Som syk har jeg opparbeidet meg en god porsjon vilje og pågangsmot. Det er mye som skal til for at jeg sier at ting er dritt. For det er jo så mye lettere å svare: joda det går greit. Eller som pappa’n min sier: hvordan går det med jenta mi i dag? Jo takk skal du ha, det er som det pleier. For akkurat slik er det. Jeg svarer ofte det er som det pleier, det går bra eller at det går greit.
I en frisk persons målestokk er jo det virkelig en sannhet med modifikasjoner, men jeg har tenkt litt på det i kveld. Hvorfor svarer jeg slik jeg gjør? Jeg svarer for å slippe unna: stakkars deg, eller uff, har så vondt av deg kommentaren. For det er verken synd på meg eller noe grunn til å tenke på meg som en stakkar. Jeg hater å bli sett på som svak eller en andre trenger å gi sympati. Faktisk sliter jeg med å ta i mot sympati, selv om jeg nesten er så syk at jeg står med en fot i graven. Jeg hater det den følesen gir meg. Følesen av å være en andre synes synd på, en som andre tenker at uff hun har et kjipt liv.
For sannheten er at joda jeg har det tøft, med mye smerter, ubehag og doflyning. Jeg kjemper for ting som friske ikke ser på som noe å kjempe for. Men herregud, det er ikke synd på meg. Jeg tror nok min pappa og andre som spør, tror jeg lyver når jeg svarer: det går greit, eller OK. Men det er faktisk mye mer sannhet en de forstår.
Jeg har det OK. Jeg har det ikke værre en jeg pleier. Jeg vet så alt for godt hva det vil si å å ha det jævelig eller grusomt slik at en gråværsdag eller ti er faktisk OK.
Nå er begynner en tøff tid for meg i forhold til sykdommen. Dette er mine nærmeste veldig klar over. De ser jeg sliter med å kneppe knapper pga vonde ledd, de ser jeg biter tennene sammen selv etter 10 gang på do, på kort tid. For dem er det naturlig å tenke at jeg har det forferdelig. Å jeg forstår dem godt også. Men jeg har det OK. Tøft uten tvil, men jeg får bo hjemme, jeg slipper å få maten igjennom en ledning operert inn i brystet, jeg sover i min egen seng, jeg har en mann jeg kan ligge inntil og tre barn som jeg elsker høyere en noe annet.
Jeg ønsker ikke medlidenhet, men jeg forventer forståelse og aksept.
Jeg har det OK.
Crohnsglede. <3
om du vil følge meg å få lese mine innlegg aller først så legg deg til på min Facebook-side HER, jeg deler mitt liv på en ærlig pg ekte måte for at dere skal få et innblikk i livet til en kroniker på godt og vondt. Følg meg også på snap, Instagram og Twitter. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Jeg er. Dyslektiker, om du finner skrivefeil så har jeg gjort så godt jeg kan.
Delinger blir satt stor pris på. Å gi kunnskap kan gi bedre forståelse og trygghet rundt oss kronikere. Takk for at dere er med meg i kampen mot tabuer og fordommer.
#helse #kroniker #crohns #crohnsglede ##crohnsfigther #figther #ibd #informasjon #ok #tabu #fordommer #smerter #spørsmål #familie #tøft #dyslektiker #høst #vinter #vondt #ærlighet #bra #Facebook #instagram #twitter #snapchat #blogg #blogger #frisk #syk #
Kronikere som blir mistrodd er vel vanlig? Menn blir kanskje oftere enn damer. Jeg opplever til stadig at “du kan jo ikke behøve å være sykmeldt – du var jo ute å malte igår…” (et eksempel bare…) Men når dette kommer fra foreldre, slekt og venner, da er ikke kunnskapen (eller viljen til kunnskap?) særlig stor. 27 år med dette tærer både her og der. Evnen til kampen mot NAV (eller motivasjonen) blir også påvirket. Men, realiteten er sånn. De små positive – holder livet og dagene igang…
tore: <3 nå er jeg heldig som har foreldre som virkelig prøver og forstå. Det de sliter med å forstå er nok at svaret mitt er: det går bra eller: som vanelig. For de ser jo jeg sliter. Å da er det vanskelig å tro det er OK. Å bli misstrodd som kroniker er helt vanelig. Mer vanelig en vi ønsker å tro. Ønsker deg en god helg Tore.
Takk for det, og en riktig god helg til deg og dine og, Ida ☺
Jeg har bestemt meg for å være ærlig nær folk spør, og svarer at formen ikke er bra. Føler dette er det rette svaret spesielt nå som jeg er sykmeldt. Sier samtidig, som sant er, at jeg jo har bedre/bra dager innimellom. Sier ikke dette for at noen skal synes synd på meg, mn vil jo gjerne at folk skal forstå at jeg ikke er istand til å jobbe akkurat nå for tiden. Sikkert mange som mistror uansett, siden dette ikke synes på utsiden (ihvertfall ikke på meg). Men er jo et dilemma dette, føler lett at jeg “sutrer” når jeg er ærlig…,
Anonym: ja er kjempe vanskelig. En gjør jo det en føler er rett for seg. God bedring. <3
Det er sant. Takk og i like måte 😊
Levitra Cialis O Viagra generic cialis Cialis 5 Mg Comprime Pellicule Boite De 28 Viagra Cialis Levitra Cual Mejor Levitra Integratore