Noen ganger er stillhet nødvendig. En stillhet hvor en må bruke tid på å lytte, kjenne og føle. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt en tøff periode nå. En periode hvor jeg har måttet ta valg om å sette alt annet til side for å konsentrere meg om meg selv og min familie. Selv om jeg har vært stille på bloggen har jeg jobbet på andre måter for å fremme mine ønsker og mål for 2017. Jeg er utrolig heldig og skal bidra på flere områder, noe jeg ser utrolig frem til. For dette er jo min drøm, en drøm om å kunne gi andre det jeg aldri fikk selv når jeg var ny diagnosert.
Jeg gleder meg til å kunne gi mer informasjon om hva jeg skal være med på. Jeg kan si så mye at dette vil sette enda mer fokus på IBD. Ikke bare i liten grad, men forhåpentligvis i en mye større og viktigere grad en vi våger og håpe på. Vi er en gjeng som skal gjøre vårt for å få i gang et viktig fokus. Med andre ord, gleder meg til nye utfordringer.
Men jeg er også ei som aldri får medvind uten motvind. Og noen ganger blir motvinden til et så stort hinder at det er vanskelig å stable beina fremover på tross av hvor mye man ønsker. Jeg er ei som er klar over disse motvindene men likevel kan de komme så brått på, at det blåser meg overende. Jeg har vært og er utrolig sliten. Fortsatt er jeg virkelig i motvind, en motvind som ikke vil slippe taket riktig enda. Hvor vinden vil føre meg, vet jeg per dags dato ikke. Det jeg vet er at jeg må prøve så godt jeg kan å ta vare på meg selv og familien til jeg har hentet meg inn og vinden snur litt.
Licensed from: vicnt / yayimages.com
Jeg er utrolig heldig som har en mann som betyr alt for meg. Men likevel er vi mennesker som alle andre og har oppturer og nedturer. Nedturer som vi kjemper oss opp av og oppturer vi nyter fult ut av. Også har vi 3 små gullklumper som gir meg styrke til å kjempe selv når motvinden er så sterk at det letteste hadde vært å blåst avsted. Men familien er viktigst. Og vi kjemper for normalitet, hverdagsgleder og tid sammen. Også er det vel i motvind vi trenger den normaliteten mest. De enkle hverdags gledene som får gledes tårene til og renne.
Som når jeg hadde bursdag i går, å ungene og Robert vekte meg med flagg, sang og gaver på senga kl 06.30 om morgenen. Mitt mammahjerte brister jo av slikt. Eller når Ludvig på 1 år kommer springende i armene mine og knugger seg inntil meg og sier: ga i dei. (gla i deg) Disse små tingene i hverdagen, gir meg litt mer styrke til å kjempe. Jeg vet ikke om vinden vil stilne, eller om den vil fortsette enda en god stund til. Det jeg vet er at jeg er kun et menneske som trengte denne stillheten for å ta vare på meg og mine. Jeg ser ikke på det som en svakhet, men som en styrke. En styrke fordi jeg klarer å sette bena ned når jeg trenger å stoppe opp litt. For ingen er tjent med å presse seg over sine egne grenser.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Selv om jeg vet dere ikke forventer noen forklaring på hvorfor jeg valgte å bli helt borte over tid, så ønsker jeg å gi dere en liten forklaring. For selv om bloggen er viktig er familien og min helse nr 1. Jeg håper og tror jeg kommer styrket ut av denne motvinden også. Og at jeg i ettertid kan dra nytte av disse erfaringene jeg må igjennom slik at jeg står enda sterkere i mitt mål om å hjelpe andre. Jeg kommer ALDRI til og gi meg. Og jeg vet at etter dårlige tider vil de gode tidene komme igjen. Når den kommer, vil det bli som en frisk sommermorgen i juli. En slik som tar pusten av oss fordi den er så ubeskrivelig vakker og god.
Takk for at dere støtter meg, tror på meg og kjemper med meg. Jeg har funnet min plass i samfunnet og skal kjempe hardt for å forbli og kjempe meg oppover. Men det må ta den tiden det tar. Og som skrevet før, livet blir til når vi går. Og innimellom dukker det opp noen omveier og stier som gir et nytt mål og nye utfordringer.
Crohnsglede <3
Følg min Facebook side HER
Jeg skriver om mitt liv som kroniker, om min kamp for å fjerne tabu og skam rundt det og leve med kroniske sykdommer. Om du har lyst til å lese mer av meg, bør du like siden på facebook. Der ligger alle blogginnlegg ute og de nyeste legges selvfølgelig ut der. 🙂 Jeg skriver åpent om drømmen om å røske opp et nedvergende samfunn som syke må leve i. Jeg skriver om mine tanker om helsevesen, skole, samfunn og ellers om det å gi håp på tross av utfordringer. Jeg har sagt at jeg har et motto, det er: Det umulige er mulig, om du tror på det umulige. Jeg gir meg ikke og gleder meg til å kjempe kronikernes kamp. Kampen om verdighet, rettferdighet og valg muligheter.
Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
Delinger blir satt stor pris på. <3
#crohn #crohnsglede #crohnsfighter #fighter #påtross #minhistorie #mittliv #vårkamp #kroniker #syk #revmatisme #epilepsi #stillhet #nedtur #opptur #motvind #ærlig #sliten #blogger #blogg #foredragsholder #fremtid #oppdrag #IBD #helse #sliten #tøft #familie #bursdag #mamma #hverdagagleder #foreldre #barn #nødvendighet #valg #ønsker #mål #bidra #utfordringer #normalitet #tid #tårer #flagg #småting #hverdag #aldri #gimeg #støtte #kjempe #samfunnet #hardt #oppover #livet #verdighet #rettferdighet #muligheter #dyslektiker #lesere #sammen
Viktig å sette sine egne grenser. kun du som veit og føler hvordan du har d 😊
Det er en stor og sterk styrke å tørre å si stopp ✋ først da er d du som fortsatt har kontrollen.
Masse god bedring 💖 du er knall tøff 😉
Stor klem fra meg
Kim: Takk. Med tiden vil jeg se om dette har ført noe godt med seg eller ikke. Selv om det kan være vanskelig å se når en er midt oppe i det. <3
Ønsker deg en fin Onsdagskveld 🙂
DU er så utrolig BRA! Du aner ikke hvor mye bloggen din betyr for enkelte 🙂 Det er vondt å vite at andre sliter med ting, men samtidig så godt å vite at man ikke er alene. Slapp av og ta den tiden du trenger 🙂 Vi er her og venter til du orker! <3 Takk for at du deler!
Marie: kjære Marie. Takk. Nå gråter jeg i strie strømmer. Takk for at dere er der for meg. Jeg lover å aldri gi opp dere heller. <3
Victoria Larsen: takk, og det samme til deg. <3
💖
Ikke rart du har utviklet livsstyrke, med alle dine motvinder! Håper denne motvinden gir seg snart, iallefall at den stilner av, særlig i juletida, så du får kosa deg med mann og barn. Du er så flink til å skrive om livets opp- og nedturer. Du prioriterer helt riktig, familie og helse er det viktigste vi har. Det er der energien må investeres når det er lite av den. Stell pent med deg selv! <3 Håper forholda legges til rette for det, av livet selv, skjebnen, gode makter eller hva en nå setter sin lit til. 🙂 All the best!
Elfrid Tyri Gulliksen: takk fine du. <3