Noen ganger er stillhet nødvendig. En stillhet hvor en må bruke tid på å lytte, kjenne og føle. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt en tøff periode nå. En periode hvor jeg har måttet ta valg om å sette alt annet til side for å konsentrere meg om meg selv og min familie. Selv om jeg har vært stille på bloggen har jeg jobbet på andre måter for å fremme mine ønsker og mål for 2017. Jeg er utrolig heldig og skal bidra på flere områder, noe jeg ser utrolig frem til. For dette er jo min drøm, en drøm om å kunne gi andre det jeg aldri fikk selv når jeg var ny diagnosert. 

Jeg gleder meg til å kunne gi mer informasjon om hva jeg skal være med på. Jeg kan si så mye at dette vil sette enda mer fokus på IBD. Ikke bare i liten grad, men forhåpentligvis i en mye større og viktigere grad en vi våger og håpe på. Vi er en gjeng som skal gjøre vårt for å få i gang et viktig fokus. Med andre ord, gleder meg til nye utfordringer. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men jeg er også ei som aldri får medvind uten motvind. Og noen ganger blir motvinden til et så stort hinder at det er vanskelig å stable beina fremover på tross av hvor mye man ønsker. Jeg er ei som er klar over disse motvindene men likevel kan de komme så brått på, at det blåser meg overende. Jeg har vært og er utrolig sliten. Fortsatt er jeg virkelig i motvind, en motvind som ikke vil slippe taket riktig enda. Hvor vinden vil føre meg, vet jeg per dags dato ikke. Det jeg vet er at jeg må prøve så godt jeg kan å ta vare på meg selv og familien til jeg har hentet meg inn og vinden snur litt. 

Licensed from: vicnt / yayimages.com

Jeg er utrolig heldig som har en mann som betyr alt for meg. Men likevel er vi mennesker som alle andre og har oppturer og nedturer. Nedturer som vi kjemper oss opp av og oppturer vi nyter fult ut av. Også har vi 3 små gullklumper som gir meg styrke til å kjempe selv når motvinden er så sterk at det letteste hadde vært å blåst avsted. Men familien er viktigst. Og vi kjemper for normalitet, hverdagsgleder og tid sammen. Også er det vel i motvind vi trenger den normaliteten mest. De enkle hverdags gledene som får gledes tårene til og renne. 

Som når jeg hadde bursdag i går, å ungene og Robert vekte meg med flagg, sang og gaver på senga kl 06.30 om morgenen. Mitt mammahjerte brister jo av slikt. Eller når Ludvig på 1 år kommer springende i armene mine og knugger seg inntil meg og sier: ga i dei. (gla i deg) Disse små tingene i hverdagen, gir meg litt mer styrke til å kjempe. Jeg vet ikke om vinden vil stilne, eller om den vil fortsette enda en god stund til. Det jeg vet er at jeg er kun et menneske som trengte denne stillheten for å ta vare på meg og mine. Jeg ser ikke på det som en svakhet, men som en styrke. En styrke fordi jeg klarer å sette bena ned når jeg trenger å stoppe opp litt. For ingen er tjent med å presse seg over sine egne grenser. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Selv om jeg vet dere ikke forventer noen forklaring på hvorfor jeg valgte å bli helt borte over tid, så ønsker jeg å gi dere en liten forklaring. For selv om bloggen er viktig er familien og min helse nr 1. Jeg håper og tror jeg kommer styrket ut av denne motvinden også. Og at jeg i ettertid kan dra nytte av disse erfaringene jeg må igjennom slik at jeg står enda sterkere i mitt mål om å hjelpe andre. Jeg kommer ALDRI til og gi meg. Og jeg vet at etter dårlige tider vil de gode tidene komme igjen. Når den kommer, vil det bli som en frisk sommermorgen i juli. En slik som tar pusten av oss fordi den er så ubeskrivelig vakker og god. 

Takk for at dere støtter meg, tror på meg og kjemper med meg. Jeg har funnet min plass i samfunnet og skal kjempe hardt for å forbli og kjempe meg oppover. Men det må ta den tiden det tar. Og som skrevet før, livet blir til når vi går. Og innimellom dukker det opp noen omveier og stier som gir et nytt mål og nye utfordringer. 

Crohnsglede <3

​Følg min Facebook side HER

Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om min kamp for å fjerne tabu og skam rundt det og leve med kroniske sykdommer. Om du har lyst til å lese mer av meg, bør du like siden på facebook. Der ligger alle blogginnlegg ute og de nyeste legges selvfølgelig ut der. 🙂 Jeg skriver åpent om drømmen om å røske opp et nedvergende samfunn som syke må leve i. Jeg skriver om mine tanker om helsevesen, skole, samfunn og ellers om det å gi håp på tross av utfordringer. Jeg har sagt at jeg har et motto, det er: Det umulige er mulig, om du tror på det umulige. Jeg gir meg ikke og gleder meg til å kjempe kronikernes kamp. Kampen om verdighet, rettferdighet og valg muligheter. 

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt stor pris på. <3

#crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #kroniker #syk #revmatisme #epilepsi #stillhet #nedtur #opptur #motvind #ærlig #sliten #blogger #blogg #foredragsholder #fremtid #oppdrag #IBD #helse #sliten #tøft #familie #bursdag #mamma #hverdagagleder #foreldre #barn #nødvendighet #valg #ønsker #mål #bidra #utfordringer #normalitet #tid #tårer #flagg #småting #hverdag #aldri #gimeg #støtte #kjempe #samfunnet #hardt #oppover #livet #verdighet #rettferdighet #muligheter #dyslektiker #lesere #sammen 

Noen ganger lurer jeg på hvor mye et menneske kan bære. Hvor mye kan vi som mennesker takle før nok, er nok liksom? Det finnes jo selvfølgelig en grense hos oss alle, men hvor går grensen din? Og hvor går grensen min? Og er det slik at min grense er mer riktig en din? Hvorfor har vi mennesker vansklig med og forstå at vi har forkjellig toleranse på selv de simpleste ting. Se på sterk mat feks, noen kan glatt spise store mengder extra hot mat, uten og trekke en mine. Også har du andre som svetter oppover av vanlig tacokrydder. Men betyr det at den ene er tøffere en den andre? 

Noen mener jo det. Jeg derimot føler jeg må si noe om dette “jeg er tøffere en deg” syndromet som foregår blandt mennesker. For er det slik at alt har blitt en konkuranse? Er det slik at vi ikke klarer og se at vi som mennesker har ulik form for grenser. Det betyr at vi tåler ting ulikt, reagerer ulikt og takler ting ulikt. Men gir det oss rett til og si: husk, det finnes altid noen som har det værre en deg? Eller: du må tåle mer en det der, jeg brakk armen uten og felle en tåre! 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For vi er jo oss selv nærmest. Og selv hvor mye medfølelse jeg har for andre, kan jeg ikke “kjenne” fysisk eller psykisk hvordan andre har det. Så jeg misliker det jeg ofte ser i samtaler mellom mennesker som har forskjellige fysiske eller psykiske utfordringer. For om en person som har en tøff dag og forteller om sin vonde opplevelser, hvorfor skal noen alltid overgå? Hvorfor skal det bli en konkurranse om og være sykest eller ha det værst? Et eksempel kan være at en person sier h*n har operert bort 20 cm av tarmen. I løpet av kort tid vil det dukke opp noen som har det mye værre, som gjerne skal avslutte med og si noe som: Du burde egentlig være glad du, som ikke har det slik som meg. 

Jeg kjenner jeg blir så lei meg. For er det virkelig slik at sykdom er en konkurranse? er det om og gjøre og være sykest? Jeg har selv fått høre at jeg ikke har noen RETT til og blogge om Crohn, fordi jeg ikke er operert. At jeg da ikke er syk nok til å kunne ha erfaring. Jeg mener dette er så utrolig feil. For sykdom måles ikke utifra arr eller komplikasjoner, sykdom måles utifra at den erfaringen en selv har. Er det virkelig slik at kun de som har operert mest, de som har vært lengst syk, har tykkest journal osv som har rett til og dele sin erfaring? 

Licensed from: f/2sumicron / yayimages.com

Årsaken til jeg skriver dette er at jeg tror vi mennesker har glemt at vi alle har vår historie. Og at vi står oss selv nærmest, det betyr at ingen har noe rett til og dømme din opplevelse av noe, for den er det kun DU, som kan mene noe om. Vi mennesker er unike, vi har ulike smerteterskler, ulike grenser for hva som er rett og galt og ikke minst ulike måter og reagere på samme tingen på. Og det er jo egentlig helt fantastisk. 

Jeg vil frem til at hvor mye vi mennesker har i baggasjen har egentlig veldig lite og si. Det det hele handler om, er hvordan vi takler dem og bruker erfaringene vi får i ettertid. For selv den friskeste kan tenke seg sykest og selv den sykeste kan tenke seg friskest. Hvorfor ikke akseptere at vi er ulike? At selv om jeg tåler mye smerte, betyr det IKKE at jeg er noe bedre menneske en hun som klager over influensa. For alt handler jo om hvordan vi oppfatter ting og hvordan vi takler det. Jeg mener at det er viktig at flere sider rundt samme ting kommer frem, men vi må ikke la det bli en konkurranse i og være sykest eller ha det verst. 

Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com

Jeg syntes det er fascinerende og se menneskers ulike grenser. Og slik er det også med sykdom. Det en person fint takler, kan få en annen til og gå på en smell. Det gjør ikke den ene sterkere en den andre i mine øyne, for det handler jo om sine egens grenser her. Grenser som er unike for hvert enkelt menneske. 

Så kanskje vi skal begynne og lytte til hverandres erfaringer og dra nytte av hverandre? For vi må huske at ting ikke bestandig er slik vi først antar. Det mennesket du kan tro har lite erfaring med sykdom fordi hun ikke er operert, kan ha en erfaring som få andre har maken til. En erfaring som ikke bare går på og være pasient selv i 15 år, men også å leve med alvorlig sykdom rundt seg fra hun var et barn. Kanskje har det gitt personen noen erfaringer som det er verdt og lytte til?

Vel, den som lytter får se… 

Crohnsglede<3

Jeg skriver om mitt liv som kroiniker. Jeg skriver om tanker og opplevelser, om oppturer og nedturer. Jeg skriver om livsglede og håp om verdighet glede på tross av sykdom. Jeg ønsker og bidra til samfunnet på min måte. Og jeg har en historie og fortelle. En historie som er ganske unik, en historie jeg mener andre kan dra nytte av. Så om du har lyst til og følge meg i min vei mot mer åpenhet, mindre tabu og skam så følg min facebook side. Der legges det ut alle blogginnlegg og masse annet gøy. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

FØLG MIN FACEBOOK SIDE HER!

Delinger av innlegg settes stor pris på. Ved og dele i sosiale medier kan flere få muligheten til og forstå en kroniker litt bedre. <3

#kroniker #crohn #crohnfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #sykdom #sykmamma #erfaringer #revmatiker #ærlig #konkurranse #håp #drømmer #facebook #blogger #blogg #helse #ibd #tanker #tabu #skam #opptur #nedtur #unik #samfunn #opplevelser #bære #menneske #takle #nok #grensen #tøffere #bagasje #takler #bruke #erfaring #fysisk #psykisk #sykdom #ulikt #rett #galt #rett #operert #syknok #journal #egenhistorie #glemt #dømme #akseptere #ulikheter #lytte #erfaring #anta #pasient #barn #pårørende #alvorligsykdom #lytte 

I dag kom jeg over en liten skatt. En slik skatt som du tror du alltid vil huske men som likevel blir borte fra minnene dine. Derfor blir det så spesielt når du helt tilfeldig kommer over en av disse glemte skattene. For følelsene veltes over deg og en husker alt som det var i går. Jeg er mamma til 3. Mine tre barn er mitt ALT. Men jeg har hatt mine tøffe tider, spesielt med mellomste mann som var et barn som krevde meg mye. For en ting er jo og være en mamma, men jeg er også en kronisk syk mamma noe som til tider har gjort det utfordrende for meg. 

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå er det 4,5 år siden isak kom til verden. Og selv om jeg husker hvor sliten jeg var så stopper det liksom der. Derfor ble dette diktet som jeg selv har skrevet i fortvilelse en natt hvor jeg nok en gang hadde en baby som ikke sov en påminnelse på kjærlighet. For selv hvor sliten jeg var så er det ikke det jeg føler når jeg leser diktet. Jeg leser om en dyp og fantastisk kjærlighet som en mor har for sitt barn uansett hvor tøft det er. Jeg vil dele dette med dere i dag, jeg er veldig sliten så kommer tilbake med mer blogging i morgen. 🙂 

Licensed from: maxoliki / yayimages.com

Du herlige småbarnstid. 

Gud jeg elsker deg mitt barn, men herlighet jeg er så sliten. Du gir meg latter å glede, men tårer er også tilstede. 

Nok en natt uten søvn er over, med byssing sang og tårer. Lille gullet jeg elsker deg så, gråt dine tårer om du må. 

En ny dag og du gir meg dine smil. Jeg har alt glemt at jeg gikk mange mil. Lille du som varmer mitt hjerte, jeg tilgir at du søvnen stjelte. 

Tenk at du skal begynne å krabbe, og ikke minst ut på gulvet å stabbe. Jeg elsker deg mitt lille, kunne bare tiden stå stille. 

En ny natt er i gjere, å jeg skal nyte deg nære. Lille du, om du kan sove noen timer? Ja, se der ligger du og hviler. 

Men du mitt lille, jeg elsker deg så. Jeg går mange skritt til om jeg må. Jeg skal holde deg tett og gjøre deg god og mett. 

Men jeg gråter noen tårer, bortsett fra oss ligger alle og sover. Jeg trenger litt søvn min lille, med litt byssing blir du vel stille? 

Ja den herlige småbarnstiden, jeg vet jeg vil savne den siden.

Plutselig er du over. Å jeg, jeg ligger å sover…

Delinger settes pris på<3

Crohnsglede<3

Følg meg på facebook HER. Jeg skriver om livet mitt på godt og vondt. Jeg skriver om hvordan det og være kronisk syk påvirker meg, jeg skriver om drømmer og nederlag. Jeg ønsker og bidra til og av mystifisere kronisk sykdom litt. Jeg ønsker og fjerne tabu og skam ved og være åpen og ærlig. Jeg er også mamma slik at det naturligvis innimellom vil dreie seg om barna. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

#mamma #baby #småbarn #tid #dikt #blogger #blogg #sykmamma #minner #søvnmangel #natten #ord #alene #gråt #nærhet #kjærlighet #foreldre #morskjærlighet #trebarn #crohn #crohnfighter #fighter #minhistorie #mittliv #påtross #sykdom #helse #ibd #livet #stopp #savne #drøm #fortid #epilepsi #revmatisme 

Jeg vet egentlig ikke om jeg er skuffet eller lettet, for det er to sider av denne saken. Jeg var jo veldig i tvil fra begynnelsen fordi jeg syntes det er et utrolig vanskelig tema og belyse uten at alle sider av saken skal komme med. Derfor var jeg veldig ærlig på at jeg IKKE ville være med på og sitte som en moralsk pekefinger eller å skulle settes opp mot andre. 

Temaet vi skulle snakke om var nemlig smertelindring ved alvorlig sykdom. Et tema jeg har skrevet om på bloggen flere ganger. Både i forhold til min erfaring som 20 åring med en fastlege som over medisinerte meg med morfinplaster. Og om å bruke smertestillende for og ha et verdig liv. En ting som egentlig skulle hjelpe meg til et bedre liv, ble rake motsetningen fordi jeg fikk utskrevet helt feil dosering og store mengder. For de ville ha frem hvordan det kan gå med mennesker som får A preparater av sykehus/lege, og som da blir narkomane. De hadde fått med seg en som hadde vært skikkelig på kjøret i mange år, hvor alt startet med medisinering med A preparater. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Licensed from: get4net / yayimages.com

Det de ønsket meg til var solskinnshistorien. De ønsket og ha med meg som hun det gikk bra med. Hun som tok tak i problemet og skaffet seg et liv uten rus problematikken. Men det var her jeg var ganske tydelig på at det må ikke fremstilles som enten eller. For det er ikke slik at enten tar man smertestillende og havner på gata eller man lar være og får et fint liv. 

Smertelindring i hverdagen er livsviktig for utrolig mange pasienter. Og jeg mener med hånden på hjertet at det er viktig og riktig og hjelpe mennesker til et verdig liv. Jeg sa at jeg ser på smertelindring som en nødvendighet for mange 100.000 mennesker som lever med alvorlig sykdom eller skader. Og den gruppen mennesker er stigmatisert nok fra før om man ikke skal heve den moralske pekefingeren også. For meg var det viktig å få frem hele bildet om jeg først skulle prate om min historie om den legen. 

Licensed from: Enrique Ramos Lopez / yayimages.com

Så når jeg fikk mail samme uken som innspillingen skulle skje, om at de ikke trengte meg likevel ble jeg først skuffet. Skuffet fordi de ikke ville ha meg med fordi jeg selv setter noen grenser og krav for hva jeg ønsker og være med på. Men så etter at skuffelsen har lagt seg kommer jo lettelsen. Lettelsen over at jeg har tatt det riktige valget med å være kritisk til hva jeg ønsker og fronte, med og sette krav til hva jeg mener er ok og gå i bresjen for.  Jeg vil ikke være på tv for en vær pris. Jeg er tro mot mine kamper og ønsker og fronte det som er viktig og riktig for meg. Også er mine lesere så mye viktigere for meg. Det siste jeg ønsker er at dere skal se jeg skrive om ting jeg plutselig ikke er enig i på tv. Jeg ønsker og være troverdig til meg selv og dere. 

Likeverd hos mennesker og se at selv om jeg ikke forstår andres valg betyr det ikke at de er dårlige mennesker en meg, står utrolig høyt hos meg. Og mange av mine lesere er kronisk syke, derfor hadde det vært feil av meg og sitte og ikke fronte det jeg mener er riktig. For jeg kjemper for oss alle. Jeg ønsker at det skal settes fokus på mange av problemstillingene vi er borti og jeg har kjempe lyst til og få media til og sette søkelys på det. Men ikke til en hver pris. Jeg ønsker og ta vare på mine verdier og mine tanker om hva som er riktig og galt oppe i det hele. 

Derfor er jeg nå lettet og skuffet på en gang. For jeg ønsker og ta denne kampen om alle de tema`ne jeg har skrevet om på bloggen. Og få forespørsel fra NRK om og være med på et program ble jeg utrolig smigret av. For jeg ønsker jo opp og frem. For skal jeg nå ut med mine kamper er media et fantastisk sted og bli sett og hørt. Nå er skuffelsen lagt seg litt og jeg fortsetter og kjempe mine kamper. Også håper jeg andre programmer kan se nytten av og fronte min kamp. Jeg er klar for og stille opp for og ta kampen for likeverd og få i gang forandringer i samfunnet slik at de som kommer etter oss skal få en lettere og bedre opplevelse av helsevesen, skole, samfunn og av støtte apparatet generelt.

Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Jeg håper virkelig på at jeg skal få jobbe med å fronte det jeg ser på som min plass her i livet. Og jeg skal jobbe hardt for oss alle. For jeg har ikke tenkt og gi opp eller og snu ryggen til noen. Jeg vil være den som kjempet når alle andre sa det var umulig. Jeg tror det umulige er mulig om man våger og tro på det. 

Men jeg vil ikke minste meg og mine verdier på veien. Så om jeg mister noen slike oppdrag på veien, fordi jeg følger hjertet mitt så er det helt greit. <3 Så noe Ida blir det ikke på skjermen for denne gang. Men jeg håper på flere muligheter til og få frem mine tanker og mine erfaringer. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger foran oss. 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. Om du har lyst til og bli med i vår kamp om og sette de svake og glemte i samfunnet i fokus så setter jeg stor pris på all støtte og hjelp. Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om mine opplevelser som syk i 15 år på godt og vondt. Jeg ønsker ikke at disse årene skal være forgjeves, jeg ønsker og være den jeg selv savnwt som 17 åring, livredd og ny diagnosert. Jeg skriver om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det, om skam, tabu og om menneskeverd. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer. 

Delinger blitt satt pris på<3

#nrk #avlyst #fronte #verdi #mittliv #minemeninger#minhistorie #vårkamp #fremtid #smertelindring #avhengighet #ærlig #syk #kroniker #smertepasient #likeverdi #samfunn #livsviktig #skuffet #lettet #grenser #krav #kritisk #tro #riktig #viktig #stigmatisert #moralsk #pekefinger #problemstillinger #media #klar #hererjeg #forandringer #påtross #helsevesen #skole #samfunn #jobbe #minplass #giopp #snuryggentil #kjempe #umulig #meg #miste #verdier #følger #hjertet #lesere #blogger #blogg #facebook #tv #oppdrag #muligheter #fortid #fremtid #svake #glemte #hjelp #støtte #syk #crohn #crohnfighter #fighter #epilepsi #revmatisme #diagnoser #forgjeves #livredd #skam #tabu #rope #dyslektiker

Etter og ha fulgt godt med i de sosiale medier og ellers om dagen har jeg noe på hjerte. Noe vi bør tenke litt på. Jeg er ikke perfekt, for jeg har gått i samme feilen selv. For når det innlegget om manneguppa Ottar spredte seg rundt på Facebook, valgte jeg og trykke dele. Jeg tok et valg som var lite gjennomtenkt og også noe jeg er lei meg for. Joda, jeg var stygt uenig i innholdet disse mennene spredte om andre mennesker, men likevel burde jeg holdt meg for god til og være med på og spre bilder og navn på nettet. 

Nå tenker kanskje du at de drittsekkene ikke fortjener noe beskyttelse, at de fortjener og bli hengt ut for det de har sagt og gjort. Men bak disse menneskene står det også noen. Noen som fortjener og slippe og se pappa eller mamma klint utover alle sosialemedier med de grusomste ord festet til seg. 

Licensed from: Morphart / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å nå har det kommet opp en forferdelig overgrepssak i Bergen. En sak som for meg som mamma til tre gjør at det vrenger seg i meg. For at 51 mannfolk i alle aldre skal ha slike tanker er for meg ubegripelig og vanskelig. Å jeg håper virkelig disse mennene får sin straff og litt til. For det er utilgivelige handlinger det er snakk om her, handlinger som ødelegger et barns fremtid totalt. Men om dere vet hvem noen av disse er, så vær så snill og la være og del bilder og fult navn i sosiale media. For BAK den mannen står det noen, noen som kan få livet sitt ødelagt av andre mennesker sin uforsiktighet og hevngjerrighet. Barn som må gå på skolen og høre andre si grusomme ting om pappa, onkel eller en venn av familien.

Sosiale medier har blitt som en gapestokk anno 2016. Et sted hvor alle drittsekker skal henges ut med navn og bilde, trues, forfølges og utsettes for en heksejakt uten like. Og det stopper ikke bare hos den skyldige, det går ofte på foreldre, kone, barn søsken osv også. 

Licensed from: anelina / yayimages.com

Jeg mener vi bør holde oss for gode til og være med på og spre slikt. For gapestokken ble forbudt i 1848! Vi har et rettsvesen som kan ta seg av dette. For ved og spre navn, bilde og info i media straffes utrolig mange uskyldige mennesker. Mennesker som opplever den vanskeligste tiden de noen gang har vært oppe i. Jeg får helt vondt i magen av og tenke på familiene til disse 51 mennene som nå er siktede i den store overgrep saken.  For de må ikke bare forholde seg til at en de kanskje altid hadde stolt på ikke var den de trodde han var, men de skal i tillegg takle gapestokk anno 2016. For så fort bildet og navn er ute så straffer man så mange fler en den siktede. 

La oss heller støtte de familiene som nå går gjennom en helt forferdelig tid. La oss holde oss for gode til og identifisere mennene. Vi kan mene, synse og virkelig føle avsky, men la det stoppe der. Ikke ta avstraffelsen i egene hender.. 

For det skjer HELE TIDEN. Det skjedde med hun damen som lot som hun var lege, med mennene i mannegruppa Ottar og nå så jeg denne videoen om hun damen som mishandlet dyrene sine. Offentlig gikk man ut med navn og bilde for å få  straffet og truet på det groveste. Vi må stoppe opp litt, tenke på konsekvenser og huske på de bak gjerningsmennene. For det er DE som straffes hardest. 

La rettsvesenet ta seg av de siktede, også kan vi si vår mening uten og måtte identifisere menneskene det er snakk om. La oss låse gapestokken på sosialemedier anno 2016 også. For dem vi straffer til syvende og sist er helt uskyldige i saken. 

Crohnsglede<3

Selv om jeg skriver mest om livet rundt kronisk sykdom så er bloggen også et fint sted og få følelser ut. Følg min facebook side HER. Det er min offisielle side for bloggen slik at om du vil følge meg er det stedet. Der legges alle innlegg ut og masse annet gøy. Jeg skriver om kronisk sykdom, oppturer, nedturer og om drømmen om og få hjelpe andre kronikere. Jeg er dyslektiker så skrivefeil kan forekomme. 

Delinger settes stor pris på <3

#gapestokk #sosialemedier #facebook #twitter #nettavisa #aviser #meninger #avstraffelse #valg #gjennomtenkt #uenig #innhold #bilder #navn #identifisere #pånett #drittsekker #beskyttelser #beskyttelse #hengesut #baknoen #slippe #fortjener #grusommeord #overgrepsak #bergen #mamma #ubegripelig #vanskelig #straff #utilgivelig #barn #fremtid #lavære #del #forbudt #1848 #uskyldig #vanskligtid #anno2016 #siktet #støtte #familiene Annsvar #identifisere #true #gjerningsmenn #Crohnsglede #blogger #blogg #kronisksyk #crohn #fighter #ærlig #hjelp #crohnfighter #epilepsi #samfunn #revmatiker 

I dag startet dagen slik de siste dagene har startet. Av en liten koseklump som står og roper MAMMA av full hals i sengen sin. Om klokken er 05.00 eller 06.30 spiller liten rolle for han, morgen er morgen, og han er klar for en ny dag. Mandager er altid litt ekstra stress på. For etter helg skal mye tilbake til barnehage/skole. Man må gå over sekk for og se at alt er på sin plass og ikke minst må man få byttet ut helgmodusen og få rompaigirmodus. 

Licensed from: rogistok / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det er ikke til og legge under en stol, helg er så rolig. Selv om dagene starter like tidlig, så tasser vi rundt i stua med ro og ingen stress. Etter forrige ukes regnvær hadde vi to sett regntøy og en dress som nå var nyvasket og klare for ny uke i herlige uteomgivelser for 4,5 åringen. For og være sikker på at den ikke glemmes ble den satt klar ved skoa. 

Morgenstellet taes og frokost og niste smøres. Ved frokostbordet går praten livlig om jul, snø, julekalender, sandnøtter og at jeg hadde skrevet kalender i går. Elida og Isak fikk høre et lite utdrag og Elida på straks 7 utbryter: Åh, mamma, du har en god fantasi! Mange voksene mister den vet du, men det har ikke du. Jeg må smile for hun har så rett. Jeg er heldig som fortsatt elsker og bruke fantasien min. Noe ungene får godt utbytte av i allverdens rare eventyr jeg forteller på sparket. 

Frokosten med havregrøt, brødskiver med fleskepølse og corn -flacks ryddes opp og lysene blåses ut. For nå er det klart for ny dag. Elida gir koserunde før hun og Robert tar fatt på veien til skolen. Jeg kler på Isak og Ludvig og er akkurat klare, når Robert kommer tilbake. For vi skal ha foreldresamtale i barnehagen til Isak i dag. Det er alltid like spennende, for hvordan opplever de i den nye barnehagen Isak? For oss er dette første foreldresamtale etter han byttet barnehage i august, noe som gjør dette ekstra spennende. 

Isak skal i dag bli med kompisen sin hjem fra barnehagen så han koste mamma, pappa og Ludvig før han forter seg inn på avdelingen, med et stort smil om munnen. Jeg kjenner på en utrolig glede av og se han så glad, trygg og fornøyd. Inne på kontoret sitter ped. Leder og venter på oss. Og det er da det skjer. I de han åpner munnen og sier: Først vil jeg si at Isak er en utrolig god gutt ,det er så lett og bli glad i. Han er høflig, vennelig og blid. Ordene treffer meg og jeg får problemer med og holde tårene borte. Hele foreldresamtalen handler om en trygg, blid, leken, morsom, glad og inkluderene gutt som elsker og være ute. 

Jeg blir så utrolig stolt at jeg nesten sprekker. For en ting er at jeg syntes jo selvfølgelig mine barn er fantastiske. Slitsomme, rampete og til tider irriterende, men mest av alt er de verdens mest fantastiske unger. Men når andre sitter og skryter av jobben vi har gjort som foreldre og hvordan Isak oppfører seg og er på, så blir jeg så rørt. For å være syk mamma byr jo på mange utfordringer. Og jeg har til tider følt meg litt forhåndsdømt som en mindre god mor. Men jeg legger min sjel i disse barna. Jeg og Robert er heldigvis enige i oppdragelsen og prøver og lose de igjennom med kjærlighet, veiledning, ærlighet, omsorg for alle mennesker, mye gøy og ikke minst: få de til å våge og tro på seg selv. 

For å være foreldre er utrolig vanskelig, og vanskeligere blir det etterhvert som vi må slippe mer og mer opp på den kontrollen vi har på de når de er små. Slik som Elida som nå sykler til skolen, tar buss alene og får bli med og ta avgjørelser. Det er så vanskelig, for egentlig vil jeg beskytte henne hele tiden. Men hun må få annsvar og tillit. Vi er veldig opptatt av og få selvstendige barn som må prøve selv. At de skal bli veiledet og trygget til og ta gode og riktige valg, og at de skal våge og utforske med viten om at de er trygge. 

Samtalen i dag ga oss den bekreftelsen vi trengte og høre etter barnehage bytte. For det vi var redd for, har ikke skjedd. Isak har derimot blomstret opp og stor trives i barnehagen. Isak har funnet sin plass og han er godt likt av alle. Jeg blir så utrolig rørt og stolt. Jeg svever ut av barnehagen på en rosasky. For selv om mandager er litt stressende og kjipe er de alikevel unike. Og jeg er så heldig som har mann og 3 trollunger som bidrar til mitt kaos. Et kaos jeg ikke kunne tenke meg uten. For de er grunnen til at jeg kjemper hver eneste dag. 

Nå er det fyr i ovnen, Ludvig sover og jeg kryper opp i sofaen. I bakgrunnen spilles julemusikk og jeg er lykkelig. Lykkelig over at mitt liv er akkurat så kaotisk, deilig og fantastisk som det er. Det er mitt perfekte kaotiske liv. 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side HER. Der legges alle mine blogginnlegg ut og mye annet nyttig og unyttig sprell. Livet som syk er et annerledes en et friskt liv. Men annerledes kan være fantastisk, når anderledes er det eneste alternativet du har. Jeg skriver om mine oppturer og nedturer. Jeg skriver om veien mot en drøm, hvor jeg ønsker og bidra til at kronikere skal få en bedre hverdag. Jeg er mamma til 3, så litt om mamma livet blir det også. Også er jeg så heldig at dører har åpnet seg, etter jeg begynte og blogge. Så jeg holder foredrag om mitt liv, og livsmestring på tross av sykdom og utfordringer. Ta kontakt om det høres spennende ut. ([email protected]) Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #mittliv #minhistorie #påtross #kroniker #kronisksyk #mamma #barn #familie #mandag #foreldre #foreldresamtale #barnehage #kaos #helg #hverdag #blid #crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #epilepsi #revmatiker #kaos #sykmamma #koseklump #nydag #skole #utdøren #frokost #morgenstell #fantasi #jul # advent #spent #glederseg #glede #høflig #blid #glad #fantastisk #slitsomme #rampete #irriterende #utfordringer #inkluderende #kjærlighet #veiledning #omsorg #ærlighet #trygget #tropåsegselv #bekreftelse  #rørt #stolt #stress #3barn #trebarn #kaos #julemusikk #lykkelig #kaotisk #deilig #dyslektiker 

I dag har jeg prøvd meg som med forfatter, eller medforfatter er det riktige ordet her. Å jeg har storkost meg. Nå har jeg riktignok skrevet et kapittel i en julekalender for barn, men jeg bare elsker og skrive. Historien er så fantastisk fordi det er 24 forskjellige skribenter som skriver et kapittel hver. Det gjør dette så unikt og utrolig spennende, selv for oss som skriver. Jeg er med på et prosjekt som heter en Julekalenderfortelling 2016. Det er en annerledes julekalender hvor vi fra 1. desember til 24. desember får 1. kapittel med en nydelig illustrasjon på mail. For og få den må man bidra med et valgfritt beløp til UNICF. 

Licensed from: ancello / yayimages.com

Jeg har nå lest alt fra 1.desember til 20.desember og jeg kan love dere mye spenning, latter, glede og litt skummelt vil det også bli. Derfor vil jeg råde alle der ute til og delta i denne kalenderen. For det gir rom for opplevelser med barna våre. det gir rom for det julestria har litt lite av, nemlig ro. Jeg skriver for 20. desember og vil dele en liten bit av hva mitt kapitel handler om, slik at dere kan se hva jeg har gjort i dag. For i dag måtte lange blogginnlegg vike for et viktig og riktig prosjekt, som jeg er utrolig stolt av å delta i. Og hvem vet? Kanskje blir det bok av dette? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

ET LITE UTDRAG AV MITT KAPITTEL. 

“Rigmor så fortvilet rundt på forsamlingen og spurte en gang til: Hvordan gjør vi dette? Fjasenissen svarte med lav stemme, det er det bare dere som vet. Følg hjertene deres, men det haster.  Nå kjente Rigmor at hun ikke klarte og holde tårene borte mer. For hvordan skal man vite hvordan man skal gjøre noe, man aldri har gjort før? Hun tok hånden til Gunnar som nå også hadde begynt og gråte. Hun så på han og sa: Nå må vi tro at vi klarer det vi aldri har klart før. For om vi tror det hardt nok vil det nok skje. Gunnar nikket ivrig på hodet og tørket snørr og tårer med den andre hånden. Så plutselig skjedde det noe. hånden som holdt Gunnar sin begynte og riste. og uten og en gang vite hva de skulle gjøre, så la de ristende hendene seg på brystet til ugla. Slimet fra det magiske snørra hang seg fast i hendene deres og Gunnar og Rigmor ser på hverandre. For det var da det skjer. Uten at de prater med hverandre så vet de at nå må de gi en klem til ugla samtidig. De trekker pusten og tenker på det fineste og beste de vet, nemlig følelsen julaften gir dem hjemme på Elgfistunet. Ansiktene deres borrer seg ned i fjærene til ugla og hendene som holder på brystet til ugla rister ikke lenger, de har begynt og gløde.”

Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Dette er kun et bittelite utdrag, av en magisk og utrolig fantastisk julefortelling. Bli med og skap julemagi du også. 

Du finner Julekalenderen HER. Der er det info om hva det er og hva du bidrar med, ved og bli med på kalenderen. For her er det jo en positiv side til. Nettopp at barn som ikke har det like trygt som våre barn, får pengene kalenderen samler inn. Fantastisk ikke sant?

I tillegg har kalenderen en facebook side HER. Lik siden og få litt smakebiter og annet gøy. Bli med på den fineste julekalenderen du kan gi barna dine, i mine øyne. Jeg er utrolig glad for at jeg har vært bidragsyter. Her har jeg hørt på julemusikk og spist ribbe til middag for og få julestemningen på plass. Ville gi dere en liten info om hva jeg har gjort i dag, for selv om innlegget i dag handler om jul så er jeg tilbake til blogging i kjent stil i morgen. 

Crohnsglede<3

Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Del gjerne innlegget med dine venner slik at fler får muligheten til å få en fantastisk julekalender til barna sine i år. Delinger blir satt pris på av oss alle som bidrar til dette prosjektet. 

Om du har lyst til og vite mer om meg, så finner du min facebook side HER. Der finner du alle mine tidligere blogginnlegg pluss masse annet gøy. 

#foreldre #jul #barn #mamma #skribent #forfatter #unicef #enjulefortelling2016 #stolt #rørt #kapittel #julemagi #julekalender #desember #gi #få #familie #ro #prosjekt #julestria #latter #glede #skummelt #stolt #delta #bok #magisk #fantastisk #julemusikk #stemning #blogg #blogger #kroniker #sykmamma #mammatil3 #crohnfighter #fighter 

Jeg har skrevet om Nav før, fordi Nav er en viktig brikke i livet til oss som blir syke. Og innimellom de elendige opplevelsene finnes det de fantastiske menneskene som ser mennesket fremfor papirer. Jeg har vært borti begge sider av saken. Jeg har skrevet innlegg om hvordan Nav har vært med på og gjøre en stor forskjell for meg på en god måte. Et innlegg som ble delt av mange og som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på. Likevel finnes det også annsatte i alle bedrifter som virkelig ikke gjør en god jobb. Hvor alvorlig et møte mellom en person med makt og en alvorlig syk person kan gå vil jeg skrive litt om i dag. Men før dere leser det håper jeg dere tar dere tid til og lese det innlegget om det positive HER. 

Licensed from: kentoh / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Likevel er det ei dame som har ødelagt så utrolig mye for meg. Selv nå etter 15 år har hennes måte og møte meg på satt seg mer i meg en jeg har våget og innrømme. For jeg var 17 år og ekstremt syk den dagen jeg og min mamma troppet opp på trygdekontoret. (som det het da) For jeg var for syk til og bo på hybelen min og hadde fått beskjed av sykehuset om at jeg hadde krav på hjelp fra nav. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av den damen som satt bak pulten sin på kontoret. Jeg kan fortsatt nå etter 15 år kjenne på nedvergelsen  og fortvilelsen. 

Mamma var med meg for og hjelpe meg med å forklare at per dags dato, var jeg ikke i form til og jobbe eller studere. Jeg var kjempe syk og var innlagt i lange perioder for så og ha korte perioder hjemme på permisjon. Jeg husker ordene hennes som om det var i går. Ord som ei på 17 år ikke ønsket og høre og i allefall ikke på en slik måte. For jeg kjempet en ekstrem hard kamp for å være delaktig i livet, men crohn hadde satt en stopper for meg. Jeg prøvde og forklare at jeg gikk på do opptil 40 ganger om dagen, at det da ikke var kontrolert men total eksplosjon. 

Licensed from: Creatista / yayimages.com

jeg får ingen forståelse fra navdamen. Hun mener at jeg fint bare kan jobbe, litt doturer stopper ingen. Jeg så på mamma i desprasjon for hjelp. LITT do turer skulle jeg alltids ha klart, men med de doturene så følger det mange ting. Det følger magesmerter, utmattelse, store blødninger fra endetarm osv… Min mor prøvde å forklare at dette var ikke noe jeg fant på men et problem som virkelig stoppet hverdagen min. Nav damen ser på meg å sier: om det er så grusomt så får du tre på deg ei bleie da! 

Det var som å bli slått i bakken. Jeg følte der og da at all min verdighet, kvinnlighet og selvfølese forsvant ut av meg. Min mor begynte å gråte, og jeg satt å hikstet. Mamma prøvde alt hun kunne å forklare men snakket til døve ører. 

Jeg var 17 år. Et egentlig flott hjelpemiddel ble gjort om til noe krenkende, nedvergende og ikke minst noe jeg ikke ville gjenkjenne meg med. Jeg tilgir IKKE den damen for måten hun møtte meg på den gangen. Hun har faktisk ødelagt så mye for meg. Hun har ført skam over noe som kunne vært et fint hjelpemiddel. Jeg har skrevet mye om bleier tidligere men har også skrevet at jeg har dem med meg i sekken/veska. 

For jeg skal innrømme at jeg selv nå som 32 åring sliter med og ta de på meg. For det eneste jeg tenker på er dette møtet med den damen på nav som overhode ikke forsto hvilken makt ord kan ha. Jeg jobber for at bleier skal bli mer akseptert og bli bedre utviklet for oss med IBD. Men jeg er ikke et supermenneske som tar lett på alt, eller som ikke syntes noe er vanskelig og prate om eller skrive om. For dette er min Akilleshæl. Et hjelpemiddel ble gjort til noe negativt for meg den dagen.  Sannheten er at jeg sliter med og prate om det på lik linje som andre. Jeg skammer meg IKKE, men jeg har opplevelser som ikke slipper taket. Derfor er jeg ei som har de med meg. For meg er det trygghet god nok frem til det ikke er noe annet valg en og ta det på. 

Jeg har skrevet flere innlegg om bleier men jeg sliter fortsatt med og bli for personlig, og nå vet dere hvorfor. For jeg skammer meg ikke. Bleier er fantastisk i perjoder hvor alt er ukontrollerbart. Jeg jobber fortsatt med dette tema og ikke minst med min frykt om og være åpen om dette. Hvordan mitt forhold til hjelpemiddel hadde vært i dag om hun hadde møtt meg anderledes vet jeg jo ikke. Men det jeg vet er at hun ødela så utrolig mye. Jeg ønsker og bidra til at andre som trenger hjelpemiddler skal SLIPPE den følesen jeg fikk som 17 åring. For er det noe og skamme seg over? At man må ha med seg en bleie eller to i veska når formen er elendig? Eller i værstefall tre den på seg? 

Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com

Jeg mener soleklart NEI! For de som våger og beskytte seg har valgt livet fremfor sykdommen. Om man skal velge mellom å ha med/på bleie og fortsette og leve eller å sitte alene hjemme på disse dårlige dagene er jo valget enkelt. for i 99% av tilfellene blir bleiene ubrukte. Men i den 1% så har vi forberedt oss for og slippe den totale ydmykelsen et menneske kan oppleve. Jeg skriver innlegget i dag for at dere skal forstå at selv for meg er dette vanskelig. Men vanskelig skal ikke stoppe meg i og fortsette og kjempe. <3

Jeg skal fortsette og skrive om de tingene få snakker om. Jeg skal fortsette og kjempe for det få våger og kjempe for. Men det koster meg også mye, for tabuen rundt dette tema er dessverre fortsatt idiotisk stort. Så da håper jeg om ikke annet at min åpenhet kan bidra med at andre IKKE skammer seg. 

(noe av teksten er hentet fra et tidligere innlegg) 

Crohnsglede<3

​Følg min Facebook side HER. Jeg deler alle mine blogginnlegg på denne siden så om du er nyskjerrig på meg og det jeg skal fremover er dette stedet og like. Jeg våger og være ærlig også om det som er vanskelig. For om noen våger kan noen andre få det litt lettere. Jeg skriver om oppturer, nedturer og livsglede på tross av sykdommer. Jeg skriver om håp og drømmer som er hårete og vanskelige. Men jeg tror det umulige er mulig. Jeg elsker å holde foredrag, informere, gi kunnskap og åpenhet rundt livet som syk. Jeg ønsker og være den jeg selv manglet når jeg var 17 år, livredd og ny diagnosert. Jeg vil kjempe for de som trenger noen som kjemper for dem. Jeg vil prate om de ingen våger og spørre om og jeg vil strekke ut en hånd til de som trenger en hånd og holde i. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#tabuer #bleier #skam #nav #akilleshel #ærlig #vanskelig #sannhet #tøft #crohn #hjelpemiddler #crohnsglede #fuckcrohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #etmøte #møte #nedverget #fortvilelse #jobbe #studere #syk #ung #kroniker #bleiebruker #ydmykelse #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #ukontrolerbart #beskytte #livet #livsglede #hverdagslykke #tema #skam #forberedt #åpenhet #sannhet #facebook #nyskjerrig #drømmer #dyslektiker #

Utrolig nok er det fredag igjen. Hvor blir ukene av? Hos oss er fredag den dagen som jeg vil beskrive som toppen av kransekaka. Helt fra Elida var liten, har vi hatt faste fredags tradisjoner. For fredag er den dagen vi samler troppene og roer ned. På fredag er det pent og ryddig i huset, masse tente lys og tid for familie tid. I en stressende hverdag blir det liten tid til den kvalitetstiden hvor vi alle er samlet og koser oss. Derfor er fredag så viktig for oss.

Vi lager oss god mat og her kommer det viktigste punktet som skiller hverdag fra helg. For vi spiser jo alle måltider på kjøkkenet rundt bordet, bortsett fra fredags middagen. For når fredags kvelden er her pynter ungene salongbordet, det dekkes på med stettglass og servietter. For fredag betyr fest. Ofte leier vi en film og sitter og koser oss med den samtidig som vi spiser. Dette har blitt vår tradisjon, en tradisjon ungene setter stor pris på på lik linje som oss voksene. Isak på 4,5 år kom løpende mot meg når jeg hentet han i bhg i dag og sa: Jippi, i dag er det fredag og vi skal spise i stua. 

Mer skal ikke til for og få til noe spesielt. bryte det vanlige, pynte litt og sette av tid. Nå er ungene lagt, jeg har helt opp et lite glass rødvin og har satt på bit på bit. Robert står på kjøkkenet og lager noe godt til oss. (for ofte spiser vi litt skikkelig når ungene er lagt.) Fredagen er ikke bare en familiedag. Det er også en fin dag til og senke pulsen litt for oss voksene også. Dere har nok forstått at jeg har hatt litt mye og hanskes med i det siste. Derfor blir disse små øyeblikkene med fullstendig ro, så viktig. For i et øyeblikk er det bare oss fem som gjelder. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Licensed from: 33vlad5563 / yayimages.com

Og vet dere hva? i dag ringte det på døren og det var postmannen med en gave til meg. En gave fra en av mine fantastiske lesere. Jeg åpnet en stor rull og inni der lå det et bilde. et bilde som rørte meg til tårer. Fordi det er en historie bak det. For noen måneder siden hadde jeg det utrolig tøft. Du vet de dagene hvor ingenting går riktig vei? Klumpen i magen fylte meg med en ubeskrivelig tom og vond følelse. 

Men så tikket det inn en melding på Facebook helt ut av det blå. En meldig fra Ida Christin. Det var det vakreste bildet jeg hadde sett med skriften: Det åpner seg altid en dør. Bildet traff meg på et brutalt vis. Lite viste jeg hvor betydningsfult det skulle bli for meg, bare timer etterpå. For kun kort tid etter at jeg fikk bildet på P.M, mottok jeg en telefon ang prosjektet In Their shoes med Takeda. Jeg som hadde drømt om og holde foredrag skulle plutselig stå foran 200 ungdommer i Asker og noen uker etter det, være motivator for deltagerne i in their shoes på Takeda. 

Det bildet ble utrolig spesielt for meg. For etter det har jeg fått masse mer oppdrag, jeg har mange spennende prosjekter osv. Snakk om og få drømmen sin oppfylt. For jeg har en stor drøm om å kunne bidra med det jeg kan bidra med. Jeg ønsker og holde foredrag, jobbe med fremtiden og få være den jeg selv savnet når jeg var 17, livredd og ny diagnosert. Når jeg sto og trodde alt var som mørkest, åpnet det seg en dør. En dør til min største drøm. drømmen om og kunne bidra og spre min historie og mine tanker. 

Fotograf: Ida Christin Foss. (tillatelse til og dele) Dette bildet fikk jeg et stort kopi av. 
 

Derfor ble jeg STUM når jeg rullet ut verdens fineste bilde i dag. For inni rullen lå det en stor kopi av nettopp det bildet som for meg ble symbolet på at alt er mulig om du våger og tro på det umulige. Bildet skal rammes inn og få plassen på veggen ved spisestua. Det skal minne meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hvor viktig det er og følge sin drøm. Det skal minne meg på hvor heldig jeg er som har fantastiske mennesker rundt meg som bare ønsker meg vel. For dette er ikke min kamp, det er vår. Kjære Ida Christin, du er unik. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg. Og om jeg ikke hadde våget og begynne og blogge hadde jeg aldri møtt verken deg eller en haug andre fantastiske mennesker. Mennesker som ikke bare har blitt mine lesere, men noe langt viktigere. De har blitt de som klarer og dytte meg videre når livet gjør noen kromspring. 

Jeg føler meg privilegert og utrolig heldig. Takk for at dere gir meg motet til å kjempe. Takk for at dere gråter med meg, ler med meg og kjemper med meg. Sammen kan vi klare noe utrolig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for nå er døren åpen og jeg er KLAR for alt som venter seg der ute. Jeg er klar for å kjempe, rope og ta fatt på mange spennende oppgaver. Hvor livet tar meg videre vet jeg ikke, men en ting er sikkert. Jeg føler meg hjemme. Jeg føler jeg har funnet min plass. 

Vi blogges mer i morgen. Nå skal fredagskvelden nytes i en armkrok med god musikk, tente lys og ro. Bare ta oss tid til og eksistere akkurat her og nå. 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side hvor jeg legger ut alle mine kronikker, tanker, sitater og masse annet gøy. Jeg nærmer meg 2000 følgere, noe jeg syntes er fantastisk. Håper på MANGE fler slik at vi kan bryte ned tabuer og fjerne uvitenhet og skam som vi med sykdommer har måttet finne oss i. Jeg ønsker og gi håp om livsglede og mestring på tross av utfordringer. Siden finner du HER. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger settes stor pris på. <3

#Crohnsglede #blogger #blogg #foredragsholder #foredrag #intheirshoes #takeda #prosjekter #muligheter #fremtid #crohn #crohnsfighter #fighter #påtross #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #revmatiker #kroniker #kronisksyk #mamma #foreldre #barn #fredag #helg #kveld #kos #overaskelse #lesere #åpnesendør #fotografi #girmening #tøft #vondt #unik #drøm #heldig #gråter #heier #rope #spennende #livet #livsglede #hverdagslykke #minplass #mennesker #fantastisk #betydningsfylt #gave #ydmyk #helse #ibd #postmann #post 

I bøker, foredrag og motivasjonskurs får vi høre av positivitets politiet at man skal tenke positivt, løfte hodet og tørke tårer. Det og være positiv og glad er blitt betegnelsen på et fantastisk og velykket menneske. Jeg mener det er FEIL!

Alle som følger bloggen min, vet at jeg er veldig for og se det positive fremfor det negative. Jeg skriver mye om hvordan vi selv er annsvarlige for vårt liv på tross av utfordringer vi har og hanskes med. I dag vil jeg skrive om noe jeg mener bør tenkes litt på. For Ingen mennesker har et liv hvor en er lykkelig hele tiden. Vi har også disse tornene jeg har snakket om mange ganger. 

Licensed from: DanFLCreative / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har skrevet at livet er som en tornete stilk. Jeg skal rocke den stilken. For innimellom de tornene er det en ren stilk og den er det verdt og kjempe for. Dette er noe jeg virkelig mener er viktig. MEN, her er det et stort men. For og kunne ha det godt med deg selv og klare og nyte disse rene stilkene kan du ikke hoppe over tornene. Du må faktisk stikke deg på dem. Man må våge og kjenne på alt det vonde, såre og tøffe for og kunne ha det bra som menneske. For om man kun hopper over alt som er vondt vil det til syvende og sist smelle tilbake på oss selv. 

Så hvorfor er det da slik, at om noen vi bryr oss om sier at i dag har jeg en tung dag har vi lett for og si: opp med hodet, ikke vær negativ du må tenke positivt? For er det egentlig riktig? Nå er det klart store forskjeller her og jeg snakker IKKE om dem som har gravd seg ned i mørket og forblitt der, men om dem som plutselig har stukket seg på en torn. Hvorfor er det ikke ok og faktisk kjenne på de følelsene, uten at andre skal mene en er negativ? Vi mennesker møter ulike utfordringer i livet som vi takler på forskjellige måter, men vi bør bli flinkere til og lytte til kroppens signaler. For noen ganger så trenger vi og gråte, vi trenger og kjenne på disse vonde, tøffe og harde følesene for og kunne reise oss igjen. 

Licensed from: alexandros33 / yayimages.com

Hvorfor er vi så redde for og ha en dårlig dag? Jeg mener jeg har det så godt som jeg har det på tross av mine utfordringer, fordi jeg våger og kjenne på det vonde når kroppen sier i fra at nå er nok, nok. Jeg kan faktisk syntes det er befriende og sette på musikk, gråte, være sint og få rensket opp litt. For plutselig blir det så mye lettere. For å kunne nyte disse gode dagene fult ut må vi ha kjent på de vonde. Vi må kjempe oss over den tornen, stikke oss og forsiktig klatre nedover til den rene stilken. For det er jo det livet handler om, vi må våge og leve på de vonde dagene for og få fult utbytte av de gode. 

Jeg syntes det er så mye snakk om motivasjon og positivitet at vi glemmer det og leve. For vist er det og være positiv viktig, men vi må også ta oss tid til og kjenne på det som er tøft. For om vi bare hopper over tornene vi møter i livet, hva lærer vi egentlig av de da? Jeg mener vi må kjenne, føle kjempe og overvinne hver eneste torn. Det koster blod, svette og tårer men det er det verdt. 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Jeg var ei som hoppet over alle mine torner i mange år, frem til det smalt skikkelig. Og den kampen jeg måtte ta, for og overvinne det tornen som hadde bygd seg opp til et enormt uoverkommelig berg, var nesten umenneskelig. Men jeg tok skritt for skritt. Jeg hadde nesa vent oppover og jeg tillot meg og føle. For er det ikke det livet handler om? Livet er verdt og kjempe for. Men la ikke positivitets politiet og motivasjons bøkene få mennesker til og miste grepet på hva livet egentlig handler om. 

For vi må tillate oss og møte mørket innimellom. Om man oppholder seg lenge i et mørkt rom vil øyne og kropp tilpasse seg de mørke omgivelsene. Faktisk vil det og gå ut i lyset være ubehagelig og vondt om du blir tilvent det mørket for lenge. Og jo lenger du forblir i mørket jo vanskliere er det og komme deg ut i lyset lenge nok til og se hvor fantastisk livet er i farger. Men og trekke seg tilbake i mørket en stund er ikke farlig, det er sunt. For når vi åpner øynene igjen vil vi se det vakrere enda klarere en vi noengang før har sett det. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Livet er for mange en kamp, og det jeg skriver om i dag handler ikke om de som har depresjoner eller sliter kraftig psykisk. Jeg skriver i dag om det som er selve livet. La oss våge og kjenne på de vonde følelsene uten og ha dårlig samvittighet eller føle vi ikke er positive nok. vi er MENNESKER. Jeg tror livet er til for og leve. På godt og vondt. 

Jeg skriver om disse vonde dagene i bloggen, på lik linje som de dagene hvor alt er fantastisk. Og årsaken er at det er sannheten om mitt liv. La oss ta oss tiden til og kjenne på det vonde, for først da vil vi se det gode som fantastisk. 

Jeg har skrevet dette før, men kun de sterkeste våger og være svake. <3

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER. om du har lyst til og lese mer om meg og mitt liv, om mine tanker og mine opplevelser så lik siden min og få tilgang til mine nye innlegg først. Jeg er kronisk syk med flere diagnoser. Jeg kjemper for livsglede og hverdagslykke på tross av sykdom. Men jeg våger og skrive om det vonde fordi det er det livet mitt handler om. Livet som syk er anderledes en et friskt liv. Men anderledes kan være fantastisk om det er det eneste alternativet man har. Jeg er dyslektiker så skrivefeil forekommer.

Delinger blir satt pris på. <3

#motivasjonspoliti #positivitet #bekostning #livet #godt #vondt #våge #torner #føle #gråte #negativ #påtross #utfordring #lykkelig #samfunn #velykket  #feil #tornetestilk #våge #kjenne #vonde #tøffe #utfordringer #kroppenssignaler #følelser #redde #dårligdag #hvorfor #befriende #lettere #kjempe #stikke #skritt #umenneskelig #tillate #møte #mørket #fantastisk #liv #ikkefarlig #sunt #fantastisk #kroniker #blogger #foredragsholder #virkeligeliv #crohn #crohnsfighter #crohnsglede #fighter #mittliv #minhistorie #vårkamp #epilepsi #helse #psykiskhelse #ibd #revmatisme #dyslektiker