I går kveld etter jeg la ut det siste innlegget om å være ufør og snerten (som du kan lese HER) fikk jeg med en skikkelig overaskelse. På Facebook lyste det en melding fra noen jeg ikke har “snakket” med på over 8 år.. Jeg ble først skjelven å turte nesten ikke åpne meldingen. Vårt vennskap endte når jeg hadde det som værst. Mye grunnet uvitenhet om hvordan jeg hadde det selvfølgelig men jeg var totalt knust den gangen. Jeg følte virkelig jeg mistet alt viktig i livet mitt. Jeg mistet ikke bare meg selv til sykdommen, kjæreste, hus, selvrespekt osv det aller værste var nok å miste vennene mine.
Jeg forstår at det var vanskelig. Å jeg har mått godta at de har valgt meg bort. Men om man velger noen bort er det ganske endelig er det ikke? Jeg har tenkt slik. For meg var det noe av det vanskeligste med alt… Husker jeg tilogmed skrev et kjempe langt brev til en av jentene på Facebook å jeg så det ble lest men fikk aldri svar… Om du leser dette skal du vite at jeg skrev det fordi jeg savnet DEG, fordi jeg prøvde å få orden på livet mitt å jeg viste ikke hvordan jeg skulle klare å leve uten deg og resten av gjengen…
Jeg har grått så uendelig mange tårer på grunn av dem men jeg har og lært veldig mye. Jeg har lært hvor viktig vennskap er for MEG. Jeg måtte bygge opp nye vennskapsbånd. Jeg har slitt med å stole på at noen liker meg slik jeg er… Men jeg er glad jeg var sta nok til å gjennomføre… Sta nok til å presse meg til å bli kjent med helt nye mennesker. I dag har jeg venner i hele Norge. Venner jeg ser opp til, som jeg stoler på, som jeg kan være ærlig med å ikke minst: venner som aksepterer meg akurat slik jeg er. Dere vet hvem dere er.. 😉
Men i går kveld tikket dennene meldingen inn. Den meldingen som skulle gjøre at jeg måtte kjenne på alle disse vonde følelsene igjen å ikke minst kjenne på savnet. Jeg fikk en melding med noe så enkelt som en unnskyldning. Etter 8 år fikk jeg en unnskyldning for at vennskapet ble brutt. Jeg forsvarer til en viss grad de altså for de viste ikke alt men alikevel. Var egentlig kun ei som aldri har sviktet meg å hun er det fineste mennesket i verden, Ellen. Jeg ble helt satt ut av meldingen å jeg har trengt å fordøye den litt. Men har valgt å skrive et innlegg om det for å si takk…
Etter 8 år sa du unnskyld. Tenk hvor mye det har kostet deg? Alle kan vi gjøre feil men kun de sterkeste tør å stå i det å si unnskyld. Så takk…
Unnskyldningen betydde mer en du noen gang vil forstå. Jeg har et helt fint liv uten de nå å jeg har akseptert at livet går videre. Man krysser ikke dritt når man driter selv sant? Eller er det kanskje det vi må noen ganger? Innse at vi kanskje ikke er så mye bedre selv. Å at det ALTID er en historie.. Om en hadde tatt seg tid til å høre den ville kanskje ting vært andeledes? Du skal i allefall vite at jeg syntes du var utrolig tøff! Jeg beundrer ditt mot rett og slett.. Jeg klarer ikke slutte å gråte…
Følg meg på Facebook, snap, Instagram og Twitter. Del om dere har lyst.
Crohnsglede<3
#vennskap #unnskyldning #ensom #føleser #takk #tårer #kroniker #crohns #fuckcrohns #crohnsglede #fortid #fremtid #vondt #takknemlig
Måtte bare si det… Jeg må ordne meg, snart får jeg besøk av journalist her… 💜
Så godt å høre at folk innser sine feiltrinn og tar mot til seg å ber om unnskyldning. Det er utrolig stort å gjøre det!
All ære. <3 Tårene renner her også nå.
Kjenner meg sånn igjen! Utrolig vondt og miste vennene sine når man virkelig trenger de.
Sender en god klem til deg. stå på <3
sykdommenME: tror det er noe mange kjenner seg igjen i ja.. Utrolig tøft når en allerede har det værre en værst.
Ellen: ja det er det virkelig…,
De svake kan slenge dritt kun de sterke kan be om unnskyldning