I dag vil jeg fortelle dere om noe jeg har et ELSK/HAT forhold til…. For jeg elsker det i bunn og grunn men samtidig hater jeg det fordi det gir meg utrolig mye bekymringer og ubehag.
Jeg snakker verken om tannlege eller mannen. Jeg sikter til MAT. Jeg har alltid vært utrolig glad i mat. Noe som gjorde meg smålubben som barn. Jeg gledet meg til middag før frokost var spist. Husker det var det første jeg spurte mamma om når dagen startet! Hva er det til middag i dag? Hva det var spilte nok ikke noe rolle men levergryte var en av mine favoritter. Middag var virkelig dagens høydepunkt. Men så skjedde det noe høsten 2001….
Licensed from: Fotosmurf / yayimages.com
Jeg bodde på hybel den gangen å jeg husker jeg etter et måltid med pizza (fikk besøk) måtte jeg fly på do etter 2 biter . Smertene jaget i kroppen samtidig som jeg gikk på do resten av den natten. Fra den dagen startet HAT forholdet. Når jeg ble lagt inn på sykehus hadde jeg rast ned i vekt. Mye pga diaré men også fordi jeg unngikk mat. Hvem vil spise noe en blir syk av? I 3 mnd spiste jeg ingenting, jeg fikk diagnosen Crohns etter undersøkelser. Jeg fikk næring intravenøst. Drakk litt juce bare. Dere tror kanskje det var grusomt? Vel jeg hadde ikke ork til å spise uansett.. Jeg var så syk at jeg klarte ikke stå på beina mer en noen minutter av gangen…
Licensed from: moodboard / yayimages.com
Etterhvert når jeg kom meg hjem startet jeg på most babymat. Potet, gulrot med litt melkefritt smør most, næringsdrikker og drikkebuljong levde jeg på i lange tider. Sakte måtte jeg prøve og feile. For dessverre er det ikke slik at det finnes en oppskrift av hva vi med Crohns/IBD tåler. Det er veldig inviduelt. Dermed startet en reise jeg fortsatt etter 16 år ikke er helt ferdig med. For noen perioder som under svangerskapet med Elida kunne jeg spise alt. Mens i Ludvigs svangerskap overlevde jeg på isbiter, kyllingfilet og Pepsi….
Det er noen matvarer jeg ikke har spist på snart 16 år. (Utrolig at det er så lenge siden) jeg kan foreksempel våkne av at jeg drømmer om å sette tennene i en skikkelig grovbrødskive med leverpostei, jeg kan kun spise loff. Eller spekemat som er så godt? Fy, fy… Sommerkoteletter, druer, eple, sitrusfrukt, ukokte grønnsaker er også på lista over NEI mat. I tillegg prøver jeg å leve mest mulig laktosefritt.
Licensed from: homydesign / yayimages.com
Men så har jeg dager hvor formen er ubrukelig. Dager hvor alt er vondt og dritt bokstavelig talt. Da spiser jeg ting som er på grensa lista. (Ikke brød/spekemat/røyket mat). For da spiller det ingen rolle, like dårlig uansett. Alt oppi dette matregimet har alltid noen noe de skulle sagt. Noen har hørt om noen som kan spise slik, eller de mener jeg burde gjøre sånn. Tror de virkelig 16 år med sykdommen ikke har gitt meg kunnskap nok om min kropp?
Jeg er desverre ei som unngår å spise om jeg skal steder. Jeg kan fint gå en hel dag uten mat pga redsel for å bli dårlig. Dette er jo selvfølgelig ikke noe jeg anbefaler, jeg jobber med det men foreløpig er det slik det er. Jeg vil nok si en blir spiseforstyrret med disse sykdommene som Crohns, UC, ibd. Fordi mat blir et enormt fokus. Alle vet vi trenger mat for å overleve. Men mat blir noe negativt om det gir ubehag, smerter og fare for situasjoner en er redd for. Hadde du spist om det ga deg smerter ut av en annen verden? Hadde du likt å spise borte om alle skulle kommentere deg? Jeg hadde faktisk en periode jeg nektet å spise hos andre fordi jeg ble kommentert. Spiste jeg for lite ble det sagt å spiste jeg for mye fikk jeg beskjed om å ta det rolig…
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Jeg vil med dette innlegget gi et lite innblikk i min mathverdag. Jeg ELSKER fortsatt mat men vet aldri når det sender meg ned i knestående. Å ikke tro det finnes noe fasit. Vi må desverre ta den reisen selv. Og det som går for meg, går ikke for en annen. Så til dere pårørende: ikke mas på oss om mat. Det er vansklig nok fra før om dere ikke skal legge enda mer press/byrde på oss. Ingen er like, tilogmed dager er ulike. La oss selv bestemme når/hva og hvordan vi vil spise. Om vi spør deg om råd så kan dere si deres mening, men så sant dere ikke har blitt spurt så hold meningene for dere selv. 🙂
Crohnsglede er en smule matforstyrret også. <3
følg med på Facebook, Instagram, snap og Twitter. Søk opp crohnsglede. Delinger er lov. 🙂
#crohns #fuckcrohns #crohnsfigther #mat #matregime #spiseforstyrrelse #fokus #pårørende #ibd #elsk #hat #jamat #neimat #inviduelt
Vil ikke kalle deg spiseforstyrret akkurat nei. Takk for nok et innlegg hvor du beskriver utmerket noe flesteparten av oss ikke har en anelse om. Jeg setter personlig stor pris på det. Mat er en selvfølge for mange. Jeg har selv slitt veldig med forhold til mat. Ganske enkelt fordi jeg er medfødt med en genfeil… det vil si jeg kjenner ikke sult. Sånn overhode liksom. jeg blir ikke sulten. Så da jeg var liten så måtte mamma og pappa stille klokka slik at de fikk huket meg inn og trødd i meg noe mat. Da jeg flyttet for meg selv raste jeg ned i vekt. fant ut i ettertid at jeg hadde gått flere dager uten mat i perioder… Tjohei for oss som ikke er A4 🙂
Ha en strålende dag
Veldig bra innlegg! Kjenner meg ikke så mye igjen siden jeg bare har en lett form for Crohns som er stille mesteparten a tiden. Men ja, tåler loff bedre enn fullkorn og det er det jo ikke mange som skjønner. Er trist at velmenende råd blir til noe så negativt. Vi alle bør sikkert skjerpe oss og ikke dømme og kommentere andres oppførsel så mye generelt. Ha en super dag!
Hvis noen har lyst å sjekke ut min blogg http://freshsister.blogg.no så er det lov altså. I tillegg heier jeg stort på Crohnsglede og det arbeidet som gjøres her hver dag. Heia Ida!
Crohns er ein dritt-sjukdom. Har vært igjennom det samme som deg, hadde kjempevondt i magen samme hva eg spiste/ikkje spiste, kunne ikkje forlate huset enkelte dager og eg endte opp med å bare spise når mannen min “tvang” meg. Eg var inn og ut av sjukehus sikkert nærmere 40 ganger på 2 år, da eg i tillegg har ein sjukdom som gir meg større risiko for å bli anemisk (og siden eg da blødde ein del pga crohns, så måtte eg ha blodoverføring mange ganger) og ein annen autoimmun sjukdom som kom dukket opp, trolig pga crohnsen, Eg endte opp som svært undervektig (under 40 kilo) og ble satt på TPN i tillegg til vanlig mat. For min del endte det med at eg fikk tarmslyng mens eg lå på sjukehuset og endte opp med stomi etter operasjon, da tarmene mine var for betente og skadde til å reddes.. Har ikkje hatt vondt i magen siden, og kan spise nett det eg selv har lyst på.. Hurra for pose på magen!
Anonym: så fantastisk historie! Her vil ikke legene operere før de må. De sier stomi ikke løser problemene mine da jeg har crohns i hele systemet. Men fy søren så glad jeg blir for å lese at du har det bra nå. Å pose på magen er utrolig tøft. For en fantastisk oppfinnelse som gir mulighet til verdig liv videre. <3 Heier på deg å håper for en din blir slik i maaaaaaange år til. Må du ha en riktig god sommer.
Hittade just din blogg. Känner igen mig så mycket i det du skriver! Har själv levt till och från med näringsdrycker under flera års tid då jag har svårt att få i mig tillräckligt med mat. Undviker att äta då jag ska göra något, maten har blitt något negativt då den ofta ger mig smärtor och problem. Men egentligen älskar jag ju mat, bara inte vad den gör med min mage…
Karro: hei karro. Så trist å høre at du også sliter. Ja mat blir en slags hat/elsk greie. Jeg ønsker deg god bedring å håper virkelig du får noen gode dager. Takk for at du tok deg turen innom bloggen og kommenterte. Setter stor pris på det. Crohnsglede <3