Hva var det jeg tenkte på, 3 barn? På slike dager som i går og i dag finner jeg ingen annen forklaring en at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Jeg mener det, hvem kvinne med respekt for seg selv velger dette frivillig? Jo, JEG uforståelig nok.

I går gråt jeg sikkert 6 ganger. Hvem har sagt at å være hjemmemamma er så befriende og fantastisk? At man får tid til husarbeid, lage hjemmelaget middag og gjærbakst til ungene kommer hjem fra skolen. Noen lyver! Så dermed vil jeg ta med dere på en dag i idas liv… En av de tøffe dagene uten tvil, men heller ikke så langt fra unormal. (Her ser dere årsaken til at jeg ikke blogget i går)

 

The joy of motherhood!

Kl 06.00: våkner av en aaaalt for blid 1 åring med tung bleie, inntørket snørr helt bort til øra og som med iver etter å kosemose mammaen sin, overfører dette til min t skjorte. (Noterer at jeg skal vaske det bort etterpå.) Mannen er i gang med storesøster å jeg tar mellomstemann. Innen vi får en sokk på, har fireåringen gått fra verdens deiligste mammagutt til et monster. Han vil ha sjokopops til frokost! Vi forklarer at det får han ikke, noe som utløser 3 verdenskrig. 

Mannen smører niste, å jeg kler på nå to krakilske unger. For er det noe en 1 åring kan, så er det å herme etter mellomstebror.

07.30 de to eldste og mannen vinker fint hadet. Krigen ble raskt avblåst, da han på 4 fikk ha med en bamse i bilen. Nå begynner morro’a. Ungen på 1 har spist med hele seg. Snakker leverpostei i de lyse krøllene, han har smurt inn maten på stol og bordet, og for å ikke snakke om gulvet. Jeg må steppe meg frem til han for å dra han ut av stolen. (Får mat under sokkene å noterer bak øret at jeg skal bytte sokker etter bading og rydding.)

11.00 ungen er ren og pen! Vi har vasket håret og fått ryddet opp nede. Plutselig så jeg lyst på livet. Frem til jeg kommer opp. Første breakedown er et faktum. Altså, kjøkkenet jeg forlot for å vaske ungen er jo ikke bare full av frokost rester. Nei, her er det også full oppvaskmaskin, full vask med skittent å for å ikke snakke om pålegget som jeg glemte å rydde inn etter mannen hadde smurt nister… Fuck!!!

Tårer renner å jeg ser på den klumpen av en ettåring som nå må sysselsettes. Springer ned på rommet til mellomstemann og henter dupplo. Hiver det ut på stuegulvet å ungen viner i fryd. Kanskje får jeg tid til å spise før han legges? Optimistisk tørker jeg tårer å setter på musikk. 

 

12.00 nå skal poden legges! Må bare fikse senga. Setter gullklumpen i lekegrinda for å komme ned å høre et stoooort hyl. Springer opp trappa igjen fortere en svinn. Gullklumpen ville gjerne ut å satt benet fast mellom sprinklene. Uff, lille vennen gåter å nå gråter mammaen litt igjen også. Å se sine barn ha vondt er ikke gøy! Snørrbobblene står ut av nesa å med en rask bevegelse tørker han seg med hånden å kjører hånden inn i håret mitt.. (Noterer at jeg skal dusje å vaske håret) 

12.15. Ungen sover! 

Jeg løper maraton for å rydde unna det værste. Skulle tatt en klesvask, båret ned en men prioriterer det bort. Sofaen må besøkes! Nå får rot og smuler bare være. 

Sovner momentant, for å våkne med sikkel rennende. Å herreguuuud, nå har jeg sovet lenge. Med hjertebank og klar for å springe ned for å sjekke om ungen lever ser jeg at klokken er: 12.45. 12.45!!!! legge seg fort ned for å få noen minutter til…

 

12.50 høres en uthvilt pode i babycall’n. Han som pleier å sove 2-3 timer. Ikke i dag. Henter en unge som fortsatt er trøtt og grinete. Puta hans er full av snørr. (Noterer til meg selv at jeg må bytte trekk før ungen legges.)

Så er det lek med gullklumpen. 

Kl 14.00 kommer eldste hjem. Hun har med to venninner. Alle skal ha mat. Se punktet for frokost.  Vi snakker mat overalt da lillebror vil imponere sine nye tilskuere med sine kunstner. 

 

Med lillebror dansende for å hindre tårer (forkjølet og sliten) rydder vi å jeg ser plutselig at klokken er så mye at mellomste må hentes. 

15.30 kommer jeg med en vrælete unge på ryggen inn i barnehagen. Selv ikke tutt hjelper nå… mellomstemann  spør om sjokopops til middag å får nei. Her starter 3 verdenskrig igjen… Å vi skal gå hjem. 

16.00 puuh, hjemme!!! Åpner døren å møter eldste oppløst i tårer. Hun gruet seg så til leselekse for alle er mye bedre en henne til å lese påstår hun. Minsten har sovnet på ryggen så han blir bare værende. Han som startet 3 verdenskrig er igjen mammas gode fireåring. Han ble bestikket med et glass vann med isbiter. Jeg tørker tårene til Eldste å sier hun er veldig flink. Eldste smiler å sier: hva skal vi ha til middag? 

Fuck, middag. Nå blir gode råd dyre. Makaroni, pastasaus, mais, agurk? Jepp det er gourmetmåltidet sitt. Gjør lekser med eldste samtidig som jeg lager middag. 

17.00 middagsro (tulla, høylytt synging og mye prompe prat. Men det får smilet og latteren frem) jeg får spist litt mellom mating av lillebror. 

17.10 hylingen står i taket. Eldste hyler og mellomste lager kriger lyder. Jeg står med mannen å rydder på krigssonen på kjøkkenet. For tro meg. Spagettisaus og makaroni er utrolig gøy å grise med for en på 1 år. Mannen springer ut å finner de to eldste i full krangel. Mellomste har satt seg på den beste plassen i sofaen… Der ville nemlig eldste sitte. Lillebror hyler å gråter. Han er ikke vasket enda men fader heller! Tar ungen opp å den hvite t-skjorta mi er nå farget med rosa deilige ujevne tomatsaus flekker. (Noterer til meg selv at den må legges i vann med flekkfjerner.) 

 

18.00 den gyldene timen. Barne-TV settes på å jeg sier ja til at mannen kan forlate åstedet så han får trent. Her er jeg nok også utilregnelig i gjerningsøyeblikket. For han vil ikke være hjemme før etter de er lagt. Unger får nattasuss å han vinker hadet. 

 

18.10 mellomste søler ut vannet sitt å jeg mister totalt kontrollen. Nå er ho mor på randen til å ville hoppe ut hverandan. (Som nok i bestefall kunne gitt meg et beinbrudd så jeg hadde fått noen dager på soffan.) de fine telle til ti teknikkene alle prater om er ikke lenger i mitt hode. Med høy stemme sier jeg: nå er jeg lei!!! Det er ingen som hjelper til i dette grisehuset her! Jeg er leeeeeei!!! I det ordene forlater munnen min ser jeg 3 forskrekkende unger som ser på meg. 

18.15 nå griner vi litt igjen. Jeg forklarer at selv voksene kan bli slitene. Sier unnskyld å går på do  for å tisse. (1. gang i dag uten barn med) tar en pepp talk i speilet med meg selv. 1 time til nå så er det Ida tid! 

18.30 kveldsmat, kveldsstell og kos med ungene. Mellomstemann får sjockopops å er strålende fornøyd. At melken havner på gulvet to minutter etterpå gidder vi ikke snakke om. Legger på papir å noterer til meg selv at jeg skal fjerne papir og vaske etterpå) 

19.00 nydeligste gullklumpen legges. Herlighet så vakker. Med kosefilla  og tutt ligger han å gliser.. Jeg sier natta å går opp trappa. Stopper opp fordi det var noe jeg mente jeg hadde glemt men kommer ikke på hva. 

 

19.15 mellomstemann sin tur. Boka om dragen som får pepper i nesa leses etter tannpuss. Masse koser og susser blir utdelt. Herlighet for en nydelig å grei 4 åring. Hjertet brister av stolthet. 

19.30 nå er det eldste sin tur. Hun er så stor at jeg bare er med å ser at alt går riktig for seg. Prater litt på sengen å utrolig nok sover gutta alt! Flinke fine jenta mi. 

 

19.45. Setter rumpa ned i soffan. Ser rundt meg å setter på noe jeg har lyst å se på. Vurderer å ta ei flaske vin  bare for å glemme hvor slitsomt det tiltider er å være 3 barnsmamma. Men så ble det for slitsomt å tenke på det slitsomme som ville komme dagen etter så jeg slo det fra meg. 

Fylte et glass brus og henta stratosen.  På veien fra kjøkkenet tilbake til stua kom jeg på alt jeg skulle huske på. Ikke er snørra fra morgenen borte fra skuldra, ikke er sokkene bytta, ikke er håret vaska, ikke fikk lillebror nytt trekk til puta si, t skjorta er ikke tatt av å lagt i vann, å papiret som ligger på gulvet etter melkesølet  er ikke fjernet. På stuebordet ligger det masse klær. Gangen er full av skittentøy og  leker ligger strødd. 

 

Jeg rydder opp leker, vasker over det værste å bytter t skjorte. Mannen kommer inn å jeg sier at i dag har det vært så slitsomt. Nå hadde hans dag også vært slitsom så vi ble enige om å legge oss tidlig. 

23.00 enda ikke i seng!!!!!! 

03.30  våkner av en mage som virkelig har slått seg vrang. Flyr på do i eninga å prøver å hvile på soffan i mellom slaga. 

06.00 våknet Ludvog med enda mer snørr en i går. Han griner å offer seg… jeg bretter opp armene å gjør meg klar til nok en dag hvor Ida blir byttet bort med mamma. Bak i hodet vet jeg dette er en periode. Når Ludvig blir frisk vil det roe seg. Men nå? 

Forbreder jeg meg på å ønske å tømme en flaske sprit i kveld, bare for så å huske på at det er for slitsomt dagen etter… Så hipp hurra for oss mødre. 

The joy of motherhood. 

 

Og siden dette er blogg vil jeg presisere at jeg elsker ungene mine. Å at jeg startsett er fornøyd med tilverelsen min. Men jeg tror ikke fedre forstår hvor mye jobb vi gjør i løpet av en dag. Mine barn er selv valgte å jeg elsker dem alle tre. Men innimellom savner jeg Ida tid.

satser på en bedre dag i morgen. <3

crohnsglede <3

lik siden min på Facebook HER. Jeg er dyslektiker, skrivefeil kan forekomme. Del om du har lyst. 🙂 

#mamma #barn #hjemmeværende #utslitt #3barn #foreldre #ærlig #utslitt #ingendanspåroser #ikkeforpyser #kroniker #crohns #crohnsfigther #figther #hjem #fulldag #ingenpause #vin #pepsi #gormetmat #nydagimorgen.