I dag skal jeg skrive om noe jeg ikke liker å skrive så mye om. Jeg ønsker å ha en possitiv ladet blogg. En blogg hvor det å lage livet sitt så godt som mulig, skal være i fokus.
Men vi kommer ikke utenom at livet med kroniske sykdommer innimellom er så vondt og tøft at å komme med: bit tenna sammen, bare ikke funker. Jeg er der nå. Jeg er dritt lei Crohns og det den gjør med min kropp. Jeg har virkelig slitt med å holde psyken oppe de siste ukene. Jeg er bestandig blid utad. Jeg kjemper en kamp få forstår. Å selv om jeg er possitiv og ekstremt blid har jeg lov til å si: nok, er nok.
i dag hadde jeg time hos fastlegen min, å fikk øst ut litt frustrasjon. For kroppen fungerer ikke, jeg gråter mange ganger om dagen, og sannheten er at jeg har det jævelig vondt!
Har man lov til å si det uten å bli oppfattes som svak? Jeg har skrevet mye om å være possitiv, om å se på det gode i livet. Jeg er forkjemper for livsglede og smil. Vet dere hvorfor? Fordi det er når jeg har det så tøft som jeg har nå, jeg virkelig trenger å syte. Jeg trenger å si at jeg hater det crohns sykdom utsetter meg for. Jeg starter dagen med å tømme meg totalt for blod og gørr. I tillegg har jeg leddsmerter fra en annen verden.
Det jeg vil frem til med dette innlegget er viktigheten i å kunne si i fra, når ting er skikkelig grusomt, uten at noen tror en er ute etter medlidenhet. Jeg vil ikke ha medlidenheten din. Jeg ønsker bare at du skal forstå hvorfor jeg gråter lett, blir fort sint, ikke ringer så ofte som jeg burde, virker fraværende eller overlegen. Jeg klarer bare ikke å forholde meg til noe annet en å kjempe.
Å hva kjemper jeg for? Jeg kjemper for å komme tilbake til livsgleden og livslysten. Jeg kjemper for å få hodet over vannet igjen slik at jeg kan trekke et dypt åndedrag å være klar til kamp igjen. Jeg kjemper for å ha ork til å se gleden med å leve, Å jeg kjemper for meg selv og min families lykke.
Men når jeg er midt i den kampen, slik som nå, kan det være vanskelig for dere rundt å forstå. For jeg sier ikke mye. Jeg blir stille, har kort lunte, gråter lett, smiler mindre og sliter med å være possitiv.
Legen har i dag gitt meg kortison i ledd slik at leddsmertene skal bli litt mindre. Jeg har fått b12 sprøyte og vurderer en kur med prednisolon fortløpende. Jeg har et mål: få en bedre hverdag. Men på den veien ditt kreves det mye av meg. Så vis tolmodighet og omsorg uten at jeg får følesen av å være svak.
For jeg er ikke svak. Jeg er sterk som en okse. Jeg SKAL reise meg igjen. Å jeg skal igjen se gleden med livet.
Nå derimot tar jeg til takke med å være en amper, gråtende, trøtt og sliten drittkjærring. Også ser jeg frem til å få hodet over vann igjen. For jeg vet jeg kommer meg ditt. Jeg bare må gå den tunge veien ditt selv. Nå forstår dere kanskje hvorfor jeg er så possitiv bestandig? Hvorfor jeg sier det går bra? For jeg vet hva det vil si å ha det slik jeg har det NÅ. Det er viktig å kunne være lei seg.
Man må tillate seg å være dritt lei. Men, man må reise seg opp igjen å ta annsvar for å ikke bli i det mørke,t i alt for lang tid. For jo lenger man er i mørket, jo mer blir øynene vant til det. Å komme ut i lyset igjen da, vil være så smertefullt at mange velger å krype tilbake i mørket. Trist når en vet at øynene bare må tilvennes det sterke lyset, for så å se hvor vakkert det er, sant? Slik er det når en kjemper mot kronisk sykdom også.
Så her er den mørke siden av livet som kroniker.
Crohnsglede <3
fuck deg crohns, du får meg aldri…..
følg min kamp imot morbus crohns på Facebook HER . Jeg setter stor pris på delinger av innlegg også fordi det gir andre forståelse av noe vi kronikere skjeldent snakker om. Jeg tør å være den stemmen som forteller sannheten. Jeg ønsker å gi friske et riktig innblikk i en kronikers liv. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
#helse #oppbluss #crohns #crohnsfigther #figther #crohnsglede #ibd #kroniker #syk #utslitt #drittlei #tårer #ærlig #utenfilter #blod #leddsmerter #kampomlivsglede #sterksomenokse #kronisksyk #virkligheten #fuckcrohns #blogg #blogger #drittkjærring
Ønsker deg masse god bedring, og håper det blir bedre for deg snart<3 Er ei tøff tid vi går i vente, spesielt med tanke på ledd og muskler. Forhåpentligvis går det bra med oss begge 🙂 Syns du er sterkt og tøff. Stå på! 🙂
Jeanett Michelle: ja fy søren. Helt forferdelig. Også med barn hjemme får jeg ikke nok hvile. Men jeg kommer meg igjennom det. Må bare ta i mot litt hjelp fra legen på veien.
Jeanett Michelle: og masE god bedring til deg også. Vi er noen sterke kvinner vi….
Skjønner godt det er tøft. Spesielt med barn som krever sitt, men bare stå på videre 🙂 Legen kan sikkert hjelpe deg slik at hverdagen blir litt lettere 😀
Tusen hjertelig takk<3 Ja, det er sant 🙂
God bedring Ida, føler med deg og håper du er raskt ovenpå igjen 👍
God bedring til deg. ❤
Rigmor Smistad: tusen takk. Ordner seg for sterke jenter vet du. ??
Hei Ida!
Det er sånn at de rundt oss som synes vi er fjerne og innadvendte,og som mener at vi må ta oss sammen og velge “å leve” fremfor å deppe, de har jo faktisk ikke peiling. De kan ha vondt i hodet,vondt i ei tann, og de synes dette er helt jævlig å holde ut med. Da lurer de ofte på om det kan sammenlignes med de smertene vi har. Da sier jeg bare at “i perioder har jeg tannverk fra lilletåa og opp til øra,og at det kan holde seg sånn i noen dager. Så kan det forsvinne før det dukker opp sammenlignbare smerter andre steder i kroppen. Og sånn går nå dagene. Stå på Ida. Du kommer ut på andre siden denne gangen også.
😉
Jon Anders: veldig sant det du skriver… å ja jeg kommer meg ut… <3
Takk den trengte æ å lese nå… ett dritt tak av gangen 😂😂😂😁😁😁