Varmepumpa suser og jeg kjenner hjertet mitt banker hardt og fort. Det er mørkt, helt mørkt. I fra magen kommer det små perfekte dult. Dult fra det som skal bli mitt barn. Eller skal det det? Jeg kjenner panikken griper tak i meg som et strupetak. Jeg får lyst til og hyle, rømme og bare slippe denne usikkerheten. Jeg legger mine varme hender på magen min som nå har blitt en god kul. Jeg kjenner på hvor inderlig høyt jeg ELSKER dette barnet allerede nå før det er født.
Jeg er livredd, jeg er livredd fordi jeg i morgen skal på organrettet ultralyd. For siden jeg er kronisk syk og må ta medisin i svangerskapet er det en ørliten tjangs for at babyen vil få defekter. I mitt vedkommende er det snakk om ganespalte og ryggmargsbrokk. Bare og skrive det gjør meg skjelven. For tenk om? Tenk om mine medisiner kan være med på og skade mitt barn? Selv om tjangsen er minimal og legene beroliger meg sitter frykten i meg som en flis i fingeren du aldri får bort. Selv hvor mye du prøver og glemme den, kjenner du den hele tiden.
Nå skal det sies at jeg også opplevde skrekken på en av disse organrettede ultralyden for 6 år siden. Jeg opplevde og få beskjed om avvik. Jeg opplevde sorgen, redselen og den dype fortvilelsen jeg ikke var forberedt på og takle. Hva som skjedde kan du lese ved og følge DENNE LINKEN HER! Så nå ligger jeg her og kjenner på hvor mye jeg gruer meg. Jeg har ikke klart og blogge denne uken fordi jeg vil bare bli ferdig med det i morgen. Jeg vil vite hvor jeg står. Kan jeg slippe jubelen løs og glede meg? Eller må jeg ta innover meg en stor tung byrde og sorg? Jeg håper selvfølgelig på det første, men panikken og redselen slipper meg ikke.
Robert er 40 år i morgen også. Så det er jo en fin dag, det må jo bli en fin dag? Send meg gode tanker i morgen. Jeg trenger det. Skriver om hvordan ting har gått så fort jeg orker og har tid. Nå skal jeg prøve og sove, klokken ringer 05.00 i morgen og jeg trenger søvn.
I magen er det full fart, prøver du og si meg noe lille venn? Jeg håper så inderlig alt er bra med deg slik at jeg kan få deg i mine armer om noen måneder. For kjærligheten til en mors ufødte barn er så uendelig sterkt og jeg vil kjempe for deg det skal du vite.
Crohnsglede <3
Delinger settes stor pris på <3
#gravid #kroniker #crohn #ibd #helse #mittliv #minhistorie #medisiner #tanker #mamma #ultralyd #organrettetultralyd #redd #epilepsi #syk #foster #juli2017 #kjærlighet #fight #blogger #blogg #crohnsglede #foredragsholder #foredrag #livet #foreldre #bekymringer #sykdom
Lykke til! 🙂 Dette skal nok gå vegen også denne gangen – det må jo det! Vil berre seie at eg sjølv var født med åpen ganespalte og det, det har gått heilt fint 🙂 blei operert som liten og det einaste beviset for at eg ein gong hadde det er arret som går i ganen og bak til drøvelen, og så at s-lyden kan høyres ut som kj-lyd når eg blir himla stressa, men i dagens samfunn med ungdom som seier skjino, sjøleskap så ekje det noko problem altså 😉 ein får og tilbod om logoped-hjelp om det er behov, for min egen del så hadde eg logopedtime på barneskulen 1 gang i veka so byrja eg på ungdomsskulen og syns at desse reglene som skulle repeterast var noko stort tull, så det stoppa der og heilt ærlig så har det gått heilt fint 🙂 No er ikkje dette noko tale om at ein ganespalte ikkje er noko å bekymre seg for, for det er det jo – med alt det medfører seg, men ville berre vise at det kan gå heilt fint 🙂 men at det går fint med nokon – treng ikkje å bety at det gjer det for alle. Forhåpentligvis er dette ei problemstilling du etter morgondagen ikkje treng å ofre ein tanke meir. Lykke til og tvi-tvi!
Krysser fingrene for deg!<3
Krysser fingrene for deg Ida 🙂
Masse lykke til 🙂
Huff, Ida. Det kan ikke være lett. Sender deg klemmer<3