Det er en ting jeg forundrer meg over, en ting jeg sliter med å forstå. Jeg klarer ikke forstå hvorfor man skal heve den moralske pekefingeren så fort man får en mulighet. Man ser det overalt, å dette er oftest rettet mot kvinner. Helst fra kvinner selv å eksemplene er mange.

Se på mammapolitet foreksempel. Om en mor i oppgitthet skriver på et mammaforum at hun har blitt sint på sin trassige 3 åring. At hun skrek til barnet og bar det inn på rommet. Da kunne hun like gjerne ha skutt seg selv. I løpet av sekunder bombanderes den allerede utslitte mamma`n som søkte råd. Hun bombanderes av meldinger som: Du skulle ikke vært mor. Stakkars barnet ditt, du skader det for livet. Barnemisshandling.  Håper noen som kjenner deg ringer barnevernet. osv… Herreguuud, ikke kom her å fortell meg at du som mor ALDRI har mistet besinnelsen? da tror jeg enten du lyver så du fortjener en medalje i skuespill eller du rett og slett driter i regler. For en eller annen gang i løpet av mammatiden blir nok, nok. Hvorfor gjør mødre dette? Er det for å føle seg som en bedre mor selv? er det for å bare lage diskusjoner? er det bare for å være bedriten? Jeg forstår ikke! hva om man istede hadde gitt gode råd, gitt trøst og forståelse. Hvorfor skal mange konkurrere i å være best? 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Også er det valgene vi kvinner gjør. Om en mamma velger å legge ut bilder av seg selv i sexy undertøy eller gudforby naken på facebook eller andre steder. Kanskje det er jobben hennes? at hun er modell, eller at hun rett og slett er stolt av kroppen sin. Så vil det løpet av kort tid fylles med negative og stygge komentarer som rett og slett er mobbing i kommentarfeltet. Noen drar paraleller mellom nakenhet og det å være en dårlig mor.  Noen gir klar beskjed hvor stygg hun er. At hun er oppmerksomhet syk osv. Hvorfor gjør kvinner slik? Kan ikke vi kvinner være stolt av kroppen vår uten å være utekkelige? Uten at vi er selvopptatte?

De er dårlige mødre som ikke tenker på hva de stakkars barna deres vil føle om 16 år når de finner bilder av mor i undertøy. Hadde jeg funnet bilde av min mor i sexy undertøy hvor hun så fantastisk ut, ikke minst var stolt av det selv hadde jeg faktisk blitt STOLT. For jeg mener vi kvinner skal være stolte av oss selv. Vi skal ha lov til å like kroppene våres. Nei, jeg er drittlei hva kvinner kan få seg til å si. Dere pressiserer at det ikke er sjalusi men jeg sliter med å tro det. Om man ikke har noe pent å si så holder vi munn. 

Om en kvinne har tatt et valg som er anderledes en steriotype av en kvinne, så skal jeg love deg hun får tyn. Å av hvem? kvinner. Se foreksempel på kvinner som er mødre å jobber turnus på båt/plattform. Andre mødre/kvinner hagler rundt seg med kommentarer som, hun må jo være selvopptatt, at hun ikke kan være glad i barna sine, at hun ikke burde hatt barn, hun burde fått en annen jobb i det hun ble mor osv.. Men hva hvis det fungerer for den kvinnen og hennes familie? hvilken rett har andre til å mene det er feil? Finnes det bare en riktig måte å gjøre ting på? Å hvem bestemmer hva den er?

Også er det de unge mødrene da. Å hjelpes meg for noen drittunger, og ikke minst mødrene til de unge mødrene igjen. De burde jo hindret barnet sitt i å ha sex.. Unge mødre går en utrolig tøff vei for å bli akseptert av mange andre mødre. De blir fulgt med haukeblikk. De diskuterer og sladdrer om dem. De stakkars mødrene som virkelig burde fått all hjelp og støtte fra de mer erfarene får det motsatte, en kald skulder. 

Jeg vet mange kvinner ikke er som beskrevet over men jeg ser så  utrolig mange tilfeller på det motsatte. Hvor kvinner kan råtte seg sammen som ulver i løpet av et sekund mot et stakkars kvinnemenneske som er litt anderledes. 

Kan vi ikke holde oss for gode til å heve pekefingeren ovenfor hverandre? Vi bør hylle hverandre, støtte hverandre og stå samlet som et lag. Det er ingen konkurranse i å være best. Det finnes ingen fasit. En god mamma kommer i mange varianter. En stripper kan faktisk være en bedre mor en ei som jobber i barnevernet. Jeg syntes det er trist å se kvinner som anngriper hverandre, tråkker på dem som om de skulle vært en siggarettsneip. Vi burde jo heller vise omsorg, oppmuntre og heie. 

Jeg håper vi kvinner kan ta oss sammen. At vi kan stå sammen om fremsnakking og oppmuntring. Om vi er bekymret for noe, eller lurer på noe, så spør vedkommende. Ikke spør naboen eller lag din egen sannhet. Det finnes ikke en måte å gjøre noe på. Hvem skal bestemme hva som er riktig eller gal måte å gjøre ting på? kan vi ikke stole nok på andre kvinners bedømmelseskraft til å ikke legge oss opp i dems valg? 

Innlegget virker nok litt krast å det er det også. Jeg vil vi skal stoppe andre kvinner i å tråkke på andre. Vi jobber så med mobbing på skole. Ungene våre skal ikke bli mobbet eller mobbe noen. Men vi voksene da? Burde ikke vi ta oss sammen å gå forran som et godt eksempel?

Ha toleranse og godhet mot andre, Om du ikke har noe pent å si så lar du være. 

Crohnsglede blir engasjert. 😉

følg meg på Instagram, Facebook, snap og Twitter. Søk etter crohnsglede og legg meg til. 🙂 del om du har lyst. 

#kvinnekamp #mobbing #diskusjon #forskjeller #mamma #fasit #kropp #godmor #dårligmor #selvopptatt #stoppmobbing #pekefinger