NÅR EN DØR PLUTSELIG ÅPNER SEG…

Når jeg startet å blogge hadde jeg ingen anelse om hvor viktig dette skulle bli for meg. Det å skrive om mine opplevelser har vært som en terapi, jeg ikke viste jeg trengte. Når jeg begynte å blogge trodde jeg at min reise fra å ligge totalt druknet i søla, for så å reise meg, å igjen stå strak rygget var over. Lite viste jeg at det var nå jeg skulle begynne på den siste og viktigste biten. 

I går skrev jeg en ærlig skildring om å leve med kronisk sykdom når alt er vondt og mørkt. I går var det virkelig beintøft å jeg gråt meg i søvn. så skjer det noe rart. Dette bildet tikker inn på min facbook side for bloggen (crohnsglede) i dag tidlig. Bildet er tatt av en hobbyfotograf med navn Ida Crhistin Foss. Jeg ble slått i bakken av bildet fordi det ble så beskrivende for meg. Jeg har nå gått meg igjennom det mørkeste av det mørkeste. Sakte har jeg beveget meg mot en usynelig dør. I det jeg så dette bildet forsto jeg at jeg er KLAR. Jeg er 100% klar til å ta fatt på det livet utenfor den døren. Jeg er klar for det som måtte komme av gode og dårlige tider. Noen minutter etter dette bildet slo meg i bakken, kom det en telefonsamtale som ga meg forståelse av hvor mye jeg faktisk kan oppnå, om jeg bare tørr gå ut den døren. 


Til bildet hadde hun skrevet: Det åpner seg altid en dør. 
 

Denne reisen jeg har vært igjennom kan beskrives  litt som om du står fult påkledd, strak og sterk den dagen du blir syk. så sakte men sikkert taes bort et og et klesplagg. etter en stund står en totalt naken og uten mulighet til å beskytte seg for det uværet som måtte komme. Naken og redd kjemper du en stund, men etterhvert blir det lettere å synke sammen. Jo mer det stormer rundt deg, jo mer faller du og mister samtidig totalt forståelsen på hvem du selv er. Så kommer den dagen hvor du er tom. Det finnes ikke mer å krenke, det finnes ikke flere stormer som kan bekjempes. Det blir helt stille rundt deg, alt er mørkt , vått og kaldt. Nå kan du velge å snu annsiktet ned i søla å bli borte, eller du kan starte på den tøffeste og hardeste kampen du noen sinne vil gå igjennom. Nemmelig finne tilbake til deg selv.

Muddy nude woman.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

Jeg gikk igjenom den prossesen med å komme meg opp i knestående, så opp i stående stilling å få tilbake ett og et klesplagg. Jeg måtte selv finne ida. Jeg måtte selv få tilbake den jenta som sto fultpåkledd og lykkelig den dagen jeg ble syk. Jeg er utrolig stolt over den jobben jeg har gjort. Det tok meg 8 år og 6 måneder fra den dagen jeg bestemte meg for å reise meg, til her jeg er i dag.  Jeg har klart å finne en mening med livet igjen, jeg har klart å akseptere at livet mitt er slik det er. 

Men jeg forsto det ført i dag hvordan jeg skulle komme videre, at jeg må gå ut den døren.  For selv om jeg sto fult påkledd så jeg ikke noe fremtid å være stolt av. Jeg var kun stolt over å kommet meg ditt jeg var. Jeg så meg ikke som viktig eller at noen kunne dra nytte av meg.  Men så begynte jeg å blogge i april, jeg måtte selv bearbeide mye av det jeg har vært igjennom, å så med egene øyne hvilken reise jeg hadde tatt. Å vist pokker har jeg grunn til å være stolt. Jeg har kjempet med nebb og klør for å få mitt liv tilbake, å jeg har klart det. 

Nå står jeg igjen med følesen av å ha drømmer, håp og ønsker. Jeg har lesere som ønsker mine innlegg, Jeg har forespørsler om mulige foredrag, jeg har flere møter fremmover som kan bidra til at jeg kan oppnå min største drøm. Det skal få ta den tiden som det trenger, å jeg skal nyte den veien jeg skal gå fult ut også, for jeg har funnet igjen Ida. Jeg har bestemt meg for å bruke det jeg har lært disse 17 årene på best mulig måte. Jeg vet det blir tøffe tak, men jeg har vært ute en vinternatt før.

Følg med i bloggen fremover…

Det finnes alltid en dør som venter på å åpnes. Jeg har åpnet min å er klar for å ta steget ut i lyset. 

Crohnsglede <3

Lik gjerne min Facebook side HER. Jeg vil informere dere om alt det som skjer fremover på min facebook side. Høsten ser lys ut i forhold til å kunne spre kunnskap å gi en tabubelagt sykdom et annsikt. Jeg er helt ærlig her på bloggen. Her vil oppturer og nedturer skildres med mine egene ord og meninger.

“Kjære Ida Crhistin, takk for at du sendte meg bildet i dag. Du viste meg døren som jeg selv ikke har funnet. klem fra din Crohnsøster.”  

Del gjerne i sosiale media, på grupper osv om du mener det kan være til nytte for andre. 

#kroniker #crohns #crohnsfigther #figther #kroiniker #helse #ibd #døreneåpnes #foto #vakkert #ærlig #fremtid #Prosses #akseptere #reiser #storm #stolt #annsikt #kamp #drømmer #høst #foredrag #møter #klartilkamp 

 

 

4 kommentarer

Siste innlegg