VIRKLIGHETEN SLO MEG RETT NED I SØLA.

Noen dager skulle jeg ønske jeg hadde et hull å krype inn i. Dere vet et slikt sort, mørkt hull? Jeg er sliten, lei meg og litt dritt lei. Altså missforstå meg rett. Jeg har det veldig godt men å komme hjem fra Italia er virkelig nedtur. En nedtur jeg på en måte skyver vekk når jeg er der nede. For i varmere strøk fungerer kroppen min mye bedre.

 

Jeg våkner opp hver dag med relativt store smerter i korsrygg, knær, albuer og fingre. Ikke litt vondt heller, eneste måten jeg kan beskrive det på er en tannverk lignende og brennende smerte. Bevegelse hjelper litt så jeg må liksom komme meg i gang. Noen ganger står jeg med hender i varmt vann for å få varmet opp å lindret smerten. En dusj er også godt, men det lindrer så kort. For jeg må ut av dusjen også. 

Jeg har  problemer med å kneppe knapper, vri opp kluter osv. Dette er nok noe få tenker på har en sammenheng med crohns men det har det visstnok. Mange med crohns får tilleggsdiagnoser i løpet av noen år. Alt fra revmatiske lidelser, øyesykdommer, hudlidelser osv er relativt vanelig å få problemer med. 

Så nå sitter jeg her. I 14 dager var jeg uten ledd og muskel smerter! 14 dager hadde jeg bare magen å tenke på. Herlighet å fantastisk det var. Jeg fungerte så mye bedre. i 14 dager var jeg i en liten boble. En boble av håp og glede. til og med  Robert merket stor forskjell på meg å sa at vi skulle bodd her nede. Du kunne jo fått en så mye bedre hverdag. Vi satt i bilen på vei for å hilse på noen italienske pub eiere. Solen skinte, det viste 36 grader i skyggen, ungene var blide å jeg hadde ikke vondt i et ledd i kroppen. Vi satt med vind i håret å drømte oss bort. Drømte oss bort i en drøm om et liv i Italia.

 

Min pappa har alltid sagt at drømmer er gratis, så drømme det er jeg god på. Det er bare det at jeg har blitt bedre på å prøve å realisere drømmene mine også. 

Nå har vi vært hjemme i 3 dager. Å smertene har slått meg i bakken. For det er en stor ulempe med å ha mindre smerter. Når de kommer tilbake så takler du dem mye dårligere en når du kjenner på de dagelig. Jeg er så fortvilt i dag. Jeg kjenner på en håpløshet og tristhet. For jeg vet at 180 mil unna her kunne jeg kanskje klart å jobbe! Jeg hadde kanskje klart meg uten smertestillende og tårer. 

Jeg var hos legen i dag å etter å ha sett på et utslett Ludvig har fått sa han: kanskje dere bare burde gjort drømmen om liv i Italia, til virkelighet? For det er ikke bare meg som har hatt det bedre i Italia. Ludvig er astmatiker, allergiker og atopiker. Lille vennen min har virkelig slitt. Han bruker forstøverapperat med astma medisiner flere ganger om dagen, huden hans er full av kløende tørt utslett og han må smøres mye og ofte. I Italia ble huden helt fin!!! I tillegg pustet han så godt at vi våget oss å slutte på astmamedisiner også. På 14 dager tok han forstøver 3 ganger. (Da var det regnvær den ene gangen og i Tyskland de to andre.) her hjemme ville det vært minimum 28 ganger! I tillegg kommer ventoline i kammer flere ganger dagelig. Ludvig strålte! Sov som en engel å hadde det så godt. 

 

Alerede første natt hjemme hørte vi han begynte å få tettere pust. Nå er vi tilbake på full medisinering igjen å fult smøre skjema da eksemet har blusset opp på magen igjen. Å flytte til et annet land med 3 barn er ikke bare, bare. Men det viktigste er jo jobb. Om Robert hadde fått seg en jobb der er vi ganske sikre på at valget hadde vært lett. Vi hadde pakket sammen å flyttet mot et lettere liv. 

Desverre er det mange hindre i veien for at vi kan dra. Men jeg tror på det umulige. I allefall til jeg har prøvd så hardt at jeg vet det ikke er noen mulighet. Først får vi bli noen resere  i Italiensk. Så får vi se om jeg en gang kan oppleve å føle meg i riktig land. Jeg føler meg hjemme i Italia, vi vet ungene og vi hadde fått det fantastisk der. Men, det er bare en drøm. En drøm med en liten bit av håp. 

 

Nå kan jeg ikke rømme fra den virkeligheten som jobber i kroppen min. Jeg klarer ikke å overse smerten selv hvor hardt jeg prøver. Jeg har rett og slett en dårlig dag. En dag full av vonde tanker, savn, drømmer og sinne. Heldigvis er jeg god på å dra meg selv opp av søla. Jeg tillater meg ikke å bli liggende å kave for lenge. For jo mer møkkete  man blir jo vanskeligere er det å bli ren igjen.  Alikevel tillater jeg meg på slike dager som i dag å bare ha det litt kjipt. For jeg er et menneske. Livet går opp og ned. 

 

Satser på en opptur i morgen. Jeg skal nå i allefall gjøre mitt for å lage meg en god dag. 

Nå skal jeg lage meg en kyllingbaguett, ta litt Pepsi å se på TV. Å det beste med kvelden er at jeg skal gjøre et med han jeg vil bli gammel med. 

Crohnsglede <3 

søk opp crohnsglede på Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter å legg meg til. Jeg er så glad for all støtte jeg får fra dere ledere. Jeg fortsetter kampen i å gi dere et ærlig å viktig innblikk i en kronikers hverdag. Uten filter eller hemligheter. Sammen kan vi kanskje klare det umulige? For det umulige kan bli mulig om man prøver hardt nok. Bort med tabuer og usannheter. Inn med ærlighet og opplysning. Om dere oppdager skrivefeil så er jeg en dyslektiker, så gi meg litt slækk. 

Livet går opp og ned. Man må være sterk for å innrømme sine svakheter. <3 

#kroniker #crohns #leddsmerter #crohnsglede #fuckcrohns #crohnsfigther #figther #revmatiker #tilleggsykdommer #italia #flytte #smerter #drøm #håp #dyslektiker #tabuer #sannhet #usannheter #tanker #lei #astmatiker #allergiker #atopiker  #mamma #barn #familie #italia  

2 kommentarer

Siste innlegg