Noe av det jeg har slitt mest med som kronisk syk, er følelsen av og ikke være til nytte. Følelsen av og ikke ha noen betydning i samfunnet. Jeg hadde en plan, en plan som brått ble avlyst når jeg som 17 årig ble alvorlig syk. For hva skjer når man over natten får snudd opp ned på livet sitt? Når alt det kjente og kjære blir byttet bort med det ukjente og uvisse? Jeg mistet troen på at jeg kunne bety noe, at jeg kunne mestre.
Licensed from: moodboard / yayimages.com
Jeg opplevde mange ganger som ung og syk at jeg ble sett på som dum. For hva kunne jeg vite, jeg som ikke en gang klarte å fullføre skolen.Min kjære pappa har alltid sagt at ord har stor makt. Om du sier at et menneske er dyktig, flink og mestrer, vil mennesket tro på det. Men hva når man får høre man er dum, at man ikke kan noe, eller at man ikke er nyttig? Jo man tror på det. Mine foreldre har aldri mistet troen på meg. Selv i mine mørkeste stunder har de hatt troen på at jeg kan og at jeg er bra nok.
Men samfunnet sier noe annet, bekjente har sagt noe annet, til og med tidligere venner har tatt fra meg troen på at jeg er et menneske som kan delta i samfunnsdebatter og si min mening om ting. Jeg har ved flere anledninger hørt at jeg ikke kan mene noe om ting, fordi jeg ikke er utdannet nok, har jobbet eller bidrar i samfunnet. Å det værste med slike ting er jo at man tror på det. Som ung, syk og uten “evner” til å mestre det normale, er man veldig sårbar. Så når noen sier slikt så treffer det hardt og brutalt, og man tror på det.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Jeg ville ikke bli ufør fordi jeg følte det var spikeren i kista, for min deltagelse i samfunnet. At med ufør tittelen forsvant all min integritet, respekt og inntiligens. Så jeg kjempet, jeg kjempet i åtte år mot det å få stempelet som ufør. For hva var det igjen av meg da? Da var det ingenting igjen av meg. Da hadde jeg til og med tapt den siste og viktigste kampen. Gått fra en bidragsyter til en som tar fra samfunnet, en NAVER.
Jeg kjempet så hardt mot mine egne tanker og andre sine meninger om den gruppen jeg plutselig hørte til, at jeg så kun alt jeg hadde mistet. Jeg beskriver det å bli kronisk syk litt som en sorg. Du har bare ikke mistet en slektning eller venn, du har mistet deg selv. Når jeg først aksepterte at jeg aldri kom til å bli den Ida jeg var når jeg var 17, begynte ting å snu for meg. Jeg begynte å kjempe for de små øyeblikkene i hverdagen. De øyeblikkene friske ser på som en selvfølge. Når jeg var på det sykeste var det en stor sorg for meg å vite at jeg aldri skulle få gjøre ting jeg hadde drømt om. Jeg trodde virkelig at livet som syk tilsa, at jeg ikke kunne gjøre noe mer. At jeg verken var nyttig for samfunnet eller kunne ha mål om mestring.
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com
Så kom dagen jeg ble ufør. Å jeg begynte å jobbe med meg selv og mine tanker om livet mitt. Jeg begynte å utfordre meg selv på hva jeg ønsket med mitt liv, jeg skulle presse meg ut av denne komfortsonen jeg som syk hadde blitt plassert i. For jeg kan være en bidragsyter, jeg kan mestre og jeg kan gjøre en forskjell. Jeg måtte bare finne min vei. Jeg har lagt vekk drømmene jeg hadde når jeg var 17. Nå er drømmene mine mye større, og mye viktigere. Jeg skal bevise for alle som har sett på meg som unyttig, uviktig og kun en samfunns byrde at jeg KAN. Ikke minst, skal jeg bevise for meg selv at jeg er verdt å satse på. Jeg har måttet takle ekstremt mye motgang og nederlag. Nederlag som nesten tok fra meg ønsket om å kjempe for meg selv og mine ønsker. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har funnet min vei.
Jeg ønsker å være den jeg selv savnet som 17 åring og livredd. Jeg ønsker å gi foreldre og pårørende en god og viktig informasjon. Men aller viktigst, jeg ønsker å gi andre kronikere trygghet til å spørre om det de lurer på og få svar. Jeg ønsker å sette fokus på de sykdommene dere ikke ser utenpå.
Jeg har lært mye disse årene som syk, noe av det viktigste er at ingenting er umulig om du tror på det umulige. Og at en må akseptere sitt nye liv med sykdommen, for å kunne nyte livet igjen. Livet er ingen dans på roser. Jeg vil heller si det er en dans på en tornete stilk. Men jeg skal rocke den stilken. For innimellom de tornene er det en ren stilk. Å det er verdt å kjempe for.
Crohnsglede <3
Følg min Facebook side HER, Jeg skriver om mine tanker rundt livet med kronisk sykdom. Om å lete etter sin plass i samfunnet og ikke minst Livsglede på trss av sykdom. Jeg setter stor pris på dere som har lyst til å bli med i min kamp. <3
Delinger blir satt stor pris på, kanskje kan din deling av innlegget nå frem til en nydiagnosert som kanskje er like redd som jeg var.
#nav #ufør #dum #samfunnsnyttig #bidragsyter #unyttig #syk #kroniker #IBD #crohn #crohnsglede #crohnsfigther #figther # fuckcrohn #kjempe #livsglede #mestring #påtrossavsykdom #verdt #aordenesmakt #helse #livet #mistetroen #bevise #tøft #ærlig #informasjon #støtte #minvei #motgang #nederlag #sterk #ønsker #umulig #mulig #blogger #blogg #akseptere #trygghet #fokus #stolt
Hei dette var sterke ord, men også en sannhet hvordan mange som blir utfør kan føle d. Når d er sagt så vil jeg si til deg at du er en sterk og viktig stemme som tørr å utfordre d vanskelige. Og du setter ord på følelser mange kan slite med å få frem.
Foruten at du har en blogg som er i medvind om dagen og vil høysansynlig toppe 1. Plassen bare snakk om tid d skjer. Så er du også blitt et stort og viktig forbilde for mange av oss som følger og leser din inspirerende blogg hverdag.
Jeg ser en lys fremtid i dine skrive ferdigheter og glede meg hverdag til å lese siste nytt som du har rugget og pusset på, før du publiserer.
Så kjære Ida klapp deg selv på skulderen og hold hode høyt hevet, du har blitt en forfatter og stjerne blogger. Jeg kommer til å mase om boka di helt til du en dag gir etter og skriver den.
Som en vis person sa en gang, den som inte våger, inte vinner. Smi mens jernet er varmt. Lag din egen arbeidsplass blandt annet blogg skriving. Kontakt sykehuset som tar deg i mot og kjenner deg og selg dine tjenester.
Blandt annet som informerer for personer som trenger å vite om ibd. Meld deg som kurs foredrager når d skal være ibd kurs på sykehuset.
kontakt lege firma som du har prosjekt med nå og spør dem om dere kan lage en reklamefilm sammen om ibd. Du er ikke redd for å by på deg selv, så hvorfor ikke bare ta steget ut i media bransjen å få de hovne politikerne til å åone opp øynene ☺
husk! All reklame er god reklame, både for ibd og for din crhonglede blogg.
You can do it!
Vi heier masse på deg, flinke dyktige Ida 😊😊
kim: kjære vene. Tårer triller… For en tillit du gir meg. <3 jeg har ikke ord, takk for at du tror på meg.
Hei ida!
Jeg er ganske ny i denne crohns verden og jeg har noen spørsmål jeg lurer på om det er mulig å stille deg privat på mail?:)
Hadde trengt litt veiledning av noen med litt erfaring på området merker jeg.
Du har en utrolig inspirerende blogg <3
Klem Pernille
Pernille: Hei Pernille. Klart du kan. 🙂 Bare å sende mail, kontakte meg på facebook (endten mellom siden crohnsglede eller Ida Vindstad. Jeg svarer så godt jeg kan. <3
Pernille: Mail adressen min er: [email protected] om du ikke så den på siden. Bare å ta kontakt der det passer deg best.
Du skal tro du er noe! <3 Titter stadig innom bloggen din, selvom jeg kanskje ikke alltid er like flink til å kommentere. Synes du skriver mange fine innlegg, på godt og vondt (sånn som jo livet med crohns er). Inspirerende blogg og du gjør en sabla god jobb der skal du vite 😉 Klem fra ei "søster" som også sliter med crohns <3
Hege: Takk for at du stikker innom boggen min. 🙂 det betyr mye for meg. Ja jeg er virkelig enig med deg i at man skal tro man er noe. Nå er ikke det lett som jente å i allefall ikke som syk, men vi er jo det. Faktisk finnes det ingen lik oss. 🙂