” jeg står i stuen og skal pakke bagen for Isak og meg. Isak skal fjerne mandlene og skal sove over til dagen etter. Isak hadde sett på meg med bedene øyne å spurt om jeg kan være med han. Han er snart 4 år og gruer seg til det som skal skje. Når ungene er lagt kommer tankene. Tankene jeg har prøvd å skyve unna. Robert er å trener så jeg er alene, meg og stillheten. Klumpen i halsen vokser, tankene går løpsk i hodet mitt og jeg klarer ikke tenke klart. Jeg går ned å henter en bag og legger truser i.. Så kommer denne følesen. Følelsen av den redselen jeg har kjent på så ubeskrivelig mange ganger. Pulsen øker, svetten pipler i pannen å jeg begynner å hyperventilere. Jeg henter flere klær men flytter de bare rundt i stuen. Tårene klarer jeg ikke lenger å holde tilbake..
Licensed from: Iko / yayimages.com
Stille drypper de ned på klærne jeg går med. Stillheten i huset blir brutt av en gispende lyd når jeg trekker pusten. Herregud, ta deg sammen Ida, dette mestrer du. Med skjelvende hender setter jeg på musikk. Min medisin gjennom tykt og tynt. Men denne gangen får ikke disse nydelige tonene roet meg ned. Jeg hører mine egen hjerteslag i øret, jeg er kvalm samtidig som jeg er LIVREDD og SINT. Tankene vandrer tilbake på alle disse dagene og nettene jeg har tilbringt på det sykehuset Isak skal på. Tanker om redsel, smerte, fortvilelse og til tider dødsangst. Et sykehus hvor jeg har opplevd så utrolig mye vondt, mye mer en jeg har begynt å fortelle om.
Så er det som om alt eksploderer. Hikstene går over til hyl, tårene blir til en foss og jeg makter ikke mer. Jeg blir liggende i fosterstilling på stuegulvet i krampegråt. Jeg har aldri opplevd å kjenne så sterk følelse av redsel, som det jeg gjør der jeg ligger alene i en dam av tårer. Samtidig er jeg så sint. Jeg er sint over at en lege har ødelagt så for meg, at det å bli med min sønn på sykehuset når han trenger meg, blir uoverkommelig. Robert kom hjem litt etterpå å finner meg totalt utslitt og med gråtkvalt stemme sier jeg: Du må ta overnattingen med Isak. Jeg fikser det ikke. Jeg kan godt være der under oprasjonen osv men jeg makter ikke en natt i den sykehussengen, på det sykehuset hvor jeg har opplevd ting få forstår.
Licensed from: BDS / yayimages.com
Når ordene var ute av munnen min var jeg lettet, jeg var lettet fordi jeg kunne slippe å utsette meg for å kjenne på de følelsene jeg opplevde som kjempe syk tenåring. Samtidig var jeg skuffet over at jeg ikke klarte å sette ungen min forran min egen redsel. Jeg har byttet sykehus fordi jeg takler ikke sykehuset jeg har hørt til mer.
Når en mamma ikke makter å bli med barnet sitt er det ganske ille. Å dra fra Isak etter operasjonen var helt grusomt. Jeg følte meg som verdens værste mamma. For selv om Robert var hos han, var det mamma han ville ha, å hun sviktet. Jeg sviktet fordi angsten for å gjennoppleve vonde minner ble for sterk. Der og da hatet jeg meg selv, jeg så på meg selv som en svak person som ikke klarte å ta seg sammen.”
Nå ser jeg på ting litt anderledes. Det er 5 måneder siden mitt angstanfall utløst av redsel for å gjennopplive minner fra det sykehuset jeg nesten bodde på i 3 år. Å det er ikke meg som bør skamme meg her, det er de legene som behandlet en ungdom med null respekt. De legene som skjelte meg ut, ba meg holde kjeft osv, de bør skamme seg! For de ødelegger ikke bare en relasjon mellom lege og pasient men også for så mye mer. Du doktor, du ødela også for en livredd liten gutt på 4 år! Redselen for at jeg skulle møte på deg ble for stor for meg å takle, å din hovmodighet gikk utover et uskyldig barn. Du burde skamme deg du som tror du er gud! Du ødelegger så mye.
Det værste med denne legen er jo at den har ødelagt min tro på en leges godhet. For jeg tror alle er som han, jeg er livredd for å treffe nye leger fordi DU tok deg friheten til å bruke din makt og stygge språkbruk mot ei kjempe syk jente. Jeg har skrevet om denne legen før, doktor gal som jeg har valgt å kalle han. Du har tatt fra meg så mye, og også ødelagt for dine kollegaer som kun er ute etter å gjøre en god jobb. For jeg trodde og tildels tror alle er som deg. Du har vært mitt mareritt i alle år, et mareritt jeg ikke blir kvitt.
Nå er det nok. Jeg fortjener å bli fri. Jeg ønsker å si til deg at det du gjorde var langt over streken, at du er en drittsekk som jeg har null respekt for. Du har tatt fra meg så mye, du har forsaket så mye vondt. Du så ei svak og redd jente du kunne gjøre hva du ville med, du sendte dine sleske smil og stygge kommentarer fordi du viste jeg ikke tålte dem. Nå er jeg verken redd eller svak lenger, du skal ikke få ødelegge meg mer.
Om noen dager har jeg time på sykehuset å jeg skal takle det uten at doktor gal skal psyke meg ned. Dråpen var når du sto mellom min sønn og meg. Når du klarte å få meg til å velge bort det kjæreste jeg har i redsel for en dritt som deg. Du er ikke verdt min redsel, du er et menneske akkurat slik som meg. Forskjellen på meg og deg er likevel stor.. En dag skal jeg stå annsikt til annsikt å fortelle deg hvor vondt du har gjort meg, frem til da kan du ta over min respekt for deg for jeg har den ikke lenger, jeg er fri…
Dine kollegaer fortjener også å slippe å bli sammenlignet med deg. For jeg er så mye mer en den redde jenta du så eller den journalen du leser. Jeg har starte med blanke ark, jeg skal i allefall prøve.
Crohnsglede <3
Følg min reise som kronisk syk både fortid, nåtid og fremtid. Jeg har opplevd mye som har formet meg til det mennesket jeg er i dag. Jeg har valgt å ta et oppgjør og gå videre fordi jeg ønsker å nå min drøm. Men for å nå den må disse marerittene bli kun et mareritt jeg forteller om, ikke et jeg gjennopplever hver gang jeg lukker øynene. Jeg skal bevise at det umulige er mulig. Jeg skal bruke disse erfaringene til noe godt. 🙂 Følg min facebook side HER. DEL gjerne mine innlegg. det settes stor pris på. 🙂
P.s: Takk til de legene jeg har møtt og fortsatt møter som gir meg troen på at jeg kan stole på dem igjen. Glem aldri at bak en hver journal er det et menneske. 🙂 Gleder meg til nye møter, jeg lover å ikke dømme deg utifra tidligere erfaringer om du også kan love det samme. <3
#lege #ferdig #sykehus #oppgjør #kronisksyk #syk #mamma #lei #angst #angstannfall #sykehus #livredd #crohn #ibd #crohnsglede #fuckcrohns #crohnsfigther #blankeark #fri #nytthåp #blogger #blogg #fortid #nåtid #tenåring #alvorligsyk #maktmissbruk #ferdig #sterk #drgal #livsglede #håp #drøm #mareritt
💖
Kim: <3
Stolt av deg Ida, for alt du får til som mor, kone, venn og rollemodell.
Demoner kommer i mange ulike former og fasonger. Min største demon har vært en ekskjæreste som har gitt meg mange år med mareritt og angst og ptsd. Jeg går stadig å fantaserer om å få tatt et oppgjør med han, og håper muligheten byr seg en dag. Men inntil da får man bare benytte seg av de negative erfaringene og gjøre de om til noe positivt. Finne styrke og mot fra dem, og lære hvordan man ikke skal være, og heller spre mere nestekjærlighet. <3
Annette: nei men, takk Annette for utrolig koselige ord. Jeg gjør så godt jeg kan. <3 ja jeg jobber hardt med at disse marerittene han har påført meg skal kunne bli et mareritt jeg kun forteller om om, ikke et jeg gjenopplever når jeg lukker øynene. Du er en sterk kvinne Annette, det vet du at du er. Trist å høre du har opplevd slikt. Tusen takk for at du skrev til meg. <3
Jeg har ikke vært inne på dette før… så jeg vet ikke om jeg gjør riktig.. og at du får dette.. Jeg er totalt knekt, ikke den samme sykdommen som deg.. men Journalene med løgn og bedrag… er ikke noe nytt for neg… syjkehus skrekk, Legeskrekk…Stoler ikke på noen lenger.. Jeg har Dysleksi akkurat som deg.. Jeg har vært redd for å skrive… for noen år siden ble jeg bedt om å skrive bok… Der turde jeg ikke.. hadde nok å skrive om.. hva jeg hadde vært utsatt for igjennom mange år… Jeg har alltid ønsket og få samlet i sammen alle disse mennesker som har blitt behandlet på en uverdig måte av disse menneskene i hvite frakker.. Som ikke ser deg for den du er..De kjører lett over deg… En redsel som jeg mener ikke kan beskrives ned ord. Jeg ligger nå og skriker av smerte…Nå et nytt mareritt:: min yngste datter har fått Crohns,,Jeg må være sterk.. Nie jeg ikje er men merker ar jeg tar frem krefter som jeg ikke trodde jeg hadde… Jeg kan ikke følge henne på sykehuset, grusomt for meg… Jeg har havnet i en sykeseng hjemme så i dag kan jeg ikke gå… Dette blir på samme sykehus som der jeg var.. selv om alt er nytt i dag.. Før jeg skriver mer til deg min vakre person som jeg nå har kommet over får vi se om dette kommer frem til deg.. ❤️Hjerte klemmer fra meg til deg…
Inger Elisabeth Strand: kjære deg. Du har kommet frem. Ta kontakt på Mail [email protected] eller på Facebook. (Crohnsglede, eller Ida Vindstad. Begge er meg. Så kan vi ta dette privat. Jeg vil hjelpe så godt jeg kan her. Sender deg uendelig mange klemmer. Ta kontakt! ??