i hele tykktarm, tynntarm, magesekk og spiserør… Prednisolon tar bare toppen. Men jeg har et bra liv altså. Et lykkelig liv.

    14. Du er tøff! Ikke gi opp håpet om å finne en løsning.
      En veldig interessant ting er å endre kostholdet til paleo (-steinalderkosthold). Er mulig å Google det sammen med Crohns. Bare en liten tanke. Tror det er ikke helt bra hva vi mennesker spiser om dagen, så mange har tarmproblemer.

    15. Om du får stomi så blir ikke smertene borte som ved et mirakel. Du må like forbannet vite hvor toalettene er pga lekkasje og du må skynde deg å skifte plate, pose og klær. Tykktarmen er borte og får i vondt i den mer, men smerter i resten av systemet vedvarer.
      Masse god bedring til alle og fortsett å spre info osv. Alt hjelper <3

    16. Kari: helt enig med deg. Å det webutvikling at andre ikke forstår det. Å fjerne tarm/få stomi er ingen quck fiks! Det viser hvor mye uvitenhet det er når noen tror det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg