Å være mamma er det fineste å beste i verden. Men så mye bekymring. Hjertet mitt får støtt en knekk. Som i går. Jeg har 3 nydelige barn, med 3 barn følger det selvfølgelig bekymringer. Både i forhold til hun eldste på 6 (blir 7) som virkelig er prepubertal om dagen. Han på 4 leter etter seg selv å det er vondt å se en 4 åring som leter etter sin identitet. Hvem er jeg? Hvorfor kan ikke jeg bestemme? Jeg vil jo ha kjeks til frokost! Den er liksom veldig vanelig.
Også har vi minstemann. Han ble født 3 uker før tiden å har astma. Når han var et par mnd hadde vi første møte med forstøver. Nå er vi der igjen. Han hoster til han kaster opp, gråter så sårt og er tung i pusten. I tillegg tror de han har en defekt i pusterøret som gjør at det klapper sammen.
I går skulle jeg skrive om smertebehandling og fordommer men jeg ble sittende å vugge, synge og tørke tårer. Lille gutten vår er 9 mnd å forstår heller ikke hvorfor han har det slik han har det.
Min mor fortalte om denne bekymringen en får når en blir foreldre men at den skulle bli så sterk? Det hadde jeg aldri trodd. Jeg er jo syk selv men i det en av ungene trenger mamma er jeg liksom satt på pause. Jeg gråter med dem, trøster, prøver å finne løsninger å gi trygghet på at ting ordner seg. Men inni meg har jeg klump i magen.
Ungene mine er små. Å jeg vet hvilke bekymringer som venter meg. Jeg vet at de bekymringene jeg har i dag er ingenting i forhold til det som venter.
Jeg tørker søvnen ut av øynene, kjenner de få timene med søvn i natt overhode ikke er nok. Men her er dagen godt i gang. Mammalivet. Jeg både elsker og misliker det. Elsker det fordi det er fantastisk men hater det for det innebærer mye bekymringer.
Ønsker dere en fantastisk mandag. Følg med i kveld. Da kommer et sterkt og viktig innlegg om smertelindring for kronisk syke. Et viktig tema.
Her fra sykehuset om fredag.
Vi blogges.
Crohnsglede.
#mamma #barn #bekymringer #astma #mammalivet #søvn
