LEVE LIVET PÅ TROSS AV SYKDOM.

Jeg var på konsert med eldste frøkna vår på lørdag. Marcus og Martinus entret senen på Spektrum med brask og bram. Jeg skal innrømme at det ble en fantastisk opplevelse for meg som mamma også. For å se Elida bryte ut i tårer av glede, gjør noe med mammahjertet. Det var så verdt all forbredelser og tirettelegging for min del. Og det fantastiske er at kroppen min oppførte seg veldig greit den dagen. Jeg tok de forhåndsregler jeg må ta med mine sykdommer, men jeg dro på konsert og det er en fantastisk følelse. 

For slik har det jo ikke alltid vært. Jeg har nemlig vært ei som unngikk alle potensielle farer, for alt det var verdt. Jeg var en katastrofe tenker av rang. Ei som ikke bare tenkte det værste, men også tilrette la for at frykten og angsten for katastrofe ble et faktum. Jeg har ikke tall på hvor mye jeg har gått glipp av pga min redsel for alt som kan skje. Det ødela livet mitt totalt. Jeg ble totalt usosial, redd. deprimert og livslysten var ikke tilstede i livet mitt. For hvordan kan man ha livslyst når man ikke våger å leve?

 

Men så kom jeg til et punkt i livet, hvor jeg følte mitt liv ikke var meg lenger. Jeg hadde vært i bunn av kjelleren i så lang tid, rotet meg inn i ett nett av mye vondt. Når alt det vonde var over, følte jeg meg fri og jeg bestemte meg for å slutte og se begrensninger. Jeg ønsket og leve på tross av alt jeg har og ta hennsyn til. Det har kostet MANGE mageplask, hvor jeg har gått totalt på trynet. Men jeg har reist meg igjen, gang på gang. For ingen av de fallene har vært unødige, jeg har lært av dem. Jeg har lært hvor mye det koster å gjennomføre enkle ting, som friske ser på som en selvfølge. Som en skoleavslutning, foreldrekaffe eller en konsert. Jeg har måttet lære hvor mye jeg må gi av meg selv, for å klare og gjennomføre. Hvor mye forbredelser før, under og etter som kreves. 

Jeg har definitivt lært det den harde veien, men det har vært så verdt det. For nå er jeg med på det som betyr mye for meg. Jeg lever på tross av sykdommer. Jeg ofrer mange dager på forhånd av en ting jeg ønsker og delta i. Jeg må tilrettelegge under det jeg ønsker og være med på. Jeg må ha stålkontroll på alt fra mat, hvile, doturer, medisiner og ikke minst ha en plan B under selve hendelsen.  Når jeg er ferdig med det jeg har ønsket og være med på, er jeg så utrolig stolt! For jeg har ikke bare trosset sykdommen, jeg har trosset den Ida jeg var før. For jeg har et liv. Et liv som er anderledes en et friskt liv, men anderledes kan være fantastisk om anderledes er det eneste alternativet man har. 

Jeg har valgt og fokusere på alt jeg kan og alt jeg får til i hverdagen, og ikke alt jeg har mistet og alt jeg ikke kan. For jeg kunne fokusert på at jeg nesten en uke før konserten kun var inne bortsett fra høyst nødvendige ærend. At jeg ikke kunne gjøre stort i hjemmet fordi energien måtte spares på. At jeg måtte si nei til å bli med ut å kjøpe blomster med mamma på torsdag, fordi det var kaldt og jeg viste det ville gi meg unødvendige smerter, som igjen ville ta dyrbar søvn og hvile fra meg. Jeg kunne fokusere på at jeg måtte hvile før konserten, at jeg måtte ta imodium i max dose den dagen jeg skulle ut, at jeg i det jeg kom hjem fra konserten og hadde lest nattabok for Elida, kolapset utslitt på sengen. At jeg ikke kunne være med Robert og Elida og gå tur til slotttet på søndag, fordi jeg måtte hvile. 

Men jeg velger ikke og fokusere på det. Jeg fokuserer på det jeg KAN og det jeg MESTRER. For det jeg opplevde med Elida var verdt hver tåre uken før, og hver tåre denne uken. Det jeg opplevde der er selve livet. Jeg har skrevet det før, men skriver det igjen. Livet er INGEN dans på roser, det er en dans på en tornete stilk. Men jeg skal rocke den stilken, for innimellom de grusome tornene, er det en ren stilk. Og det er det virkelig verdt og kjempe for

 

Jeg får ofte høre hvor flink jeg er som er med ungene på ting. Ord jeg setter pris på og høre, men som likevel koster. For hver ting jeg er med på, ligger det forrarbeid, tilrettelegging og etterarbeid. Men vist pokker er det verdt det. For mitt liv er NÅ. Og jeg vil heller gå på tryne og vite at jeg har prøvd, en og ikke våge i redsel for og tryne. Livet har tatt fra meg nok til at jeg tillater det og ta mer fra meg. Derfor er hver lille ting jeg mestrer, min seier over sykdom. Det blir min kamp om mitt liv. 

Det jeg vil frem til med dette innlegget, er og gi et dytt i rumpa til dere som ikke våger å leve. For selv hvor mye jobb det er å komme ditt, er det verdt og føle seg i live den timen. Det finnes flere måter og se livet på. Man kan se alt vi har mistet og alt vi ikke kan pga sykdom, Eller vi kan se alt vi fortsatt kan og alt vi har fått på tross av sykdom. Jeg har valgt det siste. Det betyr ikke at jeg kun har fantastiske dager, for det er LØGN. Men de små øyeblikkene av hverdagslykke og livsglede gir meg ønsket om å gjøre det beste ut av mitt ståsted. 

Jeg kan, og jeg skal komme meg ditt jeg vil. Hvor lang tid det tar, hvor mange fall jeg må reise meg opp fra, eller hvor mye folk snakker bak min rygg, tillater jeg ikke og bruke noe mer energi på. Hva andre mener om mitt valg, er for MEG likegyldig. For det er mitt liv og mitt valg. Jeg prioriterer opplevelser med mine barn og min mann de dagene jeg KAN. For det er nok av dager hvor det er umulig. 

 

Crohnsglede<3

Følg gjerne min facebook side HER. Der deler jeg mine blogginnlegg og masse annet sprell. Jeg skriver ærlig om oppturer og nedturer i en kronikers hverdag. Om og mestre og om å våge. Men også det såre og vonde som bare vi kronikere bærer på. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. 

Delinger blir satt pris på. <3

#crohnsglede #crohns #crohnfighter #fighter ##epilepsi #revmatisme #påtross #mittliv #mittvalg #minhistorie #forbredelser #tilrettelegging #fall #blogg #mageplask #reiseseg #lært #gjennomføre #hardeveien #verdtdet #sykdom #kroniker #kronisksyk #livsglede #hverdagsalykke #planB #jegmestrer #jegkan #fokusere #selvelivet #livet #blogger #blogg #danspåroser #danspåtornetestilk #kjempefor #våge #mistet #fått #jeg vil #opplevelser #barn #konsert #marcusogmartinus #spektrum #mm #facebook #ærlig #opptur #nedtur #mulig #umulig 

6 kommentarer
    1. Gleder å høre at dere hadde en kjempefin helg i oslo med markus og Martinus 😀😀 tenker elida vil huske denne turen i mange år fremover😊
      Du er en god og omsorgsfull mor med et kjempe stort hjerte <3 stor klem til deg 😊😊 vel gjennomført💪

    2. Så bra lesning. Det handler om å ta livet tilbake. Prøve, feile litt, prøve på nytt og ikke gi seg. Det kan ta litt tid men alt går. Skynde seg langsomt pleier jeg å si, men det er alltid fremskritt. Noen store og noen små. Som regel greier vi det vi vil. Bare fortsett og stå på 👍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg