EN STILLE KAMP I NATTEN, CROHN UTEN FILTER.<3

Huset er musestille. Eneste lyden jeg hører er varmepumpa som lager en beroligende during. Ungene sover og det gjør Robert også. Jeg ligger i fosterstilling og konsentrerer meg om å puste. Hjertet hamrer i brystet, svetten pipler i panna og kvalmen kommer i bølger samtidig som smertene. Egentlig er jeg så sliten at det og bevege seg ut av sengen blir som en umulig oppgave. En oppgave jeg vet jeg bare må klare. 

I det jeg setter føttene ned på det kalde gulvet kommer skjelvingen. Ukontrollert rister jeg og hakker tenner, samtidig som jeg fomler meg mot døren ut til gangen. I gangen er det en lys stripe som viser vei. Veien til det eneste stedet som kan hjelpe meg nå, badet. For det første er det noe beroligende og fint og komme fra mørket og inn i dempet belysning fra spottene i taket. Men det beste er uten tvil varmen der inne. For kroppen min jobber seg igjennom smerte anfall og da fryser jeg samtidig som jeg svetter. 

offended
Licensed from: dolgachov / yayimages.com


 

Varmen fra gulvet gjør de voldsomme smertene litt mindre utholdelige på en måte. Smertene jeg har, kommer fordi jeg må på do. Ja, tarmen er betent og det og få noe igjennom betent og irritert tarm er utholdelig vondt. Det eneste jeg kan er og sitte og vente på at jobben er gjort. Hvor lang tid det tar, er det aldri lett og vite. Det jeg vet er at dette blir en treningsøkt uten like og et annfall hvor jeg må bruke alle knepene jeg har lært i løpet av 15 år som Crohn pasient for og komme meg igjennom.

Så hvordan kan jeg forklare så dere forstår? Vel, det er umulig om du ikke har sittet der selv. Jeg kan bare si at det er så grusomt vondt, at en går inn i en slags transe. Tid og sted glir litt inn i hverandre og alt handler om og komme seg igjennom det. Er jo litt som en fødsel på en måte, bare at ved fødsel har du premie som venter på andre siden. Premien ved et smerte anfall er vel heller beskjeden. Her snakker vi en utslitthet du som frisk ikke kan sette deg inn i. En følelse av å ha kjørt kropp og sinn helt til sitt yttertse av hva den klarer. 

Woman in the toilet
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


 

Ved jevne mellomrom ser jeg på klokken, Tårene triller og jeg klyper meg selv i lårene for og ikke hyle i smerte og risikere og vekke resten av huset. For dette er noe jeg bare må takle, nå som mange tusen ganger før. Jeg vet det går over, jeg vet at jeg blir mer stresset om jeg har bekymrede folk utenfor døren. Så jeg kjemper min stille kamp innenfor den dodøren, ALENE. Utenfor ligger gangen i mørket. På soverommene ligger de jeg bryr meg aller mest om og sover. I sine varme og gode dyner ligger de og drømmer mens jeg sitter klissvåt av svette og skjelver ukontrollert. 

Når en tror en ikke orker mer, øker det i intensitet. Smerten gjør at det svartner for meg og redselen for og besvime er stor. Det hadde ikke vært første gangen heller, for smerten blir så stor at kroppen bare slutter og virke. Så kommer kvalmen, du vet følelsen av og kjenne magen vrenge seg? prøv det samtidig som magen kjemper sin hardeste kamp. Så kommer endelig den siste av de mange tømningene. Alt blir stille...

Det suser i ørene og denne gangen er det ikke varmepumpa sin feil, men rett og slett kroppen som er totalt utslitt. Så kommer den gråten som alltid kommer. Den som både er av lettelse og av fortvilelse. Lettelse over at jeg er ferdig for denne gang, og fortvilelse over at dette er mitt liv. For Ingen ser det, ingen hører det og ingen kan forstå hva kroppen min har vært utsatt for disse timene alene på et bad med larvikitt gulv og hvite fliser. Etter og ha vasket meg, smørt med bedøvende kremer og tatt smertestillende blir jeg ofte liggende på badegulvet og hente nok krefter til og komme meg i seng. Det er som om gulvet gir meg den varmen kroppen min så sårt trenger. 

Depressed woman lying on a floor.
Licensed from: BDS / yayimages.com


 

Sakte klarer jeg og reise meg opp i stående stilling. Jeg klarer ikke rette meg opp, da magen kjennes ut som noen har skambanket den. Jeg står krokrygget og holder meg fast i vasken samtidig som jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ei utslitt jente som samtidig er en fighter. For jeg gir meg aldri, jeg skal ikke la redselen for anfallene ta fra meg gleden med og leve. Jeg trekker et dypt innpust før jeg setter mine føtter ut i det kalde og mørke igjen. Som en gammel dame beveger jeg meg så stille jeg kan inn på rommet igjen og under den nå iskalde dyna mi. 

Robert snur seg og sier: Går det bra? Hvor har du vært? Jeg legger hodet på puten og svarer: Jeg har bare vært på do, har vondt i magen, det går bra nå... 

Vel sannheten er at i løpet av de siste to timene når alle sov, har jeg kjempet en stille kamp få slipper inn i. Dette er ingen unik kamp, dette er hverdagen til utrolig mange med Crohns og Ulserøs Colitt. Vi er noen fightere som nesten uten at dere merker det, kjemper for det som for andre er en selvfølglighet.  Vi kjemper oss i mellom do turer for og få søvn og med et håp om at dagen i morgen blir god. Ofte gjør den det også, men slike smerteanfall setter sine spor, spor som ikke dere som bor med oss kan se en gang. Jeg har lovet og slippe dere inn i mine kamper som kroniker. Her ser du en av mine. 

Fuck deg Crohn, jeg er klar for hver bidige kamp du gir meg. Og den største seieren er når jeg kan si jeg har hatt en helt fantastisk dag på tross av dine herjinger. Seieren er at Crohn ALDRI får meg, Den låner kroppen min men, Ida får du aldri. 



 

Crohnsglede<3

Følg min Facebook side HER.

Jeg skriver blogg og holder foredrag om livet mitt som kronisk syk med Crohn, epilepsi og revmatiske plager. Jeg er med på flere prosjekter med mål om og fremme kronikere sin sak og sette fokus på livsmestring og ikke minst få ut innformasjon. Jeg er utrolig glad for den muligheten som har blitt gitt meg. Jeg ønsker og være den jeg selv savnet når jeg var 17 år, ny diagnosert og livredd. En som aldri snur ryggen til noen men som kjemper sammen med deg. Følg meg på Facebook for og holde deg oppdatert. Mye spennende skjer i 2017. Fortiden får vi ikke gjort noe med, men fremtiden ligger foran oss. <3 

Delinger blir satt stor pris på. <3 

#crohn #crohnfighter #fighter #kjempe #minhistorie #mittliv #vårkamp #påtross #crohnsglede #blogger #blogg #foredrag #foredragsholder #prosjekt #fremme #kroniker #kronikershelse #helse #fokus #livsglede #ibd #ulcerøscolitt #ibd #natta #mørket #sannhet #utenfilter #smerter #smerteannfall #fosterstilling #krampe #kvalme #svette #skjelving #puste #sliten #skjelving #ukontrollerbart #badet #beroligende #kamp #voldsomt #utholdlige #tarm #betent #irritert #vondt #forklare #forstå #anfall #utslitt #tårer #hyle #stillekamp #alene #besvime #oppkast #stille #gråt #lettelse #fortvilelse #ferdig #ingenserdet #ingenhørerdet #ingenkanforstådet #kroppeen #utsatt #bedøvelse #kremer #smertestillende #liggende #gulvet #varme #hentekrefter #reiseseg #skambanket #krokrygget #utslitt #jente #fighter #girmegaldri #redsel #gleden #livet #do #bra # #sannhet #stillekamp #unik #hverdagen #mange #selvfølglighet #søvn #håp #spor #fuckdegcrohn #ALDRI 


 

12 kommentarer

Wenche W nordbø

28.12.2016 kl.23:05

Kjære Ida,jeg syns så synd på deg.Vet desverre så altfor godt hva du strever med.Har vært der,og er der.Jeg har åpnet meg nå,med et innlegg i gruppen.Hvis du leser det,så blir jeg glad om du gir meg en tilbakemelding😘Sammen er vi sterke 💞

crohnsglede

28.12.2016 kl.23:11

Wenche W nordbø: kjære deg, går inn og ser med en gang. <3

Sissel

28.12.2016 kl.23:49

Er ikke mye å si, kjenner de følelsene og smertene....

Vi gir aldri opp, uansett hvor tomt det er - hvor trøtte og sliten vi er, vi gir bare ikke opp!

Fineste du 💖 takk, takk for at jeg kan lese og gråte. Takk for at jeg ikke alltid er alene I min smerte.

Nå ble det lettere..... 💖

crohnsglede

28.12.2016 kl.23:53

Sissel: Du er ikke alene fineste du. Vi er så utrolig mange som kjemper. <3

Elise

29.12.2016 kl.00:08

Kom over dette innlegget på facebook og angrer ikke på at jeg leste det.

Har chron på det sjette året. Og etter å ha vært så mye syk så har jeg falt litt ned i mellom.

Jeg har to nydelige barn men ofte har jeg ikke noe overskudd nesten så jeg sovner ofte under leggingen. Det er tungt å være på topp hele tiden ❤

crohnsglede

29.12.2016 kl.08:26

Elise: kjære deg, jeg er mamma til 3 og sovner også. Takk for at du valgte og skrive til meg. Du er mer en bra nok, aldri tvil på det. <3

Anne-Kristin Martinsen

30.12.2016 kl.07:36

Nettopp slik er min hverdag , 1 brødskive betyr 5 dagers snertehelvete for meg og siden det tok så mange år før jeg fikk min diagnose så blir jeg aldri frisk for tarmsystemet er helt ødelagt 🙁.

Jeg sliter med diagnosen Arteria Messenterica Superior Syndrom og er etter hva jeg vet den eneste i Norge med denne diagnosen og ca 500 stk med denne diagnosen på verdens basis så jeg kjemper en håpløs kamp for et verdig liv.. Vil så gjerne komme i kontakt med andre som vet hva dette er men finner ingen .

crohnsglede

30.12.2016 kl.08:31

Anne: jeg har et stort nettverk og kan selvfølgelig legge ut dn etterlysning for deg på bloggen og min Facebook side om du ønsker? Jeg kan jo ikke love at jeg finner noen men om ikke annet har jeg prøvd? Du bestemmer altså. Gi meg et pip da.

Marie

30.12.2016 kl.18:42

Tusen takk for at du deler og er så åpen! Du er veldig flink å skrive og beskriver livet som kroniker så utrolig bra! Leste dette mens jeg var lenket til do en natt. Følte meg plutselig ikke så alene 😊 Det er vondt å lese, men jeg kjenner meg veldig igjen!

Alle rundt meg kommenterer at jeg ser så godt ut og tydelig har gått ned i vekt. Det har jeg, men jeg er så lei av at alle synes dette er så postivt, for grunnen er jo at jeg er skikkelig syk. Skulle gjerne veid mye mer i bytte mot en frisk mage.

crohnsglede

01.01.2017 kl.09:59

Marie: kjære deg. Vet så alt for godt hva du mener. Disse kommentarene er jo helt sikkert godt ment men de blir det motsatte fordi årsaken tilvektnedgangen er sår og vond. Hvem ville valgt timesvis på do, store kjøttsår i rumpa osv om vi hadde fått alternativet? Jeg hadde gladelig valgt noen kg ekstra på kroppen isteden.

Om min åpenhet kan være til nytte er det helt fantastisk. Jeg håper jo at de rundt oss kanforstå litt bedre hva vi sliter med om noen faktisk forklarer. Jeg får tilbakemeldinger på at syke bruker bloggen min som et kommunikasjonsmiddel med sine pårørende. At de bruker den for å forklare hvordan ting er når ordene mangler hos dem selv. Det gjør meg rørt og utrolig takknemlig. For det gir meg gleden i å være til hjelp for noen. Takk for en fin kommentar. Det varmet meg mer en ord kan beskrive.

Gleder meg til 2017. Takk for støtte og sammen kan vi vinne kampen. Nyttårsklem fra Ida.

Conny Helén Lamøy

01.01.2017 kl.18:33

Jeg beundrer deg så innmari! Jeg har ikke en slik sykdom selv, men jeg kjenner godt til den og hvor smertefull, plagsom, sjenerende og ubehagelig den kan være. Du er en vinner uansett :)

Godt nyttår!

crohnsglede

01.01.2017 kl.20:58

Conny Helén Lamøy: åååh, kjære tid. Takk for så fine ord. Vi har alle våre kamper. Noen i større grad en andre men felles har man at det vi møter på vår vei er med på og forme oss som mennesker. <3 tusen takk for fine ord. <3

Skriv en ny kommentar

crohnsglede

crohnsglede

32, Larvik

Samboer , 3 barn og kronisk syk med sykdommen morbus Crohns og Epilepsi. Jeg er også en stolt dyslektiker. Jeg trosser den å skriver blogg. Men som dyslektiker vil dere finne skrivefeil. Før du kommenterer skrivefeil les: dyslektiker og hakkekylling. Dette er ingen ROSABLOGG men en blogg om livet som mamma, syk og om drømmen min. Om du har noe du vil jeg skal promotere så ta kontakt. Bloggen vokser i stor fart å jeg gir meg ikke. Jeg er en crohnsfigter. Fuckcrohn velkommen crohnsglede. Les, bli informert, opplyst og engasjert. Følg siden min crohnsglede på Facebook, Twitter og instagram. Sponsing eller annen forespørsel: crohnsglede@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits