Etter å ha begynt på medisiner med bivirkninger herifra til månen, begynner jeg å komme meg litt. Med litt, mener jeg at jeg gråter ikke av utmattelse bare ved å pusse tenner. Likevel er det en ting jeg merker godt på kroppen om dagen. En ting er disse fysiske plagene en har ved et oppbluss. En annen ting er den redselen for neste utblåsning. Jeg er en av de som spiser lite om jeg har oppbluss. For redselen for å miste kontrollen over sin egen kropp er ubeskrivelig stor.
Licensed from: feierabend / yayimages.com
Jeg vil nesten si jeg blir besatt av egen kropp og de signalene den sender. En ting er å spise mat hjemme, eller hos familie hvor jeg har umiddelbar tilgang til do, En annenting er om jeg skal på butikken, hente i barnehage osv… Så løsningen for meg har vært å unngå mat frem til Isak er hentet i barnehagen. Jeg prøver å ha kontroll til minste detalj. Nå skal det sies at jeg egentlig burde spist, men redselen overtar fornuften.
Redselen blir sittende som strupetak rundt halsen. Tenk om jeg mister kontrollen på det jeg ønsker å ha kontrollen på? Bare tanken gjør meg svimmel. Det enkleste hadde jo uten tvil vært å bli hjemme. Unngått å sette meg i situasjoner der problemer kan dukke opp. Men jeg vil ikke bure meg inne. Jeg kjemper for det normale i en krise situasjon. Jeg er fult klar over risikoen jeg utsetter meg for. Å jeg har også opplevd at den redselen for uhell har blitt virklighet. Men skal jeg slutte å bevege meg utenfor døren? skal jeg slutte å leve?
Licensed from: BDS / yayimages.com
For meg er valget enkelt. Jeg tilrettelegger så godt jeg kan. Jeg forbreder meg på alle mulige situasjoner, for å være forberedt til å takle dem. Å viktigst av alt, jeg reiser meg igjen om jeg faller. At crohns er en vanskelig sykdom å leve med kan nok alle tenke seg. Men få forstår hvor mye jobb vi må legge ned i selv de enkleste gjøremål.
Jeg går på store mengder medisiner om dagen. Om du har lyst til å le litt å sette deg inn i hva vi må finne oss i, for å kunne bli bedre så les HER. Med medisinene følger det bivirkninger. Men jeg takler det fint. Nå har jeg kommet meg igjennom disse dagene å jeg har tenkt å fortsette å kjempe. For på onsdag skal jeg til Asker igjen. Et nytt foredrag skal holdes, om hvordan mitt liv med crohns er. Jeg gleder meg så til å holde foredraget, å ikke minst fortelle dere om noe helt fantastisk. For er det mulig for andre å kunne forstå vår hverdag? Er det mulig for andre å forstå hvor mye planlegging, tenking og tid vi bruker på alt fra doturer, pakking av ekstrautstyr, skifting på senga, skifte klær osv? Det skal vi se nermere på.
Nå henter jeg krefter å leser på foredraget i mellom smerter, svette tokterer og kvalme. Et oppbluss av crohn er ikke for pyser. De som har disse lidelsene (crohns og ulcerøs kolitt) er noen ekstremt tøffe og sterke mennesker. Jeg skal forklare mer i et innlegg senere, men nå må jeg legge bloggen bort å spare energien til onsdag. Ville bare gi et livstegn fra meg. Jeg har det etter forholdene bra, å kjemper for å slå crohns i bakken.
Crohnsglede <3
Følg meg på min facebook side Ved å søke opp crohnsglede på Facebook. Jeg setter stor pris på mine følgere. Jeg skriver åpent og ærlig om livet som kronisk syk. Om oppturer, nedturer å om livsglede på tross av utfordringer. Jeg er en stolt dyslektiker så skrivefeil vil du nok finne. Delinger blir satt stor pris på.
#crohn #crohnsfigther #figther #fuckcrohn #crohnsglede #kroniker #helse #ibd #foredrag #oppbluss #bivirkninger #kamp #uhell #redsel #psykisk #medisiner #mamma #redd #livsglede
Du er knall tøff 😀 er ikke første gang du er ute en vinternatt og heller ikke siste gang dessverre😯 men det at du setter deg små delmål tror jeg gjør d lettere å komme seg tilbake til start <3
De dagene du klarer å komme deg ut, så gjør d med hevet hode og ikke la en dum mage ødelegge d for deg 😃
Jeg ønsker deg masse god bedring og håper dagen din i morgen blir kjempe fin, for d fortjener du 😊😊😊😊
kim: <3 takk
Hei. Morbus crohn er en fæl sykdom. Sønnen min hadde den. Han var også veldig hardt rammet. I tillegg fikk han komplikasjonene som noen dessverre får.
Heldigvis virker cortison fort så du får det bedre.
Inger Falch Solheim: Trist å høre om sønnen din. Ja desverre er det mye komplikasjoner som kan oppstå. Både i forhold til tarm, fistler, trange partier osv… I tillegg er det jo også stor kjangs for å få tilleggs sykdommer. Så det er virkelig et tøff sykdom. Men jeg kjemper for de gode dagene å gir meg ikke. Ønsker alt godt for sønnen din. Takk for at du tok deg tid til å skrive. <3
Hei!
Åssen medisiner går du på?
Mona: akkurat nå er det prednisolon og entocort.
Predisolon er noe dritt:-( Hater de så inderlig, men de virker, så da får man heller leve med de midlertidige bivirkningene:-/
Er du mye plaget med smerter i tillegg? Får du noe som du føler hjelper? Har mye smerter i tillegg til i snitt 30 tømminger pr dag ( og det med 1,5 brett med Imodium)
Syns det er vanskelig å få bukt med smertene med Paralgin Forte. Legene er veldig restriktive til å gi noe annet, redd for å gjøre meg avhengig. Skjønner tankegangen de sin, men det hadde vært fint med en mindre smertehverdag innimellom.