God søndags kveld.
Nå er faktisk Robert sin pappaperm over. 10 uker hvor han har gått hjemme med oss er forbi. Når han startet så tenkte jeg at vi skulle få en evighet sammen. At vi skulle få pleie forholdet vårt litt, noe det sårt trenger da vi har ekstremt mye påkjenninger for tiden. Vi skulle gå hånd i hånd med barnevogna, vi skulle spise lunsj sammen, vi skulle ha masse nærhet og ikke minst fantastisk sex…
Når permisjonen var over skulle vi ha fått et nytt giv, å være klare for nye runder med stressende småbarnsliv. Vel, jeg er ikke klar for å sende han på jobb i morgen. Jeg sitter faktisk med klump i halsen og tårer i øynene i kveld. Joda han har fått vært med Ludvig og ungene, noe som er det viktigste. Jeg har fått litt avlastning noe jeg har trengt pga helsen. Men vi to som par er det vanskelig å få prioritert. Vi har hatt mye syke unger, Isak opererte mandlene, Ludvig har slitt med astmaanfall, det har vært feber, søvnmangel og nattevåk. Dagelig sier en av oss at vi drømmer om en helg bare oss to, en helg vi kan gå hånd i hånd. Ikke fordi vi vil bort fra ungene men for at vi trenger å prioritere oss.
Kjærestelivet som småbarnsforeldre til 3 barn er utrolig hektisk. Selv om jeg ikke er i jobb så er det ting å ta hensyn til med sykdommen, som overhode ikke er kjærestevennelig. Er ikke like lett med nærhet når en har smerteanfall, doflying eller rett og slett er totalt utslitt.
Men vips var altså permisjonen til Robert over. Nå er det tilbake til hverdagen, jobb, tidlig opp, leveringer, henting osv som må prioriteres. Fremmover mot sommeren er det fult av ting som skal gjennomføres, skoleavslutninger, sykkelritt, bursdager osv… Å oppi alt dette er det forventninger til et godt sexliv fra begge parter som skal innfries. Vi som skulle ha sex flere ganger om dagen er overrasket om vi får til et par ganger i uka. Selv om lysten, ønsket og viljen er der så er det tid, ork og rett og slett å få det til uten å bli avbrutt som avgjør.
Heldigvis har vi ferie å se frem til, vi drar til Italia 7.juli. Pakker bilen med 3 barn og to voksene kan trenge i noen nydelige uker i Europa. 2 av ukene er satt av til Italia, vårt drømmeland. Vi kjører ned slik vi har gjort mange ganger før. Det er en fantastisk ferie, men det er ikke noe kjæresteferie akkurat. Med 3 unger så er vi heldige om vi får delt seng i det heletatt. Ferien er en familieferie, å vi gleder oss veldig.
Vi prøver jo å sette av tid på kveldene men jeg er så sliten, jeg svikter rett og slett. Dagene går i full fart å når ungene er i seng går luften ut av meg. Det er ikke sjeldent vi sitter i hver vår ende av sofaen og sover kl 20.30. Slik er småbarnslivet vårt. Vi har fått 3 nydelige barn å det gir også utfordringer til barnevakt. Vi prøver å finne noen som kan sitte hjemme med ungene, slik at vi kan få noen timer alene om ikke annet men det er ikke lett.
Får si som ei bekjent sa under en samtale for litt siden: klarer et forhold både unger å sykdom så klarer det alt. Vi er veldig glad i hverandre heldigvis, å er innstilt på å klare å holde gnisten som kjærester. I en hektisk hverdag er det kjempe vanskelig, men vi gir oss ikke. Å langt der femme er det en ferie hvor det er bare oss to. Det blir ikke i år, ikke til neste år heller, men kanskje om 3-4 år? Godt å ha litt å glede seg til.
Heldigvis vet vi at det blir bedre. De første 2 årene med ny baby er en prøvelse. Når de 2 første årene er forbi går det kun oppover igjen. Å nå er vi ferdig med babyer, nå skal vi prioritere ungene vi har å ikke minst å være kjærester. For det er den viktigste innvisteringen vi kan gjøre for ungene våre. Har vi det bra som par er vi også mye bedre foreldre.
Crohnsglede <3
delinger settes stor pris på. Er ganske sikker på at vi ikke er de eneste med disse erfaringene. Følg meg på Facebook, Twitter, Instagram og snap. Søk opp crohnsglede og legg meg til.
#småbarnsforeldre #kjærester #tidsklemma #foreldre #barn #ferie #slitene #sexliv #nærhet #drømmer #barnefri #syk #kroniker #crohns