I dag har vært en slik dag hvor jeg bare smiler. En dag som gir sommerfugler i magen helt uten noen spesiell grunn, en slik dag hvor solen varmer opp muskler og vonde ledd, en slik dag hvor solbrillene hviler på en fregnete nese. I dag er en slik dag jeg lengter etter hele vinteren fordi det er så godt for kroppen min.
Også er det jo fredag! Å bare det er nok til å smile litt ekstra. Det har vært noen innlegg i det siste som kanskje kan misforståes av de som ikke kjenner meg. Jeg har fortalt mye om min fortid. Fortalt om ting som skjedde for mange år siden men som farget meg og min hverdag veldig. Jeg var fanget i et nett av redsel, skam og tabu i mange år før jeg tok tak i meg selv å begynte å jobbe. Jobbe med å få et liv jeg fortjener. Det tok meg 8 år den jobben. 8 år har jeg brukt på å snu om tankeganger, jobbet med sperrer, snudd om på mønstre, fått inn gode rutiner, gitt meg selv mer respekt og ikke minst funnet tilbake til Ida.
For når jeg ble syk mistet jeg meg. Slik mange andre kronikere eller andre med utfordringer ble livet mitt oppslukt av negativitet, smerte, gråt og medlidenhet. Min blogg handler om hvordan livet gikk fra det mørket til slik livet mitt er NÅ. Tips og råd til å takle å leve selv med store utfordringer. Jeg vil dele av mine selvopplevde situasjoner for å gi tips til å tenke andeledes. Men for at dere skal ha respekt for meg må jeg gi dere innblikk i hvor tøft jeg har hatt det. Jeg vil at dere skal se at jeg vet hvordan det er å ha det jævelig. Samtidig er min fortid en viktig tid for at jeg er der jeg er nå.
Jeg har en mye bedre selvfølelse, livsglede, livskvalitet og selvrespekt en jeg noen gang har hatt. Takket være mine opplevelser har jeg fått et liv jeg i dag er stolt av og glad i. Mine tunge opplevelser har gjort meg sterk.
Det første jeg gjorde når jeg bestemte meg for å leve var å begynne med tankefelts terapi. Jeg hadde ikke mange timene men de timene var utrolig verdifulle for meg. Jeg forsto fort at jeg var min værste fiende, jeg ga meg selv stryk før jeg i det heletatt hadde begynt. Jeg begynte å utfordre meg selv med små ting jeg vanligvis ikke hadde gjort. Som å snakke med vilt fremmede, gi et kompliment til noen, spørre noen om hjelp, si NEI når noen spurte meg om noe jeg egentlig ikke hadde ork til osv… For jeg slet med å si nei. Jeg slet med mye… Etterhvert så jeg at jeg mestret mer og mer.
jeg så at jeg mestret å delta i livet. Det var begynnelsen på en snuoperasjon. Begynnelsen på å ta annsvar for livet mitt å gjøre noe med det jeg var misfornøyd med. For om det er noe man ikke liker er det kun DU som kan gjøre noe med det. Man kan ikke forvente at noen vet dine behov om du ikke sier dem…
Jeg kommer til å skrive flere innlegg om dette fremover. Samtidig som jeg deler mine daglige kamper og opplevelser. Jeg skrev i går at jeg har et skikkelig hinder igjen. Mitt hinder er å ta lappen. Kanskje var det å skrive om dette på bloggen en god ting. For jeg fikk sagt hva jeg var redd for. Jeg fikk beskrevet med ord det jeg ikke har klart å innrømme for meg selv en gang. Jeg håper dere kan være med meg på reisen mot befrielse av mitt siste hinder.
I tillegg kommer det mye spennende fremover! Så følg med. Her jobbes det på spreng. Jeg ønsker at andre, syk eller ikke skal få oppleve livet uten å hindre seg selv i å leve. Jeg ønsker å vise at selv om livet er tøft å utfordringene store kan man ha det fantastisk om man ser det man har og det man kan isteden for alt man ønsker seg å det man ikke klarer.
Det sitter i HODET. Vi er selv ansvarlige for vår egen lykke.
En deilig fredag ønskes deg og dine.
crohnsglede <3
følg meg på Facebook, Twitter, snap og Instagram. Søk opp crohnsglede. Å delinger er lov. Om du er kroniker så er du velkommen i gruppen livsglade kronikere på Facebook. <3
#determulig #livsglede #detsitterihodet #lykke #mestring #mål #branok #livet #selvrespekt #smil #tankegang #tankefeltsterapi #snuopprasjon
Vi heier på deg Ida, du er på vei via L-sjåfør til selvstendig sjåfør. Ja det er både mentale og praktiske hindre.. Men hva er et lite hinder for en fighter? Kjør på, gjør det du må på veien mot målet! 👍👍👍🚘
Bjørn: <3 du sier noe... Uff, ja jeg får gjøre som jeg pleier. Bite tenna sammen, kroe nakken å sparke i fra...