UNDERSØKELSEN BLE TORTUR…..

I dag vil jeg ta for meg noe alle med Morbus Crohns, Ulcerøs Kolitt eller andre tarmsykdommer har et bekjentskap til, i større eller mindre grad. Nemelig skopi. Jeg har foretatt Koloskopi (endetarm, tykktarm og nedredel av tynn tarm) og gastroskopi (svelg, hals, magesekk, lukkemuskel og tolvfingertarm). over 50 ganger tilsammen.

Jeg vil i dag dele min første opplevelse med koloskopi, dette er i 2001. Jeg hadde bare vært lagt inn en dag eller to når tarmen min skulle undersøkes. Jeg var 17 år og veldig syk. Jeg fikk forklart at undersøkelsen ville foregå på denne måten: jeg ville få på meg en bukse som jeg skulle være naken i. Buksen hadde stor åpning bak. Så skulle jeg ligge på en benk med en skjerm forran meg, slik at jeg og legen kunne se på tarmen min. Jeg skulle få et tynt fleksibelt rør opp i endetarmen som hadde kamera. De ville også ta vevsprøver underveis. Jeg gruet meg veldig men fikk ingen forbredelse på det smerte helvette jeg skulle igjennom. 

For det er slik at om du har en stygg og betent tarm er koloskopi rett og slett tortur. Det finnes smertestillende og beroligende man kan få men jeg fikk INGEN informasjon. Om du ikke har store skader vil det fortsatt være ubehagelig men ikke smertefult visstnok. (jeg kan ikke gå god for det siste, for jeg har kun tatt undersøkelsen som syk.) 

Jeg fikk hjelp til å få på meg den buksa med hull bak av en sykepleier. Jeg følte meg så naken, jeg var 17 år å følte meg flau og avkledd. Jeg prøvde å si til meg selv at jeg hadde ingen valg. Dette måtte jeg igjennom om jeg skulle bli bedre. Jeg kjente pulsen steg når legen som kom inn var en lege jeg IKKE kom overens med. Jeg lå på siden på benken å lukket øyene å pustet dypt. En sykepleier sto og holdt meg i hånden. Først satt han noe inn i endetarmsåpningen så de skulle holde seg åpen, så satt han i gang. Jeg ble lagt over på ryggen igjen å på skjermen så jeg endetarmen. Jeg så blod, slim og gul/grønneblemmer. Så begynte han på ferden oppover. Smerten ble større og større. Jeg lukket øynene å holdt meg fast i benken. Jeg måtte tilslutt be legen stoppe, han ble irritert. Herregud det er tortur sa jeg mens tårene rant. Legen så på meg å smilte, det er ingenting å klage over sa han. Dette må du om du vil eller ikke. Sykepleieren nevne beroligende men han avfede det å sa at jeg måtte holde ut. 

Husker jeg så opp i taket å tenkte at dette må jeg bare klare. Jeg knep øynene igjen og begynte å telle inni meg, kanskje det hjalp? å konsentrere seg om noe. Legen fortsatte å smerten var ubeskrivelig. Jeg kan enda huske følesen av at nå sprekker jeg, nå stikker han hull på tarmen min!!!  Etterhvert klarte jeg ikke lenger å være sterk. Tårene mine bare rant å jeg begynte å hikste å skjelve i smerte. Sykepleieren husker jeg strøk på meg å snakket beroligende til meg. Men hva hun sa var umulig å høre, lyden var bare susete. Så begynte jeg å kaste opp. Legen tok ny pause, sa at jeg orket ikke dette,  jeg ville ikke mer! Legen reiste seg å sa: så du vil ikke bli frisk? Jo, jeg ville jo det, herregud men dette kunne jo ikke være normalt. Sykepleieren nevnte igjen beroligende men legen avfeide det igjen. Sa at store voksene menn gjorde dette uten å rynke på nesa. 

 

Jeg var ingen stor voksen mann. Jeg var ei redd jente på 17 år, som var ekstremt syk. Legen fortsatte å jeg husker jeg ble borte innimellom. Smerten ble så stor at jeg forsvant litt ut av kroppen på en måte. Jeg sluttet å hyle, for det hjalp jo ikke. Jeg lå å skalv med tårer som randt… På vei tilbake husker jeg han sa at tarmen var veldig stygg. at jeg hadde store betennelsestilstander. Når legen var ferdig lå jeg i fosterstilling på en kald benk. Jeg sa ingenting, jeg klarte ikke se på legen når han skulle si hadet til meg. Jeg følte meg missbrukt på en måte. Jeg var helt utslitt når jeg kom opp på avdelingen. Føltes ut som jeg hadde kjempet en dødskamp.  Når sykepleieren som hadde meg fikk høre hva som hadde skjedd ble hun forbanna. Dagen etter kom en annen lege på legevisitt. Hun sa at de beklaget at koloskopien ble slik. 

Hun fortalte at jeg skulle fått beroligende og smertestillende før og under undersøkelsen fordi den er utrolig smertefull for dem som er hardt rammet av bettennelser. Jeg ble så sint. Hvem var den legen som ville drive å torturere meg slik? Men jeg gjorde ingenting med det, jeg angrer så på at jeg ikke meldte han inn. Desverre var det bare et av mange hendelser med han.  Koloskopier jeg fikk beskjed om å samarbeide på. Har skrevet om han når han kom å ga med diagnosen  HER.

Jeg gruet meg masse til neste undersøkelse å jeg skal ikke lyve å si det ble smertefritt. Men etter denne gangen har jeg KREVD beroligende og smertelindring. Jeg har også hatt egen annestesi lege som har vært med så jeg sov, det er det beste. Når man er så syk at man må igjennom slike undersøkelser burde det vært narkose som i andre land. Dette er en av de epesodene som gjør at jeg har fått dette sykehuset opp i halsen. Jeg er livredd for å havne der igjen. Gastroskopi har jeg syntes gått veldig greit. Det er ubehagelig men ikke smertefult. Å med beroligende går det ok. Over 50 ganger har jeg hatt slangene i kroppen. Slik var min første… Desverre ikke den siste med denne dr. GAL.

Jeg skriver ikke dette for å skremme. Som skrevet over har jeg mange opplevelser etterpå som har vært ok. Og kanskje ville det vært mer en ok også, om ikke den aller første undersøkelsen ble et møte med smertehelvete og tortur. Anbefaler beroligende på det sterkeste. <3 

Crohnsglede <3

setter pris på delinger. 

#sykehus #sykehustabbe #undersøkelse #overgrep #koloskopi #tortur #smerte 

25 kommentarer
    1. Kjenner meg igjen. Hadde det likt første gang. Tiende gang, så skjønte de ikke at jeg tok det uten dop eller smerte

    2. Fatter ikke at de kan gjøre sånn! Samme skjedde med meg, men min lege sa ihvertfall at neste gang skulle jeg få smertestillende. Jeg ble kvalm og kaldsvettet og fattet ikke smerten, andre sa jo at det var ikke vondt. Oj, du har jaggu betennelse i begge ender av tykktarmen du, var beskjeden.

    3. ja,dette kan vere veldig vondt,jeg hat tatt 2 ganger,en i skien og en i Porsgrunn,første gang fikk jeg beskjed at kune få smertestilende hvis ble for vondt eter og vert inlagt med betent tarm og lå på sykehus 3-4 dager og tok endostropi noen mander eterpå.pg da jeg tok i fjord på kragero sykehus var det rene tortur av den lege som tok,da jeg ynka med i smerter og ingen for for smertestilende ba legen meg holde kjeft og sa slutter du ike og hyle slik må jeg slutte,var rene tortur

    4. Er litt spent på om dette var Ahus. Hadde en slik opplevelse der i 1987, med en lite sympatisk lege, samme som operete meg i 1995 og var ikke mer sympatisk da. Jeg fikk urinveisinfeksjon etter operasjonen, opp på dostol hvert 5 min med operasjonssår langs hele magen. Jeg ba om behandling under legevisitten og han hevdet å ha annet å gjøre enn å skrive ut an0tibiotika. Har angret mange ganger siden på at jeg ikke sa ” Hvis du har et slikt forhold til jobben din, bør du søke deg noe annet” Man blir bare så helt prisgitt legen som pasient. Er redd for å si noe fordi man er redd for konsekvensene. Jeg var 22 år den gangen og har blitt litt tøffere nå. Den forferdelige koloskopien i 1987 sitter spikret i kroppen min. Har tatt undersøkelsen siden og det har gått bra, men da jeg skulle ha en for to år siden fortalte jeg legen på Ullevål hva jeg hadde opplevd og hvor livredd jeg var. Han sa de befriende ord “sånn skal ingen ha det, vi setter den opp med full anestesi” for en lettelse. Prøvde før det å fortelle meg selv at du har jo gjort det uten at det har vært så ille, så det går bra, men kroppen husker. Skjønner ikke hvorfor det ikke er obligatorisk anestesi ved denne undersøkelsen ihvertfall når tarmen er veldig betent. Om tarmen er nogenlunde frisk er det visst en helt annen opplevelse. Takk for at du deler dine opplevelser så ærlig å rett frem. Tror det hjelper mange til å forstå at de ikke er alene om opplevelser og tanker.

    5. Den legen skulle hatt sparken, stakkars deg. 🙁 Jeg har gjort det med beroligende og smertelindring, synes det var vondt likevel, og jeg har ingen sykdommer der.

    6. Åshild: det var ikke Ahus. Synteser er trist å høre at andre og har opplevd dette her. Å ja vi skulle ha gjort noe men som du sier er vi i syke og redd for konsikvensene. <3

    7. chris73: jeg har gjort det mange ganger etterpå i mer eller mindre grad beroliget. Skal ikke lyve å si det var smertefritt men ikke slik som førstegangen (bortsett fra en gang som jeg skal skrive om seinere)

    8. Kjære Ida, dette innlegget orker jeg ikke lese ferdig nå. Det kommer opp dårlige minner fra siste undersøkelsen min. Huff;) Så ille at du ikke fikk info!!!! Stor klem selv om det er lenge siden.
      Nicole/Freshsister

    9. Freshsister: Ja det er utrolig vondt. Selv om det er mange år siden er det en av mange hendelser som gjør at jeg sliter med sykehuet i dag.Trist å høre du og har lignende opplevelser. Unner ingen dette.

    10. Kjenner meg veldig igjen i det du har opplevd. Første gagen jeg tok kolioskopi så hadde jeg forferdelig smerter. Legen klarte ikke å fullføre undersøkelsen om jeg ikke fikk narkose. Fikk det meste med smertestillende før jeg fikk narkose, men det hjalp veldig lite. Skal gjennom en ny undersøkelse den 12. Mai, å da fikk jeg heldigvis narkose igjen denne gagen å 🙂

    11. Så leit å lese:-( selv har jeg gjort disse undersøkelsene 50 ganger +, men har alltid hatt narkose under hver eneste en av dem. Legen min har fra dag en vært veldig påpasselig med at jeg ikke skal kjenne noe smerte når jeg undersøkes. Dette er jeg evig takknemlig for, da jeg har crohns fra munnen å videre nedover systemet.
      Ha en fortsatt fin dag:-)

    12. Det er helt sinnsykt at det i andre land er standard med narkose under skopi. Mens her i Norge må vi sloss for litt smertestillende! 🙁 Jeg vil også nevne at koloskopi selv uten betent eller skadet tarm kan være veldig smertefull! Jeg har ingen synlig betennelse, men selv med full dose beroligende og smertestillende skrek jeg i smerter, og legen måtte stoppe flere ganger for å la meg puste. Hadde dog en veldig flink og omtenksom lege og sykepleie, de var veldig medfølende, og bare det gir energi til å klare å gjennomføre 🙂 Jeg tror smertene kommer av krumninger og ulikheter i hvordan tarmene ligger. Noen gjennomfører jo helt uten smerter, så vi er vel ulike på innsiden også 🙂
      Godt å lese at du får hjelpen og det du trenger for å klare å gjennomføre undersøkelsene. 🙂

      1. Hei, er gutt 16 år. Skal ta koloskopi snart og lurer på hvordan det faktisk er og noen tips? Er i god fysisk form men har vært ekstremt kvalm og hatt magesmerter i 15 uker nå, så haster

    13. Fikk så vondt av å lese innlegget. Skjønner ikke at en lege kan være så grusom 🙁 Siste skopien jeg haded var veldig smertefull og forferdelig. Fikk smertestillende, men på langt nær nok. Selv min samboer fikk ubehag av å se meg ligge med så sterke smerter. Syns absolutt at vi skulle blitt tilbudt narkose under slike undersøkelser. Nå gruer jeg meg til hver gang. De andre gangene har ikke vært så mye bedre heller…
      Syns du er sterk og tøff som deler slike innlegg! Tror de hjelper veldig mange. Stå på gode fine du<3

    14. Hei Ida,
      Ingen vet hva dette helvete er før en har vært gjennom det selv. Trist å lese om din opplevelse som 17 åring . Skulle aldri vært håndtert på den måten. Godt å lese du får narkose eller smertestillende nå. Husk det er DU som kjenner på hva som er greit og ikke! Jeg fikk flash back når jeg leste innlegget ditt. Ble opperert i oktober i fjor for betent tarm og divertikulitt er. Fjernet 30cm tarm,desverre sprakk tarmen og dette resulterte etter 2 opperasjon at legen sku koloskopere og prøve å spyle ut betennelse og dele en stor absess i buken, hvor eg svimte av pga smerter (hadde epidural med morfin men tok ikkje den smerten nei) så havnet på intensiv avdelingen med 557 i crp, ble hasteopperert igjen morgenen dagen etter, respirator og styr! jeg holdt på å stryke med pga legens avgjørelse om å spyle buken. 5uker på sykehus, 2 rekovalensens. Heimesjukepleie da d gikk streptokokker i opperasjons såret. Sitter igjen med colostomi, sår i magen. En pust som ligner grisen og skrekk for sykehus. Må jobbe mot å få skrekken vekk da jeg må opperere inn igjen tarmen det er så mye styr med den. Min anbefaling om en har betennelse i tarmene og skal koloskopere .BE om kraftig bedøvelse eller narkose!!! Lykke til videre, og fy den som gir seg 🙂

    15. Kjersti: Kjære deg for en opplevelse. Dessverre er det ingen unik skildring du beskriver her noe som er utrolig trist. Hørt om så mange som har fått livene ødelagt pga koloskopi som enten har gått galt eller som har satt så dype spor at de er laget store arr i sjelen. Den som gir seg er en dritt, vi har ingen valg annet en å kjempe. Sender deg en stor klem. For meg ble løsningen å bytte sykehus. Jeg orket ikke å være på det sykehuset som hadde ødelagt meg så. Første møte på det nye sykehuset ble tårevått og vondt men jeg følte meg verdsatt på en helt ny måte. <3

    16. Dysleksi, sto det på profilen din.. fy faen du er rå til å skrive frøken!:) jeg har ikke dysleksi og jeg kunne aldri skrevet det du har skrevet..

    17. Jeg vet det er lenge siden dette innlegget ble skrevet, men finner ingen andre steder å hente hjelp.
      Jeg tok koloskopi for 5 dager siden. Det var sinnsykt smertefullt, ingen bedøvelse og jeg måtte bytte stilling flere ganger for å få slangen videre. Alt var fint, og ingen polypper ble fjernet. Likevel, nå 5 dager etter undersøkelsen, har jeg fortsatt små “stikke”-smerter fra områder i magen (mest nede til høyre og oppe til venstre). Kommer innenfra, og er ikke øm utenpå magen. Er det noen som har erfart smerter i lang tid etter undersøkelsen? Hvor lenge gikk det før det gikk over? Har også kvalme som er litt av-og-på, og raper plutselig ekstremt mye.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg